Rohkunborri nasjonalpark åpna

Rohkunborri nasjonalpark i Bardu kommune i Troms blei åpna 20. august. – Vi har no tatt vare på noko av det flottaste vi har av urørd natur i Noreg, med mange sjeldne artar som jaktfalk og snøugle, sa miljø- og utviklingsminister Erik Solheim under åpninga.

Rohkunborri nasjonalpark blei oppretta av Kongen i statsråd 25. februar i år. Nasjonalparken omfattar eit areal på rundt 570 kvadratkilometer i Bardu kommune. Den inkluderer indre deler av Sørdalen og fjellområda austover med fjellmassivet Rohkunborri og innsjøen Geavdnjajåvri. Berre nokre få kilometer lenger nord ligg Øvre Dividal nasjonalpark, og nasjonalparken grensar blant anna til Vadvetjohka nasjonalpark på svensk side i sør.

– Verda opplev diverre ei enorm utrydding av plantar og dyr. Difor er det så viktig å ta vare på slike store urørde område som Rohkunborri for dei komande generasjonane, sa Erik Solheim.

I si tale rosa han også samarbeidet med reindriftsinteressane og Bardu kommune.

– Vi er avhengige av ildsjelar slike som dei vi finn i denne kommunen, sa han.

I Rohkunborri nasjonalpark er det heile 35 artar på den norske raudlista over truga artar. Eksempler er jaktfalk og snøugle. Vernet av Rohkunborri nasjonalpark sikrar ein verdifull fjellnatur for framtida.

Tidlegare yngla også fjellreven, som er kritisk truga, i området. På svensk side er det registrert fleire fjellrevehi. Det er difor store moglegheitar for at fjellreven på ny etablerer seg i dette området. Naturverdia elles er knytta til rik lauvskog med preg av urskog, kalkrik fjellvegetasjon, og alpine våtmarkar med rikmyr og palsmyr. (MD)

Framtidens byer bedrer klimaarbeidet

Framtidens byer har bidratt til å heve byenes arbeid med klima-og bymiljøspørsmål. Det kommer fram i første rapport i følgeevalueringen av Framtidens byer.

Miljøverndepartementet har gitt Rambøll i oppdrag å følgeevalu-ere Framtidens byer. Nå foreligger nullpunkts- og førsteårsrapporten, som viser at programmet har bidratt til å øke byenes evne til å arbeide med klima- og bymiljøspørsmål.

Bedre kunnskap

I følge rapporten bidrar Framtidens byer til mer kunnskap om klimaarbeid i kommunene. For det første deler byene kunnskap med hverandre, og dessuten utvikles ny kunnskap i programmet. Rambøll har også funnet at Framtidens byer bidrar til at byene i større grad fokuserer på klimaspørsmål. Endelig har Framtidens byer ført til at byene og etatene samarbeider bedre seg imellom.

Økonomisk støtte viktig

Videre bidrar programmet med økonomiske midler. Hver kommune får om lag NOK 1 million i årlig støtte, og kan søke om ekstra midler til gjennomføring av konkrete prosjekter.

Sørdalen i Rohkunborri nasjonalpark. (Foto: Direktoratet for naturforvaltning)

Pr. juni 2011 er det til sammen delt ut i overkant av 16 millioner kroner i støtte til til sammen 65 prosjekter.

Rapporten konkluderer med at disse bidragene virker positivt inn i byenes arbeid med klima- og bymiljø, og hever det samlede arbeidet. Som et forum for samarbeid og kunnskapsheving har altså Framtidens byer en positiv effekt.

Forventet utslippsreduksjon

Med dagens tilgjengelige data er det ikke mulig å påvise en reduksjon i klimagassutslippene som en direkte følge av programmet Framtidens byer.

Likevel vet man at det gjennomføres prosjekter innenfor programmet som bidrar til utslippsreduksjoner, og at disse vil kunne identifiseres hvis det utvikles et bedre indikatorsett.

Innenfor målsettingen som handler om bedre fysisk bymiljø regner man med at Framtidens byer kan ha bidratt. Men heller ikke her vil man kunne påvise dette før nye data gjøres tilgjengelig.

Veien videre

Samtidig som rapporten viser at Framtidens byer har bidratt til å heve byenes arbeid med klima- og bymiljøspørsmål, pekes det på at programmet har et potensial til å bidra mer enn det gjør i dag. Det vises i denne sammenheng til flere konkrete forbedringspunkter, der de følgende er sentrale: Bredere involvering av næringslivet. Programmet vil i større grad oppnå sine målsetninger dersom næringslivet involveres mer aktivt.

Økt involvering av sentrale aktører, spesielt lokale næringsorganisasjoner, fylkeskommuner og fylkesmenn, samt Finansdepartementet, Fornyings- og administrasjonsdepartementet, og Nærings- og handelsdepartementet.

Programmet bør også fokusere på i større grad å forankre programmet hos enkelte aktører som allerede i dag har en formell rolle i programmet. Dette gjelder Samferdselsdepartementet, Kommunal- og regionaldepartementet, og Olje- og energidepartementet.

Utvikling av indikatorer slik at klimagassreduksjon kan påvises. I tillegg må programmet fokusere på kommunikasjon av eksempler. (MD)

Elektronisk Byggeskikknøkkel skal hjelpe kommunene

SINTEF Byggforsk og Husbanken utarbeider en elektronisk Byggeskikknøkkel for estetikk i kommunene. En demoversjon av det elektroniske veiledningsverktøyet er nå tilgjenglig.

Undersøkelsen som SINTEF Byggforsk har gjort i forbindelse med utviklingen av metoden, viser at flere av kommunene har vanskeligheter med å få tiltakshavere til å forstå verdien av og behovet for å benytte kvalifiserte konsulenter til arkitektfaglig arbeid og arkitekturprosjektering. Få kommuner krever en beskrivelse av estetikken i utbyggingsplaner. Det er kommunens ansvar å bringe byggeskikk opp på et strategisk nivå. Utfordringer og kompetanse varierer fra kommune til kommune.

Byggeskikknøkkel

Byggeskikknøkkelen skal være et planleggings- og beslutningsverktøy for kommunene, politikere og andre aktører i sektor/ næring. Den skal tydeliggjøre for aktørene hvordan kommunene samvirker med myndighetene på regionalt og nasjonalt nivå i utviklingen av det bygde miljø, hvordan de ivaretar kravene til lokal iverksetting av lover og forskrifter og hvilke mål og strategier de har for estetisk utvikling. (Husbanken)

Tempo i arbeidet med høyhastighetstog

COINCO har en visjon om høyhastighetstog som tilbakelegger strekningen Oslo–Gøteborg–København på 2 timer og 20 minutter innen 2025.

Hovedmålet med Interreg-prosjektet COINCO North er fokus på infrastruktur som ryggraden i utviklingen av korridoren Oslo–Gbteborg–København. De ønsker en konkurransedyktig region i europeisk og global sammenheng. Visjonen er å få høyhastighetstog som tilbakelegger strekningen Oslo–København, via Göteborg, på 2 timer og 20 minutter innen 2025.

Kunnskap

Oslo Teknopol er prosjektleder og norsk prosjekteier for Interreg IVA-prosjektet COINCO North, og de samlet rundt 100 deltakere fra hele Skandinavia og Tyskland til todagers konferansen på Clarion Hotel Royal Christiania. Diskusjon og kunnskap om fremtidens infrastruktur på transportsektoren i regionen, samt eksempler fra andre steder i Europa og verden sto på dagsorden. Her handlet det om både teknologi, nytte og modeller for finansiering. Alle presentasjoner fra konferansen kan lastes ned på hjemmesidene til COINCO North.

Blir fulgt opp

Første prosjektperiode, som har gått siden tidlig i 2009 er nå ferdig, og arbeidet med et oppfølgingsprosjekt er allerede kommet langt. Oslo Teknopol og Business Region Göteborg har, på bestilling fra Oslo kommune, utarbeidet et forslag til innhold i og organisering av et oppfølgingsprosjekt. Utkastet til prosjektsøknad for COINCO North II – The Scandinavian 8 Million City, er nå sendt ut til aktuelle samarbeidspartnere for innspill, før den sendes formelt som søknad til Interreg IVA for behandling. (interreg.no)

Forskjeller på vilkår for innovasjon mellom regioner

En ny rapport fra Norsk institutt for by- og regionforskning (NIBR) viser systematiske forskjeller mellom ulike regiontyper når det gjelder tilgang til og bruk av innovasjonsressurser.

Rapporten «Regional innovasjon og næringsutvikling», som er

betalt av Kommunal- og regionaldepartementet (KRD) og Innovasjon Norge, dokumenterer store regionale variasjoner i Norge når det gjelder innovasjon. Funnene viser systematiske forskjeller mellom ulike regiontyper og størrelser når det kommer til ressursgrunnlag, innovasjonsprosesser og resultater. Analysene bekrefter tidligere antakelser om sammenhenger knyttet til innovasjon, og de gir ny kunnskap om regionale forskjeller

Forskerne fant blant annet at økende sentralitet og størrelse på regionen sammenfaller med økende tilgang på formelle innovasjonsressurser (høye FoU-investeringer, andel ansatte, høgskoleutdanning etc.), fallende barrierer mot innovasjon og økende internasjonalt innovasjonssamarbeid. Også på resultatsiden har bedriftenes sentralitet betydning i form av høyere innovasjons- og nyetablerings-rater samt generelle vekstrater i privat sektor.

Småbyområder er mest innovative

Selv om innovasjonsnivå og vekstrater ofte øker med regiontypenes økende sentralitet, er mange av de mest innovative regionale næringsmiljøene å finne i småbyområder. De mest innovative regionene er Halden, Kongsberg, Ulsteinvik, Ørsta-Volda, Alta og Osloregionen på sjetteplass. Disse skiller seg ut med at de har et mer FoU-intensivt næringsliv, sterkere industrispesialisering, mer innovasjonssamarbeid, høyere innovasjons- og vekstrater.

Sysselsettingsveksten i innovative bedrifter er større enn i andre bedrifter

Funnene i rapporten bekrefter tidligere antakelser om sammenhenger mellom innovasjon og vekst i antall ansatte. Det generelle bildet er at bedrifter som innoverer har høyere vekst i sysselsettingen enn bedrifter uten innovasjon. Dette totalbildet gjelder uansett hvor bedriftene er lokalisert, og er stort sett gjennomgående i alle næringssektorer.

Rapporten dokumenterer også nytten av og behovet for å gjøre tilstrekkelige regionale tilleggsutvalg i innovasjonsundersøkelsene. I tillegg redegjør de for begrensningene i datamaterialet og mulige forbedringer i datamaterialet. (KRD)

Styrking av planforskning og planleggerutdanning i Norge

På oppdrag for Miljøverndepartementet har Norsk institutt for by- og regionforskning (NIBR) utredet status for norsk planforskning og planleggerutdanning. For å styrke begge feltene etter en lang stagnasjonsperiode konkluderer rapporten med at det er behov for en bred nasjonal satsing som systematisk kopler og koordinerer undervisning og forskning gjennom et nasjonalt FoU-senter for planforskning. Rapporten skisserer organisatoriske løsninger og en trinnvis oppbygging av et slik senter. (NIBR)

Liv Signe Navarsete lanserer Statens pris for attraktiv stad

Kommunal- og regionalminister Liv Signe Navarsete ber om framlegg til kandidatar til Statens pris for attraktiv stad 2012.

Den nye, årlege kåringa skal framheve og heidre kommunar og andre som har vist vilje og evne til å skape ein levande og attraktiv stad for å bu, arbeide, drive næring og besøke. Kåringa skal bidra til å løfte fram forbilde, som kan inspirere andre til innsats. Prisen er ei pengegåve på 250.000 kroner, som skal gå til vidare opprusting av den aktuelle staden.

Kommunar og andre, som har involvert offentlege, private og frivillige krefter kan få prisen. Føresetnaden er at dei har gjennomført tiltak, som har ført til kvalitetsmessig og estetisk opprustning av ein stad. Opprustinga skal ha teke vare på og vidareutvikla eigenarten til staden på ein nyskapande og berekraftig måte. God utforming av dei fysiske omgjevnadene er ein føresetnad.

– Tiltaka skal vere med og auke attraktiviteten til staden og opplevinga folk har av trivsel, tilhøyrsle og stoltheit for staden, fortel Liv Signe Navarsete.

Dei som har forslag til prismottakarar må lese statuttane som kjem på Distriktssenteret sine heimesider godt. Framlegg til kandidatar skal sendast til Distriktssenteret, som blir sekretariat for prisen i samarbeid med Husbanken, bruk e-postadressa post@kdu.no.

Førsteamanuensis Erling Dokk Holm blir leiar for juryen på tre medlemmer og to varamedlemmer. Landskapsarkitekt og sjølvstendig næringsdrivande i Årdal i Sogn, Siri Benjaminsen, og leiar for Noregs Bygdeungdomslag, Inger Johanne Sveen, er dei to andre jurymedlemene. Byplanleggar i Arendal kommune, Michael Fuller Gee, og rådgjevar for stadutvikling i Nordland fylkeskommune, Heidi Ramsvik, er varamedlemer.

Vinnaren for neste års konkurranse skal etter planen offentleggjerast i mai 2012. (KRD)

Viktig rapport om ungdom og medvirkning

Hva kan ungdom om stedet de bor på og hvordan bruke denne kunnskapen i arbeidet med å utvikle den stedlige byggeskikken? Rapporten viser at ungdom ønsker dialog med kommunen og politikere, og har satt stor pris på å møte representanter fra kommunen, ansikt til ansikt.

Hvordan startet prosjektet?

Hokksund kommune fikk våren 2010 en henvendelse fra Husbanken med en anmodning om å søke deltakelse i et pilotprosjekt rettet mot ungdom. Bakgrunnen var Husbankens engasjement i å fremme ny kunnskap om ungdommens bruk av sine omgivelser, og hvilken betydning nærmiljøet og møteplassene har for ungdommens samlede syn på tilhørighet. Betydning av stedenes utforming, fysiske kvaliteter, innhold og forbedringsmuligheter, var noen av temaene for prosjektet.

I løpet av høsten 2010 ble det gjennomført en rekke aktiviteter, blant annet:

  • Kafédialoger

  • Spørreundersøkelser

  • Workshops

  • Midlertidige tiltak

  • Samarbeidsprosjekter med skoleelever

  • Konkrete oppfølgingsplaner

Prosjektet var bredt og handlet både om å kartlegge hvordan ungdom i aldersgruppen 15–25 bruker sentrum i dag, og hvilke forslag de har til forbedringer av sine omgivelser. I tillegg var det et overordnet mål å skape rom for en ny og direkte dialog med ungdom – en dialog som kan fortsette også etter at prosjektet nå formelt er avsluttet.

Fra workshop med idémylding. (Foto: Alf Waage)

Gjennom dette prosjektet ønsket Husbanken å gi konkrete råd og innspill til hvordan andre kommuner kan inkludere ungdom i arbeidetet med å utvikle byggeskikken og skape gode og levende steder. «Medvirkning er å etablere kontakt og skape tillit mellom ungdom og kommune. Lykkes en med å senke terskelen mellom det offentlige og den enkelte ungdom, er mye gjort for å hjelpe frem engasjement, noe som er et viktig aspekt for stedsutvikling. Ungdom har vært dette prosjektets målgruppe og instrument. Den foreliggende oppsummeringen av arbeidet i Hokksund gir ikke utfyllende svar på spørsmål vedrørende bosetting på sikt, men den kan være en praktisk veileder for kommuner som ønsker sine unge velkommen i sentrum.» (Margot Telnes, Regiondirektør Husbanken Region sør)

Hva viser rapporten?

Ungdommene ønsker dialog med kommunen og politikerne. Undersøkelsen har vist at de har satt stor pris på å møte representanter fra kommunen, ansikt til ansikt. Spørreundersøkelsen bekrefter at ungdommene ønsker slike møter også i fremtiden. Oppfordringen til kommunen og politikerne er klar: Kom til oss, så får dere høre hva vi mener!

Gode råd om oppfølging:

  • Oppfølging er nøkkelen til suksess

  • Planlegg oppfølgingen helt fra starten

  • Følg opp raskt med enkle og håndfaste tiltak

  • Inkluder ungdommene i selve gjennomføringen

  • Vær tydelig med å kommunisere hvordan kommunen vil følge opp

  • Tenk gjennom hvordan dere kan fortsette dialogen

Metoder for medvirkning

Det finnes en rekke velprøvde metoder for medvirkning. I Hokksund fokuserte vi på at alle metodene vi benyttet skulle være enkle å gjennomføre og lite kostnadskrevende, i tillegg til at det skulle være lett for kommunen å benytte de samme metodene ved senere anledninger. Valget av metodene som ble brukt i Hokksund henger også tett sammen med ønsket om å skape dialog og direkte møter mellom kommunen og ungdommene. Å møtes ansikt til ansikt var den foretrukne formen.

Elever fra ungdomsskolen viser sitt forslag til nytt uteområde ved skolen.

Hva skjer videre?

Prosjektperioden er kanskje over, men nå begynner den egentlige jobben. Kunnskapen, ideene, energien og det nye kontaktnettet skal brukes i praksis. I Hokksund er de godt i gang med første del av den konkrete oppfølgingen – en midlertidig møteplass midt i sentrum. Til høsten skal innspillene innarbeides i arbeidet med byplanen. Nå er de i gang. (Husbanken)