Masterprogrammet for samfunnsplanlegging og kulturforståelse ved Universitetet i Tromsø er et fremtidsrettet og tverrfaglig studium. Utdanningen gir en bred vitenskapsteoretisk bakgrunn, samtidig som den er dagsaktuell og pragmatisk med tanke på fremtidig arbeid i kommune, stat eller i det private.

Universitetet i Tromsø tilbyr bachelor og master- program i samfunnsplanlegging og kulturforståelse. Dette er en tverrfaglig utdanning som fokuserer på flere aspekter i samfunnet. Studiet har elementer fra samfunnsgeografi, sosiologi, sosialantropologi og statsvitenskap. Under studiet studeres og analyseres samfunnet ved hjelp av samfunnsvitenskaplige teorier og metoder. I tillegg har studiet et bredt fokus på planteori som har hatt sitt utspring på bakgrunn av denne tverrfagligheten.

Bachelor

Bachelorgraden gir en innføring i kultur, dagligliv, kjønn og næringsmessige endringer i regioner, byer og i distriktssamfunn. Studiet skal være vitenskaplig, anvendelig og studentene skal bli beredt til arbeid i kommune, stat eller det private næringsliv etter endt utdanning. Samspillet mellom de ulike fagdisiplinene belyser de kulturelle, sosiale, økonomiske og geografiske sammenhengene som planlegging utføres innenfor. Studentene oppfordres til å ta et praksis-semester, nettopp for å få innblikk i hva som kanskje venter dem i arbeidslivet. Etter 3 år på bachelor kan studentene enten gå ut i arbeidslivet eller forstette med en mastergrad.

Mastergraden

Program for master i samfunnsplanlegging har, i likhet med andre samfunnsvitenskaplige mastergrader, studenter fra ulike bachelorgrader. Blant mine medstudenter ses planutdanningen på som mer konkret og profesjonsrettet enn for eksempel sosialantropologi eller statsvitenskap. Tverrfaglig- heten er en styrke for faget, ikke bare representert i form av fagene vi undervises i, men også ved at studentene har ulik bakgrunn. Ved å hente det beste fra flere disipliner legges grunnlaget for mange spennende diskusjoner. Vi skal jobbe i og med et samfunn som er i konstant endring, derfor ser jeg på dette som en berikelse. Det fokuseres på kultur, næring, politikk, tilgangen til sted og demokrati. Innen kollaborativ planleggingsteori fokuseres det på deltakelse, dialog og konsensus. Som studenter utfordrer vi hverandre i faglige debatter, noe jeg antar at oppgavene våre også preges av.

Konsensus er imidlertid like vanskelig å oppnå på lesesalen som i det virkelige liv. Vi studerer også kritikken av den kommunikative tankegangen, blant annet med å implementere maktaspektet i planlegging. Hvem setter dagsorden? Hvem innehar makt, i form av retoriske virkemidler, kunnskap og hvordan makten som utøves preger diskusjonene.

Som studenter er det ikke bare vår bakgrunn som skiller oss, fremtiden vil også mest sannsynlig arte seg ulikt. Noen vil jobbe i distriktene, andre i by, noen i det offentlige, noen i det private. Samfunnet er komplekst, og det er også fremtiden vår som planleggere. Derfor er det bra at UiT forbereder oss på denne kompleksiteten. Gjennom et aktivt fagmiljø får vi tilgang til dagsaktuell og relevant

forskning. Mange av forskerne ved Institutt for sosiologi, statsvitenskap og samfunnsplanlegging (ISS) viser oss, gjennom egen forskning og teoretisk kompetanse hvordan samfunnsplanlegging kan foregå. Spenningsfeltet mellom lokale nivå, nasjonale og globale prosesser, mellom sentrum og periferi, mellom fagkunnskap og demokratisk deltakelse, blir belyst og diskutert. Kompleksiteten er en av delene som gjør studiet meget spennende, men jeg tror at forholdet mellom ulike nivåer, etater og deltakere også vil bli en utfordring i arbeidslivet. Slik jeg oppfatter det skal planlegging ideelt sett være handlingsrettet og alle grupper i samfunnet skal representeres i en offentlig planprosess. Jeg antar at planleggeren, som opererer i samspillet mellom mangfold, demokrati og fagkompetanse til tider har en krevende, men veldig spennende jobb.

Planforum

Samfunnsplanstudentene jobber aktivt med selv å bli kjent med arbeidslivet. Dette gjøres ved at en gruppe studenter inviterer interessante fagfolk fra ulike planleggerjobber til månedlige planforum. Jeg vil hevde at dette også forbereder oss på skillet mellom teori og praksis, noe vi også ofte diskuterer i etterkant. Jeg vil gi all honnør til de engasjerte akademikerne fra fagstaben som også møter i planforumet. Dette gir det hele mer tyngde og akademikerne hjelper oss å knytte teorien til praksis gjennom de konkrete eksemplene «dagens gjest» representerer. Initiativet med planforumet skaper debatt og er med på å skape aktive og engasjerte studenter.

Makt, kunnskap og erfaring

Som fremtidig planlegger vil jeg trolig stå ovenfor en kamp om ressurser. Både i form av tid, penger, prioritert plass osv. Politikere, fagfolk, sivilsamfunnet, lover og regler er faktorer som vil bidra til å utfordre min evne til å drive med planlegging. Vel- talenhet og erfaring vil trolig påvirke meg. Særlig siden jeg selv ikke vil ha inngående kunnskap om alle elementer ved en sak. Som ferdigutdannet samfunnsplanlegger fra Tromsø vil jeg heller ikke ha dyp kunnskap om fysisk planlegging eller plan- og bygningsloven. Jeg vil imidlertid kunne bidra til den brede overordnede planleggingen. Jeg vil kunne stille kritiske spørsmål, jeg vil kunne håndtere forholdet mellom samfunnsplanlegging og politikk. 0g ikke minst vil jeg med mitt tverrfaglige ståsted kunne vise forståelse for, og utøve samarbeid med andre fagfelt.

Som samfunnsplanlegger i en offentlig stilling mener jeg at det er viktig å drive inkluderende og deltakende planlegging. Jeg håper det vil være et varig mål for meg å kunne inkludere brukergrupper, da gjerne de som ikke er representert selv. Det kan hende at jeg er en naiv og teorirettet student, men på nåværende tidspunkt håper jeg at min fremtidige arbeidsplass vil gi meg mulighet til å jobbe ut fra den teoretiske kunnskapen jeg har tilegnet meg. Personlig har jeg ikke jobbet med planleggingsrelatert arbeid, men jeg håper at mine nyervervede kunnskaper og entusiasme kan bøte for den manglende erfaringen. Jeg håper også at fremtidige arbeidsgivere og kolleger kan verdsette nyutdannede, som en ressurs, i samfunnet og på arbeidsplassen.

Ingeborg Johnsen

Rekruttering

Som de fleste studenter håper jeg at overgangen fra studieliv til arbeidsliv vil gå bra. Min oppfatning er at jeg kan tillate meg å se lyst på mulighetene for arbeid etter endt utdanning. Gjennom økt fokus på planlegging i offentlig og kommunal sektor vil samfunnet ha behov for stadig flere med den kom- petansen jeg har tilnærmet meg. Allerede før mine medstudenter og jeg har avlagt mastereksamen, har enkelte arbeidsgivere vist interesse. Ikke i form av konkrete tilbud, men de har opprettet kontakt for å vise oss hva de har å tilby. De private aktørene later til å være mest offensive når det gjelder rekruttering, men jeg mener at de kommunale aktørene også burde ha mye å tilby.

Jeg vil oppfordre kommunene til å benytte sjansen til å sikre seg nødvendig kompetanse. På lærestedene arrangeres det årlig arbeidslivsdager. Dette kan være en utmerket arena for arbeidsgivere til å få tak i ny kompetanse. Foreløpig ønsker jeg å starte mitt arbeidsliv i en kommune fordi jeg tror at det vil kunne gi meg utfordringer på mange nivåer, men kommunene må vise sitt behov og sin interesse. De kan kanskje ikke konkurrere med private arbeidsgivere på lønn, og småkommuner kan kanskje heller ikke konkurrere på fagmiljø, men mange samfunnsplanstudenter har likevel en positiv holdning til jobb innen kommunal sektor. Enkelte av oss ser på det som en spennende start hvor politikk, økonomiske rammer og fagkunnskap møtes fra dag én. En presset hverdag møter en nok i enhver jobb, men jeg forbeholder meg retten til store drømmer og visjoner om å kunne bidra til en positiv samfunnsutvikling. Jeg ønsker å møte arbeidslivet med entusiasme og pågangsmot.