Ved Norsk Bolig- og Byplanforenings 75-årsjubileum skrev Trond Dancke en pamflett om foreningens historie, Boligsak i utvikling: Norsk Forening for Bolig- og Byplanlegging 1913–1988. Foreningen oppsto i en historisk situasjon der byutvikling og boligsaken var to overlappende problemstillinger. Dermed ble også sentrale løsninger på den moderne byens problemer sammenfallende med boligpolitiske reformer. 75 år senere holdt Dancke fortsatt fast ved denne forståelsen av boligsaken som foreningens sentrale motiv. Men i kjølvannet av de store boligpolitiske endringene som fant sted på 1980-tallet var vilkårene radikalt endret, og fortellingen ender i en dramatisk undergangsstemning: «Er det håp for de neste 25 år?»1

Danckes spørsmål impliserer i realiteten hvorvidt Norsk Bolig- og Byplanforening har en meningsfull framtid. Det foreningen hadde vært forkjemper og propagandist for ble realisert etter krigen. I løpet av 1980-årene var det boligpolitiske arrangementet fra 1946, med statlig finansiering, kommunal tomtepolitikk og et regulert boligsamvirke i store trekk avviklet. Det var situasjonen da Dancke skrev sin pamflett, og han ser ikke mulighetene i det som kommer etter. Utviklingen skjer i en annen setting enn den forrige: samtidig som vi blir mer og mer avhengig av hverandre, kan utviklingen av byer og regioner virke fragmentert. Dette forholdet er utgangspunktet for dagens utfordringer. Og hvis vi har utfordringer, så finnes det håp.2

Hundre år med aktivitet

Gjennom sitt opplysningsarbeid har Norsk Bolig- og Byplanforening påvirket samfunnsutviklingen i Norge. Med utgangspunkt i hagebybevegelsen tidlig på 1900-tallet har foreningen hatt som formål å engasjere og mobilisere fagfolk og interesserte rundt problemer i norske byer og bygder. Foreningen har bidratt til å sette dagsorden og gjennomføre sosiale og institusjonelle reformer. Den har fremmet løsninger som øker kvaliteten på omgivelsene, og den har styrket planlegging som kompetanse i samfunnet ved å være en arena der fagfolk og interesserte på tvers av yrker og sektorer har kunnet møtes for å dele erfaringer og utvikle forståelse og bevissthet.

Over tid har Norsk BOBY inntatt ulike roller. Med utgangspunkt i sine to opprinnelige foreninger, Norsk Forening for Boligreformer (1913) og Norsk Byplanforening (1919), vokste den fram som en visjonær og reformistisk bevegelse som fort fikk stor innflytelse på utforming av norsk by- og boligpolitikk. Den har siden engasjert seg i boligforsyning og bokvalitet, byutvidelse og regional utvikling, stedskvalitet, byfornyelse og medvirkning, bærekraftig utvikling og sosial integrering, for å nevne de mest sentrale temaer. Foreningen har stimulert til utvikling av idéer og løsninger og formidlet dem gjennom modeller og planer, og den har gjennom skiftende vilkår spilt en rolle i å holde fast ved troen på at fagkompetanse er nødvendig for å bygge gode byer.

Ved foreningens 100-årsjubileum har arbeidsutvalget i Norsk BOBY ønsket å synliggjøre arven fra foreningens formål, virke og roller i det norske samfunnet. Et jubileum er også en anledning til å se litt på hvordan ting har gått, hvor vi står i dag, og hva som skal være foreningens rolle videre. Foruten et samarbeid med tidsskriftet PLAN om dette jubileumsnummeret har vi derfor tatt initiativ til flere tiltak: en film, et bokprosjekt og en heldagskonferanse. For å spørre foreningen hva den selv mener om sin framtidige rolle inviteres medlemmer og andre interesserte til 100-årskonferansen mandag 18. november i Polyteknisk forenings lokaler i Oslo. Vi tilbyr et program med foredrag, film og diskusjoner (se annonse m/program på side 104 i bladet).3

Tre spørsmål

Konferansen tar utgangspunkt i den moderne byplanleggingens reformistiske opprinnelse, og dette danner grunnlag for å spørre om hva slags rolle en forening som Norsk BOBY kan innta i dagens samfunn. Tre spørsmål blir tatt opp til diskusjon. Det første har å gjøre med foreningens historiske rolle, der vi prøver å få svar på hvorfor foreningen fikk så stor innflytelse på arkitektur, på utformingen av bypolitikk, og på organiseringen av offentlig forvaltning i de formende årene i mellomkrigstida. Det andre spørsmålet retter seg mot Norsk BOBYs nettverk utenfor Norge og hvordan profesjonelle byplandiskurser vokste fram på en internasjonal arena i de samme årene. Det tredje spørsmålet har å gjøre med samtidsbyens problemstillinger og hvilken rolle foreningen kan og bør innta i årene som kommer. Hvert av spørsmålene blir satt i diskusjon ved å belyse dem fra to vinkler: arkitekten og ingeniørenes perspektiv på fysiske utfordringer og løsninger, og forvaltningsinstitusjonenes perspektiv på styringsproblematikk.

1. Hva slags problemfelt har urbaniseringen og byen vært i det norske samfunnet gjennom hundre år?

Ved overgangen til 1900-tallet var behovet for boliger en av de viktigste politiske sakene, i Norge og resten av Europa. Det var det sentrale spørsmålet i byene, men boligmangel og boforhold var også viktige spørsmål på småsteder og rundt framvoksende industrianlegg. De to opprinnelige foreningene ble etablert for å engasjere fagfolk i disse sakene, for å utvikle forståelsen av problemene, samt å foreslå reformer og løsninger i en tid da motsetningene i det norske samfunnet var langt større og mer tilspissede enn de er i dag.

2. Hvordan blir løsninger og idéer til, og hvordan sprer de seg mellom fagmiljøer og over landegrenser?

Norsk BOBY oppsto med forbilde i den engelske hagebybevegelsen som fremmet bestemte administrative løsninger, en bestemt arealpolitikk og en styringsmodell integrert i en fysisk modell vi kjenner som hagebyen. Etterhvert ble tilfanget på modeller og planer større. Formidling og gjennomføring av løsninger på byens problemer forutsatte tverrsektorielle nettverk, dialog mellom byer og distrikter og ikke minst dialog mellom land. Foreningen har vært viktig for at disse nettverkene kunne etableres og eksistere. Enten det handler om fortidas hagebyer eller dagens samordning av arealutvikling og transportplanlegging, innebærer fysiske modeller bestemte forvaltningsutfordringer og organiseringsformer. Norsk BOBY har alltid hatt dette doble perspektivet: styring og fysiske løsninger. Bak bestemte løsninger ligger det politiske og ideologiske spørsmål. Hvordan har idéene blitt til? I hvilke situasjoner? Hvem sto bak dem?

3. Hva står på spill, og hvilke mulige roller kan Norsk BOBY innta?

Alle samfunnsområder er avhengig av sivil mobilisering og organisering for å sette problemer på dagsorden, utøve press og påvirke politikken. Men politisk påvirkning foregår annerledes i dag enn da foreningen oppsto. Reformtanker har gjerne blitt til uavhengig av statsapparatet, med direkte utgangspunkt i sivilsamfunn og faggrupper, og ofte i et nettverk med bevegelser i andre land der man lærer av hverandre. I de hundre årene som har gått har slik påvirkning blitt en del av den formelle organiseringen av demokratiet. Frivillige organisasjoner har fått sterkere forbindelser til forvaltningen, i en mer transparent dialog basert på høringslister og høy fagekspertise på begge sider. I dag er boligsaken igjen et høyaktuelt spørsmål og vi er tilbake i diskusjonen om nødvendige institusjonelle reformer, med nye virkemidler og forvaltningsorganer, så vel som diskusjonen om fysiske løsninger knyttet til spørsmål om boligkvalitet, fortetting, byutvidelse, flerkjerneutvikling og samordning med transportsystemene. I lys av de utfordringene vi vet at vi står overfor er spørsmålet om hva Norsk BOBY bør bidra med betimelig. Samtidig er det blitt langt vanskeligere å samles rundt politiske fanesaker. De sosiale motsetningene er mer sammensatte enn det var ved foreningens opprinnelse, og samfunnet er mer pluralistisk. Dette preger også fagmiljøet. Men selv om de store helhetstankene ikke så lett lar seg formulere, så handler dagens møter i Norsk BOBY fortsatt om å utvikle nye problemforståelser på tvers av fag og sektorer.

Først må problemet rekonstrueres

At byutvikling er i vinden er lett å se. Det arrangeres arkitektkonkurranser og utstillinger, det skrives stortingsmeldinger og det utvikles bypolitikk på mange plan, og det utdannes og ansettes stadig flere planleggere. Men gir dette oss den helhetsforståelsen som skal til for å organisere handling på tvers av fag og sektorer? Her ligger kanskje utgangspunktet for å reflektere over Norsk Bolig- og Byplanforenings framtidige rolle. Hundreårskonferansen er ment som et innspill til denne diskusjonen.

Vi tror Norsk BOBY kan spille en avgjørende rolle ved å tilby en arena som ivaretar en faglig autonomi gjennom et uoversiktlig epokeskifte preget av ulike synspunkter og meningsutveksling. Betydningen av en slik forening må ikke undervurderes, for før man kan snakke om reformer må problemet rekonstrueres. Forhåpentligvis kan spørsmålene vi stiller på hundreårskonferansen bidra til felles refleksjon rundt dagens utfordringer – og til å gjøre foreningens framtid meningsfull.