Vil sikre nok bustadbygging

Miljøvernminister Bård Vegar Solhjell vil sikre at det vert bygd nok bustader i pressområda. Han ber derfor fylkesmennene stanse kommunale planar som ikkje sett av passande areal til bustadbygging.

Kommunane skal ivareta nasjo-nale mål i sin planlegging. Eit viktig mål er å sikre tilstrekkeleg bustadutbygging for det aukande folketalet i dei største byane.

– Eg ønskjer at fylkesmen-nene rettar særleg merksemd mot bustadbygging når dei be-handlar kommunale planar. Om nødvendig kan fylkesmennene fremme motsegn dersom kom-munane ikkje utnyttar areala sine godt nok, seier Solhjell.

Han har sendt brev til fylkes-mennene der han understrekar plikten til å sjå etter at kommu-nane utnyttar areal som passar til bustadbygging. Det er eit mål med fortetting og plassering av bustader sentralt i byar og tett-stader samt ved kollektivknute-punkt. Slik kan ein unngå auka biltrafikk og press på matjord, friluftsområde og grøne lunger. Solhjell ber fylkesmennene klar-gjere desse nasjonale interes-sene gjennom innspel til kom-muneplanane i ein tidleg fase. Kommunane bør lage eit areal-rekneskap som avklarar reservar og arealbehov til mellom anna bustader.

– Det er ikkje noko mål for meg å bruke retten til motsegn, men dette er eit verkemiddel dersom kommunane ikkje følgjer opp nasjonale mål. Arealbruk er viktig miljøpolitikk. God areal-planlegging minskar behovet for biltransport og skjermar verdifull natur, seier Solhjell. (MD)

Hallingdal invite-rer til oppdagel-sesreise på nett

Hypermoderne fototeknologi og et interaktivt kart skal lokke turister til Hallingdal.

– De som legger ferien til Norge søker de unike inntrykkene og opplevelsene. Vi tror at et klikk-bart kart med 360-graders foto er en bra måte å formidle det fantastiske vi har å by på, sier prosjektleder i Hallingdal reiseliv, Lars Jensen.

Reiseliv var det viktigste sat-singsområdet for Buskerud fyl-keskommune i 2011, og satsin-gen fortsetter i 2012 ved hjelp av Kommunal- og regionaldepar-tementets regionale utviklings-midler.

Tydelige kontraster

Markedsføringsprosjektet Fjell & Fjord favner vill natur og rik kul-tur fra Norefjell og Hallingdal i øst til Sognefjorden og Hardan-gerfjorden i vest. Med prosjektet Fjell & Fjord/360 skal dette syn-liggjøres på en ny måte.

– Fjell & Fjord-regionen rom-mer et enestående mangfold i natur- og kulturbasert reiseliv. Få steder i Norge finnes kontras-tene så tydelig og innen så kort avstand som her. Et viktig mål med Fjell & Fjord/360 har vært å formidle naturen på en måte som lar potensielle gjes-ter oppdage og utforske mang-foldet og kontrastene, som vår region har å tilby. Selve utfor-skingen har stått sentralt, siden målet er å involvere og enga-sjere brukeren, sier Jensen.

Teknologi med utviklings-potensial

Prosessen med å lage bildene er i seg selv nesten like spektaku-lær som opplevelsene den doku-menterer: En egenutviklet multi-kamerarigg senkes ned fra et helikopter og styres med en joystick fra cockpit. Deretter tar kamera bilder, som til sammen gir 360 graders dokumentasjon av utsikten. Det er laget 50 ulike panoramabilder. I sum dekker de alle natur- og kulturattraksjo-nene i regionen.

– Ideen om å dokumentere regionen med ny visualiserings-teknologi har eksistert siden 2007. Den gangen så vi på mulighetene for å skape 3D-bilder av området, men teknolo-gien var ikke moden for en slik satsing. Den teknologien vi bru-ker i dag er langt bedre og kan utvikles videre med ny funksjo-nalitet. Vi tilbyr for eksempel de ulike turistdestinasjonene og bedriftene å investere i ytter-ligere bilder som kan gi 360-graders oversikt over det de har å tilby på bakkenivå, sier Jensen.

I tillegg til at bildene skaper en unik visuell nærhet til det regionen har å by på, har Hallingdal Reiseliv gjort det mulig å søke seg gjennom både overnattings- og aktivitetsbedrif-ter, og til og med bestille ferien direkte i kartet. I klarspråk handler dette om å få potensielle turister til å pakke sekken og legge ferien til Hallingdal og omegn.

Utsikt mot Europa

– Reiseliv er livsnerven i Halling-dal. Om sommeren beveger turistene seg annerledes enn om vinteren når alpinbakker og ski-anlegg er hovedarenaer. Som-meren setter derfor større krav til samarbeid og regionalt mang-fold. Med dette prosjektet har vi hatt fokus på sommerturisme og rundreiseferie. Elvesnorkling i Hemsedal, Bjørneparken i Flå og levende støler på Ål er attraksjo-ner vi ønsker å spre oppmerk-somhet rundt. 90 prosent av vår markedssatsing er på utenlands-markedene i Tyskland, Danmark og Nederland, forteller Jensen.

Prosjekt med ringvirkninger

Bente Bjerknes er teamleder for næringsutvikling i Buskerud fylkeskommune og sier følgende om å støtte reiselivet i Hallingdal: – Hallingdal er Norges største reiselivsregion, og fylkeskom-munens regionale utviklings-midler settes inn på å styrke disse næringenes utvikling. Hal-lingdal Reiselivs 360-prosjekt er nyskapende. Det bidrar til å øke reiselyst og forme en ny mar-keds- og salgskanal. Reiselivet i Hallingdal har ringvirkninger til andre næringer i sitt område og er bærebjelken i næringslivet i regionen. 33 prosent er syssel-satte i reiselivsrelatert virksom-het her, sier Bjerknes og legger til: – Det er også slik at et profe-sjonelt reiseliv som gjennom-fører nyskapende aktiviteter deler kunnskap og erfaringer med de andre reiselivsområdene i Buskerud. I regional delplan reiseliv 2010–2016 er økte mar-kedsandeler et mål. Prosjek-tet bidrar direkte til at vi når målsettingene om flere gjester både fra Norge og utlandet. (KRD)

Fakta om Fjell & Fjord

Fjell & Fjord markedsfører regio-nen som strekker seg fra Norefjell i øst, over Hallingdal, til Hardanger og Sognefjorden i vest. Prosjektet er driftet av Hallingdal reiseliv. Mer på http://www.fjellandfjord.com.

Samferdselspakke for Kristiansands-regionen: Plan-legging skal ta utgangspunkt i Konsept Ytre ringveg

– Den videre planleggingen av samferdselspakke for Kristian-sandsregionen skal ta utgangs-punkt Konsept Ytre ringveg, sier statssekretær i Samferdsels-departementet Lars Erik Bartnes.

Konsept Ytre Ringveg er et av tre mulige konsepter for videre planlegging av Samferdsels-pakke for Kristiansandsregionen. Konseptene ble utredet av Sta-tens vegvesen på oppdrag fra Samferdselsdepartementet i en såkalt Konseptvalgsutredning (KVU).

KVU-en har siden blitt kvali-tetssikret (KS1) av en ekstern kvalitetssikrer – konsulentgrup-pen Holte/Vista. I tillegg har KVU-en vært på lokal høring.

Regjeringen har nå behandlet saken på grunnlag av KVU, KS1 og den lokale høringen. Konklu-sjonen er klar: Videre planleg-ging skal ta utgangspunkt i kon-septet Ytre ringvei, som blant annet innebærer at det bygges en ytre ringveg utenfor sentrum av Kristiansand.

Prioritering av statlige tiltak blir vurdert i arbeidet med ny Nasjonal transportplan (2014-2023), som legges fram for Stor-tinget våren 2013. (SD)

Luster: Utstillings-vindukommune for kvinner i lokalpolitikken

Luster kommune er en av 22 kommuner som i valgperioden 2007–2011 har deltatt i regjerin-gens satsing: «Utstillingsvindu-kommuner for kvinner i lokal-politikken». Formålet har vært å få en jevn fordeling av kvinner og menn i kommunestyrene, spesielt i ledervervene.

Da Luster kommune søkte om å delta i prosjektet var det med bakgrunn i at kommunen i mange år hadde hatt veldig lav andel kvinner i kommunestyret. Bare 17 prosent var kvinner da de startet opp arbeidet med å få jevn kjønnsbalanse i kommune-styret. Flere av partiene var uten kvinnerepresentasjon.

Resultatet etter fem års pro-sjektarbeid ved valget i 2011 var et kommunestyre med tilnærmet kjønnsbalanse. 44 prosent av de innvalgte representantene var kvinner, og 5 av 6 partier har nå kvinner i sin kommunestyregrup-pe. For å oppnå dette gode resul-tatet har kommunen arbeidet svært aktivt for å rekruttere flere kvinner til lokalpolitikken blant annet ved å arrangere egne jen-tekvelder der erfarne kvinnelige politikere har delt sine erfaringer fra politikken. Formålet har vært å motivere og inspirere nye kvinner til å delta. I tillegg har det vært arrangert møter med alle partisty-rene for å informere om den vik-tige rollen nominasjonsprosessen har som bestemmer hvem parti-ene skal sette på toppen av valglisten og hvem de skal gi stemmetillegg til (kummulere). I tillegg har Luster satset på opp-læring og medietrening av ny-valgte lokalpolitikere.

Styringsgruppen for prosjektet i Luster kommune skriver i sin rapport til kommunestyret at de nå vil anbefale kommunestyret og de politiske partiene å arbeide bevisst med å rekruttere flere kvinner til ledende verv fremover, nå når så mange nye kvinner etter hvert har fått erfa-ring fra lokalpolitisk arbeid. (KRD)

Folk i byene trives best

Nesten åtte av ti er fornøyde med å leve i kommunen de bor i, viser en undersøkelse som Sen-tio har gjort for Nationen. Mest fornøyd er folk i byer med mer enn 50.000 innbyggere.

På spørsmål om hvor fornøyd totalt sett du er med din kom-mune som en plass å bo og leve i, svarer 32 prosent at de er svært fornøyd. 45 prosent sier de er fornøyd, mens 4 prosent er misfornøyd.

De mest fornøyde bor i Oslo og Akershus, samt i byer med mer enn 50.000 innbyggere. I Akershus svarer 79 prosent at de er fornøyde.

– I Norge bor folk der de vil bo. Det er få som bor på en plass mot sin vilje, og det er en grunn til at trivselen er så høy. Norge er et trivselsland, sier se-niorforsker Oddveig Storstad ved Bygdeforskning til Nationen. Hun mener norske kommuner har et ganske likt innhold i vel-ferd og tilbud og tror det er andre faktorer enn penger som spiller inn. – Det er vanskelig å finne sammenheng mellom øko-nomien i kommunen og hvor fornøyde innbyggerne er. Trivsel handler om så mye mer. Det å ha venner, familie, nettverk og en jobb du trives i, er mye vikti-gere, sier Storstad.

Sosiolog Ragnhild Skogheim ved Norsk institutt for by- og regionforskning (NIBR) forklarer trivselen med godt tilbud til eldre og ungdom, og relevant arbeid som passer innbyggernes utdan-ning. (Aftenposten)

Vegtilsynet opna på Voss

Trygge vegar og færre alvorlege trafikkulukker er målet for Vegtil-synet som formelt opna på Voss den 20. juni. Det nye tilsynet skal føre tilsyn med Statens vegvesen sitt arbeid med riksvegane.

Etableringa av Vegtilsynet er ein auka innsats for sikrare vegar og ei vidaref0ring av nullvisjonen for arbeidet med trafikktryggleik. Sj0lv om tilh0ve ved vegen sjel-dan er direkte ufeysande årsak til ulukker, kan skadeomfanget i opp mot 30 prosent av alle d0dsulukker relaterast til feil og manglar ved vegane.

Vegtilsynet skal vere bygd opp som eit risikobasert systemtil-syn. Det vil seie tilsyn med at vegeigaren, Statens vegvesen, har tilstrekkelege og effektive styringssystem som sikrar at lovpålagte krav til trafikktryggleik vert f0lgd.

Vegtilsynet skal prioritere til-synsverksemda der risikoen for alvorlege ulukker er st0rst. Det vil til d0mes vere viktig å få oversikt over ulukkesårsaker og skadegrad, og f0re tilsyn med at Statens vegvesen har gode system for å laere av ulukkene.

Sjølve tilsynet vil gå f0re seg som dokumentgjennomgang, intervju og inspeksjonar.

Tilsynsrapportane vil vere offentlege, og Statens vegvesen vil verte beden om å utarbeide en plan for å utbetre eventuelle funn i tilsynsrapportane.

Vegtilsynet sin visjon er «saman for trygge vegsystem*. I denne visjonen ligg eit 0nskje om å skape eit felles verdigrunn-lag og ei felles forståing av kva trygge vegar er, og at ein i felles-skap gjer vegane trygge for alle trafikantar.

Vegtilsynet - med Voss som kontorstad - er direkte underlagt vegdiretoren. Tilsynet er mar-kant ski It frå Statens vegvesen når det gjeld organisasjon, sty-ring og bruk av faglege ressur-sar. {Vegtilsynet)

Historien om Miljø-verndepartementet

MilJ0verndepartementets histo-riebok «Mellom himmel og jord -Glimt fra Mifaverndepartementet 40 år» kom ut I forbindelse med 40-årsjubileet.

Forfatteren Ottar Julsrud er journalist med lang fartstid i norsk presse. Han har tatt oss med på en reise fra tiden f0r Milj0vernde-partementet ble opprettet i 1972 og fram til i dag. Han viser glimt fra departementets 40-årige historie, de gode historiene, kam-pene for renere luft og vann og vern av natur, fredning av kultur-minner og de møysommelige in-ternasjonale miljøforhandlingene. Og ikke minst, hva som gjenstår.

Boka kan lastes ned (pdf) fra regjeringens hjemmesider http://www.regjeringen.no

«Planlegging og gjennomføring av reguleringsplaner»

Nytt hefte om praktisk bruk av Plan- og bygningsloven Isterre utbyggingsprosjekter. Vårt bygde milj0 oppstår I skjeeringspunktet mellom offentlige og private inter-esser. Hvordan får vi til fysisk ver-diskapning og utvikling i praksis?

Heftet er ment for utbyggere, entrepren0rer, kommunale plan-leggere og saksbehandlere, poli-tikere, studenter og andre som har interesse for hvordan lower-ket rundt utviklingen av våre fysiske omgivelser kan brukes. Her gis innf0ring i smidig og effektiv gjennomf0ring av utbyggingsprosjekter og den nødven-dige planleggingsprosessen rundt dem. Ved hjelp av ulike verktøy vises hvordan man best mulig tilpasser seg strenge lov-verk og politiske systemer, og når et felles mål: å skape best mulig fysiske forhold for både utbyggere og allmennheten.

Bak heftet står en ressurs-gruppe av enkeltpersoner med stor faglig tyngde og lang fartstid fra eiendoms- og stedsutviklings-arbeid. Dette er et samarbeids-prosjekt hvor hovedmålsettingen har vært å samordne kunnskap fra de ulike delene av bransjen, for en nøytral og realistisk fram-stilling av de faktiske forhold ved utviklingen i Norge i dag.

Utgivelsen er finansiert av offentlige og private aktører innen fysisk planlegging. Ansvarlig utgi-ver er Norsk Eiendom, og Asplan Viak AS har stått for det redaksjo-nelle arbeidet med heftet.

Heftet er en oppfølger til al-lerede utgitte «Planlegging, vern og utbygging – En introduksjon til plan- og bygningsloven» (revi-dert versjon 2011), og sammen gir utgivelsene en helhetlig og svært god innføring i plan- og bygningslovens kriker og kroker.

Digital versjon av både hefte 1 og hefte 2 kan lastes ned her: http://www.pblintro.no (Asplan Viak)