Du kjøper deg god miljøsamvittighet. Det nye huset ditt er et passivhus som bruker lite energi og gjenvinner varmen. Så inviterer du på innflyttingsfest, et titalls venner kommer, du tenner noen koselige stearinlys, varmen stiger – og plutselig kobler airconditioningen inn for å få ned temperaturen. Turtallet på strømmåleren øker. Passivhus er varme …

Kanskje er nyhuset en enebolig med fire yttervegger, egen garasje og parkeringsplass. Sammenligner man dette «passivhuset» med en «gammeldags» bygård der leiligheter deler vegger, gulv og tak med andre naboer så ser en at det er mange måter å påvirke energiregnskapet på, forholdet mellom gulvflate og flate med varmetap. Husets form og ikke minst organisering av boenheter påvirker energiegenskapen på et fundamental måte – uten å overinvestere i fordyrende løsninger med usikker levetid. Eneboligen er ikke den ideelle form for passivhus. Veggene blir så tykke og nettoarealet går ned.

Ikke så rent sjelden blir man så ivrige i den gode saks tjeneste at viktige kontrollspørsmål blir oversett: Var det noe vi «glemte» å ta med i beregningen – som kanskje gjør at et tiltak virker mot sin egentlige hensikt? Eller kunne vi brukt tiden og pengene på en måte som reduserte energisløsingen enda mer, som skånte miljøet og utnyttet naturressursene enda bedre?

Såkalte passivhus fortjener slike spørsmål.

Samme gevinster

Det har blitt trendy med hus som har vesentlig lavere energibehov enn tradisjonelle bygg. Typiske grep i passivhus er økt bruk av varmeisolasjon, balansert ventilasjon, varmepumper og/eller alternative energikilder. Vi innfører kompliserende tekniske løsninger inn i boligen. Økte byggekostnader kan kanskje motsvares av lavere strømregning. Eller av lavere gebyrer? Men da snakker vi på individnivå, og regnestykkene spriker sikkert.

Hva vi velger å gjøre med eventuelle sparte kroner er en sak for seg – hvis vi bruker dem på for eksempel en ekstra sydentur, skjønner de fleste at vinninga fort går opp i spinninga.

Mitt anliggende er imidlertid et annet: Det er fullt mulig å oppnå de samme energi- og miljø- gevinstene som passivhusene angivelig har, ved hjelp av andre grep. Det beste er: Man trenger ikke finne opp kruttet på nytt.

Det er fullt mulig å redusere varmetapet fra nye boliger gjennom bedre utnyttelse av tomtene og hvilke typer hus vi velger å tillate.

Ikke smør husene utover

Vårt samlede energiforbruk knyttet til å det å bo, henger også tett sammen med hvor spredt vi tillater bygging. Legger vi boligene langt unna eksisterende veier, vann- og kloakkrør? 0g hvor mye spredte småhus tillater vi – der vi kunne valgt sammen- hengende rekkehus? Arealspredning er jo en sak også for de som er opptatt av å verne om skog og landbruksjord. I denne sammenheng er poenget at å «smøre boligene tynt utover» er dårlig politikk for energi, miljø og ressursbruk. Da hjelper det lite om husene er aldri så mye passivhus.

Det handler med andre ord både om layout av boligene og layout av boligområdene.

Den nye Berg studentby i Trondheim, med innflytting fra januar 2011, er bygget i henhold til passivhusstandard. (Foto: skyscrapercity.com)

Undertegnede har laget en egen rapport om dette; «Passivhus, layout og iboende egenskaper for energiøkonomisering» (rapporten kan lastes ned fra www.masterplan.no.)

Mitt faglige hovedpoeng er at det i et energi- og miljøperspektiv ikke er nok å se på teknologien i et bygg isolert. Passivhuskonseptet må også omfatte hvordan nye bydeler, tettsteder og boligområder utformes og organiseres. At ett enkelt hus er passivhus betyr ikke at alle miljøgevinster er tatt ut, eller at det er miljømessig riktig at huset ligger der det ligger. Lengde på vei, vann- og kloakkledninger pr. bolig har igjen effekter på byggekostnader og energiforbruket ved å benytte infrastrukturen. Miljø er å se de store sammenhenger og ikke isolerte enkelttiltak med en usikker samlet effekt.

Ta med transporten

Boligen har med andre ord ikke bare et energiforbruk i seg selv, vi må også regne inn det energibehov som etableringen genererer, samt det daglige transportarbeid som følger av arealplanleggingen.

Gjennom ganske enkle beregninger har jeg i min rapport dokumentert hvordan mange av de samme effektene man ønsker å oppnå med passivhus, kan oppnås gjennom riktig bruk av geometri/layout, form og de iboende egenskaper. 0g sammenhen- gende bebyggelser er den mest energioptimale måten å organisere bebyggelse på. Det er bedre enn både frittstående småhus og høyhus.

Jeg argumenterer derfor ikke mot passivhus i seg selv – men jeg påpeker at vinninga fort går opp i spinninga hvis man ikke tenker over hvordan et boligfelt er satt sammen eller hvor det ligger i forhold til eksisterende infrastruktur.

Men hvorfor ikke få begge deler, spør du kanskje? Det er da ingen motsetning mot smart arealplanlegging og moderne teknologi i byggene?

Paradokset

Selvsagt ikke. Paradokset er at myndighetene er kjappe på avtrekkeren når det gjelder å stille krav til, og å oppmuntre økonomisk til, redusert energiforbruk i bygninger. For eksempel passivhus. De nye tekniske forskrifter TEK definerer langt på vei et passivhus, men tar i liten grad hensyn til de store forskjeller i klimasoner.

Den samme iveren etter å skåne miljøet og redusere energibruken er imidlertid ikke tilstede når det gjelder hvordan vi planlegger byer, tettsteder og boligområdene våre. Krav om dette må inn i plan- og bygningsloven – fordi den tradisjonelle bolig- feltplanleggingen i Norge er lite miljøvennlig, ikke energioptimal og på lang sikt også i strid med ønsket om vern av drivverdig landbruksjord. Dagens politikk er i stor grad klatteplaner. Kom- muneplanens arealdel har en horisont på 12 år og gir ikke føringer for den langsiktige samfunnsutvikling, bare neste valg. Arealforbruk handler ikke kun om dyrka mark, men også arealreserven for den utvikling som må komme om 50 eller 100 år ...

For miljøet spiller det isolert sett mindre rolle om energi forbrukes til å varme opp en bolig eller om det brukes til transport. Men begge deler burde tas hensyn til når politikken utformes. Hvis ikke risikerer vi at miljøvinninga går opp i spinninga.

Innsatsen til Enova, som arbeider med en miljøvennlig omlegging av energibruk og energiproduksjon i Norge, og Transnova, et statlig finansiert prosjekt for å redusere C02-utslipp fra transportsektoren, må sees i sammenheng – de må samordne seg.

Passivhus:

Hus som er bygd for et vesentlig lavere energiforbruk enn vanlige hus (ca. 25 % av energiforbruket i tradisjonelle boliger). Energibehovet reduseres gjennom passive tiltak, som ekstra varmeisolasjon, ekstra god tetthet og varmegjenvinning.

Aktivhus:

Hus som er godt isolerte, pustende og baserer seg på utstrakt bruk av naturlige materialer. Skal i motsetning til passivhus ikke være så tette som mulig, men gi et godt og sunt inneklima.