Det er mange måter å tolke langsom på. Familien på bildet er en av to som nylig ble portrettert i forbindelse med en presentasjon av Eidskog. (Foto: Mona Nordøy)

Det vi før gjerne omtalte som tregt, kjedelig og stille er blitt en ettertraktet kvalitet. I Eidskog har de gjort det til en kjøreregel i stedsutviklingen.

En trend sveiper over oss, og har gjort det en stund nå. Etter år med globalisering, masseproduksjon, effektivisering og hyperkultur har det dukket opp en motvekt. Sakte, kortreist og håndlaget – personlig og eksklusivt. Trenden har sågar sin egen «bibel», tidsskriftet Monocle som gjennom flere år har skrevet om kvalitetsbevisste gründere og bevisste forbrukere. Du har sikkert lest om det og opplevd det selv, bevisst eller ubevisst. Arne & Carlos har gjort strikking trendy igjen, en bok om vedstabling toppet bestselgerlistene i fjor, og mikrobryggerier som tar tiden til bruk for å lage ekte øl er plutselig blitt allemannseie. Og hvor mange reportasjer om det gode liv på landet har du ikke lest de siste årene? «Vi ville komme oss ut av byen og ta tiden tilbake». Det kanskje færre har fått med seg er at trenden også har satt spor i stedsutviklingen, og den har et navn: Cittaslow. Bli med til Eidskog.

Det Gode Liv På Finnskogen

Eidskog kommune ligger i Hedmark fylke, og er den sørligste av fylkets kommuner. Kommunen grenser i sørøst til Värmland i Sverige, i sørvest til Akershus og i nord til Sør-Odal og Kongsvinger. Med andre ord; midt i skauen. 75 % av Eidskogs areal består av produktiv skog. Kommunens to tettsteder, administrasjonssenteret Skotterud og industristedet Magnor, har snaue 2500 innbyggere. Eidskog har, som de fleste steder litt utenfor de urbane tyngdepunktene, utfordringer knyttet til å holde liv i kommunen. De har da også, som mange steder av samme slag, blitt klar over at de ikke kan etterlikne storbyene.

Eidskog om sommeren..
…og om vinteren

Eidskog kommune har hyret inn en egen fotograf til å portrettere og dokumentere livet på Eidskog året rundt. (Alle foto: Eidskog kommune/ Robert Eik)

Tvert om så dyrker de sin egenart. Eidskog er lite, grønt og stille.

Klisjemessig gjerne omtalt som et sted der det ikke skjer noe som helst. Det er selvfølgelig ikke riktig, men sammenliknet med de større byområdene på Østlandet så går det langsomt på Finnskogen. Nettopp dét har Eidskog oppdaget at er en kvalitet. «Det gode liv på Eidskog» er blitt et verdisett som ligger til grunn for utviklingen i kommunen, og de har funnet ut at de ikke er alene om å tenke slik. Verdisettet har utkrystallisert seg gjennom bevegelsen Cittaslow, og Eidskog er i dag et av tre steder i Norge som er med i det verdensomspennende nettverket, som utgjør et fundament i den lokale utviklingen.

Cittaslow

Cittaslow har sitt utgangspunkt i Italia, og ble stiftet i 1999 da 33 italienske ordførere møttes og skrev under på et medlemscharter som grunnlag for bevegelsens arbeid. Etableringen var inspirert av slow food-bevegelsen, som i 1986 lanserte et alternativ til fast food. Etableringen den gang var et direkte resultat av grunnleggeren Carlo Pettini sin protest mot åpning av en McDonalds-restaurant i Roma. Det ble begynnelsen på en rekke slow-bevegelser, som deler en felles grunnfilosofi knyttet til samfunnsutvikling. Den norske filosofen Guttorm Fløistad har oppsummert filosofien slik: «In order to master changes, we have to recover slowness, reflection and togetherness. There we will find real renewal.»

Utgangspunktet for stedsvarianten av bevegelsen er den standardisering og ensretning stedsutformingen etter hvert har tatt, med like fasader, samme butikkjeder, samme vareutvalg og reklame.

De ulike stedene blir mer og mer ensartet og homogene, og stedenes særpreg blir borte.

Hovedmålet er å bedre livskvaliteten til innbyggerne og skape en tydelig identitet for kommunen og stedet.

Cittaslow-nettverket har opplevd sterk vekst de siste årene, og i dag er over 100 kommuner fordelt på 16 land medlemmer av Cittaslow. Den norske kommunen Sokndal1 i Rogaland var den første utenfor Italia som ble medlem av Cittaslow i august 2003. Etter hvert ble også Levanger2 i Nord-Trøndelag og Eidskog med som medlemmer fra Norge.

Kriterier For Medlemskap

Til grunn for medlemskapet ligger i alt 52 kriterier som må oppfylles, halvparten ved inngåelse av medlemskap. Kriteriene er gruppert innenfor miljøpolitikk, politikk knyttet til infrastruktur, stedsplanlegging, verdsetting av lokal produksjon, gjestfrihet og bevisstgjøring. Kriteriene griper inn i det meste av forvaltning og utvikling i kommunen. Eksempler er «Felles åpningstider for de kommunale kontorer, uavhengig av sektor», «Programmer for å verdsette tradisjonell matkultur» eller «Implementering av ny teknologi for kompostering, og en satsing på kompostering i hjemmehusholdningen». På Eidskog er Cittaslow i stedsutviklingen forankret i kommuneplanens samfunnsdel.

Erfaringsutveksling

Cittaslow utgjør ikke bare et verdigrunnlag, det er også et nettverk for erfaringsutveksling på tvers av kommune- og landegrenser. I 2009 ble det etablert et nordisk nettverk. Nettverket består i dag av Falköping i Sverige, Svendborg i Danmark, Kristinestad i Finland og Levanger, Eidskog og Sokndal i Norge. Gjennom nettverket bygges det opp felles kompetanse og etableres programmer og utviklingsprosjekter som går på tvers av medlemskommunene. Utover dette er formålet også at det nordiske nettverket innenfor Cittaslow skal føre til samarbeide også på andre områder innenfor offentlig og privat utvikling.

Eget Utviklingsprosjekt

Gjennom LUK-programmet (Kommunen som lokal samfunnsutvikler) som er igangsatt og finansiert av Kommunal- og regionaldepartementet, har Eidskog fått finansiert opp et prosjekt som skal konkretisere Cittaslow-ideologien i Eidskogsamfunnet. «Cittaslow Eidskog – det gode liv» skal sette fokus på innbyggeren som næringsutvikler, frivillig og markedsfører. LUK koordineres av fylkeskommunene, og gjennom programmet er Eidskog også blitt del av et lokalt nettverk i Hedmark, der 7 stedsutviklingsprosjekter deltar. LUK har som mål å dyktiggjøre kommunene til å utvikle attraktive lokalsamfunn. Til felles har de at de alle er små.

Er det slik da at alt går treigt på Eidskog? Tvilsomt. Og er alle på Eidskog opptatt av det såkalte «gode liv» og langsomme verdier? Sannsynligvis ikke. Folk tar det til seg som de vil, og legger de verdiene i det som de selv vil – bevisst eller ubevisst.

På Eidskog har de uansett funnet sin nisje. De har funnet en felles verdi som ligger til grunn for de kvalitetene man ønsker å utvikle i kommunen, nemlig å senke tempoet. Ikke på utviklingen, men på opplevelsen av å bo i eller besøke Eidskog. Kommunalsjef Maj-Britt Verhaug omtaler det kanskje selv best på kommunens hjemmeside: «Stress ned, nyt livet, ta vare på miljøet, utvikle den lokale livs-kvaliteten og mangfoldet. Dette skal vi bruke som kime til økt trivsel og utvikle et levedyktig Eidskog, også for framtidas generasjoner.»