Lester R. Brown, «Plan B 4.0», Boksmia 2010.

ISBN 978-82-91871-25-7. 360 sider, vanlig bokformat, heftet.

Pris kr 280,- sendt portofritt fra Boksmia.

Bestillingsadresse: boksmia@online.no. – Eller den kan kjøpes i vanlig bokhandel.

Mange stater rundt om på kloden har pr. i dag brutt sammen (med Somalia på «listetoppen»). 0g det blir stadig flere av dem. Så det haster med å komme ut av snakkestadiet. 0ver på konkret planlegging og oppbygging av organer/politikk som kan gjennomføre en snuoperasjon. Før utviklingen løper løpsk og ender i globalt sammenbrudd. De fleste av disse stats-sammenbruddene er utløst av mangel på mat og vann. En naturlig følge av dette er sosiale sammenbrudd. 0g som neste ledd i utviklingen følger politiske sammenbrudd. Vi må altså ta utgangspunkt i naturressursene jord og vann. Men hvordan?

Nå i år er det kommet ut ei bok, som svarer på nettopp dette. Forfatteren postulerer kort og godt at vi for en kapitalinnsats på bare 13 % av verdens militærbudsjett, kan klare «å stabilisere klimaet, stabilisere befolkningen, utrydde fattigdommen og reparere klodens økosystemer». Fordi dette er deler av samme problem, må vi rett nok jobbe på alle disse frontene samtidig. Vanskelig, ja vel. Men slett ikke umulig, sier han. – For egen regning tør jeg minne om at et slikt krav om samtidighet, så å si konstituerer faget oversiktsplanlegging.

Forfatteren heter Lester Brown. Han er ingen hvem-som-helst: Det er han som skapte Worldwatch Institute og senere grunnla Earth Policy Intitute i Washington. Han har mottatt en rekke høgt- hengende internasjonale priser og 24 æresdoktorater. 0g, ikke minst viktig, han er en person som myndigheter over hele verden lytter til. Bare av den grunn bør vi lese boka. – 0gså de av oss som måtte være uenige i budskapet.

0lav Randen har oversatt boka, og gitt den ut på sitt eget forlag, Boksmia. (Som, parentes bemerket, med adresse Vats i Ål kommune, er en ekte bygdebedrift!). 0versettelsen er imponerende god. Bortsett fra at jeg skulle ønske han hadde funnet en mer fen- gende norsk undertittel enn «Hvordan redde vår jord».

0riginalens tittel er «Plan B 4.0. Mobilizing to save Civilization». (Plan A er «Business as usual», noe vi ved normal trendfremskrivning ser at vil føre til globalt sammenbrudd i form av sult, borgerkrig og rettsløshet). Tallet 4.0 forteller at dette er fjerde utgave av planen/boka.

Problemet med å gjennomføre planen ligger som alt antydet ikke i kostnadene, men i den mentalitets- endringen vi alle må være med på. Selvsagt gjelder det i første rekke de som har makt, våre politikere og deres viktigste rådgivere, økonomene, samt, vil jeg tilføye, akademikere av alle slag og det vi gjerne kaller finansnæringen. Samt ikke minst, planleggere.

Men fordi demokrati bygger på folkeviljen, gjelder det oss alle. Først og fremst må vi endre vår holdning til vekst. Befolkningsvekst så vel som materiell forbruksvekst. Samt til landbruk. For det er hevet over tvil at det er fremtidens mat- og vannforsyning som er problem nr. 1. Siden jordbruket er verdens desidert største forbruker av vann, er dette to sider av samme sak.

Problemet mangel på mat og vann er ikke noe som ligger langt foran oss i tid. Tvert om, problemet er her allerede. Rundt 2 milliarder mennesker lider i dag av sult og underernæring, og/eller av sjukdom

som skyldes mangel på rent drikkevann. – Det er ikke uten grunn at kapitalsterke land som Kina og Saudi-Arabia er i full gang med «landgrabbing» i andre stater. Eksempelvis i Afrika og Ukraina. Av samme grunn drives det rovhogst på regnskog . . .

Når det gjelder kampen om vann vil jeg i tillegg vise til Terje Tvedts bok «En reise i vannets framtid» (Kagge 2007). For eksempel vedrørende Lesohto, som ifølge Brown «står overfor ei katastrofal framtid. Avlingene minker og kan forsvinne helt i store deler av landet». Tvedt på sin side forteller at landet har vann nok, men det vannet trenger også Sør-Afrika, som derfor viser militære muskler for å sikre sine «rettigheter». – Kinas jerngrep om Tibet har samme årsak: vann.

Men hvem skal så styre de sterke på vegne av de fattige? Slik styring er nødvendig, om ikke hele vår sivilisasjon skal kollapse. Dette problemet drøfter Brown egentlig ikke, dessverre. Problemet korrupsjon er en annen, men nesten like viktig side av samme sak. Det drøfter han heller ikke.

Tross slike mangler, det er ei uhyre spennende bok. 0g så full av fakta at den bør leses flere ganger. – 0fte gir en enkelt setning alene mye å reflektere over. Som denne: «Faktum er at Iran ble et pionerland, det eneste landet (i verden) som krever at par skal gjennomgå et kurs om moderne pre- vensjonsmetoder før de får tillatelse til å gifte seg». Hvordan loven fungerer i praksis sies det intet om. Men likevel, hvem skulle trodd at en slik lov overhodet var mulig i et prestestyrt muslimsk land?

Boka starter med en relativt kort problembeskrivelse, samlet i kapitlene «Vi selger vår framtid», «Befolkningspresset – følger for jord og vann» og «Klimaendringer og energiforsyning». I alt 75 sider.

Hoveddelen, «Løsningene», er på 160 sider. De to første kapitlene handler om energieffektivitet og fornybar energi. (Det ligger en enorm positiv utfordring i det faktum at «en eneste time sollys på kloden er nok til å gi verdensøkonomien tilstrekkelig kraft for ett år»!). Så følger «Byer for mennesker» (bl.a. om landbruk i byer. Her savner jeg forresten et tilsvarende kapittel om framtidas bygder. Bygda er jo forutsetningen for byens eksistens). Videre:

  • Hvordan utrydde fattigdommen og stabilisere befolkningen» (det er to sider av samme sak),

  • Hvordan gjenopprette skadd natur» samt

  • Nok mat til 8 milliarder mennesker». Av de mange temaer i siste kapittel kan jeg eksempelvis avsnittet

  • Landbruket blir lokalt igjen». Dette bør leses ikke minst til ettertanke for oss storimportører av landbruksprodukter.

Teksten avsluttes med spørsmålet «Kan vi mobilisere raskt nok?» (ca 25 sider).

I tillegg kommer så forord, noen korte presentasjonstekster samt registre og hele 60 sider litteratur- henvisninger.

Til å være ei bok så spekket med opplysninger over så mange fagfelt, er den bemerkelsesverdig lettlest. 0g, vil jeg påstå, den er ei viktig bok.