Mange kommuner, særlig små distriktskommuner, sliter med å rekruttere kompetente folk til planlegger- stillingene sine. Både lønnsnivået i kommunene, svake fagmiljøer og perifer beliggenhet kan være med på å forklare problemene. Men kommunene må også selv bære skyld, forteller Tove Krattebøl, som er sivilarkitekt og spesialrådgiver i Hedmark fylkeskommune. 0fte blir planlegging nedprioritert til fordel for andre oppgaver, og kommunene er lite flinke til å markedsføre seg som arbeidsgiver.

Intervjuer Jens Fr. Nystad

Hvorfor er det så vanskelig er det å rekruttere folk til planleggerstillinger i små kommuner og ute i distriktene?

Det har for det første å gjøre med typen av opp- gaver. Her om dagen var det en liten kommune som sa til meg: «Ja, vi søker egentlig etter poteter, som kan brukes til alt». 0g sånn er det gjerne i små- kommunene; en planlegger er ikke bare planlegger, men mye annet – teknisk sjef, brannsjef, osv. For fagfolk med høy kompetanse vil en slik gjøre-alt jobb kanskje ikke være så attraktiv. I en større kommune er det selvfølgelig sterkere fokus på rent faglige oppgaver, og det er et mye større fagmiljø.

Det har videre å gjøre med de generelle utfor- dringene man har i mange distriktskommuner med å rekruttere folk med høy kompetanse, uansett hva slags stilling det er snakk om. 0g hvis man først får tak i dem, blir de som regel ikke værende. Forøvrig sliter også det private næringslivet i periferien med rekrutteringen. Så dette er ikke spesielt for kommunal planlegging. Men her må jeg legge til at problemene med å få tak i folk er klart større på areal- plansiden enn innen samfunnsplanlegging. Samtidig har ofte kommunene flinke folk på skole, næring eller andre områder som kan kjøre planprosesser. En arealplan er imidlertid ikke noe man lager hvis man ikke har den spesialkompetansen.

Vi har i senere tid søkt etter fagleder plan her hos oss i fylkeskommunen, med arbeidssted Hamar. Stillingen er nå lyst ut for fjerde gang. På et tidspunkt fikk vi napp fra to godt kvalifiserte søkere, men begge trakk seg.

Hvorfor glapp de for dere?

Den ene fikk ikke med seg kona, og den andre ville heller til Vegvesenet. 0g da er vi over på et kjerneproblem – vi driver med resirkulering. Jeg snakket nylig med Elverum kommune som har ansatt to arealplanleggere; den ene stjeler de fra Stange kommune og den andre fra Tynset, som begge sitter igjen med skjegget i postkassa. Hvor skal de finne erstatninger?

De samme personene sirkulerer rundt mellom ulike kommuner i et slags nullsumspill ...

Ja, og de som taper er gjerne de mer perifere ste- dene eller de som kommer dårligst ut lønnsmessig.

Konkurrerer fylkeskommunen med Vegvesenet om den samme kompetansen?

Ja, og vi opplever at Vegvesenet er blitt en veldig profesjonell arbeidsgiver. De jobber svært offensivt

med rekruttering, også i forhold til studenter. De er ute på lærestedene og plukker ut studenter, nesten før de er ferdige.

Og der er ikke dere i fylkeskommunen?

Nei, dette er vi altfor dårlig på. 0g det er også kommunene.

Hamar kommune har nettopp hatt en student som kom fra Bergen arkitektskole etter avlagt bacheloreksamen, i jobb hos seg. Kjempeflink jente som nå reiser til London for å ta en urbanismeutdanning, etter et opphold som har vært nyttig for begge parter.

0g det er slike ting vi må bli flinkere til – være ute i markedet, knytte kontakter med potensielle arbeidssøkere, for eksempel studenter.

Dere konkurrerer vel også med privat sektor om folk? Jeg tenker for eksempel på arkitekter.

Arkitekter kan vi nærmest bare avskrive. Vi får rett og slett ikke tak i dem. Her i fylkeskommunen var vi for kort tid siden så heldige at vi fikk ansatt en arkitekt, som forøvrig kom fra Hamar kommune. 0g da var det kryss i boka!

Da må være et paradoks at den nye plan- og bygningsloven tillegger kommunene nye og viktige planoppgaver som krever arkitektfaglig kompetanse, og så får dere ikke tak i dem ...

Det som berger oss, er landskapsarkitektene. De får nå god innføring i planfag gjennom landskapsarkitektstudiet på Ås.

Har dere i Hedmark diskutert muligheten for å etablere interkommunale plankontor?

Vi har ett slikt kontor, i Nord-Østerdal, mellom Tynset og Alvdal kommuner. 0gså Tolga vurderer å melde seg inn. Men det er ikke så enkelt å administrere et slikt samarbeid. 0g når kontoret ble opprettet for endel år siden, så støvsugde de nabokommunene for flinke folk, noe som ikke var spesielt populært. Samtidig må det sies at enkelte av kommunene som ble rammet, ikke har lyst ut de ubesatte stillingene. De benytter anled- ningen til å spare penger, hardt presset som de er økonomisk. «Trenger vi planleggerstillinger, da», er omkvedet.

Vi hører fra tid til annen om «eldremilliarder» eller «skolemilliarder», statlige satsninger som skal brukes til å heve kompetansen innenfor viktige samfunnsfelt. Kunne det kanskje være på sin plass med en kommunal planleggingsmilliard eller to ...

Ja, planproblemene i kommunesektoren burde tas mer på alvor av staten. Man kunne for eksempel gjøre som i Sverige, der hver kommune er lovpålagt å ha en arkitekt. I hvert fall burde det være noen i hver kommune som hadde ansvar for arealplanlegging.

Tove Krattebøl (Foto: Tone Gerd Bratland)

Nå har svenske kommuner i gjennomsnitt ti ganger som mange innbyggere som norske kommuner. Kan en del av løsningen hos oss være større kommuner?

Større kommuner hadde vel gjort situasjonen lettere, men det er også mye som kan ordnes gjennom interkommunalt samarbeid, selv om slikt samarbeid har sine vanskeligheter. Da plankontoret for Nord-Østerdal ble etablert, var det tydelig at de ansatte syntes det var attraktivt å komme inn i et større miljø.

Jeg kan ellers fortelle at vi nå har begynt å få utenlandske søkere til planstillinger her i fylket. Ikke bare har de utenlandsk utdannelse, men de kan som regel ikke snakke norsk, og det er jo en stor ufordring hvis man skal skrive saksframlegg eller gi råd til utbyggere.

For å vende tilbake til hva kommunene og fylkes- kommunene kan gjøre for å bedre rekrutteringen av planleggere: Dere kan være mer offensive og synlige som arbeidsgivere, har du fortalt. Er det andre ting som er aktuelle?

Vi kan bidra til både masteroppgaver og mindre stu- dentoppgaver, med én eller annen lokal forankring her i fylket. 0g vi kan tilby studenter hospitering for eksempel for et halvt år eller et år, som de kanskje til og med kunne fått godkjent som del av utdanningen sin. Vår erfaring er nemlig at hvis folk først får et innblikk i hvordan det er å jobbe i kommunene eller i fylkeskommunen, så er det flere som har oppdaget at det er attraktivt og svært spennende.