I en omskiftelig verden blir behovet for å sette planleggere i stand til å møte fremtidige utfordringer stadig større. Nye rammebetingelser, nye styringsformer, nye lover har skapt nye utfordringer for planleggerollen som stadig er i endring – fra ’planlegger’ til rollen som koordinator og fasilitator. Dette prøver Samplan å bidra til.

Samplan er et praktisk kurs/studium i samfunnsplanlegging. Det arrangeres i regi av KS, Miljøverndepartementet, Kommunal- og regionaldepartementet, Landbruks- og matdepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet, Forum for Kommunale Planleggere og Forum for Utdanning i Samfunnsplanlegging.

Historikk

Samplan runder 50 år i 2015. Det bør feires, for hvem hadde trodd i 1965, ved innføring av bygningsloven, at kurstilbudet skulle ha en slik fremtid? Kurset ble arrangert annet hvert år frem til 1980, hvor det også fikk navnet Samplan. Deretter har kurset gått hvert år og det gjennomføres for 38. gang i 2010/20011.

Gjennom alle disse årene har omtrent 1200 personer gjennomført kurset. «Samplanere» – etter hvert et kjent begrep i kommuneverden, representer ulike fagbakgrunner, stillingshjemler, forvaltningsnivåer, landsdeler, sentrum – periferi, store som små kommuner. Etter hvert har også mange kvinner gjort sitt inntog, og årets kull har nesten 50 prosent kvinner. Intensjonen med kurset har vært å sette sammen kursdeltakerne på en bredest mulig måte og tilpasse det folk i arbeid. Slik fikk kurset sin form; av budsjettmessige årsaker skulle det følge skoleåret og ha fire samlinger på hver 14 dager.

Miljøverndepartementet som ansvarlig plan- departementet, finansierte kurset, mens ansvar for organisering og gjennomføring av kurset var frem til 1980 lagt til universitetene. Det betydde i praksis at kurset ble arrangert rundt i Norge slik at deltakerne blant annet fikk kunnskap om forvaltningen av landet. Kostnadene ved deltakelse ble rimelig fordelt. Slik gjennomføres Samplan fortsatt fordi det synes som å være en av suksessfaktorene – at landet er så likt og ulikt på samme tid og underlagt de samme lover og styringssystemer. I tillegg gir det en flott ramme rundt Samplan som vi ønsker å tro, øker læringsklimaet i gruppen.

Ansvarforhold

Samplan-sekretariatet har siden 1989 ligget i KS, kommunesektorens interesse- og arbeidsgiverorganisasjon. Det inngår som ett av tre prosjekter i SEVS, Sekretariatet for Etter- og Videreutdanning for Samfunnsplanlegging. SEVS er i tillegg også sekretariat for Forum for Kommunale Planleggere (FKP) – en faglig forening for praktikere/planleggere, og Forum for Utdanning i Samfunnsplanlegging (FUS) – en faglig forening for universiteter og høgskoler som utdanner planleggere. Intensjonen ved opprettelsen av SEVS var å gi sekretariatet mulighet til å knytte tettere bånd mellom undervisning, forskning og brukere innenfor planlegging.

Kursoppbygging

Samplan bestod fram til 2007 av åtte uker fordelt på fire perioder av to uker, men er nå redusert til seks uker, fordelt på fire perioder med to to-ukers perioder

og to én-ukers perioder. Kurset starter og avsluttes med to-ukers periodene for å gjøre deltakerne raskt og godt kjente, noe som fremmer læringsklimaet. Det avrundes med en to-ukers periode der et feltarbeid inngår.

Una Voss Christophersen (t.v.) og Eva Fængsrud (t.h.). (Foto: Jens Fr. Nystad)

Hver kursuke består av en substansdel, en verktøy/metodedel og praktiske eksempler, gjerne med befaring og kontakt med politikere. Substansdelen innbefatter planteori, presentert med ulike innfallsvinkler, ulike tradisjoner eller referanseramme. Metode/verktøydelen skal hjelpe planleggeren i å legge til rette for eksterne prosesser, men også gi kunnskap om hvordan man kan finne/velge rett metode for rett problem. Praktiske eksempler og temaene som blir tatt opp skal representere ulike utfordringer, vinklinger og være så generelle – i det spesielle – at man kan dra veksler på det i egen arbeidssituasjon. I tillegg har deltakerne med seg et planproblem til oppstart av kurset – en reell utfordring som de står overfor i egen arbeidssituasjon. Disse presenteres på ulike måter, og målet er at deltakerne får hjelp til å løse det i løpet av kursåret, via forelesninger, diskusjon i gruppen osv.

Etterutdanning med mulighet for videreutdanning

Det er mulig å ta Samplan som kompetansegivende videreutdanning i samfunnsplanlegging. Man kan derfor tenke kurset på to måter: uten eksamen som etterutdanning, med eksamen som videreutdanning.

I samarbeid med Universitetet i Tromsø, Høg- skolen i Lillehammer og Høgskulen i Volda kan deltakerne ta en valgfri eksamen som gir 30 studie- poeng/10 vekttall og er godkjent som del av en mastergrad. For studieåret 2010/2011 har 28 av33 deltakere meldt seg opp til eksamen.

De som ønsker å ta eksamen oppfordres til å bruke den «egne» problemstillingen, som vedkom- mende har tatt med seg til kurset, i oppgaveskrivin- gen. Eksaminanden får prøve seg på reelt problem i en akademisk kontekst som umiddelbart kan komme til anvendelse i egen jobbsituasjon. Feltarbeidet er en sentral del av kurset. Det består av planlegging av feltarbeidet, gjennomføring og presentasjon overfor kursdeltakerne og sensorer. Feltarbeidet foregår i grupper på syv til åtte personer i ulike kommuner.

Suksesskriterier?

Hva er årsaken til at Samplan har klart å overleve i et stadig større etterutdanningsmarked? Det kan sikkert være mange årsaker, her skal nevnes noen:

  • høyt nivå på foreleserne

  • relevante og tidsriktige tema

  • gruppenes brede faglige og erfaringsmessige bakgrunn

  • tette sosiale relasjoner over 6 uker

  • avsatt tid til kontakt med arbeidsgiver

  • medbrakt planproblem fra egen arbeidssituasjon

  • eksamen på masternivå

  • få innblikk i store deler av landet

  • feltarbeid – mini planoppgave

  • internatkurs som gir rom for uformel læring og erfaringsutveksling

Mye av dette kommer frem gjennom ukentlige og en individuell evaluering etter endt kurs. 0g det kommer til uttrykk ved at mange av de samme arbeidsgivere fortsetter å sende ansatte på Samplan.

Nettverksbygging står også sentralt i gjennom- føringen av kurset, noe som ikke i samme grad ville vært mulig hvis Samplan hadde vært et nettbasert kurs/studium.

Utfordringer fremover

Samplans fremtidige utfordringer er blant annet knyttet til behovet for nye lærerkrefter. Det akademiske planmiljøet i Norge er lite, og rekrutteringen til faget har i perioder vært dårlig. 0m få år vil mange av foreleserne på kurset gå av med pensjon, og her har vi en vei å gå. I tillegg er kvinneandelen blant foreleserne svært lav. Noe av dette kan oppveies ved bevisst å invitere kvinnelige planleggere til å presentere planfaglige utfordringer i egen virksomhet.Vi bør også i større grad forsøke å engasjere næringsliv og politikere i undervisningen.

Påfyll ? Samplan !!

«. . . Målet for kurset er å gi deltakerne oppdatert kunnskap om samfunnsplanlegging basert på aktuell praksis, teori og planleggingsmetodikk. Kurset gir teoretisk og praktisk innføring i samfunnsplanlegging gjennom forelesninger, gruppearbeid og lokale studier og fremmer forståelse og angir metoder for samarbeid mellom profesjoner, sektorer og forvaltningsnivåer, både private og offentlige. Samplan gir dessuten deltakerne mulighet for refleksjon, selverkjennelse og personlig utvikling, samtidig som de får ideer og impulser til utvikling av egen organisasjon».

(Sitat fra brevet som sendes arbeidsgivere i forbindelse med den årlige utlysning av Samplan)