Interreg internasjonaliserer norske fylker

Interreg fungerer som en katalysator for å fremme regionenes utvikling gjennom deltakelse i internasjonalt samarbeid. Resultatene taler for seg selv, mener Jan Edøy, norsk regionalråd i Brussel.

I år er det 15 år siden Norge ble en del av EUs regionalpolitiske utviklingssamarbeid, Interreg-programmene. Dette ble markert blant annet av Interreg IVA Sverige-Norge-programmet under den europeiske uken for regionale og lokale aktører i Europa, Open Days, i forrige uke.

Har kommet for å bli

Norges regionalråd til Brussel, Jan Edøy, tok også del i denne feiringen. Under miniseminaret holdt han et foredrag hvor han presenterte fremtidens europeiske samhørighetspolitikk. Edøy har vært opptatt av og involvert i Interreg-samarbeidet gjennom mange år. Med henvisning til en fersk evaluering av det norske Interreg-arbeidet, mener Edøy at den internasjonale samarbeidsformen er på riktig vei.

– Denne studien viser at mye har skjedd på området. Interreg har kommet for å bli, sier han.

Jan Edøy, regionalråd ved den norske EU-delegasjonen i Brussel. (Foto: www.eu-norge.org)

Mer enn bare prosjekter

Ifølge Edøy er Interreg ikke bare viktig for å støtte prosjekter på tvers av grensene. Det europeiske samarbeidsprogrammet har også positive effekter for den norske forvaltningen på regionalt plan.

– Jeg mener at Interreg bidrar til internasjonalisering av fylker og kommuner. Dette blir mer og mer politisk viktig, og politikerne vet at dette betyr noe. Deltakerne opparbeider seg kontakter

– Interreg fungerer som en plattform hvor folk bygger nettverk for å møte felles utfordringer. Interreg fungerer således som en katalysator for å fremme regionenes utvikling gjennom deltakelse i internasjonalt samarbeid. Resultatene taler for seg selv, sier regionalråden til den norske EU-delegasjonens hjemmesider. (interreg.no)

Norske arkitekters landsforbund (NAL) får 1.955 mill kroner til utviklingsprosjektet Framtidens bygder

Framtidens bygder er et prosjekt som skal bidra til kunnskapsutvikling og formidling av informasjon om hvordan bærekraftig og klimavennlig stedsutvikling kan være med på å gjøre bygdene mer attraktive å bo i og flytte til.

– Nå er det på tide å få frem hva bygder kan bidra med for å bringe Norge i retning av et klimanøytralt samfunn, sier Maren Hersleth Holsen, leder av Ecobox i NAL. Ved å gjennomføre gode stedsutviklingsprosesser, bruke kortreiste materialer og lokal energi kan bygdene bli gode forbilder for fremtidig planlegging. Det er først og fremst viktig å fremheve og bygge på det engasjementet og de initiativ som finnes lokalt. Prosjektet er et samarbeid mellom Zero, TreFokus og NAL. Gjennom utvikling av 5-7 pilotprosjekter vil det fokuseres på følgende hovedområder:

Stedsutvikling; gode prosesser for lokal areal- og kommuneplanlegging.

Byggeri; trebruk, innovasjon og bruk av kortreiste materialer Energi; bevisstgjøring og utnyttelse av lokale ressurser Attraktive bygder og de gode opplevelsene.

En rekke prosjekter fra hele landet får midler til å arbeide med bolyst.

– Det har vært et krevende arbeid å plukke ut de beste blant 182 søknader. Ett av prosjektene som får midler er Framtidens bygder, sier kommunal- og regionalminister Liv Signe Navarsete. Myndighetene jobber allerede med programmet Framtidens byer for de 13 største byene i Norge, som innebærer kompetansebygging knyttet til klimavennlig utvikling i de store byene.

Distrikts- og bygde-Norge er rikt på ressurser, men er avhengig av kunnskap for å ta vare på og utvikle ressursene til beste for samfunnet og ikke minst byer og sentrale strøk. Med dette prosjektet ønsker Zero, TreFokus og NAL å sette fokus på hvordan det best mulig kan legge til rette for en utvikling som sikrer en samfunnsmessig og miljømessig bærekraftig utvikling i distrikts-og bygde-Norge. (NAL)

Pengar til betre levekår i Bergen og Trondheim

- Regjeringa vil vere med og betre miljøet og dei lokale tilhøva i bustadområde som har særlege utfordringar i Bergen og Trondheim. Totalt foreslår regjeringa at dei to byane får 7,5 millionar kroner til områdesatsing i 2012, seier kommunal- og regionalminister Liv Signe Navarsete.

I statsbudsjettet for 2012 føreslår regjeringa at områdesatsinga i Bergen får 6 millionar kroner. Det er dobbelt så mykje som i 2011. Trondheim får 1,5 millionar kroner til å starte arbeid i område med dårlege levekår.

I Soria Moria II seier regjeringa at utsette område i Noreg skal følgjast opp. Styrka satsing i Bergen, og ny satsing i Trondheim er ein del av denne oppfølginga. Tilskotet skal hjelpe til å betre bumiljøet og løyse lokale utfordringar i bustadområde. Det skal mellom anna medverke til trivsel og tryggleik i nærområda og lokalmiljøa.

Galleri 0047 er vinneren av Norsk Forms pris til unge arkitikter 2011

Arkitektene Espen Røyseland og Øystein Rø startet galleri 0047 i Berlin i 2004 som utvekslingsstudenter fra NTNU. I hele sin praksis har de utvist høy grad av profesjonalitet og har utvidet forståelsen av arkitektrollen. Galleriet var opprinnelig en visningsarena for prosjekter innenfor kunst og arkitektur. 130 kunstnere, arkitekter og kuratorer fra hele verden har vært involvert siden starten. Galleriet er for tiden lokalisert på Grønland i Oslo. 0047 arbeider tverrfaglig, og med sin pågående våkenhet for samtiden, evner de å fange nye strømninger innenfor arkitektur og kunst.

I løpet av virketiden har galleriet kontinuerlig utvidet sitt arbeid. Galleriet bygger broer mellom kunst, politikk og arkitektur. Et eksempel som galleriet har vært engasjert i over flere år, er arbeidet med Barentsregionen. Arbeidet inkluderer grunnleggende studier av den politiske situasjonen og nitidig opparbeidet kunnskap om regionen. I arbeidet visualiseres geopolitiske konflikter og muligheter. 0047 tar en posisjon som viser hvordan arkitekten kan være en interessant aktør i samfunnsutviklingen.

Medlemmer av galleri 0047. Fra venstre: Øystein Rø, Suzana Martins, Hanna Petersson og Espen Røyseland. (Foto: Norsk Form)

0047 har i sin praksis gjennomført et imponerende antall prosjekter, samtidig som de mesterlig har fungert som sekretariat for Europan Norge. Senest har de påtatt seg oppgaven som kuratorer for Arkitekturens år 2011. 0047 er en internasjonal aktør på høyt nivå. De fungerer som en viktig, overbevisende og utfordrende stemme i feltet for arkitektur og kunst. Med imponerende kraft har de etablert seg som en viktig motvekt til de etablerte institusjonene. (Norsk Form)

– Erfaring frå arbeidet med områdeløft i Groruddalen syner at det er viktig med ei heilskapleg og langsiktig innsats, der kommune og stat samarbeider. Dette skapar også eit lokalt engasjement. Eg er særs nøgd med at vi også kommer i gang i Trondheim, seier Navarsete.

I perioden 2007-2010 var områdesatsinga i sin heilskap knytt opp til ei felles statleg-kommunal satsing i Groruddalen. I 2012 blir det føreslått ei løyving på 40 millionar kronar til tiltak i Groruddalen, slik at det gode arbeidet der kan fortsette. Den totale satsinga på områdetiltak blir samla på 47,5 millionar kroner i 2012. (KRD)

Statens bygningstekniske etat endrer navn til Direktoratet for byggkvalitet

Navnendringen gjelder fra og med 1. januar 2012. Endringen er gjort for å gi etaten et navn som avspeiler det oppdraget organisasjonen har, og som er enkelt å kommunisere for etaten. (KRD)

2,7 milliardar kroner til distrikts- og regionalpolitikken

Regjeringa foreslår å løyve om lag 2,7 milliardar kroner til distrikts- og regionalpolitikken i 2012. Dermed har regjeringa løyvd om lag 18 milliardar kroner til distrikts- og regionalutvikling sidan 2005.

– Held me kompensasjonen for differensiert arbeidsgjevaravgift utanom, er løyvinga til distrikts-og regionalpolitikken 718 millionar kroner høgare i 2012 enn kva ho var i 2005. Dette er ein nominell vekst på 53,6 prosent.

– Me held oppe innsatsen for å skape attraktive lokalsamfunn i heile landet. Me vil legge endå betre til rette for at folk skal kunne starte opp nye bedrifter, eller vidareutvikle dei bedriftene som alt finst, seier kommunal-og regionalminister Liv Signe Navarsete.

Gjennom distrikts- og regionalpolitikken ynskjer regjeringa å ta ressursane i heile landet i bruk, og bidra til verdiskaping, arbeidsplassar og velferd der folk bur.

Fylkeskommunane forvaltar rundt 2,16 milliardar kroner, eller vel 80 prosent, av dei samla midlane til distrikts- og regionalpolitikken.

– Desse midlane skal gjere fylkeskommunane rusta til å gjennomføre regionalt utviklingsarbeid, i samarbeid med Innovasjon Noreg, kommunar og andre aktørar, seier kommunal- og regionalminister Liv Signe Navarsete.

– Gjennom statsbudsjettet for 2012 held regjeringa fram med å støtte opp om den sterke initiativlysta og det store engasjementet som er rundt om i landet, seier kommunal- og regionalminister Liv Signe Navarsete.

Andre døme på tiltak i statsbudsjettet for 2012

Næringsutvikling og entreprenørskap

  • Næringshageprogrammet: SIVA har starta opp nytt næ-ringshageprogram hausten 2011. Kommunal- og regionaldepartementet legg opp til å gje 40 millionar kroner til programmet i 2012, ein auke frå 2011 og ei dobling frå 2010. Programmet skal bidra til å utvikle nye arbeidsplassar innan kunnskapsbaserte næringar i distrikta.

  • Kommunale næringsfond: Regjeringa foreslår å vidareførere Kommunal- og regionaldepartementet si store satsing på kommunale næringsfond ved å løyve 225 millionar kroner til kommunale eller regionale næringsfond i 2012. Næringsfonda skal gjere kommunar og regionar betre rusta til å legge til rette for verdiskaping og sysselsetting.

  • Satsing på entreprenørskap blant unge i distrikta: Kommunal- og regionaldepartementet gjer framlegg om å auke tilskotet til Ungt Entrepenørskap med 2 millionar kroner til 13 millioner kroner. I tillegg gjer regjeringa framlegg om å auke den ekstraordinære satsinga blant unge i Nord-Noreg med 1 million kroner til 5 million kroner. Den særskilte satsinga på entrepenørskap blant unge i nord går gjennom Innovasjon Noreg.

Attraktive lokalsamfunn

  • Bulyst: Kommunal- og regionaldepartementet held fram med tilskotsordninga Bulyst og regjeringa gjer framlegg om å løyve 42 millionar kroner til dette. Programmet skal støtte opp om lokale og regionale utviklingsprosjekt som fremjer bulyst i heile landet, og skaffe ny kunnskap om kva som skapar bulyst.

  • Lokal samfunnsutvikling i kommunane (LUK): Regjeringa vidarefører løyvinga på 30 millionar kroner til tiltaket i 2012. Satsinga skal utvikle kommunane sitt arbeid med å planlegge, mobilisere, samarbeide og gjennomføre utviklingstiltak, for på det viset å utvikle attraktive lokalsamfunn. Fylkeskommunane er i gang med å sette satsinga ut i livet. (KRD)

Regionale utviklingstrekk 2011

I årets utgave av Regionale utviklingstrekk har departementet trukket inn analyser av andre land.

Når vi sammenligner Norge med andre land, får vi et positivt bilde av utviklingen i DistriktsNorge. I tillegg har forskning gitt ny innsikt om innovasjonsaktivitet i by og land.

Forskning fra NiBR og Innovasjonsundersøkelsen har gitt ny innsikt omkring innovasjonsaktivitet i by og land. Det er NIBR, på oppdrag fra Innovasjon Norge og KRD, som har analysert data på bedrifts- og foretaksnivå.

– De nye tallene viser at forskjellene i innovasjonsaktiviteten mellom by og land er større enn det vi visste tidligere. Sentrale strøk er mer innovative enn mindre sentrale strøk. Næringsstrukturen er en viktig forklaringfaktor. Dette sier seniorrådgiver Vidar Jensen, som har ledet arbeidet med rapporten Regionale utviklingstrekk 2011.

Fortsatt folketallsvekst

For andre året på rad er det folketallsvekst i perifere områder. Årsaken er at vi i hovedsak har et godt arbeidsmarked i alle deler av landet, og at Norge derfor har en arbeidsinnvandring fra utlandet som kommer hele landet til del. – Dersom vårt arbeidsmarked fortsatt er vesentlig bedre enn nabolandenes kan vi vente fortsatt arbeidsinnvandring. Uten innvandringen vil folketallet i perifere områder gå ned over tid, påpeker Jensen. (KRD)