Dårleg bustadtilbod – flaskehals for lokal utvikling

Mangel på attraktive hus hindrar lokal utvikling. Tydelege bustadpolitiske strategiar er avgjerande for å folk til å flytte til distrikta. Det vart ein bodskap på arbeidsseminaret Boligetablering i distriktene.

På seminaret i Bodø 5. og 6. desember utforska kommunar og andre sentrale aktørar potensial og verktøy for å styrka bustadtilbodet. Arrangør var Distriktssenteret og Husbanken.

– Det er behov for at kommunane vurderer si rolle som bustadutviklar, og det distriktspolitiske perspektivet må inn på nasjonalt nivå, seier Trude Risnes, rådgivar ved Distriktssenteret.

Myteknusaren frå Husbanken

Avdelingsdirektør i Husbanken i Bodø, Adelheid Kristiansen, tok på seg jobben med å knuse inngrodde mytar som: nok av tomme hus i distrikta, hyttefolk okkuperer bustader, flukt til byane, tapsrisiko å bygge i distrikta og at arbeidsplassar automatisk resulterer i at folk byggjer eigne bustader. Med fakta og framsnakking som verktøy, knuste og nyanserte ho det biletet media og kommunane sjølve ofte formidlar.

Kommunen som bustadutviklar

Dei rundt 100 deltakarane kom frå heile landet. Ordførarar, rådmenn og private bygningsentreprenørar, samt departementsfolk vart plasserte i mindre grupper rundt runde bord. To dagar med fakta, myteknusing, diskusjon og erfaringsdeling gav ny forståing. Ikkje minst kom nye perspektiv på kva rolle kommunen skal eller kan ha i bustadpolitikken: Det dreier seg om langt meir enn å skaffe hus til vanskelegstilte.

OPS opnar nye potensial

Potensiala i lokalt samspel mellom kommune og private aktørar vart også understreka. – Offentleg privat samarbeid – OPS – har gitt gevinstar i Hamarøy, sa ordførar Rolf Steffensen.

Husbanken og Distriktssenteret vart løfta fram som viktige kunnskapsutviklarar og fekk ros for initiativet. «Arrangørane må forvente å bli spurde om å støtte opp også vidare,» var ein av konklusjonane frå deltakarane.

Kommunen har nøkkelen og makta

– Kommunen har den viktigaste jobben med å definere eigen bustadsituasjon og å ta heilskaplege grep. Samstundes treng temaet også regionalt og nasjonalt fokus, seier Trude Risnes. Ho peika mellom anna på gevinsten ved regionalt samarbeid: – Mange kommunar vil kjenne på kapasitet- og kompetansebehovet. Utforsk potensiala i å jobbe saman om dette!, oppmodar Risnes. (KRD)

Bondelaget vil ha flere byer

Snøhetta skal på oppdrag fra Norsk Bondelag tegne nye byer i Akershus. Hensikten er å verne jorda.

I Oslo og Akershus vil folketallet vokse med 400.000 personer de neste 20 til 30 årene. Det skaper et hardt press mot den dyrkbare jorda i distriktet.

I Oslo er skogen og markagrensa vernet. Akershus har 15 prosent dyrkbar mark, og slik vil bøndene gjerne at det fortsatt skal være. Derfor har bondelaget bedte arkitektfirmaet Snøhetta tegne nye byer i Akershus som ikke bygges på dyrkbar mark.

– Vi valgte ut noen tettsteder som Minnesund og Eidsvoll. Der vil vi ha fortettede byer hvor folk kan jobbe og bo. Vi er også for høyhus i Lillestrøm. Det må bygges tettere og høyere. Alle kan ikke bo i enebolig på det flate jordet lenger, sier organisasjonssjef i Akershus bondelag, Toril Wikesland.

Bondelaget har prøvd å spille inn sine synspunkter gjennom ordinære høringsprosesser, men har ikke fått gjennomslag. Men da bilder av hengende hager i Fetsund og honkongske skryskrapere i Minnesund ble vist for politikerne, startet det en debatt. Bondelagets mål er å få politikere lokalt, regionalt og nasjonalt til å tenke lenger enn 20–30 år fram.

Ikke gjennomslag

– Det er fryktelig dyrt å anlegge helt nye byer. Per i dag har vi ikke de pengene, sier fylkesordfører i Akershus, Nils Aage Jegstad (H). Han er derimot helt enig med bondelaget at noe må gjøres for å verne jorda. De siste seks årene er 9.400 dekar med dyrkbar jord omdisponert, ifølge tall fra SSB.

Trenger holdsningsendring

– Vi trenger en holdningsendring til jordvern. Alle vil ha veksten, men jeg tror vi må si at det er greit å være grønn. Noen landbrukskommuner må forbli landbrukskommuner uten særlig vekst, sier Jegstad.

Han mener det må bygges ut langs kollektivstrengene. De fleste tettstedene i Akershus vil få bymessig bebyggelse og utvikling.

Jegstad mener at per i dag er Lillestrøm den best utviklede byen i fylket. (Kommunal Rapport)

Tog på høyhastighetsbaner kan drives bedriftsøkonomisk lønnsomt

Etter to års arbeid er Høyhastighetsutredningen til Jernbaneverket ferdig. Selv om resultatene ikke er entydige, kan Jernbaneverket peke på flere positive effekter av en høyhastighetsutbygging.

Jernbaneverket ble i et mandat fra Samferdselsdepartementet 19. februar 2010 bedt om å utrede mulighetene for bygging av høyhastighetsbaner i Sør-Norge. Mandatet spesifiserer en rekke faktorer som skulle analyseres: Teknisk gjennomførbarhet, investeringer, markedsgrunnlag, samfunnsøkonomi, bedriftsøkonomi, miljø og sikkerhet. I tillegg skulle utredningsarbeidet anbefale en etappevis utbygging. Strekningene som er utredet er: 1. Oslo–Bergen 2. Oslo–Trondheim 3. Oslo–Kristiansand–Stavanger 4. Oslo–Göteborg 5. Oslo–Stockholm 6. Bergen– Haugesund–Stavanger i kombinasjon med 1 og 3. Høyhastighetsutredningen har analysert strekningene både for 250 km/t (alt. C) og for 330 km/t (alt. D).

Dette er hovedkonklusjonene i utredningen:

Det er fullt mulig å bygge høyhastighetsbaner i Norge

  • Det er et stort endepunkt – og underveismarked gitt en reisetid på ca 3 timer mellom endepunktene.

  • Utbyggingskostnadene er betydelige for alle alternativer og varierer i stor grad med tunnelandelen på de forskjellige strekningene.

  • Bedriftsøkonomien er positiv for alle strekningene unntatt Bergen- Haugesund-Stavanger hvis kostnader forbundet med investeringer holdes utenfor.

  • Høyhastighetsbaner fører til redusert utslipp av CO2 etter at banene er satt i drift. Antall år før man oppnår CO2 utslippsbalanse varierer i stor grad med tunnelandelen på de forskjellige strekningene.

  • Samfunnsøkonomien er negativ for alle strekningene.

Fremtidens jernbane

Det er et stort potensiale for høyhastighetsbaner mellom de store byene i Sør-Norge i forhold til befolkningsmengde. Utredningen har vist at 30–40 % av trafikken på strekningene er såkalt underveistrafikk, dvs. passasjerer som går av og på stasjoner mellom endepunktene. Høyhastighetsbaner vil forkorte reisetiden for befolkningen i regioner og distrikter mellom de store byene i betydelig grad. Ved en eventuell realisering av høyhastighetsbaner i Norge bør disse framføres slik at de vil betjene befolkningen underveis mellom de store byene. En vil da kunne oppnå følgende effekter:

  • Kombinere IC-trafikk og høyhastighetsfjerntog- gi regionene og distriktene mellom de store byene et bedre reisetilbud.

  • Legge til rette for økt bosetting og næringsutvikling i regioner og distrikter.

  • Redusere presset på de store byene.

Ingen entydige resultater

Det er ingen strekninger som kommer best ut i alle kategorier. Det foreligger altså ikke noe entydig faglig grunnlag for å foreslå i hvilken rekkefølge høyhastighetsbaner bør bygges. Hvilke faktorer som kommer best ut varierer fra strekning til strekning. Prosjektet peker på at det kan være naturlig å prioritere utbygging der flest mulig mennesker får nytte av det. Da peker den strekningen som har desidert størst etterspørsel, nemlig Oslo–Kristiansand–Stavanger, seg ut.

Oslo–Kristiansand–Stavanger først

Strekningen Oslo–Stavanger, via Tønsberg, Porsgrunn, Kristiansand og Egersund etter alternativ C får ca. én million flere passasjerer pr. år enn noen av de andre strekningene. Den vil få 5–5,5 millioner reisende pr. år. Da er det ikke tatt med trafikk på IC-strekningen Oslo–Porsgrunn. Fjerntogtrafikk til Kristiansand, Stavanger og byer, regioner og distrikter imellom kan kombineres med IC-trafikk på strekningen Porsgrunn–Drammen–Oslo, og strekningen Stavanger–Sandnes–Egersund. Et slikt prosjekt bør realiseres i en rekkefølge der parseller/strekninger som gir størst nytte blir bygget først. Etter prosjektets oppfatning vil dette være: 1) Drammen–Tønsberg–Porsgrunn med hastighet 250 km/t. 2) Sandnes–Egersund med hastighet 250 km/t. 3) Porsgrunn– Kristiansand med hastighet 250 eller 330 km/t. 4) Egersund– Kristiansand med hastighet 250 eller 330 km/t. For de reisende vil dette bety at toget vil stoppe i Drammen, Tønsberg, Torp, Porsgrunn, Arendal, Kristiansand, Mandal, Egersund, Sandnes. Reisetiden Oslo–Stavanger vil bli ca 3:20–3:30 hvis toget stopper på alle stasjonene, avhengig av hvilken hastighet som velges mellom Porsgrunn og Sandnes Det raskeste toget kan kjøre strekningen på 3 timer og 18 minutter.

En utbygging av denne strekningen vil knytte sammen byer og regioner i større grad enn noen annen utbygging. Bygges IC-linjen Drammen– Porsgrunn først vil en få god erfaring med å bygge for høy hastighet i Norge, og denne erfaringen kan en bygge videre på i framtidige prosjekter. Bygges nye høyhastighetsbaner i Norge vil disse kunne gi en løpende inntekt som ville dekke normal drift og vedlikehold, og videre subsidiering av disse strekningene ville derfor ikke være nødvendig, sier prosjektleder i Høyhastighetsutredningen, Tom Stillesby.

Mulighetene er der

Utredningen viser at det er fullt mulig å bygge ut høyhastighetsbaner i Norge, sier jernbanedirektør Elisabeth Enger. Vi bygger allerede for høyhastighet på Vestfoldbanen og planlegger Follobanen for det samme. En satsing på høyhastighetsbaner på de lange strekningene vil legge til rette for regional utvikling og økonomisk vekst. Nå trenger vi en debatt om jernbanens rolle i et langsiktig perspektiv, sier Elisabeth Enger. (Jernbaneverket) Veileder

Ny veileder til naturmangfoldloven kapittel II

Miljøverndepartementet har laget en veileder til naturmangfoldloven kapittel II. Veilederen gir innsikt i hvordan hensynet til naturmangfold skal vektlegges, avveid mot andre samfunnsinteresser.

I veilederen finner du et bredt utvalg av eksempler på saker som berører naturmangfold. Veilederen omhandler naturmangfoldloven kapittel II om alminnelige bestemmelser for bærekraftig bruk.

Med naturmangfoldloven kapittel II Alminnelige bestemmelser om bærekraftig bruk fikk vi for første gang retningslinjer for hvordan naturmangfold skulle beskrives og vurderes på tvers av lovverk. Naturmangfoldloven tar utgangspunkt i at all natur skal forvaltes kunnskapsbasert.

Veilederen gir en innføring i praktisk bruk av disse bestemmelsene, basert på miljøforvaltningens egen praksis. Den tar for seg hvordan miljøprinsippene skal vurderes og vektes sammen med forvaltningsmålene for økosystemer, naturtyper og arter, avveid mot andre samfunnsinteresser.

Veilederen kan lastes ned som en utskriftsvennlig PDF-fil. På www.regjeringen.no/naturmangfold vil vi i tillegg ha tilgjengelig en elektronisk versjon av veilederen som skal utfylles med nye eksempelsaker etter hvert som vi får mer erfaring med bruk av loven.

Vi inviterer andre forvaltningsorganer til å sende Miljøverndepartementet saker som kan være eksempler på hvordan loven brukes i de ulike sektorene. Disse eksemplene kan sendes i Word-format til postmottak@md.dep.no. Merk e-posten med «Eksempelsak naturmangfoldloven kapittel II» i emnefeltet. (MD)

Startlån viktigaste verkemiddel

– Startlånet er regjeringa sitt viktigaste verktøy for å hjelpe unge og vanskelegstilte inn i eigen eigd bustad. Det vil det framleis vere, seier kommunalog regionalminister Liv Signe Navarsete.

Det er grunn til uro rundt hushalda si høge gjeld. Derfor er det særs viktig at lån både frå private finansinstitusjonar og frå kommunane blir gitt etter ei grundig, individuell kredittvurdering.

Finanstilsynet har kome med framlegg om innstrammingar i utlånspraksisen til private finansinstitusjonar. Eit av framlegga er at det normalt ikkje skal bli gitt pantelån med større verdi enn 85 prosent av verdien på bustaden.

Husbanken og kommunane er ikkje underlagt tilsyn frå Finanstilsynet, det er det berre private finansinstitusjonar som er. Finanstilsynet sine nye retningslinjer vil derfor ikkje direkte gjelde bruken av startlån.

Når startlån blir gitt saman med lån frå ein bank under tilsyn frå Finanstilsynet, blir likevel startlånet påverka. Bankane kan avvike frå norma om 85 prosent lånegrad dersom det ligg føre ei særskilt vurdering av om det er forsvarleg å gje lånet. Startlånet er allereie i dag underlagt ei slik eiga vurdering.

– Regjeringa legg derfor til grunn at med ei slik forsvarlegvurdering i både banken og kommunane også framover, så vil dei nye retningslinjene ikkje vere til hinder for at samla lån framleis kan overstige 85 prosent av bustadverdien, seier Navarsete.

Vi har no hatt utgreiinga NOU 2011:15 «Rom for alle – ein sosial bustadpolitikk» på høyring. Neste haust skal regjeringa leggje fram ei stortingsmelding om bustadpolitikken. Startlånet og bustadetablering vil vere eitt av fleire viktige tema vi skal drøfte der. (KRD)

Vil forenkle byggjereglane for studentbustader

– Studentbustader er mellombelse bustader. Her er byggjekrava som gjeld for ordinære bustader ikkje alltid føremålstenlege. Difor vil vi gje unnatak frå nokre krav til tilgjenge i 80 prosent av studentbustadene, seier statsråd Liv Signe Navarsete.

Saka skal no på høyring. Unnataket gjeld for studentbustader som blir bygde av studentsamskipnader og stiftelsar for studentbustader. Stiftelsane må ha fått tilsegn om tilskot til studentbustader.

– Stadig fleire tek høgare utdanning. Det er viktig at studentane får tilgang på rimelege bustader. Vi vil bidra til å halde kostnadene nede. Difor fjernar vi krava til tilgjenge i delar av studentbustadene. Nokre leilegheiter i kompleksa skal alltid byggast tilgjengelege. Det sikrar at alle kan bu der, seier Navarsete.

For å sikre eit likestilt tilbod skal tilkomst og fellesareal vere tilgjengelege for alle. Det blir også føreslått at det skal vere eitt tilgjengeleg toalett i kvar etasje. (KRD)