Norsk Planmøte 2010 ble arrangert sist høst i 0slo i regi av Norsk Bolig- og Byplanforening. Det overordnede tema for møtet var hva slags fysiske og økonomiske konsekvenser en bærekraftig byutvikling vil bety for boligutvikling og mennesker i fremtidens byer. Ca. 20 foredragsholdere fra inn- og utland holdt innlegg, knyttet opp til følgende temabolker: Compact City og bærekraft, Hva sikrer etterspurt bokvalitet?, Arkitekten som «samfunnsbygger», Boligplanlegging i Norden og Nederland, Bærekraftig byvekst = byfortetting. Vi bringer her et kort resymé av viktige spørsmål og svar fra innleggene og debatten under møtet.

Compact City og bærekraft – hvor tett vil vi bo?

Compact City er blitt synonymt med bærekraftig byutvikling. Men må vi bygge 20–30 etasjes boliger i sentrum av byene for å minske C02–utslippet? Er høy tetthet et mantra fordi det betyr høyere avkastning på utbyggertomtene i byen, eller er kostnadene ved bærekraftig fortetting så mye større at vi må bygge høyere? Hva er viktigst i bærekraftsammen- heng – høy tetthet eller kort avstand mellom bolig og arbeidsplass? Bærekraftige byer kan ikke bare være areal- og transporteffektive, de må også være steder hvor folk ønsker å leve. Må bo- og bykvalitet vike for bærekraft, eller er bo- og bykvalitet forutsetning for bærekraft?

Fra innlegg og debatt: Vi må bygge tettere, men tetthet uten attraktivitet fører til byspredning i strid med bærekraft. Tetthet forutsetter de gåendes og syklendes by, fri for bil- og trafikkbarrierer og med en byutforming som rammer inn menneskenes virksomhet i det offentlige rom.

Hva sikrer etterspurt bokvalitet – offentlige normer eller marked?

Utbyggerne rister på hodet når kommunene vil innføre normer for boligstørrelser og utearealer, og Husbankens minstestandard er historie. Bolignormer er kostnadsdrivende, hevder utbyggerne, og sperrer veien for førstegangskjøperne. Arkitektene mener slike normer hindrer deres kreativitet, mens offentlige instanser legger til grunn at markedet trenger kvalitative rammer for å sikre både gode boliger og gode uterom.

Fra innlegg og debatt: Empiri viser at barns lekearealer ikke blir ivaretatt godt nok ved dagens markedsstyrte og prosjektbaserte fortetting. Byroms- arkitekturen mangler. Barn og ensliges behov for møtesteder blir ikke sikret. Men hvem skal betale for kvaliteten?

Arkitekten som «Samfunnsbygger» – arkitekturpolitikk og «100.000 boliger»

Utforming av en nasjonal arkitekturpolitikk er på gang, blant annet drevet fram av den sterke veksten i våre større byer, spesielt 0slo. Hva er arkitektenes utfordringer når titusener av nye byboliger skal bygges, en oppgave i samme størrelsesorden som boligreisingen etter andre verdenskrig? Bærekraft og byvekst skaper en dreining i arkitektens egen rolletenkning fra en taus, ikke-verbal formgiver av det unike, vakre enkeltbygget til å utrykke arkitektoniske svar på komplekse bymessige endringer i skrift og tale. Hvordan kan arkitektene bidra til å skape humane livsrammer i den mangfoldige byen?

Hvor tett må byene være for å bli bærekraftige? spurte Jens Kvorning på Planmøtet. Han redegjorde for en dansk undersøkelse om tette byer. (Foto: Ivar Andreas Høivik/BoBy)

Fra innlegg og debatt:Arkitekturpolitikk forutsetter dreining av arkitektur-begrepet fra bare å omhandle det unike bygget eller monumentet, til å beskrive framtidens by. Et kjernepunkt i arkitektur- politikken vil være å beskrive hvordan arkitektene kommuniserer med samfunnet om de store endrin- gene i byen.

Boligplanlegging i Norden og Nederland

Markedet styrer boligutviklingen. Det er likevel store forskjeller landene imellom når det gjelder planleggingen og gjennomføring av boligbygging. Kontrasten er stor spesielt mellom 0slo og Helsinki. I 0slo med bitvis og prosjektbasert byutvikling fordi kommunen eier lite tomtegrunn og driver byplan på «bortebane», mens Helsinki kommune er en stor tomteeier. I Nederland programmeres byutviklingsoppdrag detaljert fra myndighetenes side, men på en slik måte at arkitektene får stor frihet til å foreslå og gjennomføre løsninger.

Fra innlegg og debatt: En markedsstyrt økonomi er ikke nødvendigvis svaret, det offentlige kan sette ulike politiske rammer for markedet. I Helsinki har konkurranse på kvalitet dempet prisvekst på boli- gene, uten at kvaliteten på finsk byboligarkitektur er dårligere enn i Oslo, kanskje tvert i mot.

Bærekraftig by = Byfortetting: trenger vi en nasjonal boligpolitikk for byene?

Er dagens boligpolitikk å ikke ha noen politikk?

I boligmeldingen fra Bondevik-regjeringen i 2003/2004 sies det at boligmarkedet løser de fleste problemer, mens politikkområdet begrenses til støtteordninger for vanskeligstilte på boligmarkedet. Boligpolitikk med universelle krav til standard er kanskje ikke lenger aktuelt i et land med verdens høyeste boligdekning i kvm. pr. innbygger?

Fra innlegg og debatt: Til tross for en tredobling av boligprisene klarer utbyggerne ikke å bygge med 1970-og 80-årenes standarder. Er det fordi byggebransjen er dårlig organisert, med for høy fortjeneste i mange ledd? Er prisen for bærekraftig bolig- og byutvikling vesentlig høyere enn i etterkrigsbyggeriet? Eller er de samfunnsmessige kostnadene ved boligfortetting i byene så store at standarden likevel må senkes?

Innleggene fra Planmøtet er lagt ut på hjemme- siden til Norsk Bolig- og Byplanforening (www.boby.no)

OBOS-direktør Martin Mæland tok utgangspunkt i befolkningsprognosene for Oslo og Akershus, i et innlegg der han tok til orde for en mer aktiv offentlig boligpolitikk. (Foto: Ivar Andreas Høivik/BoBy)