Oslo kommune vant Statens Bymiljøpris 2012. Prisen ble gitt for utviklingen av det gamle industriområdet Vulkan ved Akerselva og dets innlemmelse i utvikling av Akerselva Miljøpark og områdene langs elva.

Temaet for årets pris har vært «Nytt liv for gamle bygninger og områder», med vekt på at mange små og store byer har klart å omskape og gi nytt liv til gamle bygninger og områder og brukt disse aktivt som ledd i sin strategi for miljøvennlig byutvikling. Prisen skulle tildeles en kommune som har en klar og målrettet strategi for gjenbruk av bygninger og områder, og som har positive resultater å vise til.

Mathallen åpner høsten 2012 i det gamle broverkstedet på Vulkan. Det skal både bli en markedsplass og et opplevelsessenter for alle som er glade i mat. (Foto: vulkanoslo)

I alt syv kommuner ble fremmet som kandidater til årets bymiljøpris, av disse gikk fire videre til finalen. Juryen ser på temaet for årets pris som særdeles viktig for norske bykommuner – store og små. Det er viktig gjennom planlegging og politiske priorite-ringer å få til et dynamisk samspill mellom etablerte bystrukturer og nybygging for nye funksjonelle formål. Særlig i byer med sterk vekst er det viktig å vise hvorledes det kan gis rom for det nye uten at det gamle bygges i stykker. Dette har stor betydning både for en ivaretakelse og utvikling av byenes historiske identitet, og som et vesentlig bidrag til en ressursvennlig og miljøprioritert strategi for bybygging.

Juryen for Statens Bymiljøpris har bestått av sivilarkitekt Peter Butenschøn (leder), samfunnsgeograf og rådgiver i DOGA Guro Voss Gabrielsen, landskapsarkitekt og kommuneplanlegger Terje Pettersen i Moss kommune og kommuneplanlegger Kristin Gustavsen i Stavanger kommune.

Oslo kommune/Vulkan

Forut for reguleringsplanen for Vulkan-området ligger en serie overordnede politiske prioriteringer og plandokumenter som legger premissene for aktivisering og ny bruk av området. Akerselva har i flere hundre år vært byens viktigste industriåre fra Maridalsvannet til Bjørvika. Elva ble i det 20. århundre liggende som en forurenset og misligholdt bakgård og har samtidig vært et sosialt skille mellom øst og vest i byen.

I 1986 ble det satt av statlige midler til prosjektet «Akerselva miljøpark» og Byantikvarens «Kulturminneprosjekt Akerselva». Disse har gjort det mulig å frambringe kunnskap om verneverdiene som ligger i den gamle industribebyggelsen, og samtidig legge rammer for visjonære planer for ny bruk av denne bebyggelsen. Synliggjøringen av disse kvalitetene har blitt avgjørende for formgiving og gjenbruk av industribygg og arealer langs hele vassdraget til kreative næringer, kulturformål, utdanningsinstitusjoner og rekreasjon. Akerselva Miljøpark har hatt rollen som et helt vesentlig nasjonalt forbildeprosjekt.

Westerdals School of Communication har flyttet inn i et av de nye byggene på Vulkan-området. Arkitekt for bygget har vært Kristin Jarmund Arkitekter as. (Foto: vulkanoslo)

«Kommunedelplan for Akerselva miljøpark» i 1990 muliggjorde utvikling av Vulkan-området, og sammen med kommunens ekspropriasjon av eiendommen Nedre Foss på motsatt side av elva, har kommunen sikret muligheten for etablering av en ny og etterlengtet øst/vest-forbindelse mellom Oslo sentrums østre og vestre deler.

Oslo kommunes rolle i utviklingen av Vulkanområdet knytter seg i det vesentlige til planarbeidet – til byplangrepet og tilrettelegging for områdets egen energisentral. Ved å innføre ordning for fritak fra tilknytningsplikten til Hafslund fjernvarme, er området nå selvforsynt med varme- og kjøling.

Utbyggerne Aspelin Ramm Eiendom AS og Anthon B Nilsen Eiendom berømmer Plan- og bygningsetaten for å sikre nødvendig fleksibilitet i planen, samtidig som spesifikke politiske målsettinger ble holdt fast ved. Plan- og bygningsetaten viste seg som proaktive i dialogen med bevaringsmyndighetene, noe som var avgjørende for gjennomføring av plangrepet og forbindelsen mellom Vulkan og ny park på Nedre Foss. Det har samtidig vært et nært samspill med Byantikvaren. Utbygger understreker at den kontinuitet og velvilje som saksbehandlingen har representert, har vært avgjørende for gjennomføring av det innovative miljøet som Vulkan-området representerer i dag.

Vulkan-området er utviklet innenfor rammen av et helhetlig grep med høye ambisjoner og stor gjennomføringskraft. Det er oppnådd en bred funksjo-nell blanding av boliger, kulturnæringer, kulturinstitusjoner, undervisning, rekreasjon og service. Den eldre bebyggelsen er tatt godt vare på og gitt ny vitalitet gjennom dyktig tilpasning av ny arkitektur. Etableringen av Dansens Hus og av Mathallen (som åpner i høst) gir betydelige bidrag til en revitalise-ring av hele bydelen. Det er vist nyskapende sosial bevissthet gjennom etableringen av PS-hotellet.

Øvrige finalister har vært:

Drammen:

Drammen kommune har stått for en radikal, konsekvent og kvalitetsbevisst strategi for byutvikling gjennom de siste 25 år. Denne strategien har i særlig grad fokusert på Drammenselva og elvebreddene på begge sider, og på den viktige byaksen fra Bragernes torg over den gamle bybrua til Strømsø torg. Denne strategien omfatter en kraftfull satsing på sentrumsområdet som handelsområde og sted for kultur og sosialt samvær. Kommunen søker nå å videreføre denne strategien i området Grønland/ Union brygge, Sundland og etter hvert Nybyen.

Fredrikstad:

Fredrikstad kommune har i flere år arbeid målrettet med innlemming av verkstedsområdet Fredrikstad Mekaniske Verksted (FMV) i en nydefinisjon av Fredrikstad sentrumsområde. Spesielt gjenbruksprosjektene som er gjennomført på FMV-området fortjener omtale: Høgskoleetableringen i de gamle administrasjonsbygningene til FMV, ny fotballstadion ved bruk av de gamle verkstedhallene (kåret til Norges fineste), kulturskole og Østfold Teater samt planene for en ny fylkeskulturscene.

Ålesund:

Ålesund kommune har siden 1980-tallet arbeidet med å etablere et egnet planverktøy for bevaring og ny bruk av byens historiske jugendbebyggelse. Samtidig med en gryende politisk bevissthet om verdien av jugendbebyggelsen, pågår en kamp for å sikre at handels- og servicenæringen i sentrum gis gode og forutsigbare rammevilkår. Ved å satse på Brosundet som byens store attraktive byrom og bevisst bygge ned et større veianlegg gjennom sentrum, har kommunen vist vilje til å balansere avgjørende infrastruktur i forhold til stedets historiske kvaliteter og byens størrelse og skala.