Dagens langsomme planprosesser setter stopper i hjulene for kreative ildsjeler som ønsker å skape nytt liv i et dødt nabolag. Midlertidighet har blitt en snarvei gjennom papirmølla og muliggjør raske prosjekter som, hvis prosjektet er en suksess, kan ende opp i permanente løsninger. PLAN presenterer her tre slike Quic Fix-prosjekter – fra Oslo, Drammen og Dallas.

Tøyenkontoret, OSLO

Tøyenkontoret er et åpent prosjektrom for kunst, urbanisme og lokal utvikling med tilholdssted i Tøyensenteret. Siden 2010 har Tøyenkontoret utviklet prosjekter i dialog med urbane prosesser i Tøyen bydel. Disse prosjektene kan oppleves i kontorets lokaler, som innslag på Tøyen torg og i andre offentlige rom i Oslo.

Drivkraften bak Tøyenkontorets prosjekter er en sterk tro på lokalmiljøet og Tøyensenterets potensiale som møtested for beboere, en ny «hub» for kreativ utfoldelse og et yrende folkeliv. Gjennom brukermedvirkningsprosesser, verksteder og urbane inngrep fokuseres det på hva lokalbefolkningen ønsker at Tøyensenteret skal bli til.

Tøyenkontoret drives av billedkunstner Lars Haahr Klemmensen, byplanlegger og urbanist Mikkel Strandbygaard og billedkunstner Matti Lucie Arentz.

Prosjekter

«TøyenHageKlubb» er et pilotprosjekt som ble gjennomført sommeren og høsten 2012. Det har vært en plattform for stedsutvikling, brukermedvirkning og kulturell aktivisering på Tøyensenteret. Alle aktiviteter har foregått på torget, med eventuelle forgreininger rundt senteret. Alle arrangementer har vært gratis og åpne for alle, uavhengig av bosted, alder, kjønn eller bakgrunn. Det er særlig blitt lagt vekt på aktiviteter og verksteder for byens unge, som har få eller ingen aktivitetsstilbud i nærmiljøet om sommeren.

Et av de viktigste målene med prosjektet var at det skulle knyttes bånd og kontakter mellom bydelens innbyggere, aktørene på Tøyensenteret og bydelens ulike lokale foreninger, klubber, organisasjoner og institusjoner.

I løpet av sommeren ble det bygget opp et midlertidig fysisk landskap på torget. Landskapet er laget av paller og planker, med en enkel beplanting av gress og nyttevekster som gjorde at folk stoppet opp og fikk lyst til å samhandle og delta. I dette landskapet kunne man sitte, ligge, hygge seg eller prate. Landskapet dannet rammen for verkstedene som ble avholdt hver uke. Her kunne folk lære å rappe, skrive sine egne tekster, reparere syklene sine, mikse musikk og mye annet.

For å lese mer om prosjektet og sommerens aktiviteter, se www.toyen.org.

«Regnbuen» er et utsmykkingsprosjekt utført for Entra Eiendom AS, installert i et tomt hjørnelokale på Tøyensenteret. I prosjektet arbeides det med to inngrep; «tegning» på vindusflatene med malertape og kefir (frokostproduktet) og en lyssetting i regnbuens farger av tegningene belyst innenfra med LED-spots. Utsmykkingen henvender seg til de mange forbipasserende ved Tøyensenteret, mennesker som er på farten og som må oppleve prosjektet mens de er i bevegelse. Det arbeides derfor med et sammenbindende motiv i lys og tegning, som kan forstås som en helhet selv om det kun oppleves i glimt eller utstrukket i bevegelse.

Regnbuen er et velkjent fargesymbol, som rommer mange positive assosiasjoner: lys, vann, liv, følelser, enhjørninger og gudenes utrettelige kamp mot det onde. Hverdagsmennesket trenger oppløftende farger og tankebilder, og regnbuen var derfor et opplagt valg som lysmotiv.

«Dans på kontoret» er vekslende konstellasjon av dansere og musikere fra Oslo. Tøyenkontoret har siden vinteren 2011 ordnet med lokaler og scenografi til en rekke sceniske og auditive improvisasjoner av Anti-Loop. Forestillingene har foregått både inne på kontoret, hvor improvisasjonen ble rammet inn av lokalets store butikkvinduer, og til tider ute i torgrommet blant intetanende forbipasserende. Utøverne sto som levende mannekenger i utstillingsvinduene, samtidig som de var en del av hverdagslivet på senteret.

Intensjonen med disse tilbakevendende forestillingene var både å gi utøvere fra scenekunstmiljøet rom til å eksperimentere og samle erfaring, samtidig som det kunne gi nærmiljøet muligheten til å oppleve noe fint og uventet.

Tollbugata 1:1, Drammen

Historisk er Tollbugata en av de viktigste langgatene på Strømsø, som en gang var fylt med handel og byliv. Det finnes fortsatt noe handel og byliv, men gata bærer i dag preg av tomme butikklokaler og ensidig forretningsliv.Tollbugata 1:1 er et gateeksperiment som strekker seg fra juni 2012 til juni 2013 der Drammen kommune ønsker å teste ut en serie midlertidige tiltak i full skala (1:1). De midlertidige tiltakene endrer seg med årstidene og har varierende varighet. Det jobbes både med kortere «stunts» og mer sesongbaserte installasjoner.

11:1 prosjektet ønsker kommunen primært å jobbe med byliv ved hjelp av midlertidige aktiviteter og installasjoner. Ulike aktiviteter og møblering benyttes som virkemiddel for utprøvingen og for å rokke ved dagens balanse mellom gatebruksmønstre i Tollbugata. Deltakelse blant brukere i form av innspill og direkte utforming av tiltak er viktig. Små lekne sceneskift skal bidra til å overraske, sette fokus på gata og gjøre det mer attraktivt å oppholde seg der. Det er ønskelig at Tollbugata kan tiltrekke seg større mangfold av brukere hvor flere ønsker å oppholde seg oftere.

Ved å eksperimentere med tiltak som kan rokke ved oppfatningen av gata, samt holdninger til bruka av gata, håper kommunen å danne grunnlag for mer mangfoldig bruk enn det man ellers kunne ha oppnådd med et tradisjonelt gateopprustningsprosjekt.

Erfaringer fra prosjektet skal brukes som grunnlag for diskusjon av permanent gateutforming på sikt.

Samarbeidspartnere: Drammen kommune, Statens vegvesen, FutureBuilt, Politiet i Buskerud og Framtidens byer.

The Better Block, USA

Prosjektet The Better Block startet i Texas (USA) i 2010, da en gruppe av samfunnsengasjerte, naboer og grunneiere samlet seg for å revitalisere et kommersielt kvartal i et forlatt nabolag. Området var preget av tomme lokaler og brede bilveier, og ble forvandlet til en gang- og sykkelbasert møteplass for folk i alle aldre, med sykkelveier, utekafeer, trær, planter, pop-up bedrifter og belysning.

Prosjektet ble utviklet for å vise byen hvordan kvartalet kunne revitaliseres og slik øke sikkerheten, bidra til bedre helse og forbedre økonomien i området.

Siden den gang har The Better Block gjennomført prosjekter over hele landet, hvilket har resultert i at mange av de midlertidige tiltakene og pop-up-bedriftene har blitt permanente løsninger.

På neste side presenteres The Better Blocks 10 tips til de som ønsker å sette i gang tilsvarende quick fix-prosjekter.

Foto: Mysaliva