Kulturhuset «Sjøborg» ble åpnet i 2007 og ligger idyllisk til ved sjøsiden i sentrum av Ulsteinvik, sammen med et tilstøtende hotel. Kulturhuset rommer både amfi og kino og har vært en viktig faktor i Ulsteinviks utvikling. (Foto: Slyngstad Aamlid Arkitekter AS)

Kommunal- og regionalminister Liv Signe Navarsete overrakte 21. mai Statens pris for attraktivt sted til Ulstein kommune på Sunnmøre. Det er første gang prisen, som er en pengepremie på 250.000 kroner, deles ut.

I alt 238 steder har vært innmeldt til konkurransen. De syv kandidatene som gikk til finalen (Asker, Bleik, Levanger, Namsos, Nordfjordeid og Seljord foruten Ulsteinvik) representerer noe av det mest interessante som finnes av stedsutvikling i Norge. En jury ledet av Erling Dokk Holm har diskutert seg fram til vinneren.

Juryens begrunnelse for Ulsteinvik

Ulsteinvik har på en rekke felter arbeidet systematisk, smart og framtidsrettet for å gjøre stedet, ja byen, mer attraktivt. Ulsteinvik har både prosesser og resultater som tjener til inspirasjon, og andre tettsteder, småbyer og større byer kan lære noe av Ulsteinvik.

På et overordnet nivå har Ulsteinvik tatt et valg, stedet har bestemt seg for å bli by, ikke bare i navnet, men også i gavnet. Det å gå inn i en prosess der man fortetter og urbaniserer er krevende, det er så lett å trå feil, så lett å ende opp med dårlige resultater. I Ulsteinvik har man gjort flere ting samtidig; man har økt boligbyggingen i sentrum, man utvikler sjøfronten, kombinerer leiligheter og omsorgsboliger, hotell og kulturbygg og kultur- og idrettsbygg. Disse grepene gjør at kommunen kan vokse og ta i mot nye innbyggere og gi seg selv en større og viktigere rolle i regionen og i landet. Sjøborg kulturhus og kino, med tilgrensende hotell har fylt fem år, og ny kulturskole har vært realisert. Dette har vært viktige årsaker til at Ulsteinvik har fått en ny dynamikk. På beddingen nå ligger det fire store prosjekter. Det ene er å gi Hødd et nytt stadion i kombinasjon med friidrettsarena og videregående skole, det andre er å realisere Arena Ulstein som skal inneholde idrettshall, badeanlegg, klatrevegg og bibliotek, det tredje er realisering av plan-lagt miljøprioritert gjennomkjøring i Sjøgata, mens det fjerde er Saunesparken, et parkanlegg i sentrum med utendørs aktivitetstilbud til barn og unge, sistnevnte åpner nå til sommeren. Disse prosjektene vil legge alen til Ulsteinviks økende attraktivitet. Samarbeidet mellom kommune, næringsliv og frivillige gir et bredt kultur- og idrettstilbud som er attraktivt for hele regionen.

Det er høy arkitektonisk kvalitet i det nye som er bygget og vil bli bygget og Ulsteinvik har blitt tilført nye funksjoner som utvikler stedet. Forståelsen av hvordan det gamle og det nye skal leve sammen er ikke minst synlig i at det skapes aktivitet i den gamle bebyggelsen mot fjorden, der man gjennom respekt-full bruk aktiviserer eldre bebyggelse i sjøfronten.

Ildsjeler er sentrale drivkrefter bak de årlige festivalene. Trebåtfestivalen i august gir opplevelse av gammel kystkultur, trebåter, marknadsdager med mer. Fadofestivalen i februar har eksotisk, internasjonalt preg. Smak av Ulstein i juni har en variert kultur- og mat meny, og «Go with the Flø»-kunstivalen har et lokalt og internasjonalt grep.

I Ulsteinvik er det nylig etablert et levekårssenter og kommunen utarbeider nå en levekårsplan for tjenesteområdene helse, omsorg, oppvekst og kultur. Levekårsplanen blir til gjennom aktive og engasjerte arbeidsmøter med bruker- og interessegrupper. Kommunens evne til å inkludere innbyggerne i prosessene med å utvikle stedet er omfattende og fortjener oppmerksomhet. Det samme gjelder også kommunens evne til å samarbeide med det lokale og meget kraftfulle næringslivet og sikre dem gode tomtearealer og vekstmuligheter. Næringslivet består av store, dynamiske virksomheter med hele verden som marked, i tillegg til et mangfold av småbedrifter, service- og handelsvirksomheter. Ulsteinvik er preget av optimisme. Kommunen har stor tilflytting og lav arbeidsledighet. Samfunnet er multikulturelt, barneskolen i Ulsteinvik har elever med bakgrunn fra 34 ulike nasjonaliteter. Integrering av ny arbeidskraft og flyktninger har høy prioritet, blant annet gjennom satsing på å finne samarbeidsarenaer der en kan skape vinn/vinnsituasjoner og utvikling.