Trondheim kommune har ambisjon om å utvikle Brøset til en klimanøytral bydel hvor det er godt å bo, og til et forbildeprosjekt der arbeidet med planlegging og utbygging av den nye bydelen kan bidra til kompetanseheving. Den tallfestede visjonen for Brøset – årlig utslipp av mindre enn 3 tonn C02 pr. innbygger – er basert på nasjonale mål om reduksjon av klimagassutslipp. Denne artikkelen beskriver den tidlige fasen i planprosessen på Brøset.1

Programmet «Framtidens byer» er en viktig nasjonal satsing som tar sikte på å redusere utslippene av klimagasser – og samtidig gjøre byene bedre å bo i, gjennom et samarbeid mellom staten og de 13 største byene i Norge. Satsingen kan få stor betydning for realiseringen av Brøset som en klimanøytral bydel, og Trondheim kommune har jobbet strategisk for å koble det lokale prosjektet til det nasjonale programmet.

Brøset – kort historikk

Brøset har inngått som framtidig utbyggingsområde i kommuneplanen for Trondheim i mer enn 12 år. Utbyggingen har vært avhengig av at nåværende virksomhet, Sør-Trøndelag Psykiatriske sykehus (tidligere Reitgjerdet sykehus), flyttes ut av området. Brøset eies i et ideelt sameie mellom St. 0lavs hospital, Sør-Trøndelag fylkeskommune og Statsbygg.

Etter at kommunen i 2007 vedtok å regulere området, er det gjennomført forberedende arbeider både med hensyn til salg/verdifastsetting av eien- dommen, lokalisering av nytt sykehus, planprosess og mål for en ny reguleringsplan for Brøset. I påvente av en slik helhetlig plan ble det i 2008 nedlagt bygge- og deleforbud for området. En prosjektgruppe ble etablert i 2009 med oppgave å utarbeide planprogram og regulere området. Planprogrammet for Brøset ble vedtatt våren 2010.

Fire tverrfaglige arkitekt- og planleggerteam ble så valgt ut til å være med i en konkurranse. På bakgrunn av resultater fra denne konkurransen vil det våren 2011 bli utarbeidet forslag til overordnet reguleringsplan – en områdeplan – for hele Brøset. Etter høring kan områdeplanen vedtas, sannsynligvis før utgangen av 2011. Deretter skal det utarbeides detaljplaner for de ulike delområdene før utbygging av området kan starte.

Siden 2009 har Trondheim kommune samarbeidet med Statsbygg om planprosessen. I tillegg samarbeider kommunen med byens forskningsmiljø (NTNU/SINTEF).

En egen prosjektgruppe

Som nevnt ble det i 2009 etablert en egen prosjektgruppe for Brøset som skulle utarbeide planprogram og regulere området. Den består av folk med ulik erfaring og faglig bakgrunn fra flere avdelinger i Trondheim kommune. Kjernegruppa er liten og har jobbet tett sammen om prosjektet i tillegg til andre parallelle oppgaver.

Planprogrammet skulle liste opp utredningstema og få frem mål og problemstillinger fremfor å gi svarene. Prosjektgruppa hadde lite erfaring med å skrive planprogram, og løs standard for utformin- gen medførte stor frihet. Hovedarbeidet med planprogrammet har handlet om registreringsfasen og måldefinisjon.2

Måldiskusjon

Det finnes ingen klare forbilder for den holistiske tilnærmingen som er valgt for Brøset som vektlegger både bokvalitet og reduksjon av klimagassutslipp. Miljøverndepartementet peker imidlertid på et viktig aspekt: «Målet er jo å få ned klimagassutslipp, men egentlig handler det om å gi folk en skikkelig velferd og livsstandard og samtidig få til et område som belaster miljøet minst mulig. Det glemmer vi ofte og hopper rett inn i de gode tekniske løs- ningene.» Dette utsagnet karakteriserer prosjektgruppas

innledende arbeid med måldiskusjonen som tok mye tid og innebar mange endringer. Da målene i planprogrammet til slutt ble formulert nærmest i tråd med målene for «Framtidens byer», ble gruppa mindre opptatt av å liste opp hvordan Brøset skal være og mer opptatt av å stille spørsmål ved hvordan vi kan få det til.

Viktigheten av en grundig måldiskusjon som ender opp i mål det kan jobbes trofast mot, understrekes også av en lokalpolitiker: «Brøset er en kjempepilot. Hvis vi greier å realisere en del av prosjekt- ene er det kjempebra! Dette er så komplekst at det sikkert vil oppstå uforutsette ting, men viktig at noen har vilje til å kjøre gjennom prosjektet og være tro mot de overordnede målene. Detaljkartet kan omgjøres litt etter hvert bare man er tro mot målene.»

Registreringsfasen – intern medvirkning og bevisstgjøringsprosess

Registreringsarbeidet med kartlegging av utredningsbehov var omfattende. Siden områdeplan er en ny plantype, har det vært nødvendig for prosjektgruppa å invitere alle etater til å komme med innspill. De har i hovedsak jobbet med 15 tema som ikke var gitt på forhånd, men oppstod i registreringsmøtene. Det er åpent hvor konkret utredningsarbeidet skal beskrives – møtereferater fra registreringsmøtene kan være tilstrekkelig – men alle registreringspartnerne har levert skriftlige grunnlagsdokumenter til planprogrammet. Registreringsarbeidet har gjort prosjektgruppa bevisst på hvordan sentrale begreper oppfattes, og det igjen har gjort dem bevisste på hvordan de måtte jobbe med visjonen. Hvis ikke gruppas bevisstgjøring er på plass, mener de at de heller ikke kan nå målene. Den grundige registreringsfasen handlet også om bevisstgjøring om hvordan kommunen kan få folk med på fremtidige livsstilsendringer. Styrken med planprogrammet oppfattes å være at det går grundig inn i materien og gir folk en bedre forståelse av hva som er tenkt gjennom gode illustrasjoner, lettlest tekst med mange tema og en lengre måldiskusjon enn vanlig.

Et planprogram skal virke spørrende, vekke nysgjerrighet, innby til høring og få folk til å komme med innspill. Prosjektgruppa valgte å lage et omfattende og grundig planprogram, blant annet som følge av det omfattende registreringsarbeidet, til tross for faren for at folk da kan oppfatte alt som ferdig og bestemt. Det store omfanget kan også gjøre planprogrammet vanskeligere tilgjengelig enn nødvendig og derfor vekke mindre nysgjerrighet. Samtidig har en prosess med stor grad av åpenhet og medvirkning vært viktig for prosjektgruppa. I tillegg til intern medvirkning gjennom registreringsfasen har Brøset vært orienteringssak på mange møter i kommunen. Et oppsummeringsmøte med involverte etater ble arrangert for å gi alle mulighet til å påvirke planprogrammet og skape eierskap, og prosjektet har også fått mye ekstern oppmerksomhet. Alle presentasjonene av prosjektet og folkemøtet har bidratt til å gjøre planprogrammet tilgjengelig og det har bidratt til muligheter for medvirkning.

På folkemøtet om Brøset var det mulig å komme med sine ønsker for den nye bydelen. (Foto: Stig Larssæther, NTNU)

Folkemøte og ekstern medvirkning

I planprogrammets høringsperiode ble det organisert et folkemøte for å skape interesse for planprogrammet og bidra til publikums muligheter for medvirkning. Prosjektgruppa jobbet mye med å gjøre planprogrammet lett tilgjengelig og forståelig for alle fremmøtte gjennom plakater som formidlet essensen i programmet. 0m lag 100 interesserte møtte opp, og mange engasjerte seg i debatter med representanter fra kommunen og forskere.

En indirekte effekt av folkemøtet var at prosjektgruppa fikk tydeliggjort sitt budskap også for seg selv gjennom arbeidet med å utarbeide plakatene. Ved å spissformulere budskapet frigjorde prosjektgruppa seg fra planprogrammets struktur og fikk frem poengene på en annen måte. Dette var også nyttig og klargjørende med tanke på fremdrift av prosjektet mot den nylig oppstartede konkurransen.

En mulighet for senere prosesser er å revidere planprogrammet ut fra innkomne høringsinnspill og bruke denne versjonen i faglig og politisk sam- menheng. En komprimert versjon basert på plakatene fra folkemøtet kan brukes som en oppsummering av planprogrammet, og også trykkes som en mer allment tilgjengelig brosjyre som vil kunne være tilstrekkelig informasjon for mange. Dette kan lette folks forståelse av planprogrammet og dermed

reelt utvide mulighet for senere medvirkning fra flere grupper.

Gjennom interne kommunale prosesser, folkemøtet rettet mot berørte parter, og gjennom forskernes ansvar for å undersøke potensielle beboeres holdninger og synspunkter, har kommunen lagt opp til bredere medvirkning enn vanlig.3 Et spørsmål er hvordan medvirkning skal praktiseres – om det bare er en utvidet opplysning – og hvem som får tilgang til å medvirke også etter avslutning av hørings- perioden. Et annet spørsmål er om denne medvirk- ningen er bred nok. Medvirking skal ikke bare bidra til eierskap og felles visjon i kommunen og hos potensielle beboere og berørte, men også fra de som skal utføre prosjektet i alle ledd slik som byggenæring, kollektivtransport og andre som kan ha direkte og indirekte interesse av prosjektet.

Medvirkning kan derfor forstås på forskjellige måter, og det har åpenbart vært ulik hensikt med medvirkning fra ulike grupper. For å sikre støtte til å utvikle ideen om Brøset som klimanøytral bydel har prosjektgruppa invitert for eksempel kommunale etater, forskere og NAL Ecobox. 0g for å sikre aksept av denne ideen er fremtidige beboerne og andre berørte invitert til høring og folkemøte. For å få støtte til å implementere ideen har kommunen dratt stor nytte av kontaktene med Miljøverndepartementet og «Framtidens byer», mens godkjenning av videre planer vil være avhengige av lokalpolitikeres tilslutning.

Både kommunen, forskerne, høringsinspillene og konkurranseforslagene spiller en sentral rolle for å sikre utvikling, aksept og implementering av visjonen om Brøset. 0gså de utøvende aktørene og andre som kan tenkes å ha interesse av Brøset som et kompetanseprosjekt blir viktige fremover. Brøset-prosjektet har dessuten potesial for utvidet indirekte medvirkning og påvirkning som læringsprosjekt utover tomtegrensa.4

Policy-verktøy for planprosessen

Den tallfestede ambisjonen for Brøset-prosjektet er å redusere det årlige klimagassutslippet til 3 tonn C02 pr. innbygger. Dette gjør det naturlig å ta flere beregningsverktøy i bruk, slik som for eksempel Statsbyggs klimagassregnskap på områdenivå. Prosjektgruppa har også samarbeidet med forskere om utvikling av klimakalkulator til bruk i den videre planprosessen.

Tetthet er sentralt for klimanøytralitet. Et anslag om 1200 boliger på Brøset ble tidlig lansert, men alternativ tetthet er et tema for konkurransen/paral- lelloppdragene med tanke på at høy tetthet muligens medfører økt transport ut av området.

Det digitale planverktøyet «Barnetråkk» er en for- enklet metode for å registrere hvor barn og unge ferdes. Planverktøyet er tilgjengelig for alle kommuner, og en barneskole ved Brøset ble engasjert for å gjennomføre barnetråkk-registreringer i området.

Byggenæringens landsforening har anbefalt at man på Brøset tar i bruk miljøoppfølgingsplan fra starten av, og krever miljødokumentasjon fra leveran- dørene. Ved å være krevende kunder kan utbyggerne bidra til å heve byggenæringens kompetanse. Mange ulike målsettinger kan nås ved hjelp av utstrakt bruk av grønne arealer på for eksempel vegger og tak, så Byggenæringens landsforening har også anbefalt bruk av grønn arealfaktor i planprosessen.5

Høring av planprogram

Høring av et planprogram er et formelt policyverktøy for å avklare om de riktige elementene belyses. En analyse av hva slags innspill og fra hvem som kom inn gjennom høringsprosessen til planprogrammet for Brøset, og hvordan disse er behandlet og har påvirket endelig utforming av planprogrammet og den videre prosess, vil være interessant. Selv om livsstilsendringer ligger som en grunnidé under de utredningsbehovene som har fått egne kapitler i planprogrammet for Brøset, pekte for eksempel NTNU og SINTEF i sine høringsinnspill på at livsstil ikke var tilstrekkelig belyst, og dette elementet ble derfor videreutviklet i opp- gaveprogrammet.

Konkurranse

Da det vedtatt planprogrammet ble skrevet var tan- ken å avholde en tradisjonell byplankonkurranse for Brøset. For å høste erfaringer fra en mer åpen prosess har kommunen i stedet valgt parallelle oppdrag som konkurranseform. Fire tverrfaglige team deltok i en idé- og konseptutvikling med en åpen arbeidsprosess som ledet fram til fire konkrete forslag til løsninger. Teamene fikk innspill underveis fra hverandre og fra evalueringskomité og fagpanel.6 Alter- nativene de fremmet skal danne grunnlag for å utarbeide en helhetlig områdeplan, som skal være ferdig i løpet av 2011.

Kalkyler kan ikke sikre alt

Det er ikke åpenbart hva som så langt har vært viktigst i planprosessen for Brøset. Siden «alt henger sammen med alt» er det ikke lett å peke på elementer som har hatt størst betydning. Noe kan dessuten betegnes som direkte virkninger, andre ting har mer indirekte effekter. Medvirkning kan ses på som indirekte viktig for planprogrammet, mens proses- sen med grunneiere, klausuler og alt som ikke kan styres gjennom PBL er direkte viktig, noe som innebærer at måldiskusjonen og transport blir det som er mest direkte viktig i forhold til å lykkes. Samtidig kan medvirkning gi indirekte effekt gjennom å skape aksept for planen og etterspørsel etter klimanøytrale boligområder, slik at også andre aktører

påvirkes til å bidra. Målet om et godt boområde med klimanøytral utforming vil kreve at det som kan beregnes og programmeres må kombineres med utstrakt oppmerksomhet mot det som ikke er like målbart, i en prosess som handler om tydeliggjøring av problemer, bevisstgjøring om alternativer, kunn- skapsdeling og entusiasmebygging.

Den sentrale utfordringen for prosjektgruppa er nå å omsette ideene fra planprosessen til en områdeplan som godkjennes politisk. Politisk nivå legger de overordnede føringene for Brøset, men administrasjonen har saken helt til den legges frem til politisk behandling. Trondheims formannskapsmodell innebærer muligens mer makt for administrasjonen og svakere bånd mellom administrasjon og politisk ledelse enn i byer med et parlamentarisk styringssystem. Forskjellen mellom disse systemene kan imidlertid være mindre avgjørende enn politisk proaktivitet, som gjør at politisk forankring og vilje er avgjørende.7

Det har vært signalisert sterk politisk vilje til å utvikle Brøset som en vanlig bydel med miljøløsninger som gjør at folk flest skal ønske å bo der – uten å måtte være idealister. Trondheim ledes av en rødgrønn koalisjon, men den politiske maktkon- stellasjonen i kommunen oppfattes som lite relevant for Brøset utover at det er gjort et godt strategisk arbeid med å forankre prosjektet inn i nasjonale mål gjennom «Framtidens byer».8 Den politiske sammensetningen i bystyret kan gi noe utslag ved et eventuelt tomtekjøp, men dét oppfattes ikke som en veldig sentral utfordring, og et eventuelt regimeskifte oppfattes heller ikke som kritisk for prosjektet som sådann.

Selv om det har vært bred tverrpolitisk enighet om Brøset lokalt er det viktig å etablere entusiasme og gi flest mulig – utover de rødgrønne – et eiendomsforhold til prosjektet, for å unngå «populistiske nakkeslag». En strategi kan være å forankre prosjektet med mange vedtak slik at det nærmest blir umulig å stoppe fordi vedtakene innebærer en politisk bestilling som administrasjonen må jobbe med og rådmannen må sette av ressurser til.

Dialog mellom fag og verdi

Både politisk og administrativt lederskap er viktig for planutvikling, og vi trenger derfor «tverrfaglige» dialoger. I Trondheim drives denne dialogen formelt riktig med det mange betegner som et skarpt skille mellom politisk nivå og administrasjon. Skillet er prinsipielt viktig fordi administrasjonens anbefalinger skal være faglig begrunnet og ikke verdibasert. Politikerne i Trondheim karakteriserer forholdet til kommunens administrasjon som veldig bra og med god informasjonsstrøm fra administrasjonen til politikerne. Administrasjonen er flink til å orientere underveis, og innstillingene fra administrasjonen er godt og pedagogisk skrevet og til støtte for politikernes arbeid.

Fra administrasjonens side pekes det derimot på at det er lite samvirke mellom forvaltning og politisk nivå, og de frykter at fravær av dialog kan føre til at politikerne ikke får full forståelse for sakene. Utkast til planprogram for Brøset gikk for eksempel igjennom i bygningsrådet første gang uten en eneste kommentar, og prosjektgruppa er usikker på om politikerne virkelig har forstått hva klimanøytralitet innebærer av konsekvenser for livsstil. Siden dialog bare foregår på øverste nivå etterlyser prosjektgruppa alternative rom for slik kontakt mellom administrasjon og politisk nivå, og de har jobbet mye med å unngå «muligheter for uenighet» gjennom et grundig arbeid med planprogrammet og bred involvering.

Når politikerne får anledning til å si sin mening og prosjekter velter i sluttfasen i bystyret fordi administrasjonen ikke har «været» politisk uenighet, og derfor ikke har lagt frem prinsippspørsmål til avklaring i bygningsrådet underveis, kan utbyggerne oppleve demokratiets «pris». 0fte foregår det derfor en slags trekant-dialog der utbyggere jobber både med administrasjon og politikere. Dialog mellom utbygger og politikere kan medføre at utbyggere lykkes med å svekke administrasjonens planer. Men profesjonelt samarbeid mellom kommuneadministrasjonen og politisk nivå gjør at det gis få dispensasjoner. På den annen side kan dialog mellom utbygger og administrasjon oppleves å være så tett at de fremstår som én aktør slik at andre aktører føler at de ikke får nok påvirkningsmuligheter i tide. Prosjektgruppa har forsøkt å komme i forkant av slik kritikk ved at planprosessen for Brøset innledningsvis har handlet om behovsformuleringer der dialogen først og fremst har foregått internt i kommunen og med ulike grupperinger i områdets nabolag.

Politisk forankring av administrasjonens arbeid og tett samarbeid kan sikre enstemmige vedtak uten endringsforslag. Men politikk må også forankres faglig med godt kunnskapsgrunnlag. Byer som har kommet langt med sitt miljøarbeid, slik som Malmö og tyske Freiburg, kjennetegnes av å ha gode faglige rådgivere og politikere som lytter til faglige råd. Trondheim sies å ha en dyktig byplanavdeling, men det hevdes også at kommunen er underbemannet. Tettere dialog mellom fag og politikk kan utvikles via seminarer som gjør det enklere for administrasjonen å se hva politikerne mener om en gitt sak, men dette er blant annet et kapasitetsspørsmål. Politikere og administrasjonen kan også møtes og utvide sitt kunnskapsgrunnlag gjennom konkurranser og ved å involvere forskningsmiljøene slik Trondheim kommune har gjort.9 Kommunen har også ansatt en egen mediekoordinator for å tilrettelegge byutviklingsdebatter og dialog mellom fag og verdi i vid forstand.

Noter

1 Mer informasjon om Brøset fines på http://www.trondheim.kommune.no/ broset/. Artiklen er basert på analyser av deltakende observasjon i Trondheim kommunes planlegging av Brøset, samt intervju med representanterfor Statsbygg, Framtidens Byer i Miljøverndepartementet, kommunen og lokalpolitikere. Arbeidet er del av forskningsprosjektet «Towards carbon neutral settlements – processes, concept development and implementation», hvor forskere fra NTNU, Sintef og MISA samarbeider med kommunen om kunnskapsutvikling på planprosesser. Se mer informasjon på: http://brozed.wordpress.com/research/.

2 Planprogrammet for Brøset finnes bl.a. på http://www.trondheim. kommune.no/broset/

3 Gjennom forskningsprosjektet «Towards carbon neutral settlements – processes, concept development and implementation» gjennomføres bl.a. fokusgruppeintervju med potensielle beboere.

4 Tilsvarende områder i Sverige har visningsleiligheter som sørger for både opplæring av beboere og tilstrømming av nysgjerrige og lærelystne som på sikt kan bidra til større aksept for og etterspørsel etter mer miljø- og klima- vennlige boområder. Vauban i Freiburg opplever tilsvarende nysgjerrighet og organiserer omvisning på området.

5 Grønn arealfaktor brukes som verktøy i Malmøs byplanlegging, og Nederland jobber med å innføre det som nasjonalt verktøy.

6 Parallelloppdraget ble avsluttet i januar 2011. Mer info finnes på: http:// www.arkitektur.no/?nid=212652. Erfaringen med denne konkurransefor- men er nå under utredning ved NTNU og Sintef.

7 Bergen og Oslo har innført byparlamentarisme som også vurderes i Trondheim.

8 Adresseavisen melder 27. januar 2011 at statsminister Stoltenberg lytter mye til AP-ordføreren i Trondheim og har store forventninger til høstens kommunevalg i byen.

9 I Bergen har de etablert god erfaring med å gå ut av politikernes arenaer for å oppsøke og møte folk på deres hjemmebane og dermed legge bedre grunnlag for dialog. Utdanningsinstitu- sjonene har utviklet «byfriksjoner» som arena for å møte politikere og administrasjon flere ganger årlig, og politikerne bruker også den årlige Byutviklingskonferansen som forarbeid til politikkutforming for Bergen.