Freder for vern, bruk og utvikling

Fredningsomfanget for Odda smelteverk sikrer industrielle kulturminner av internasjonal og nasjonal verdi. Fredningen er realistisk i et økonomisk perspektiv, og samtidig lar den seg forene med kommersiell virksomhet og vekst i lokalsamfunnet, sier riksantikvar Jørn Holme.

Vi freder nå nesten 100 års industrieventyr da tusenvis av arbeidere, ofte med liv og helse som innsats, bygget landet. Når vi i dag freder deler av smelteverket, hedrer vi også dem. Fredningsvedtaket for Odda smelteverk /smelteverkstomta omfatter fredning av blant annet cyanamidfabrikken, taubanen, Lindehuset og kalksteinssiloen på importkaia. Fredningsomfanget gir et helhetsbilde av industrieventyret som så dagen lys i Odda i forrige århundre.

Ønsker ny aktivitet velkommen

Fredningsomfanget har tidligere vært en het potet i debatten om smelteverket og Oddas videre utvikling og framtid. – Vi erkjenner at lokalsamfunnet fortsatt er delt i holdningene til bevaring. Dagens fredningsvedtak legger ikke hinder for ny næringsvirksomhet på smelteverkstomta. Tvert i mot tilrettelegger vedtaket for et konstruktivt samspill mellom ny bruk og vern, sier Holme. (Riksantikvaren)

Bruken av miljøvennlige transportmidler øker i Framtidens byer

Det er stadig flere som bruker miljøvennlige transportmidler i Framtidens byer. Det viser rapporten “Byer og miljø. Indikatorer for i «Framtidens byer»”, som Statistisk sentralbyrå nylig offentliggjorde miljøutviklingen. Tilbudet av gang- og sykkelveier øker også.

I 2009 utgjorde gjennomsnittlig daglig miljøvennlig transportmiddelbruk i Framtidens byer 37 prosent av det totale transportmiddelbruket, mot 36 prosent i 2001. Økningen er med andre ord liten, men i syv av Framtidens byer økte den betydelig. Oslo hadde størst vekst med 11 prosentpoeng.

Utviklingen for antall kilometer gang- og sykkelvei per 1 000 innbyggere i perioden 2001 til 2009 for Framtidens byer viser en økning fra 0,88 til 1,04. Landet som helhet har hatt en reduksjon i samme periode.

Rapporten Byer og miljø. Indikatorer for miljøutviklingen i «Framtidens byer» inneholder utvalgte indikatorer og statistikk som beskriver miljøstatus og miljøutviklingen i de ti største kommunene samt i to storbyregioner i Norge. Disse i alt 13 kommunene inngår i «Framtidens byer». Rapporten viser både positive og negative resultater sett ut fra ønsket om en klimavennlig byutvikling:

Byer som utnytter sine arealer effektivt, bruker gjerne mindre energi som følge av kortere transportavstander. Rapporten viser at både Framtidens byer og landets kommuner samlet sett bruker mindre tettstedsareal per innbygger, og på den måten utnytter sine arealer godt.

Samtidig viser rapporten at det ikke er noen entydig sammenheng mellom tetthet og trygg tilgang på leke- og rekreasjonsarealer. For eksempel har befolkningen i relativt tette byer som Tromsø og Bergen høy andel med trygg tilgang på slike arealer, mens nokså spredt bebygde byer kommer dårligere ut. En tett by er altså ikke nødvendigvis en mindre grønn by.

Både stasjonær og mobil energibruk og utslipp av klimagasser viser seg å ha hatt en økning samlet sett for kommunene i Framtidens byer. Derimot er stasjonær energibruk og stasjonære utslipp av klimagasser i private husholdninger redusert.

Nærhet til butikker, barnehage og skole kan illustrere om kommunen har tilrettelagt for alternativ transportmiddelbruk. Andel barn med kort vei til barnehage og skole i Framtidens byer har økt. Derimot viser det seg at hovedsentrums andel av varehandelen, og andelen av befolkningen som har mindre enn 500 meter til dagligvarebutikk, har sunket.

«Framtidens byer» er et samarbeid mellom staten, næringslivet og 13 av de største byene i Norge om å redusere klimagassutslippene og forbedre bomiljøene i byene. Programmet går fra 2008 til 2014. De 13 byene er Oslo, Bærum, Drammen, Sarpsborg, Fredrikstad, Porsgrunn, Skien, Kristiansand, Sandnes, Stavanger, Bergen, Trondheim og Tromsø. (MD)

Fra syt til skryt i Herøy i Nordland

Herøy kommune i Nordland har snudd årelang befolkningsnedgang ved å følge opp tilflyttere i arbeid og fritid. Nordland fylkeskommune kopler nå Herøy kommune med andre kommuner i fylket.

2010 hadde Herøy befolkningsvekst med 31 personer. 1649 mennesker bor i øykommunen i dag. – Herøy er en kommune å lære av, sier Elise Sønderland, prosjektkoordinator for Nordland fylkeskommunes tilflyttingsprosjekt.

Utfordring å rekruttere

Tilflytting med vekt på arbeidsinnvandrere er en stor del av LUK-satsingen i Nordland, forteller Elise Sønderland. Arbeid, bolig, integrering og språk er fire hovedområder som fylkeskommunen legger vekt på.

– Kommunene har store utfordringer når det gjelder å rekruttere kompetent arbeidskraft til ledige stillinger i kommuner med næringsvekst, forteller Sønderland. Både bedrifter og det offentlige må rekruttere kompetansearbeidskraft fra utlandet. Det gjelder spesielt innen helse, omsorg, fiskeri og havbruk, industri og teknologi. Satsingen vil spisse markedsføringen mot disse arbeidsområdene. Felles markedsføring og messer utenfor Norge skal bidra til å trekke kompetansearbeidskraft til landsdelen.

Tett oppfølging gir bolyst

For å snu befolkningsutviklingen har Herøy kommune satset på omdømmebygging, varierte arbeidsplasser, attraktive bo- og fritidstilbud og god integrering, forteller Stig Neraas, prosjektleder for økt bosetting i Herøy kommune. Han forteller at kontakten med tilflyttere nå skjer både i jobb- og boligsammenheng, og gjennom fritidsaktiviteter for både voksne og barn.

– Tidligere har de fleste arbeidsinnvandrere vært bosatt i kommunene i kort tid, fra et halvt til ett år. Med bedre mottagelse og inkludering har vi klart å bosette langt flere permanent, forteller Neraas.

Utvider tilbudet

Kommunen har gjennomført et forsøk med spesiell tett oppfølging av 20 personer. I fjor fikk 20 arbeidsinnvandrere tilbud om jevnlig besøk og kontakt med tilflyttingskoordinator eller andre.

– At noen stiller spørsmål om man har det bra, hjelper til med innflytting eller andre ting og oppmuntrer til å delta i det som skjer i lokalsamfunnet, gir trygghet og følelse av å bli tatt vare på, sier Stig Neraas. Norskkurs til arbeidsinnvandrere, som ikke har rett og plikt til norskopplæring inngår i det tette oppfølgingstilbudet. De fleste som fikk den forsøksvise oppfølgingen vil bli boende i Herøy. Langt de fleste av disse vil nå bosette seg permanent i Herøy.

– I år skal alle tilflyttere få tilbud om samme tette oppfølgingsprogram, forteller Neraas.

Pilot på tilflytting

Nordland fylkeskommune har satt ned fire arbeidsgrupper for å utvikle tilflytterstrategi for Nordland. Herøy kommune er blant deltagerne som bidrar med sine erfaringer. 18 kommuner har så langt meldt sin interesse for å delta. – Det som skiller dette tilflytterprosjektet fra andre, er at her samarbeider vi på flere plan, og vi spisser bestillingen mot definerte yrkesgrupper. Arbeidsgrupper er sammensatt av representanter fra fylkeskommunen, kommuner, Husbanken, NAV Eures og Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO).

Kurs i prosessledelse

Foruten tilflytting satser Nordland fylkeskommune på kommuneplanlegging, reiseliv og opplevelser, folkehelse og stedsutvikling gjennom LUK, forteller Helle Bygdevoll, LUK-ansvarlig i Nordland fylkeskommune. Et viktig ledd i å heve kompetansen for kommunalt utviklingsarbeid er kurs i prosessledelse i lokal samfunnsutvikling. Kurset er rettet mot ildsjeler, planleggere, ledere, kulturarbeidere, næringsutviklere og politikere. Dialog-basert utviklingsarbeid, kreativ problemløsning og prosjektorganisering for samarbeid og medvirkning er viktige stikkord i kurset. 55 deltagere fordelt på 21 prosjekter deltar. (KRD)

5 milliardar meir til Husbanken

– Låna i Husbanken er viktige både i distrikta og i byane. For å kunne halde fram med det gode arbeidet i Husbanken i 2011, gjer regjeringa framlegg om å auke låneramma i Husbanken til 20 milliardar kroner i 2011, seier kommunal- og regionalminister Liv Signe Navarsete.

Husbanken gir lån for å sikre bustadetablering for unge og

vanskelegstilte, sikre bustadfinansiering i distrikta og for å fremje kvalitetar som energieffektivisering og universell utforming i bustader og bygg. Låneramma i Husbanken var i utgangspunktet på 15 milliardar kroner i 2011.

– Regjeringa vil ha ein aktiv Husbank som kan halde fram med å gjere ein viktig jobb over heile landet. Dette blir sikra ved å auke låneramma i 2011, seier Navarsete.

Det er stor etterspurnad etter lån frå Husbanken i år. Noko av etterspurnaden kjem av varsla strengare kvalitetskrav på grunnlån og at låneramma gjekk tom ved utgangen av 2010. Dette har ført til ein ekstraordinær låneaktivitet i 2011. – Det har også vore ein auke i talet på startlån frå Husbanken. Dette er eit resultat av eit godt samarbeid mellom Husbanken og kommunane og det blir framleis gjort ein god jobb for å gjere startlån enda betre kjent, seier Navarsete.

Startlån er særskilt prioritert innafor Husbankramma og er regjeringas viktigaste verkty før å hjelpe unge i etableringsfasen og vanskelegstilte inn i eigd bustad. (KRD)

Organisering og planlegging av boligsosialt arbeid i norske kommuner

NOVA har utarbeidet en rapport med tittelen «Organisering og planlegging av boligsosialt arbeid i norske kommuner». Formålet med rapporten er å gi mer innsikt og forståelse av hvordan

kommunene løser organisatoriske og planmessige utfordringer knyttet til det boligsosiale arbeidet.

NOVA går nærmere inn på hvordan fire utvalgte casekommuner har forsøkt å løse sine utfordringer knyttet til organisering og planlegging av sitt boligsosiale arbeid. Det legges særlig vekt på hvordan kommunene i bedre grad kan etablere en horisontal (mellom ulike tjenesteenheter) og vertikal (mellom ulike forvaltningsnivå) samordning av deres boligpolitiske innsats. (KRD)

Veileder for mobilitets-planlegging

Gode løsninger kan gi lavere kostnader, bedre omdømme, mindre forurensning – og bedre helse for de ansatte. VISTA Utredning har på oppdrag fra Futu-reBuilt og Framtidens byer i Stavanger utarbeidet en mobilitetsveileder.

FutureBuilt og Framtidens byer skal bidra til å realisere en rekke forbildeprosjekter – byområder og enkeltbygg – med vesentlig redusert klimagassutslipp fra energibruk, materialbruk og transport. På kort sikt skal det realiseres prosjekter med 50 prosent reduksjon av klimagassutslipp sammenliknet med dagens praksis. Mobilitetsveilederen er utarbeidet for å støtte opp under dette arbeidet og er rettet mot bedrifter, utbyggere, arkitekter, rådgivere og planleggere. Veilederen beskriver hvordan bedrifter kan påvirke og forbedre transport-mønsteret i egen virksomhet, med enkle midler og med gode resultater. Veilederen er utarbeidet av VISTA Utredning AS ved Paal Sørensen på oppdrag fra FutureBuilt og Framtidens byer i Stavanger. Arbeidet er finansiert av Statens vegvesen, Framtidens byer Stavanger og FutureBuilt.

Veilederen kan lastes ned fra: www.futurebuilt.no

De første prioriterte artene er på plass

Regjeringen har vedtatt de første prioriterte artene etter naturmangfoldloven. Prioriterte arter er et av de nye, sentrale virkemidlene i naturmangfoldloven. Det skal bidra til at artene og deres genetiske mangfold ivaretas på lang sikt og at artene forekommer i levedyktige bestander i sine naturlige utbredelsesområder.

De åtte første prioriterte artene i Norge er fugleartene dverggås og svarthalespove, insektartene elvesandjeger, eremitt og klippeblåvinge og planteartene dragehode, honningblom og rød skogfrue.

– Vedtaket innebærer en ny milepæl i norsk naturforvaltning. For første gang får vi nå skreddersydde regler for aktiv ivaretakelse av arter gjennom bærekraftig bruk slik at plantene har et sted å vokse opp og at dyrene har et sted å leve. Vi har aldri tidligere hatt regler som sikrer en så klar kobling mellom artene og deres leveområder, sier miljø- og utviklingsminister Erik Solheim.

For prioriterte arter med økologisk funksjonsområde der aktiv skjøtsel er en forutsetning for å ivareta forekomstene, skal det utarbeides handlingsplaner. Det er også etablert en egen tilskuddsordning for aktiv skjøtsel og andre tiltak knyttet til prioriterte arter og deres økologiske funksjonsområder som grunneiere, rettighetshavere, kommuner og organisasjoner kan søke på. Denne tilskuddsordningen er i 2011 på 14 millioner kroner.

Alle artene er klassifisert som kritisk truet, sterkt truet eller sårbar på Norsk Rødliste for arter 2010.

Når en art er vedtatt som en prioritert art, er alle uttak, skade eller ødeleggelse av artene forbudt. For fem av de prioriterte artene er det også gitt regler om ivaretakelse av artens økologiske funksjonsområder gjennom bærekraftig bruk. Dette er områder som arten er særlig avhengig av, slik som for eksempel hekkeområder og rasteområder for fugl. I slike områder er enkelte særlig skadelige og ødeleggende tiltak og handlinger eksplisitt forbudt. For alle andre tiltak og bruk kan berørte grunneiere inngå avtale med Fylkesmannen om bruken og forvaltningen av det økologiske funksjonsområdet. Dette vil sikre en presis forvaltning og god forutsigbarhet for de som blir berørt. (MD)

Sommerfuglen klippeblåvinge er nå en prioritert art etter naturmangfoldloven.