Kunne du tenke deg å bo i et hus uten kjøkken? Eller i en bydel hvor bare hver tredje boenhet har tilgang på parkeringsplass? Det er slike spørsmål du må svare ja på, hvis den nye «klimanøytrale» bydelen Brøset som er under planlegging i Trondheim, skal bli en suksess. For på Brøset skal ikke bare de årlige utslippene av C02 reduseres fra 8–11 tonn pr. innbygger, som er det gjennomsnittlige utslippsnivået i Norge i dag, til 3 tonn. Bydelen skal også bli et sted der «folk flest» vil ønske å bo. Ambisjonene er med andre ord høye – utfordringene tilsvarende store.

Brøset er ett av mange pilotprosjekter som inngår i den nasjonale satsingen «Framtidens byer». Programmet ble igangsatt i 2008 som et samarbeid mellom fire departementer under ledelse av Miljøverndepartementet og de 13 største byene i Norge. Hovedmålet er å redusere de samlede klimagassutslippene fra vegtransport, stasjonær energibruk, forbruk og avfall i byområdene – og samtidig gjøre byene bedre å leve i.

PLAN viet et eget nummer til «Framtidens byer» i forbindelse med arbeidets oppstart (se nr. 1/2009). Vi ga den gang uttrykk for et håp om at satsingen vil gi målbare resultater og gode praktiske eksempler til etterfølgelse. Men vi minnet samtidig om at tidligere innsats på dette feltet, blant annet det såkalte TP10-arbeidet og Miljøbyprogrammet fra 1990-tallet, ikke gir særlig grunn til optimisme – med beskjedne resultater sett i forhold til målsettingene.

Som Judith Thomsen og Dag Kittang understreker i artikkelen sin her i bladet: uten omfattende restriksjoner på bilbruken og vesentlige endringer i vår reiseatferd, vil ikke målene som er satt for Brøset om reduserte klimagassutslipp kunne nås. Våre politikere har imidlertid så langt ikke vært villige til å ta de upopulære, men nødvendige beslutningene som kreves for at folk skal la bilen stå.

Jens Kvorning tar i sin artikkel opp en annen utfordring for framtidens byer, nemlig spørsmålet om hvor tett vi må bo. Han viser til en undersøkelse fra danske byer som tyder på at utnyttelsesgraden (brutto bebygget areal delt på brutto tomteareal) må opp i 65 % eller endog 100 % for å gi de nødvendige effekter. I Danmark finnes slike tettheter i byer eller bydeler med minst 7000– 10.000 innbyggere. Men dette er i seg selv ikke nok for å sikre potensiell bærekraft. Det må også finnes det Kvorning kaller en tilstrekkelig opplevelsesmessig og aktivitetsmessig tetthet, altså mulighet til å leve et komplett dagligliv i byen eller bydelen. Begge deler kan nok bli vanskelig å oppnå på Brøset, der kom- munen så langt ser for seg et innbyggertall på mellom 2500 og 5000 etter utbygging. 0g der reiseveien inn til Trondheim sentrum er lang og kronglete.

Her bør det kanskje nevnes at den fortetting som skal bidra til et redusert areal- og transportbehov, kan gå på bekostning av viktige bokvaliteter – for eksempel utemiljøet eller hensynet til barns livskvalitet og oppvekstmiljø, slik blant annet Byboligaksjonen har pekt på. Det har også fra ulike hold vært reist spørsmål om fortetting virkelig vil gi noen vesentlig reduksjon i transportbehovet (kfr. debatten tidligere her i PLAN om «fortettingsoptimisme»).

Det endelige vedtaket om utbyggingen på Brøset er ennå ikke tatt, det gjøres trolig senere i år. Selve byggingen av den nye bydelen vil kunne starte opp i 2015, ifølge Trondheim kommune. PLAN kommer til å følge nøye med på utformingen av det som skal bli Norges mest klimavennlige bydel, og på andre tilsvarende ambisiøse prosjekter innenfor rammen av «Framtidens byer», som Sandnes øst og Strømsø i Drammen. 0g trolig kommer vi tilbake med en bred presentasjon av resultatene når programmet nærmer seg sin avslutning i 2014. Imens kan vi alle fundere på i hvilken grad vi er villige til å tilpasse oss eller ofre noe for å ha en grønn livsstil ...

Jens Fredrik Nystad

Redaktør