Denne høsten er det 40 år siden de første studentene startet opp på det som var kalt mellomfag i «Samfunnsplanlegging og lokalsamfunnsforskning» ved Universitetet i Tromsø. Vi har spurt tidligere planleggingskandidater om deres oppfatninger av studiet, deres yrkesliv og studiets relevans for dette.

Bakgrunnen for opprettinga av denne studieretninga var kritikken av den teknokratiske plantradisjonen, og dens ensidige, storindustrielle fokus i den regionale utviklingsplanlegginga. Som alternativ til denne ble det ved det nye universitetets institutt for samfunnsvitenskap utformet et mandat med formuleringa: «… legge til rette for en planleggerutdanning med utgangspunkt i lokalsamfunnets problematikk».

Studiet var skreddersydd for Ottar Brox, ansatt som professor fra 1972, og det trakk til seg en rekke dyktige studenter allerede fra starten av. Brox ble imidlertid sjøl valgt inn på Stortinget i 1973, og kunne i liten grad følge opp fagutviklingsarbeidet. Et tydelig plankritisk perspektiv var dominerende i fagmiljøet på 1970-tallet, og lite tydet da på at de mer etablerte plantradisjonene og planlovgivninga ville være i stand til å ta opp i seg en forståelse av variasjoner i lokal kultur og næringsutøvelse, av sentrum-periferi-dimensjonen og betydninga av det lokale folkestyret. Både studenter og forskere var opptatt av en marxistisk inspirert systemkritikk og av lokal mobilisering mot det som opplevdes som et sentralstyrt ekspertvelde. I den grad miljøet tok for seg løsninger og reformer, var det heller entreprenørskap/utviklingsarbeid og ikke alternative planmodeller som stod i fokus.

Mange av de første kandidatene fra 1970-tallet ble rekruttert til akademia, og arbeider i dag som førsteamanuenser, seniorforskere og professorer ved universitet og høgskoler. Men etter hvert som FoU-sektoren ble fylt opp, søkte naturlig nok kandidatene seg til etater, organisasjoner, kommuner og fylkeskommunal sektor. Der møtte de forventninger om innsikt og handlemåter som nødvendigvis måtte utfordre det de hadde fått opplæring i, og som i høg grad var inspirert av systemkritisk analyse.

I juni 2013, 40 år etter oppstarten, uteksaminerte fagmiljøet kandidat nr. 250 på hovedfag/masternivå. Det ble da tatt initiativ til en spørreundersøkelse som ble sendt ut i august 2013 til alle tidligere kandidater vi maktet å spore opp som hadde avlagt mastergrad/hovedfag i «Samfunnsplanlegging og lokalsamfunnsforskning» (i dag «Samfunnsplanlegging og kulturforståelse») ved Universitetet i Tromsø. Undersøkelsen ble sendt ut til 216 av 252 kandidater; det vil si til alle vi fant e-postadresse til, og etter purring har 149 av disse har respondert. Det gir en svarprosent på ca. 70 %, noe vi vil anse som et godt resultat. Spørreundersøkelsen omhandler kandidatenes oppfatninger av studiet, deres yrkesliv og studiets relevans for dette, spørsmål om videreutvikling av det ordinære studietilbudet og forslag på tema for etter- og videreutdanning.

Materstudent Karoline Fossland har tilrettelagt og kodet data fra undersøkelsen og sammen med Nils Aarsæther presentert en rapport ved 40-års-jubileumet til studiet i Samfunnsplanlegging og kulturforståelse, den 27. september 2013.

Hvem er kandidatene – og hvor havner de?

Av respondentene er 56 % menn og 44 % kvinner, mens kjønnsfordelinga blant de uteksaminerte kandidatene totalt er 47 % menn og 53 % kvinner. Gjennom studiets levetid har kjønnsfordelingen snudd seg radikalt, og fra å være et mannsdominert studium på 70- og 80-tallet har studiet blitt mer kvinnedominert. Studiet i samfunnsplanlegging har bare unntaksvis produsert store master/hovedfagskull. Bare 6 kandidater fullførte på 1970-tallet, på 1980-tallet tok 31 eksamen, på 1990-tallet steg tallet til 89, og fra 2000 til i dag er det uteksaminert 126 kandidater.

Studiet rekrutterer 2/3 av sine studenter fra Nord-Norge. Videre er Østlandet og Vestlandet landsdeler det rekrutteres en del ifra. Rekrutteringen fra Midt-Norge og Sørlandet er veldig svak.

Tabell 1. Respondentenes oppvekstregion, region hvor de fikk sin første jobb, og hvor de bor i dag. Prosent. N=140–146.

OppvekstregionFikk første jobb iBor i dag i
Nord-Norge687565
Østlandet191827
Vestlandet944
Midt-Norge221
Sørlandet212
Utlandet001

Tabellen viser at kandidatene i stor grad velger jobb/bosted i Nord-Norge, og at utdanninga ikke bare bidrar til at høgt utdanna ungdom blir i landsdelen; faktisk viser tabellen at studiet bidrar til å trekke ungdom nordover – iallfall i første omgang. Dagens bostedsmønster viser imidlertid en tendens til at kandidater søker seg videre til Oslo/Østlandsområdet, mens det er svært få som i dag har sitt virke utenfor Nord-Norge eller Østlandet. Kategorien «utlandet» blir litt misvisende i og med at det ikke har lykkes å få kontakt/epostadresser til mange av kandidatene med utenlandsk bakgrunn; kandidatlistene viser for eksempel at 13 kandidater (ca. 5 %) hadde afrikansk oppvekstregion.

Oppgavetema og arbeidsliv

I spørreundersøkelsen ble respondentene spurt om tema for hovedfags-/masteroppgave. Her ser vi at sjøl om offentlig administrasjon/planlegging er det største enkelttemaet, er det bare en tredel av kandidatene som har et tydelig planleggingsfokus. I underkant av en tredel fokuserer på næringslivtema, og på dagligliv/kulturfaglige temaer. Utdanninga sin tverrfaglige karakter gjenspeiles godt i spredninga på temavalg for masteroppgaven.

I undersøkelsen svarer 80 % av respondentene at de relativt raskt fikk fast jobb. Dette er et godt tall sammenliknet med statistikken for samfunnsvitere generelt, som viser at 71 % er i relevant jobb et halvt år etter endt utdanning1. 13 % oppgir at de hadde flere år med midlertidig ansettelse etter endt utdanning, og 7 % hadde problemer med å skaffe jobb og perioder med ledighet.

Kandidater arbeider i hovedsak i offentlig sektor, der 72 % er sysselsatt. Statlig sektor (inkludert høgre læresteder) er størst med 32 % av respondentene. Den første grafen under viser hvilken sektor respondentene jobber i nå (eller i siste jobb). Den nesten gir en oversikt over hvilke arbeidsopp-gaversom preger jobbsituasjonen (respondentene fikk her mulighet til å krysse av for inntil tre alternativer).

Figur 1: Tematikk for masteroppgave
Figur 2: Sektor for nåværende/siste jobb
Figur 3: Arbeidsoppgaver som preger jobbsituasjonen

Av arbeidsoppgaver ser vi at plan-og utviklingsoppgaver er den største kategorien, fulgt av ledelse, saksbehandling og forskning/utredningsoppgaver.

Tilbakeblikk på studiet

Her stilte vi spørsmålet: «På en skala fra 1 til 5, der 1 er svært misfornøyd og 5 er svært fornøyd, hvor fornøyd er du med å ha valgt master/hovedfag i samfunnsplanlegging?» Skåren på dette spørsmålet var i gjennomsnitt 4,4, noe som må tolkes som at kandidatene gjennomgående er svært fornøyd med studievalget. På spørsmål om kunnskap ervervet gjennom arbeidet med masteroppgaven har hatt betydning for jobbsituasjonen var gjennomsnitts-skåren 4,0, altså litt lavere enn for studiet som helhet, noe som vi kan se i sammenheng med den store spredninga i valg av oppgavetema.

Utdanningas fortrinn og mangler

I spørreundersøkelsen ble det stilt to åpne spørsmål om utdanningens fortrinn og mangler i forhold til respondentens yrkesvirksomhet. Svarene er i tabellene under kodet om til henholdsvis 10 og 7 kategorier som gikk igjen. Av svarene på «fortrinn» framgår det at utdanningens tverrfaglige fokus er den største styrken i møte med arbeidslivet, deretter kommer oppøving i analytiske ferdigheter og forskningsmetode. Vi merker oss at det bare er oppgitt 4 tilfeller av «teoretisk tyngde».

Tabell 2. Utdanningens fortrinn i forhold til yrkesvirksomhet.

Tverrfaglighet58
Analytiske evner22
Forskningsmetode21
Kunnskap om samfunnet11
Kunnskap om å drive planprosesser9
Faglig miljø og kontakt med de ansatte8
Kunnskap om offentlig forvaltning6
Kulturanalyse4
Landsdelsfokus4
Teoretisk tyngde4

I tabell 3 ser vi at manglende fokus på konkrete verktøy i planleggingssammenheng oppgis som den største mangelen.

Tabell 3. Utdanningens mangler i forhold til yrkesaktivitet.

Mangel på praktiske verktøy i planleggingssammenheng21
For lite praktisk rettet (caser, utplassering)15
Mer juss: forvaltningsrett og PBL15
Svak metodeundervisning10
Manglende fokus på økonomi8
Manglende fokus på prosess- og prosjektledelse7
For mye utkantfokus (mangel på byproble-matikk)3

Signalene fra kandidatene er tydelige; sjøl om de er gjennomgående tilfredse med studiet i forhold til arbeidssituajonen, kan vi identifisere en tydelig mangel på praktiske verktøy, at undervisninga er for lite praktisk rettet, at det er for lite kunnskap om plan- og bygningsloven (PBL) og prosessledelse. Mer overraskende er det at svært få oppgir at studiet er for sterkt fokusert på rurale problemstillinger.

Kjenner andre til dette studiet?

Sjøl om studiet i samfunnsplanlegging ved UiT har eksistert som del av samfunnsviterutdanninga i 40 år, merker vi som jobber/studerer her at det er svært mange som ikke kjenner til dette studiet. Vi var derfor interessert i å vite mer om hvordan kandidatene opplever dette, og stilte spørsmålet «Når du forteller andre om din utdanningsbakgrunn, hvilken respons mottar du som oftest?»

Her svarer til sammen 60 % av kandidatene at andre ikke kjenner til dette studiet, eller de har sjøl ingen formening om responser; dette var ikke uventa. Men av de 40 % som oppgir respons i form av å kjenne til studiet, var den «interessante» responsen klart større enn responsen «mindre interessant».

Tema for etter- og videreutdanning

I spørreundersøkelsen ble det stilt spørsmål om forslag til tema for etter- og videreutdanninger som kan tilbys av planfagmiljøet ved Universitetet i Tromsø. Svarene på dette spørsmålet kom i form av mange gode og spredte innspill. I tabell 4 vises de som gikk igjen hyppigst. Kurstilbud om plan- og bygningsloven er oftest oppgitt som et ønske. Svært få oppgir her et ønske om forskningsmessig/teoretisk oppdatering; der er hjelp til å handtere konkrete utfordringer i arbeidssituasjonen som synes å være det store behovet.

Figur 4: Respons fra andre på utdanninga

Tabell 4. Forslag til tema for etter- og videreutdanning.

Plan- og bygningsloven11
GIS5
Prosessledelse5
Fysisk planlegging (areal + kystsone)4
Oppdatering på forskningsfeltet: hva er nytt?3
Økonomi2
Styringskunnskap (ROS-analyser, målstyring, planverk)2

Tromsø-modellen fungerer, men har et forbedringspotensiale

Om vi kort skal oppsummere resultatene av denne undersøkelsen, så synes den å vise at kandidatene setter stor pris på den tverrfaglige skoleringa de har mottatt, og de rapporterer at det sjølstendige arbeidet de har utført gjennom hovedfags-/masteroppgaven (normert til et helt års studietid) har vært verdifullt for deres nåværende arbeidssituasjon. Planleggerutdanninga i Tromsø er samfunnsfaglig innretta, og skiller seg fra utdanningsløp ved NUBM (Ås) og NTNU (Trondheim). I møtet med en praktisk planhverdag ser vi at kandidatene ønsker seg mer opplæring i planloven, GIS, arealplanlegging og prosessledelse, og i løpet av de siste årene har studiet også gradvis blitt mer tilpasset disse behovene.