Artikkelen drøfter ulike mater som boligbyggingen kan tilrettelegge for en forventet befolkningsvekst pa en million nye innbyggere i perioden 2012-2028. En slik vekst skaper behov for mel lom 500.000 og 750.000 nye boliger på landsbasis fram mot 2028. Droftingen tar utgangsp u nkt i flere ulike sce narier, hvor boligbyggingen og befolkningsveksten i perioden 2000-2011 er ett utga n gspunkt. Et annet utgangspunkt er SSBs fylkesvise befolkningsframskrivninger. E t tredje utgangspunkt er okt desentralisering fra spe s ielt Oslo, Akershus og Rogaland til byregioner i Nord-Norge og Innlandet.

Lars Christian Bettum er sivilarkitekt og enhetsleder/byutvikling ved Planog bygningsetaten i Oslo kommune.

Innledningsvis kan vi se pa hvordan befolkningsveksten fordelte seg pa kommuneniva i perioden 2005-2009. Av kartet i figur 1 framgar at det i Sor-Norge var en betydelig vekst i og rundt Oslo, Kristians and-Arendal, Stavanger-Sandnes, Bergen, Alesund og Trondheim. I Nord-Norge, derimot, var det bare fire kommuner (BodØ, TromsØ, Alta og Hammerfest) som hadde befolkningsvekst over landsgjennomsnittet. Nærmere halvparten av landets 430 kommuner hadde nedgang i folketallet i denne perioden.

Figur 2 viser antall personer pr. nybygd bolig i ulike delregioner i perioden 2000-2011. Tallene gir en indikasjon på sammenhengen, eller mangelen pa sammenheng, mellom boligbygging og befolkningsvekst. Derimot må ikke tallene tas som uttrykk for botettheten i nye boliger, siden befolkningsveksten som boligbyggingen eventuelt gene-rerer, fordeler seg på hele boligmassen og ikke bare nye boliger. Romerike, Mjøsregionen, Bodø, Tromsø og Alta er uthevet i figuren. Delregioner med to-sifret befolkningsvekst (+) samt de to del-regionene med høyest vekst (++) er også indikert, mens delregioner med negativ vekst ikke er vist. Sør-0stlandet er satt opp til venstre i figuren og resten av landet til hoyre.

Figur 3 vise r personer pr. bolig fylk esvis i 2000 og 2011 og antall rom pr. person i 2 011. A ntall personer pr. bolig i Norge sank fra 2,2 i 2000 til 2,1 i 2011. I Oslo økte imidlertid antallet fra 1,8 til 1,9 personer.

Figur 1: Gjennomsnittlig befolkningsendring per år. Kommuner. 2005-2009. (Kilde: SSB. Kartgrunnlag: Statens kartverk)

I Norge som helhet var det 1,93 rom pr. person i 2011. Oslo og Akershus har det laveste antall rom pr. person, Sogn og Fjordane det høyeste.

Figur 4 viser antall ferdigstilte boliger i ulike delregioner totalt i perioden 2000–2011. Delregioner med færre enn 1000 nye boliger er ikke vist. Romerike, Mjøsregionen, Bodø, Tromsø, Alta og Hammerfest er uthevet, det samme er delregioner med tosifret (+) og negativ (-) befolkningsvekst samt de to med høyest vekst (++). Sør-Østlandet er vist til venstre og resten av landet til høyre.

Framskrevet boligbehov ut fra fylkesvise gjennomsnitt

Figur 5 viser behovet for nye boliger fram til 2028, gitt en befolkningsvekst på én million de neste 16 årene. Boligbehovet er beregnet ut fra ulike framskrivninger. De mørkeblå kolonnene i figuren (scenario x2) er basert på boligbyggingen de siste 12 årene, en periode hvor befolkningen økte med en halv million personer. For Sør-Østlandet gir dette behov for 310.000 nye boliger og 270.000 nye boliger i resten av landet fram til 2028.

Figur 2: Personer pr. ny bolig i økonomiske delregioner 2000–2011.
Figur 3: Personer pr. bolig fylkesvis i 2000 og 2011 og antall rom pr. person i 2011.

De gule og oransje kolonnene er basert på SSBs fylkesvise befolkningsframskrivninger for perioden 2012–2028. De gule kolonnene (scenario F) viser behovet for nye boliger basert på fylkesvis befolkningsvekst pr. ny bolig bygd fra 2000 til 2011. For Sør-Østlandet medfører dette behov for 330.000 nye boliger og 250.000 nye boliger i resten av landet.

De oransje kolonnene (scenario B) er basert på fylkesvis gjennomsnitt antall personer pr. eksisterende bolig i 2011. For Sør-Østlandet medfører dette behov for 280.000 nye boliger og 200.000 nye boliger i resten av landet. For Sør-Østlandet varier boligbehovet nokså lite mellom de ulike scenariene. Men for resten av landet skiller scenario B seg ut.

Oppsummert varierer boligbehovet på mellom 280.000 og 330.000 nye boliger på Sør-Østlandet og 200.000 og 280.000 nye boliger i resten av landet fram til 2028.

Framskrevet boligbehov ut fra nasjonale gjennomsnitt

Befolkningsveksten i de grønne kolonnene i figur 5 er i sum lik de gule kolonnene, men befolkningsveksten er fordelt prosentvis likt i alle fylkene i det. De lysegrønne kolonnene (scenario LF) viser behovet for nye boliger basert pa fylkesvis befolkningvekst pr. ny bolig bygd fra 2000 til 2011. For S0r-0stlandet medfører dette behov for 390.000 nye boliger og for resten av landet 260.000 nye boliger.

Figur 4: Antall ferdigstilte boliger i økonomiske delregioner 2000–2011.
Figur 5: Ulike scenarier for boligbehovet 2012–2028.

De morkegronne kolonne ne (scenario LN) viser behovet for nye boliger basert pa nasjonal befolkningvekst pr. ny bolig bygd fra 2000 til 20 11. For Sor -Ost-landet medforer dette behov for 370.000 nye boliger og for resten av landet 300.000 nye boliger.

Økt desentralisering?

Øt desentralisering kan oppnas pa to al ternative mater . Dels kan befolkningsveksten og boligbyggin-gen fordeles jevnt utover landets 89 økonomiske delregioner. Alternativt kan økt desentralisering oppnås ved å styre en større andel av befolkningsveksten og boligbyggingen til et fåtall utvalgte byregioner i Nord-Norge og Innlandet. 0kte statlige investeringer i for eksempel delregionene Alta, Hammarfest, Tromsø, Bodø og rundt Mjøsa kan medføre økt befolkningsvekst og økt boligbygging i fern av lawekstfylkene.

Boligbehovet i Oslo og Akershus

I de to mest sannsynlige scenariene er behovet for nye boliger i Oslo og Akershus til sammen hen-holdsvis 115.000 og 130.000 fram til 2028 (scenariene F og x2), eller henholdsvis 3.500 eller 4.000 nye boliger årlig pr. fylke.

Ifølge høringsutkastet til den regionale planstra-tegien for Oslo og Akershus fra mars 2011, er boligbehovet for Oslo og Akershus til sammenlikning beregnet til 202.000 nye boliger for 306.000 nye innbyggere i løpet av 16 år. Det tilsvarer 6.300 nye boliger årlig pr. fylke. Planstrategien har med andre ord estimert boligbehovet vesentlig høyere enn scenariene F og 2x, noe som kan skyldes at den har tatt utgangspunkt i et lavere antall personer pr. ny bolig enn det som har vaert tilfelle de siste 12 årene i Oslo og Akershus. Tilsvarende har Prognosesenteret beregnet boligbehovet i de to fylkene til mellom 3.900 og 5.800 nye boliger årlig pr. fylke for årene 2010-2020, basert på tre scenarier for befolknings-og husholdningsvekst og ulike aldersgruppers boligpreferanser, hvor blant annet preferansen for romslige leiligheter er en viktig driver.

Det kan synes som om mange person er spesielt i Oslo tving es til å dele bolig, noe som i seg selv kan vaere samfun nsokonomisk gunstig. Men i hvil-ken grad skattesystemet og bystyret tar tilstrekkelig hoyde for at nesten en av tre boliger i Oslo er utleid og hver annen bolig er bebodd av kun én person, er mer usikkert. Oslos leilighetsnorm for indre by ost tillater ikke tilrettelegging for enslige husholdninger selv i store utv iklingsomrader som Loren, Ensjo og Kvaerner. Her kan ingen ny bolig vaere mindre enn 40 kvm, og kun én av fern nye boliger kan vaere under 50 kvm.

Boligbehovet ellers p3 Sør-Østlandet

I samtlige scenarier er boligbehovet i Østfold, Buskerud, Vestfold og Vest-Agder nokså likt. Det må bygges 80.000-85.000 nye boliger til sammen i Østfold, Buskerud og Vestfold, eller 1.500-1.900 nye boliger årlig pr. fylke, med unntak av scenario LN hvor boligbehovet er noe høyere. I Agder må det bygges 35.000-40.000 nye boliger til sammen, eller 2.500 nye boliger årlig til sammen i de to fylkene, med unntak av scenario F hvor boligbehovet er noe høyere. Prognosesenteret har estimert boligbehovet omtrent tilsvarende til mellom 1.100 og 1.800 nye boliger årlig pr. fylke i Østfold, Buskerud, Vestfold og (hele) Agder.

I de tre fylkene Hedmark, Oppland, Telemark varierer boligbehovet betydelig mellom de ulike scenariene, noe som til dels henger sammen med at befolkningsveksten pr. ny bolig bygd i perioden 2000-2011 kun var 0,6 person pr. ny bolig, og at scenariene LF og LN er basert på en betydelig høy-ere befolkningsvekst i disse tre fylkene. Det må bygges 50.000-100.000.000 nye boliger til sammen i Hedmark, Oppland og Telemark, eller omtrent 1.200–2.200 nye boliger årlig pr. fylke, scenariene B og LF ikke inkludert. Prognosesenteret har esti-mert boligbehovet usannsynlig lavt, til kun mellom 350 og 600 nye boliger årlig pr. fylke i de tre fyl-kene.

Resultatene over viser at det er først og fremst i tre av innlandsfylkene hvor økt desentralisering kan påvirke boligbehovet og befolkningsveksten mest. Bedre togforbindelser til Grenland og Mjøs-regionen kan være eksempel på tiltak som kan resultere i økt desentralisering på Østlandet. Andre eksempler er etablering av universitet eller universi-tetssykehus eller utflytting av større direktorat fra Oslo. I hvilken grad motpendling til Hamar eller Grenland kan bli attraktivt, avhenger kanskje vel så mye av god innfartsparkering for bil og sykkel som av raskere og hyppigere togforbindelser.

Boligbehovet i resten av landet

I samtlige scenarier er boligbehovet i Rogaland, Hor-daland og Sør-Trøndelag nokså likt. Det må bygges 100.000–130.000 nye boliger til sammen i de to førstnevnte fylkene, eller 3.000–4.000 nye boliger årlig pr. fylke, og 30.000–40.000 nye boliger i Sør-Trøndelag, eller 2.000–2.500 nye boliger årlig. Prog-nosesenteret har estimert boligbehovet omtrent til-svarende til mellom 1.900 og 3.600 nye boliger årlig pr. fylke i Rogaland, Hordaland og (hele) Trøndelag.

I de resterende seks fylkene varier boligbehovet betydelig. For Sogn og Fjordane, Nordland og Finn-mark henger dette til dels sammen med at befolk-ningsveksten pr. ny bolig bygd i perioden 2000– 2011 var null eller negativ, og at scenariene LF og LN er basert på en betydelig høyere befolknings-vekst i disse tre fylkene. På Nordvestlandet må det bygges 25.000–50.000 nye boliger til sammen, eller 1.500–3.000 nye boliger årlig til sammen i de to fylkene. Mens i Nord-Norge og Nord-Trøndelag må det bygges 30.000–60.000 nye boliger til sammen, eller 2.000–4.000 nye boliger årlig til sammen i de fire fylkene. Prognosesenteret har estimert bolig-behovet usannsynlig lavt, til kun mellom 800 og 1.200 nye boliger årlig til sammen på Nordvest-landet, og mellom 1.300 og 2.100 nye boliger årlig til sammen i Nord-Norge og Nord-Trøndelag.

Resultatene over viser at det er først og fremst i de to fylkene på Nordvestlandet og i de fire fylkene lengst nord i landet hvor økt desentralisering kan påvirke boligbehovet og befolkningsveksten mest. Etablering av et universitet eller universitetssykehus på Nordvestlandet kan være eksempler på tiltak som kan resultere i økt desentralisering. Et annet eksempel er utflytting av større direktorat fra Oslo.

Selv om Prognosesenteret mener det er en underdekning av leiligheter i alle fylkene i Norge med unntak av Oslo og Finnmark, er det uvisst om boligpreferansene til de aller yngste (dagens ten-åringer) er ivaretatt i disse beregningene. Tilsva-rende er kanskje spriket mellom boligpreferanser, handlinger og økonomi større enn det Prognose-senteret legger til grunn. Blant annet i bysentra i Akershus kan det se ut som om det er en metning i markedet etter dyre, sentrumsnære leiligheter. I val-get mellom å bli boende i (dagens) enebolig eller småhus, eller flytte inn i en svært dyr og sentrums-nær (mindre) leilighet, velger nok mange eldre å bli boende. Selv med omfattende sanering er det begrenset hvor stor andel av nye leiligheter som kan bygges sentrumsnært, og erfaringsmessig er det svært krevende å etablere nye attraktive bysentra.

Hvem styrer virkemidlene i et stadig mer globalisert Europa?

Den norske distriktspolitikken fra det 20. århundre er et tilbakelagt stadium, men den norske regional-politikken for det 21. århundre er fortsatt i støpe-skjeen. Europas og Skandinavias framtidige rolle i en stadig mer globalisert verden, med nye sterke økonomiske aktører som blant annet Kina, er nokså uklar. Storbyregionene Oslo, Stockholm og Øresund vil trolig alle kunne bli viktige europeiske vitensen-tre, i konkurranse med en håndfull andre større sentra. Men særlig Innlandets og Nord-Norges framtidige rolle framstår som mer problematisk.

Hvorvidt Stortinget og regjeringen har tilstrek-kelige virkemidler til å styre mer av boligbyggingen og befolkningsveksten til mindre byregioner utenom det sentrale Østlandsområdet samt Agder, Rogaland, Hordaland og Sør-Trøndelag, er usikkert, ikke minst fordi både klimautfordringene og globa-liseringen kan virke i retning av et mer konsentrert befolkningsmønster. Men økt satsing på et fåtall utvalgte byregioner i fylker med lav befolknings-vekst, kan få store positive ringvirkninger for disse fylkene. I tillegg vil også pressproblemene i vekst-områdene kunne dempes. For eksempel kan desen-tralisering av viktige funksjoner til Mjøsregionen eller til Grenland redusere boligbyggebehovet i Oslo og Akershus, og dermed også dempe kostnadene, både økonomiske og miljømessige, som den sterke veksten fører med seg.

Det kan imidlertid virke som om generasjon Z til tross for Internett og smarttelefoner, tiltrekkes av fysisk nærhet til likesinnede. Fysisk tilstedeværelse i eller nær storbyer som Oslo, Stavanger, Bergen og Trondheim kan derfor være mer utslagsgivende for framtidig boligbyggebehov og befolkningsvekst enn statlige incentiver og investeringer.