Abstrakt forlag, 2012 ISBN: 978-82-7935-329-4

En boks forside gir leseren et første inntrykk. Noen lesere kommer ikke lenger. Forsiden på denne boken inviterer ikke umiddelbart til videre lesning. Norge ligger i tåken. En lupe rettet mot Sør-Norge er til liten hjelp. Man kan skimte Mjøsa, men til gjengjeld ligger Trøndelag og deler av Jæren skjult under lupen. Denne anmelderen har trådt sine barnesko i Bodø og registrerer med resignert harme at nok en gang er det meste av Nord-Norge klippet bort. Forsiden er et ekstremt eksempel på diffus kartografi. Forsidens formgiver kaller seg minimaldesign.

Jens Christian Hansen er professor emeritus ved Institutt for geografi, Universitetet i Bergen.

Tittelen får meg likevel til å åpne boken. Den rap-porterer resultatene av et forskningsrådsfinansiert instituttprogram som ble gjennomført ved Norsk institutt for by- og regionforskning mellom 2006 og 2010. Programmet het Foresight for Regional Planning and Sustainable Development (norsk kortver-sjon: Regionalt framsyn). Ambisjonen var å gjen-nomføre et prosjekt der forfatterne skulle bidra i organiserte og faglig opplyste samtaler om frem-tiden. Redaktørene registrerer imidlertid at «til tross for mange interessante samtaler er nok boka mer preget av faglig opplysning enn av opplyst sam-tale». I alt 16 forskere deltok i denne samtalen. Flertallet arbeider ved NIBR, resten ved andre forskningsmiljøer og institusjoner involvert i regional planlegging. De fleste bidragsyterne holder seg til sine spesialiteter, mens redaksjons-komiteen innleder og avrunder boken med generali-serende kommentarer.

Ambisjonen om å projisere innsikt fra fortiden inn i prinsipielle oppfatninger om fremtiden er van-skelig å følge opp. Vanligvis presenterer fremtids-forskere komplementære strategier. I den grad dette skjer i denne boken, er det gjennom tre perspektiver; et politisk-administrativt, et næringsbasert og et med fokus på identitet. Det er imidlertid vanskelig å koble disse tre perspektivene i en syntese. Begrepet «region» er for generelt til å danne grunnlaget for en sammenfattende teori og for en generell metode. Det demonstreres av en figur i boken (gjengitt her) som presenteres som en analyse-modell. Men de enkelte elementene i denne modellen, hva enten det gjelder regiontyper eller allmenne endringsprosesser, lever sine egne liv i boken. De kobles ikke sammen i noe som kan kalles en dynamisk regional syntese. I den regionale planleggingen har konkrete forsøk på å tilpasse administrative grenser til endringer i funksjonsmåten for politisk aktivitet stått så godt som stille etter Schei-komiteens nye kommunekart fra 1965.

Figur 1. Analyse av regioner ut fra de tre integrasjonsdimensjonene.

Gitt det minelagte fremtidster-renget er det fristende å forankre seg i fortiden. Hovedavsnittet i redaksjonens innledningskapittel gir en åpning for å utsette beskrivelsen av framtiden: «For å se fram-over må en skue bakover».

Mange av kapitlene beskriver prosjekter som har en forholdsvis lang forhistorie i et bestemt fagmiljø. Da er den retrospektive tilnærmingen tryggere.

Jeg vil trekke frem et bidrag fra Kjetil Sørlie som har fulgt den demografiske utviklingen i Norge gjennom flere tiår. Han har en bunnsolid historisk database, utviklet i samarbeid med Statistisk sen-tralbyrå. Ved å bruke dette materialet, med lange tidsserier med data på kommunenivå, har han kart-lagt flyttingenes betydning for utviklingen av befolkningen og endringer i bosettingsmønsteret. Han bruker virkelig fortiden for å se inn i fremti-den. Sørlie gir ikke ved dørene, man må følge godt med for å henge med i hans analyser, men da blir man også belønnet med et regionalt framsyn. Hans database tillater justeringer av utviklingsforløp når rammebetingelsene for demografisk utvikling endrer seg.

Boken inneholder også flere lesverdige analyser som klargjør det komplekse samspillet mellom offentlig politikk og praktisk handling hos lokale og regionale aktører. Jeg vil trekke frem to bidrag av NIBR-forskere som analyser det kompliserte handlingsrommet mellom nasjonale, regionale og lokale aktører i helsesektoren. Det ene er skrevet av Trond Tjerbo, om dilemmaer, konflikter og politikk i sykehussektoren, et dominerende diskusjonstema i dagens samfunn. Det andre er skrevet av Marit Hel-gesen, om relasjonene mellom stat, fylkeskommuner og kommuner i helsesektoren. Har man valgt funk-sjonsfordeling og romlig organisasjon som gir pasi-entene den best mulige omsorg?

Boken er ujevn. Jeg har trukket frem noen eksempler på artikler som stimulerer til fremsyn. Andre artikler er for preget av gjenbruk av gamle prosjekter. I anvendt forskning er betaling for gjen-bruk en legitim strategi for å få inntekter til å dekke utgiftene. Et hjertesukk til slutt: Når kommer den skikkelige gjennomgangen av de geografiske inn-delinger vi bruker? Er for eksempel den nåværende kommune- og fylkesinndelingen hensiktsmessig for gjennomføring av næringspolitikken og velferds-politikken frem mot 2050?