Vil lovfeste retten til bustøtte

- Ei eiga lov vil styrkje bustøtta som eit viktig bustadsosialt verkemiddel. I tillegg får vi eit meir tilgjengeleg og oversiktleg regelverk. Det seier kommunal- og regionalminister Liv Signe Navarsete.

I statsråd 30.03.12 blei det gjort framlegg om å skipe ei eiga lov om bustøtte. No skal Stortinget handsame saka.

Framlegget styrkjer òg rettstryggleiken til dei som søker om bustøtte. Dei vil mellom anna få klagesaker avgjort av ei uavhengig klagenemnd. Personvernet blir styrka for dei som søkjer om bustøtte og dei andre i husstanden. Det blir stilt krav om samtykke for å kunne handsame personopplysningar.

Det blir gjort framlegg om å innføre ein systematisk etterkon-troll av inntekta og formuen til dei som får bustøtte. Urettmessig mottekne ytingar vil bli kravde tilbake. Dette er eit viktig tiltak i det førebyggjande arbeidet med å sikre at bustøtta berre blir gjeve til dei som har krav på det, seier kommunalministeren.

Bustøtta skal sikre dei med låge inntekter og høge buutgifter ein høveleg bustad.äBustøtte er ein rett søkjaren har dersom han og dei andre i husstanden fyller vilkåra for det. (KRD)

12 kommunar skal vere med i satsinga «Bustadetablering i distrikta»

Seljord, Granvin, Ullensvang, Flatanger, Grong, Hitra, Herøy, Gildeskål, Sørfold, Hasvik, Tolga og Balestrand skal vere med i Kommunal- og regionaldepartementet si nye treårige satsing «Bustadetablering i distrikta».

Det har vore eit krevjande arbeid å plukke ut dei beste av heile 82 søknadar.

– I dei kommunane som får vere med, er det eit breitt engasjement og bustadarbeidet er godt forankra. Alle er i gong med bustadpolitisk planlegging. Dei har presentert ei rekkje tiltak ein kan prøve ut det nye tilskotet på, seier statsråd Liv Signe Navarsete.

Ein viktig del av satsinga er kunnskapsutvikling og kompetanseheving. Kommunane som har fått avslag på å vere med i prosjektet, vil få tilbod om å følgje satsinga tett. Husbanken vil mellom anna sende ut nyheitsbrev og halde fleire erfaringskonferansar. (KRD)

Skjerpa energikrav for bygg i klimameldinga

Regjeringa varslar ein opptrappingsplan for å skjerpe energikrav i bygg til passivhusnivå i 2015 og nesten nullenerginivå i 2020. Dei nye ambisjonane for energibruk i bygg blei gjort kjent i Regjeringas klimamelding.

– Heile 40 prosent av energibruken vår er i bygg. Difor vil regjeringa skjerpe energikrava i byggjereglane til passivhusnivå i 2015 og nesten nullenerginivå i 2020, seier statsråd Liv Signe Navarsete. Ifølgje FNs klima-panel er energieffektivisering av bygg eit av dei viktigaste og mest kostnadseffektive tiltaka for å redusere klimagassutslepp globalt.

I Noreg blir ein stor del av energibruken i bygg dekt av elektrisitet, hovudsakleg frå vasskraft. Energieffektivisering av bygg i Noreg vil kunne frigjere elektrisitet til bruk i sektorar som no brukar annan energi. Det gjer det mogleg å redusere klimagassutsleppa der. Redusert energibruk i bygg kan dessutan styrkje forsyningstryggleiken for straum.

- Mange bygg har allereie ein betre energistandard enn krava som gjeld i dag. Når vi no melder frå i god tid om endringar, reknar eg med at byggjenæringa er klar til å byggje meir energieffektive bygg om nokre år, seier Navarsete. (KRD)

Fulufjellet nasjonalpark

Fulufjellet nasjonalpark ble åpnet 26. mai i år av miljøvernminister Bård Vegar Solhjell. Nasjonalparken har et areal på ca. 85 km, og formålet med opprettelsen av parken er blant annet å ta vare på et stort naturområde som inneholder særegne, representative økosystem som er uten tyngre naturinngrep, herunder artsfattig fjellvegetasjon og arts-rik barskog. På svensk side ble Fulufjällets nationalpark i Älvdalen kommun i Dalarna opprettet for ti år siden. Dermed har man fått sikret et stort sammenhengende og grenseoverskridende naturområde på ca. 470 km med store naturverdier og opplevelsesmuligheter. Med Fulufjellet har Norge nå i alt 35 nasjonalparker. (MD)

Norge midt på treet i innovasjon

Norge henger etter våre nabo-land og havner omtrent midt på treet i en EU-oversikt over de mest innovative landene i Europa. Blant medlemslandene ligger våre nordiske naboer helt i toppen.

Resultatet kommer fram i under-søkelsen Innovation Union Scoreborad (IUS) som bygger på 25 forsknings- og innovasjonsrelaterte indikatorer, og omfatter de 27 EU-landene, samt Island, Kroatia, Makedonia, Norge, Serbia, Sveits og Tyrkia.

IUS plasserer de europeiske landene i fire grupper. Blant de såkalte «innovation leaders» finner vi Sverige, Danmark, Finland og Tyskland – alle godt over gjennomsnittet for de 27 medlemslandene. Deretter har vi «innovation followers», som er Østerrike, Belgia, Kypros, Est-land, Frankrike, Irland, Luxembourg, Nederland, Slovenia og Storbritannia, som alle befinner seg nær gjennomsnittet for EU.

Norge og Hellas

I gruppen «moderate innovators» finner vi Kroatia, Tsjekkia, Hellas, Ungarn, Italia, Malta, Polen, Portugal, Slovakia og Spania – alle under gjennomsnittet for EU. Her befinner også Norge seg, men ligger tett opp mot gjennomsnittet. Nederst – i gruppen «modest innovators» – finner vi Bulgaria, Latvia, Litauen og Romania, som alle er godt under gjennomsnittet.

Internasjonalt viser undersøkelsen at EU ikke klarer å minske innovasjonsgapet til USA og Japan. Til tross for lovende trender i Europa er ikke utviklingen rask nok. Dog ligger EU et stykke foran India og Russland, mens Brasil og Kina tar innpå. (interreg.no)

Køprising – eit verktøy for betre miljø og reduserte bilkøar i storbyområda

– Lokale styresmakter får no eit nytt verktøy i arbeidet med å redusera lokale miljøproblem og bilkøar i storbyane.

Dette seier samferdselsminister Magnhild Meltveit Kleppa i sam-band med at regjeringa no har sett i kraft ei tidlegare vedteken lovendring som opnar for innfø-ring av ordning med køprising i storbyområda. Lovendringa er teken inn i vegtrafikklova. Samferdselsdepartementet har i dag vedteke ei utfyllande forskrift om køprising.

Køprising inneber større framkome for både kollektiv- og næringstrafikk. Bilistane må betala for å køyra på enkelte vegar på bestemte tider. På tider av døgnet med mykje trafikk, blir prisen høgare enn på tider med mindre trafikk.

– Innføring av køprising må vera forankra i lokalpolitiske vedtak. Gode kollektivløysingar i området er ein føresetnad. Inntektene frå køprising skal brukast til transportføremål i området. Tiltak som vil redusera behovet for bilbruk vil bli priori-tert, seier samferdselsministeren.

Elbilar, hydrogenbilar og buss i rute som nyttast til kollektiv-transport vil få unntak frå beta-lingsplikta. (SD)

Miljøkommune.no

– veiviser i kommunal plan-legging og miljøforvaltning

Miljøkommune.no er en veiled-ningsportal for kommunene fra Planavdelingen i Miljøverndepartementet og miljødirektoratene. Første lansering er våren 2012 og portalen skal være ferdig utviklet i 2014. Portalen gir over-sikt over kommunens oppgaver innen planlegging og miljøforvaltning og hvordan kommunene kan løse disse på en god og effektivmåte.

På sidene er kommunens myndighet og oppgaver sortert etter tema med forslag på hvordan oppgavene kan løses:

  • Flytskjema for saksgang og mulige utfall

  • Maler på søknadsskjema og brev

  • Sjekklister

  • Gode argumenter til saksbehandlingen

  • Eksempler på tidligere behandlede saker

  • Forklaring på sentrale faguttrykk

  • Lenker til kartverktøy, databaser og nettportaler

Målgrupper og avgrensning

Hovedmålgruppen er saksbehandlere i små og mellomstore kommuner innen tekniske tje-nester, plan, byggesak, geodata, oppmåling, kultur, landbruk, naturforvaltning, miljøvern, kommunehelsetjeneste og grøntområdeforvaltning.

Myndighet, plikter og oppgaver med røtter i Miljøverndepartementets ansvarsområde er tatt med på dette nettstedet. Samtidig avgrenses nettstedet til myndighetsutøvelse og oppgaver hvor kommunen er forvaltnings-organ. Eventuelle utvidelser til andre departementer eller statlige etater vil kunne vurderes fortløpende etter lansering i 2014.

Planlegging

Sidene under planlegging er inndelt etter overordnede føringer, plantyper, planprosess, plankart og hensyn i planleggingen. (MD)

Behov for mer interkommunalt plansamarbeid

Mange kommuner i Distrikts-Norge mangler kapasitet til å drive planlegging. NIBR og Østlandsforskning anbefaler inter-kommunalt plansamarbeid for å styrke plankompetansen.

Det er vanskelig å rekruttere planleggere for mange kommuner, og det utdannes for få plan-leggere. Dette ligger til grunn i en ny studie, som NIBR og Østlandsforskning har gjort på oppdrag fra Distriktssenteret. Studien presenterer gode eksempler på inter-kommunalt plansamarbeid.

Ny teknologi må benyttes i større grad for å løse utfordringer i kommunal planlegging. Dette kan gi stedsuavhengige arbeidsplasser og mere fleksible løsninger. Bruk av teknologi for å takle avstandsutfordringer bedre kan styrke fagmiljøer uten at alle ansatte må være plassert på samme kontor. Styrking og omorganisering av videre- og etterutdanningstilbudet er også viktig.

Mye kontakt og samarbeid

Studien viser at det foregår mye samarbeid, men at dette i liten grad er rettet mot formaliserte oppgaver etter plan- og bygningsloven. Distriktskommuner samarbeider først og fremst for å styrke kapasitet og kompetanse. Kommuner i sentrale strøk samarbeider i større grad for å håndtere funksjonelle planutfordringer på tvers av kommunegrenser knyttet til felles bolig-, arbeids- og servicemarked.

Informantene understreker at en viktig forutsetning for plan-legging generelt, også for inter-kommunalt plansamarbeid, er at kommunene har ansatte med rett kompetanse. Flere kommuner strever med å oppfylle kravene i regelverket.

Formalisert samarbeid gir gode erfaringer

Studien viser til flere eksempler på kommuner som har fått til et godt interkommunalt samarbeid. Kommunene Nissedal og Kviteseid i Telemark har hatt interkommunalt plankontor gjennom vertskommunesamarbeid siden 2004. Plankontoret er lagt til Nissedal. Samtidig er et felles landsbrukskontor lagt til Kviteseid. Begge kommunene er fornøyd med denne løsningen etter nesten åtte års drift. Ved å samlokalisere kompetansen på ett sted har kommunen oppnådd et mer robust fagmiljø.

Studien har funnet lite samarbeid mellom kommuner om kommuneplanens samfunnsdel. Forskerne viser til at dette også kan være et uttrykk for at samfunnsplanlegging generelt står svakt i mange distriktskommuner. (KRD)

Trafikkstøy koster mange friske leveår

Støy fra veitrafikk stjeler mange tusen friske leveår fra nordmenn hvert år. For første gang er sammenhengen mellom støy fra trafikk og helseplager i Norge tall-festet.

Årlig opplever mellom to og tre prosent av Norges befolkning store søvnforstyrrelser som følge av støy fra vegtrafikken utenfor sin egen bolig.

Beregningene om sammenhengene mellom trafikkstøy og helseplager er utført av Folkehelseinstituttet på oppdrag av Klima- og forurensningsdirektoratet (Klif).

Den totale helsebelastningen knyttet til støyplage og ekspone-ring for trafikkstøy er kvantifisert ved å beregne tapte friske leveår (Disability Adjusted Life Years, DALYs).

Ulike helseplager

Beregninger viser at:

  • Sterk støyplage og søvnforstyrrelser årlig utgjør henholdsvis 4512 og 10 245 tapte friske leveår.

  • Andelen av hjertekarsykdom eller død som kan knyttes til trafikkstøy kan summeres til om lag 198 tapte friske leveår.

– Tallene er urovekkende, men det er svært viktig at vi får tall-festet hvordan støy fra trafikk forringer folks liv og helse. Det gjør at vi kan være mer treffsikre i arbeidet med tiltak og virkemidler for å redusere trafikkstøy, sier Ellen Hambro, direktør for Klif.

Støy er definert som forurensning og er derfor en del av Klifs ansvarsområde. Regjeringen har utarbeidet en nasjonal hand-lingsplan mot støy for å nå de nasjonale støymålene. Mange av tiltakene i handlingsplanen er knyttet til å redusere støy fra veitrafikk. Klif samarbeider tett med blant annet Vegdirektoratet for å følge opp handlingsplanen.

Flere utsatt for støy

Nesten 1,5 million mennesker i Norge er utsatt for trafikkstøy som overstiger anbefalingene, dvs. over 55 desibel. Beregnin-gene til Folkehelseinstituttet er basert på trafikktall fra 2007.

– Den viktigste årsaken til at så mange mennesker plages av støy er at veitrafikken øker samtidig som flere mennesker bo-setter seg i trafikktette og støyutsatte områder, sier Ellen Hambro.

Sammensatt problem

Søvnforstyrrelser kan være bakenforliggende årsak til mange av helseplagene som kan knyttes til trafikkstøy. Utilstrekkelig søvn er forbundet med søvnighet, nedsatt sinnsstemning, redusert yteevne og økt reaksjonstid, noe som igjen øker risiko for ulykker.

Søvnmangel over en lengre periode er forbundet med økt risiko for angst og depresjoner. Videre er det påvist sammenhenger mellom utilstrekkelig søvn og økt risiko for diabetes type 2, overvekt og hjertekarsykdom.

Andelen av hjertekarsykdom som kan tilskrives trafikkstøy er svært usikker, men er i dette oppdraget estimert til cirka 0,6 prosent. Trafikkstøy er aldri en enkeltfaktor i utvikling av hjertekarsykdom, men kan utgjøre et bidrag til forhøyet risiko for utvikling av sykdom.

Behov for mer kunnskap

Selv om det etter hvert er flere studier som viser en sammenheng mellom trafikkstøy og økt risiko for hjertekarsykdom og forhøyet blodtrykk, er det flere forhold som ikke er avklart, slik at beregningene må ses på som foreløpige estimater.

– Folkehelseinstituttet har pågående forskningsprosjekter for å få mer kunnskap om dette, sier Gunn Marit Aasvang, forsker ved Folkehelseinstituttet.

Det er fortsatt behov for mer kunnskap om langtidsvirkninger av trafikkstøy og hvilke grupper som er mest sårbare. Videre er det behov for å få en større forståelse av mulige mekanismer som ligger bak langtidseffekter. (KLIF)

Kan få eit betre liv med velferdsteknologi

– Velferdsteknologi kan hjelpe mange til eit betre liv i eigen heim og vil bli avgjerande for å løyse oppgåvene i velferdsstaten framover. Men vi må finne ein god balanse mellom teknologien og menneskeleg kontakt og kompetanse, seier statsråd Liv Signe Navarsete.

Velferdsteknologi er teknologisk assistanse som gjer at dei med sjukdom eller nedsett funk-sjonsevne kan klare seg sjølv i kvardagen. Teknologien kan gje auka tryggleik, sikkerheit og sosial deltaking. Dessutan kan ein betre mobilitet og fysisk og kulturell aktivitet.

I rapporten Velferdsteknologi i boliger har SINTEF gått gjennom ulike teknologiske løysingar. Forskarane har også sett på moglegheiter og utfordringar knytt til velferdsteknologi. Dei meiner teknologien blir viktig når befolkninga lev lengre, sjukdomsbilete endrar seg og det blir mangel på helse- og omsorgspersonell.

– Eg har sjølv vitja prosjektet «Lengst mulig i eget liv» i Fredericia i Danmark. Der satsar kommunen på at eldre skal kunne bu heime og vere sjølvhjelpne lengst muleg. Det er billigare for kommunane og betre for dei eldre. Eg meiner vi må sjå nærare på slike løysingar her i landet også, seier Navarsete.

Ho får støtte av forskarane frå SINTEF. I rapporten peikar dei på at eldre i framtida vil krevje å leve eit aktivt liv i større grad enn i dag. Det omfattar mellom anna å kunne velje bustad og buform. Forskjellege behov og preferansar krev fleksible løysingar. Forskarane peikar på at mykje av velferdsteknologien allereie finst, men han er i liten grad teken i bruk. (KRD)