Areal- og transport- planlegging – en kartlegging av tendenser i nordiske hovedstadsregioner

Rapporten inneholder en kartlegging av tendenser innenfor areal og transportplanlegging i de fire store nordiske hovedstads- regionene. Et klart fellestrekk er at hovedstedenes pendlings- og planleggingsområder blir stadig større, og at deres bolig- eller arbeidsområder går på tvers av kommunale og regionale grenser. Planleggerne i København må ha et blikk som omfatter snart hele Sjælland pluss Øre- sundsområdet. I Stockholm ser de mot Örebro i vest, til Gävle i nord og til Linköping i sør. Helsinki er sentralen for hele det sørlige Finland, mens Oslo- regionen når til Halden og tar med seg Lillehammer og Skien.

Der er likevel viktige formelle forskjeller mellom de fire hoved- stedene. I Helsinki gikk man fra 1. januar 2010 over fra hovedstadsmetropol til hovedstadsregion. Denne omfatter 14 kommuner. I mars 2006 vedtok Danmark sin store reform med kommunesammenslåinger og regionalisering. Dette omfattet etablering av seks nye regioner hvorav Region Hovedstad var én. I Stockholm har man hatt formell regional planlegging på fylkesnivå (län) siden 1970-tallet. I Osloområdet er det mye samarbeid med Akershus, særlig i forhold til kollektivtransport, men uten formelle regionale strukturer.

Felles for de de fire landene er at det bare er statsmyndig- hetene som har muligheter for å bekoste utbyggingen av trans- portinfrastrukturen. Ingen regioner eller enkeltkommuner har økonomiske muligheter til selv å finansiere de kostbare veganleg- gene, tunnelene eller de store broer som ofte inngår i dagens bil- eller banetrafikk. Alle hoved- stedene har store planer for å bygge ut og å forbedre det kollektive transporttilbudet. Oslo og Stockholm planlegger også store vegutbygginger de nærmeste årene. København har tilsva- rende ideer, men ingen finansiering er sikret enda. Helsinki har framtil nå ikke lagt fram slike planer.

(Rapporten kan lastes ned fra Miljøvendepartementets nettside)

Nytt opplæringsprogram om universell utforming

Frå 1. februar 2011 set Statens bygningstekniske etat (BE) i verk eit nytt opplæringsprogram om universell utforming for politikarar og tilsette i kommunar og fylkeskommunar.

– I den nye plan- og bygningslova er det krav om universell utforming av bygg, anlegg og uteområde retta mot ålmenta. Difor er det viktig at dei ansvarlege i kommunane set seg inn i reglane og planlegg slik at om- gjevnadene blir tilgjengelege og kan nyttast av alle, seier kom-munal- og regionalminister Liv Signe Navarsete.

Opplæringsprogrammet er eit av tiltaka i regjeringas handlingsplan for universell utforming og auka tilgjenge 2009–2013, «Norge universelt utformet 2025».

Det er laga ei nettside med informasjon, filmar og presentasjonar. Ressursane på nettsida kan nyttast fritt i ikkje-kommer-siell verksemd av alle som ønskjer å lære meir om universell utforming. Det blir utdanna kursinstruktørar som skal tilby kurs over heile i landet. I samband med dette, vil opplæringsprogrammet bli nytta som lærebok og læringsverkty. Informasjon om kursa blir kunngjort på www. be.no/universell/. (KRD)

Argumenterer for forskJelligheten

Vi har hørt det før: Regelverk og sentrale myndigheter tar ikke hensyn til at utfordringene i fjellområder, øyregioner og tynt befolkede områder er annerledes enn i mer urbane strøk. ESPON-prosjektet TeDi har utviklet et håndbok som slår fast at disse ulikhetene finnes.

Kommunal- og regionaldepar- tementet har ledet ESPON-prosjektet TeDi (Territorial Diversity in Europe), som er en av flere målrettede analyser av Europa som gjennomføres i regi av ESPON-programmet. TeDi har publisert en egen håndbok som gir gode argumenter for utviklingsarbeid i områder utenfor urbane strøk.

Annerledesregioner

Utgangspunktet for analysearbeidet har vært hypotesen om at prinsippene for balansert økonomisk og sosial utvikling er utformet med tanke på strømlinjeformede, urbane områder. Dette bidrar til at man ikke oppnår de forventede resultater i fjellområ- der, øyregioner og grisgrendte områder med lav befolkningstetthet.

TeDi-analysene fastslår at utfordringene i stor grad er annerledes i disse regionene og at tradisjonelle og ofte brukte utvik- lingsmetoder derfor ikke alltid er direkte overførbare. Heller ikke er sentralt regelverk tilpasset disse regionene i mange sam- menhenger. TeDi-prosjektet har fokusert på ulikhetene og de mulighetene disse faktisk gir i annerledesregionene. Målet er å bidra til å politisk påvirkning rettet mot å løse nøkkelutfordringer og -hindringer som kan utløse aktivitet og vekst i disse regionene.

Ikke bare refleks

TeDi-håndboken har også analysert en rekke sider ved både økonomisk og sosial funksjonalitet i de såkalte TeDi-områdene (fjell- og øyregioner samt regioner med lav befolkningstetthet). Håndboken peker blant annet på hvorfor økonomien i TeDi-regio-nene er spesiell, hvordan bedre kommunikasjoner kan bidra til utvikling og hvilken rolle kunn- skapsintensive aktiviteter har i denne type utviklingsarbeid.

Både i Norge og i Europa har turismen blitt en av de første halmstråene distriktsområder griper til når de skal utvikle næringsgrunnlaget. Dette har selvfølgelig sammenheng med regionenes naturressurser og geografiske særpreg og eventuell kulturarv som kan utnyttes kommersielt. Mange har ment at turismen ofte velges som utviklingsmulighet i mangel på andre konkurransefortrinn. TeDi-studien viser imidlertid at vellykkede reiselivssatsinger i slike områder kan gi forutsigbare inntekter til lokalsamfunn. Nøkkelen til suksess ligger i gode strategier og godt koordinerte partnerskap bestående av både offentlige og private aktører. (KRD)

Betydningsfulle byområder i Norge

Riksantikvarens register over 230 byområder av nasjonal kulturhistorisk interesse er nå gjort offentlig. Nå kan du selv gå inn og se om området du bor i, er av nasjonal betydning!

– Jeg er glad for at vi nå kan presentere NB-registeret for alle. Det er nok mange som ikke er klar over alle de viktige historiske bymiljøene vi har i dette landet, sier riksantikvar Jørn Holme. – Dette betyr ikke at vi skal frede alle disse områdene, men vi ønsker å si tydelig fra om at her må man ta særlige hensyn i byutviklingen. Registeret er først og fremst en invitasjon til dialog, hvor vi er tidlig og tydelig, sier Holme.

Byutvikling er et tema som interesserer mange. Kunnskap om egen by er viktig for å kunne delta i lokal debatt om utviklingen på eget hjemsted. Derfor ønsker Riksantikvaren at informasjonen skal være tilgjengelig for alle som interesserer seg for byhistorie. – Vi håper at mange aktører innen byutvikling vil ha glede av registeret og at vi kan bidra til at kul- turminnene i enda større grad får bli et premiss når våre byer skal vokse videre. På denne måten ønsker vi å være forutsigbare, og gjøre våre begrunnelser tilgjengelige for alle, avslutter riksantikvar Jørn Holme.

Hva er NB-registeret?

NB-registeret er en database over byer og tettsteder i Norge med historisk viktige kulturmiljøer. Områder i 75 norske

byer er med i registeret, som skildrer norsk byhistorie gjennom opp til 1200 år. Registeret skal i første rekke være et verktøy for kulturminne- og planfor- valtningen på nasjonalt, regionalt og kommunalt nivå. Databasen vil også kunne være nyttig for aktører innen eiendomsnæringen som trenger informasjon om kulturminneverdier i bydeler der de planlegger aktivitet. Arbeidet med NB-registeret har pågått siden mai 2004. Alle fylkeskommuner og de drøyt 75 by- kommunene i registeret har bidratt med informasjon og kunnskap. Databasen ble tilgjengelig via passord for kommunale og fylkeskommunale planleggere i 2009. Nå blir den tilgjengelig for alle som ønsker, via nett- adressen: www.ra.no/nb(Riksantikvaren)

EU åpner for mer skreddersydd regionalpolitikk

I sin femte samhørighetsrapport legger EU grunnlag for en regionalpolitikk mer tilpasset de utfordringene som ulike regioner og lokalsamfunn har. Regionalpolitik- ken i EU er viktig for regjeringen. Norges høyeste prioritet er å føre videre differensiert arbeidsgiveravgift etter 2013, poengterte statssekretær Hege Solbakken i sin innledning på Europapolitisk forum 2. desember.

Den demografiske utviklingen er en utfordring i mange regioner i EU. EU legger nå opp til i større grad å tilpasse spesielle programmer til fjell, øyer, grenseregioner og områder med lav befolkningstetthet.

Vekstkraft nedenfra

Regionenes rolle i samfunnsutvikling og økonomisk utvikling blir understreket i rapporten.– Partnerskap er et nøkkelord og krever nært samarbeid mellom offentlige myndigheter, akademia, næringsliv og organisasjoner, fremhevet Nils Aage Jegstad i sin innledning. Jegstad er fylkesordfører i Akershus. Han fremhever hvor viktig det er å utvikle klynger som grunnlag for verdiskaping. – Her må fylkeskommunene ta en ko- ordinerende rolle, sier Jegstad, som viser til partnerskapet mellom kommuner, fylkeskommuner, stat, høgskoler, universiteter og norsk næringsliv. Flernivåstyring mellom lokale og regionale myndigheter, i både politisk dialog og gjennomføring av programmene, er et krav, understreket Jegstad.

Interreg må inn i plan- leggingen

Interreg er EUs regionale samar- beidsprogram for å fremme sosial og økonomisk integrasjon over landegrensene. Norske fylkeskommuner deltar aktivt i programmene. Den ferske samhørighetsrapporten legger vekt på samarbeid mellom europeiske regioner som en viktig del av den fremtidige regionalpolitikken. – Interreg må styrkes og få økt betydning. Alle fylkeskommunene bør legge inn internasjonalt samarbeid i sin planstrategi, som spesifiserer utfordringer i fylket, fremhevet Jegstad.

– Det er behov for å se grense- overskridende når det gjelder transport og infrastruktur. Selv om Interreg bare er en flik av regionalpolitikken, er vi som medlemmer av det indre marked avhengig av at regionalpolitikken virker og skaper bedre vilkår for regionene i hele EØS-området, poengterte fylkesordføreren i Akershus. For Østlandet er arbeidet for å få bedre jernbaneforbindelse mellom Oslo og Gøteborg sentralt.

Rom for forbedringer

– En viktig vei å gå er å konsentrere innsats for å møte de viktigste utfordringene, sette klarere mål og arbeide med færre tema, sa statssekretær Hege Solbakken i Kommunal- og re- gionaldepartementet. Hun utfordret deltagerne til å vurdere hvordan vi kan bli flinkere til å utnytte resultatene og erfaringene innen Interreg i det utviklingsarbeidet som gjøres nasjonalt og regionalt.

– Det er viktig med større oversikt over det totale internasjonale prosjektsamarbeidet. Da kan vi utveksle erfaringer og kompetanse, sa Bjørg Tysdal Moe, varaordfører i Stavanger kommune. – I dag har vi ikke nettverket som kan spille hverandre gode. Byer og kommuner bør samarbeide tettere. I et slikt partnerskap ligger et ubrukt po- tensial for erfaringsutveskling og utvikling, mente Tysdal Moe.

Vern om differensiert arbeidsgiveravgift

Tom-Christer Nilsen, fylkesvaraordfører i Hordaland, poengterte at det er svært viktig å støtte regjeringen i diskusjonen med EU om de demografiske utfordringene vi har her til lands.

– Det er viktig å legge merke til hvilke kriterier som legges til grunn for differensiert statstøtte i rapporten, poengterte Nilsen.

– Befolkningstetthet må tillegges større vekt. Våre kriterier for differensiert arbeidsgiveravgift vil ellers stå i fare. Norge vil score høyt i undersøkelser i forhold til andre land når det gjelder kriterier som arbeidsledighet, innovasjonsgrad, regional konkurranseevne og omstillingsmidler, understreket Tom-Christer Nilsen. (KRD)

Sammenslåing av Mosvik og Inderøy kommuner

Mosvik og Inderøy kommuner i Nord-Trøndelag fylke skal slås sammen med virkning fra1. januar 2012. Navnet på den nye kommunen skal være Inder- øy kommune. Statistisk sentralbyrå har vedtatt at nummeret for nye Inderøy kommuner blir 1756. Kommunestyret i den nye kommunen skal ha 31 medlemmer, og velges ved kommunestyrevalget høsten 2011. (KRD)

Hvordan skape og drifte gode lokale utviklings-prosJekter?

Norsk senter for Bygdeforskning har gitt ut veileder i utvikling av småsamfunn. Formålet med veilederen er å gi lokale idéhavere, prosjektledere og støttespillere i kommuner og fylker en rettesnor i arbeidet med lokal samfunnsutvikling. Veilederen gir tips til hva en bør tenke på i planlegging og gjennomføring av et prosjekt, og noen spørsmål en bør søke svar på.

– Denne veilederen er relevant for alle som er interesserte i, og arbeider med ulike form for lokal samfunnsutvikling. Den er framstilt enkel og kortfattet og anbefales for alle som skal gå i gang med utviklingsarbeid lokalt og regionalt, sier assisterende regiondirektør Tore Olsen Pran i Husbanken Region øst.

Solide erfaringer

Norsk senter for Bygdeforskning har vært i dialog med de prosjektene som har deltatt på den nasjonale småsamfunnssatsingen og samlet erfaringene de har gjort i en veileder. Veilederen presentere de ulike framgangsmåtene og prosjektene, og trekker fram suksesskriterier og fallgruver.

I den nasjonale småsamfunnssatsingen har nærmere 50 prosjekter deltatt. Disse har ulike geografiske utfordringer, temaer og innretninger. Et interessant element er, at til tross for ulikheter, finnes det mange felles erfaringer blant de prosjektene som er samlet i veilederen. Framtidige prosjektledere får veiledning i hvordan mobilisere beboerne og skape eierskap til tiltakene. På denne måten gis det kraft i gjennomføring av tiltakene og sikres kontinuitet og forankring.(Husbanken)

Satellitter gJør byer smartere

– Geografiske informasjonssystemer (GIS) er et kraftig verktøy for å øke effektiviteten i beslutningsprosesser for administrasjoner av alle slag, sier professor Manfred Weisensee.

GIS kan gjøre Kristiansand til en enda smartere by i Norge.

Professor Weisensee er vise- president for forskning og utvikling ved Jade University of Applied Science som er en av partnere i Interreg IVB-prosjektet Smart Cities, på lik linje med Kristiansand kommune. I neste uke samler FoU-prosjektet partnerskapet og fagpersoner til en konferanse for å drøfte hvordan bruk av geografiske informasjonssystemer (GIS-teknologi) i større grad kan utnyttes for å støtte administrative prosesser i fremtidsrettet offentlig forvaltning.

Store muligheter

I alt møtes lokale og regionale myndigheter og vitenskapelige institusjoner fra seks land på Oldenburg’s Technology and Start-Up Centre (TGO) for å bidra i utviklingen av nye elektroniske tjenester fra offentlig forvaltning og hvordan e-tjenester kan forbedre forvaltningen.

– Omtrent 80 prosent av all informasjon som brukes i lokale beslutningsprosesser er knyttet til en geografisk posisjon. Derfor er betydningen av GIS helt åpenbar: GIS er et kraftig verktøy for å øke effektiviteten i beslutningsprosesser for administrasjoner av alle slag, sier professor Manfred Weisensee.

Bedre og mer effektiv planlegging

– Riktig bruk av GIS-instrumen-ter på et administrativt nivå byr på store muligheter for en betydelig forbedring av planleggin- gen og vil effektivisere planleg- gingsprosessene, sier Weisensee.

Det kommende GIS Academy som en en del av Smart Citiesprosjektet tar sikte på å skape en arena for fruktbar utveksling mellom eksperter og forvaltning om hvordan GIS-teknologien kan styrke innbyggernes medvirking i lokale og regionale planleggingsprosesser.

Smart Cities-partnerskapet består av tretten partnere fra seks land i Nordsjøregionen, og består av byer og regioner med betydelig erfaring i utvikling og bruk av e-Government.(interreg.no)