Fra regjeringens miljøhandlingsplan til Husbankens miljøprogram

Miljøprogrammet er et verktøy for hvordan Husbanken skal jobbe for å få flere energieffektive boliger med gode miljøkvaliteter.

Regjeringens miljøhandlingsplan 2009 – 2012 «Bygg for framtida» befester energieffektivisering av bygg- og boliger som en prioritert aktivitet de kommende årene. I tildelingsbrevet for 2010 ble Husbanken bedt om å utarbeide et eget miljø- program for oppfølging av miljøhandlingsplanen. Husbankens viktigste innsats er knyttet til inten-sjons- og samarbeidsavtaler, kompetansespredning, støtte forbildeprosjekter og FoU i forkant av byggeprosjektene. Sentrale målgrupper er bransjeaktører, kommuner og forsknings- og undervisningsaktører. Husbanken deltar i flere internasjonale og nasjonale forskningsaktiviteter. Målet er å være aktiv i prosessene med å fremskaffe og implementere ny viten og teknologi som kan bidra til å nå de definerte miljømålene.

Et offentlig ansvar

EUs Bygningsdirektiv og regjeringens miljøhandlingsplan trekker spesielt frem offentlige aktørers innsats som sentrale for å redusere energibruken i bygg. Staten er en ledende aktør som stiller krav og setter normer gjennom lovgiving, økonomiske incitamenter og støtte til informasjon og kompetanseoppbygging. Som byggherre må staten ta en innovativ ledende rolle. Kommunene spiller en nøkkelrolle som lokale normsettere og eiere ca.

25 prosent av alle yrkesbygg i Norge, og står for 1/3 av energibruken i norske næringsbygg. De er ansvarlige for lokal planlegging og har oppgaver ved tilsyn og kontroll i byggesaker. Fylkeskom- munene eier og drifter selv mange bygg, og på- virker som regional planmyndighet kommunenes planlegging. Samarbeid mellom offentlige aktører og byggenæringen står sentralt i miljøhandlingsplanen. Et godt resultat forutsetter et godt samarbeid på tvers av profesjoner, mellom de utfø- rende, eiere og brukere. Husbanken vil støtte private og offentlige aktører som setter seg ambisiøse mål i miljøarbeidet.

Halvert energibruk i bygningsmassen innen 2040

Statsråd Navarsete støtter målsettingen om halvert energibruk i bygningsmassen innen 2040. Lav- energiutvalget har skissert et utviklingsscenario for å nå denne målsettingen der passivhusstandard som forskriftsnivå er en av milepælene. Bygging av passivhus og rehabilitering til passivhusnivå i det norske markedet er i en tidlig fase. I de kommende årene er det viktig å støtte de innovative aktørene som går foran med forbildeprosjekter, kompetansespredning, kvalitetssikring og markedsføring. Husbanken forventer at energi- merkeordningen også vil bidra til å styrke fokuset på energieffektivitet både i nybyggmarkedet og rehabiliteringsmarkedet. For at innføring av ambisiøse forskriftsendringer skal bli mulig og legitim, må et betydelig antall forbildeprosjekter være bygd. Dette krever kompetanseheving hos et betydelig antall aktører og geografisk kompetansespredning. Husbanken vil samarbeide tett med Sta- tens bygningstekniske etat om erfaringer som kan benyttes i regelverksutvikling, informasjonsarbeid og kompetanseheving.

Virkemidler og verktøy

De sentrale virkemidlene og verktøyene i miljø- programmet er samarbeidsavtaler med offentlige aktører, intensjonsavtaler med sentrale aktører innenfor byggebransjen, kompetansetilskudd til bærekraftig bolig- og byggkvalitet, tilskudd til tilstandsvurdering og grunnlånet. Ved tildeling av grunnlån vil Husbanken prioritere prosjekter som har høye ambisjoner innenfor områdene miljø, energi og universell utforming. (KRD)

Nesten null-energibygg i 2020?

Passivhusnivå i alle nye bygg kan verte realitet allereie frå 2015. Frå 2020 er det muleg å krevje at nye bygg er «nesten null-energibygg» – bygg som brukar lite, og nær 100 prosent fornybar energi til oppvarming. Det syner rapporten frå arbeidsgruppa for energieffektivisering av bygg.

Arbeidsgruppa vart sett ned av kommunal- og regionalminister Liv Signe Navarsete i desember 2009 og har vore leia av Eli Arnstad.

  • Arbeidsgruppa stadfestar at det er realistisk med eit høgt ambisjonsnivå. Eg har fleire gonger sagt at vi bør kunne halvere energibruken i bygg, noko gruppa meiner er muleg innan 2040. Eg kan allereie no love å stramme inn energikrava til nye bygg. Vi vil i nær framtid starte arbeidet med ein ny revisjon av byggjeforskriftene, seier Navarsete i ei pressemelding frå kommunal- og regionaldepartementet.

    Arbeidsgruppa understrekar at det er ambisiøst, men realistisk, å spare 10 TWh i året innan 2020. Truleg kan innsparinga bli i storleiksorden 40 TWh innan 2040, ei halvering av den årlege energibruken i bygg som i dag er på 80 TWh.

    Gruppa har gjort framlegg om tiltak for både nye og eksisterande bygg. For å nå måla er det naudsynt med eit kraftig nasjonalt løft med forskriftsendringar, økonomiske støtteordningar, kompetanseheving, meir forsking og åtferdsendringar, heiter det i rapporten. Gruppa meiner det er grunnleggjande at myn- digheitene definerer klåre og presise mål og at rammene for gjennomføring er eintydige og langsiktige.

  • Arbeidsgruppa har fått til ein omfattande rapport på berre eit halvår. Vi vil mellom anna bruke rapporten som eit av grunnlaga for stortingsmeldinga om byggjepolitikken som vi skal leggje fram hausten 2011, seier Navarsete.

    Arbeidsgruppa, som har hatt 16 medlemmar som representerer næringsorganisasjonar, ut- øvande i byggenæringa, kommunar, universitet og forsking, naturvernorganisasjonar og offentlege etatar, har delt seg berre på eit punkt. Byggenærin- gens Landsforening (BNL) sin representant har reservert seg mot forslaget om å setje krav i byggjeforskriftene til passivhusnivå i 2015, men støttar framlegget om krav til nesten nullenerginivå i 2020. (Husbanken)

Veileder i lokal samfunnsutvikling er klar

Norsk senter for Bygdeforskning har laget en veileder i hvordan drive fram gode lokale utviklingsprosjekter.

Arbeidet er basert på de erfarin- gene som er samlet gjennom dia- log med de prosjektene som har vært med på den nasjonale små- samfunnssatsingen. I veilederen er det samlet gode råd, varsel om fallgruver og erfaringer lokale og regionale prosjekteiere har gjort seg gjennom fire år med små- samfunnssatsing.

  • Veilederen er et av de viktigste produktene fra små- samfunnssatsingen, sier statsråd Liv Signe Navarsete. Når Kom-munal- og regionaldepartementet satte i gang satsingen på småsamfunn har det vært en viktig motivasjon å skape læring om lokalt utviklingsarbeid.

Mange felles erfaringer

Nærmere 50 prosjekter har vært med i den nasjonale småsamfunnssatsingen. Prosjektene har variert sterkt, både i geografi, tematikk og innretning. Det er likevel fascinerende at oppsum- meringen viser at det er mange felles erfaringer som er gjort. Både når det gjelder gode tips for forankring, mobilisering, støtte til lokale prosjektledere og hvordan få god nok trøkk i gjennomføring av tiltakene er prosjekteierne i stor grad enige om hva som skal til.

  • Alle som er interesserte i lokal samfunnsutvikling bør ta seg tid til å lese gjennom denne veilederen mener statsråden. Den er laget enkelt og kortfattet. Dette bør være fast pensum for alle som skal gå i gang med utviklingsarbeid lokalt og regionalt, sier statsråden. (KRD)

Blå motorveier i nord

Gjennom det internasjonale samarbeidsprosjektet StratMoS har Norge åpnet godstransport på sjøvei mellom EU, Norge og Nordvest-Russland. Norske aktø- rer arbeider også for å muliggjøre kommersiell sjøtransport videre østover.

Norge er pådriver i det europeiske samarbeidet for å flytte godstrafikk fra vei til sjø. I Interreg-prosjektet Strategies of Motorways of the Sea (StratMoS) har 30 partnere fra seks land rundt Nordsjøen gjort framskritt i arbeidet med å legge til rette for sjøveis godstransport. Det er Rogaland fylkeskommune som leder StratMoS.

Harald Sørensen ved Barentssekretariatet i Kirkenes har ledet delprosjektet Northern Maritime Corridor – Barents Sea Intermodal Service (NMC BASIS), som blant annet har gjort testseilinger fra kontinentet til Murmansk og Arkhangelsk og utviklet nettverk på russisk side av grensen for å lette sjøtransporten til det russiske markedet.

Kulturutfordringer

  • Det har vært betydelige utfordringer knyttet til kulturforskjeller, tollsystemer og havnefasiliteter. Mange av problemene er nå ryddet av veien. Det islandske rederiet Eimskip CTG har fordoblet frakten av gods over Murmansk havn. Rederiet har etablert en fast seilingsrute fra kontinentet med anløp i Murmansk hver 10. dag, forteller Sørensen.

Maritim transport og å utvikle maritime næringer er sentralt i den norske regjeringens nordområdestrategi. Avtalen om grenselinjen med Russland og klimaendringer vil føre til økt skipstrafikk, nye transportkorridorer og behov for landtjenester som skipsreparasjoner, produksjon av utstyr og maritim havneservice.

Videre østover

Gjennom Interreg-prosjektene Nordlig Maritime Korridor (NMK) og StratMoS er en rekke analyser og erfaringsrapporter knyttet til gods, transport og sjøsikkerhet i nordområdene tilgjengelig. Samtidig ser aktørene på mulighetene for å utvide sjøtransporten til Asia nord for Russland. Et nytt norskrussisk prosjekt skal utrede mulighetene for å bedre infra- strukturen videre østover fra Murmansk og Arkhangelsk. Den første testseilasen med malm fra Kirkenes til Kina via Nordlig sjørute ble gjort i høst av MS Nordic Barents med eskorte av russiske isbrytere.

  • Utfordringene er mange ved bruk av Nordlig sjørute. Det mangler både infrastruktur og beredskapssystemer og fartøyer er avhengig av isbrytereskorte fra den russiske staten på grunn av is og dybdeforhold. Det gjør det svært kostbart å forsikre transporter langs ruten, som kan redusere seilingstiden med en tredjedel, sier Sørensen. (interreg.no)

Store forventninger til styrket samarbeid mellom Oslo kommune og Husbanken

Oslo kommune og Husbanken har inngått samarbeidsavtale om sosialt boligarbeid. Avtalen bygger på en felles forståelse av at innsatsen skal rettes mot de som trenger det mest.

  • Med en forankring på toppnivå både i Oslo kommune og Husbanken knyttes det store forventninger til at samarbeidet skal bidra til et styrket tilbud til de som har de største behovene for bistand, sier Bård Øistensen, konstituert administrerende direktør i Husbanken. Bedre utnyttelse av økonomiske virkemidler og samarbeid om utviklingsarbeid er viktige samarbeidsområder i avtalen. Felles arbeid er allerede startet opp på flere områder. Oppfølging av samarbeidsavtalen skal styres gjennom halvårlige møter mellom politisk og administrativ ledelse i Oslo kommune og Husbankens ledelse.

Fire bydeler i Oslo deltar i Boligsosialt utviklingsprogram

De fire bydelene Alna, Bjerke, Grorud og Stovner og byrådsav- deling for eldre og sosiale tjenester markerte 21. oktober starten på Oslo kommunes deltakelse i Husbanken Region østs Boligsosiale utviklingsprogram. Dette er et utviklingssamarbeid som også omfatter en rekke andre større kommuner som ønsker å styrke sin egen evne til å håndtere sammensatte utfordringer og løsninger i arbeidet med bosetting av vanskeligstilte på boligmarkedet.

Bedre samordning av statlig og kommunal bostøtte

Den statlige bostøtten ble endret og forbedret i 2009. Et sentralt samarbeidsområde i avtalen er å få til bedre samordning av statlig og kommunal bostøtte og forbedre bostøtte som virkemiddel. I avtalen legges det også vekt på å igangsette felles tiltak for å sikre erfaringsutveksling, god dokumentasjon av utfordringer, mer effektiv saksbehandling og samarbeid om informasjon om boligsosiale virkemidler.

Videreføring av Groruddalssatsingen

Oslo kommune og staten samarbeider også om Groruddalsatsin- gen. Dette samarbeidet er forankret i en egen, separat avtale der Miljøverndepartementet er statlig koordinator. Det er foreslått i regjeringens budsjettforslag for 2011 at Husbankens bidrag inn i Groruddalssatsingen skal videreføres med samme styrke som i år, og med et budsjett på 43 mill. kroner.

«Når bolig ikke er nok»

Oslo kommune har nylig fått utarbeidet rapporten «Når bolig ikke er nok». Dette er en kartlegging av personer med tung rus- og/eller psykiatriproblematikk som har behov for omfattende bistand til å mestre og beholde sitt boligforhold. Et sentralt område i samarbeidsavtalen er å styrke det offentliges evne til å møte etterspørselen etter kommunalt disponerte boliger og andre sosiale boligvirkemidler for å løse utfordringer som de som er beskrevet i rapporten.(Husbanken)

Europa finner kunnskap i norsk lappeteppe

Norge har gjennom Telemarksforskning utviklet et attraktivitetsbarometer for kommuner og regioner. Den norske modellen løftes nå ut i Europa gjennom Interreg.

Med utgangspunkt i den egenutviklede modellen, har Telemarksforskning nå levert et attraktivitetsbarometer for Norge, Sverige, Polen og Tyskland. Be- stilleren er Interreg-prosjektet Trans in Form, som har fokus på utvikling av ikke-urbane regioner rundt Østersjøen.

Norsk forskning til Europa

Telemarksforskning har gjennom tre år utviklet sitt attraktivitetsbarometer med økonomisk bistand fra Norges forskingsråd og VRI-programmet (Virkemidler for regional FoU og innovasjon). En rekke norske regioner har vært med på utviklingen.

Gjennom Interreg IVB Østersjøprogrammet tester man nå den norske modellen på tre europeiske land; Tyskland, Sverige og Finland. Rapporten som Telemarksforskning nå har levert utkast til, skal bidra til å introdusere metodikken og barometerkonseptet i Europa.

  • Innen regional utvikling defineres attraktivitet på ulike må- ter. En region kan tiltrekke seg turister og dermed oppnå vekst i turismen. Andre regioner kan tiltrekke seg næringsliv og der- igjennom få økonomisk vekst. I denne rapporten er attraktivteten knyttet kun til hvor attraktiv en region er for bosetting, skriver prosjektleder Knut Vareide i forordet.

I rapporten er attraktivtetsbarometeret brukt på norske regioner som introduksjon av modellen. Samtidig har man benyttet modellen på kommuner og regioner i Sverige, Tyskland og Polen. Rapporten inneholder flere interessante funn som i høst blir gjenstand for strategiske diskusjoner i partnerskapet i Trans in Form.(interreg.no)

Groruddal-konseptet til Bergen

  • Eg er svært glad for at Bergen kommune og departementet no har inngått partnarskap for å utvikle Årstad bydel på same måte som vi har gjort det i Groruddalen, sa kommunal- og regionalminister Liv Signe Navarsete på ein pressekonferanse i Bergen nyleg.

Ho hadde med seg Audun Lysbakken, minister for Barne- og likestillingsdepartementet, då ho letta på lokket for statsbudsjettet 2011. Der blinka det i 3 millionar frå KRD og 4,6 millionar frå BLD for neste år. Til saman 7,6 millionar kroner. Pengane skal dels gå til generell opprusting av Årstad bydel og Løvstakksida og dels til gratis kjerrnetid i barnehage på 20 timar per veke for 400 hundre barn i området. I tillegg blir det løyvd 1.6 mill kroner til oppstartingsarbeid alt i år, kunne Lysbakken fortelje.

Fleire byar treng eit områdeløft

Pressekonferansen fann stad i lokala til Solheim borettslag, der de to ministrane kunne formidle dei gode nyheitene.

  • Og dette blir ikkje «a one night stand» sa Navarsete. Det vil bli løyvd pengar over fleire år for å få til eit skikkelig områdeløft. Årstad er ein bydel med store sosiale skiljer, og departe- menta legg opp til ein omfattande dugnad saman med Bergen kommune og friviljuge instansar.

Husbanken er med

  • Husbanken har i fleire år arbeidd med eit områdeløft for Årstad og har alt løyvd mange millionar for å skape eit betre bumiljø i bydelen, poengterte Navarsete.

Gratis kjernetid i barnehagen

  • Eit av dei viktigaste tiltaka for barn i Groruddalen har vore gratis kjernetid i barnehagen, poengterte Lysbakken. Gjennom 20 gratis timar per veke har barn frå ulike sosiale lag fått lære seg norsk på ein solid måte. Skulane i området melder om svært positive røynsler med ordninga, og foreldre som har hatt barn med i ordninga, vil gjerne at andre barn i familien også skal få dette tilbodet. No kjem altså ordninga til Årstad bydel også.

I forkant

Monica Mæland frå Bergen kommune var svært glad for regjeringa si satsing i Årstad bydel. Ho understreka at kommunen har arbeidd i fleire år med å betre butilhøva rundt Damsgård- sundet og Løvstakksida: Byba- nen, oppussing av NyKrohnborg skole, idrettshall og kultursal var døme på dette.

Fleire politikarar var representert på møtet, og alle gledde seg til den felles dungaden som dette ser ut til bli. Kjersti Topp frå SP meinte til dømes at tiltak som betrar helsevilkåra for folk i bydelen var eitt av dei mest effektive tiltaka. Terje Ohnstad frå AP var også glad for satsinga på Løvstakksida, men minte sam- stundes forsamlinga om at både Sletten og delar av Landås slit med tilsvarande problem. (Husbanken)