Motsetningen mellom sentrum og periferi har vært sentral i analyser av norsk politikk. Konklusjonen er at den ble svekket utover i forrige århundre, med unntak av en oppblussing under debattene om norsk medlemskap i EF/EU. Intervjuprosjektet Norsk Monitor blir brukt til å gi et bilde av hva slags kulturelle forskjeller som finnes mellom sentrum og periferi i dag, hvor store de er sammenliknet med andre sosiale forskjeller, og hvilke endringer som har skjedd de siste 25 årene.

Begrepsparet sentrum og periferi forbindes gjerne med statsviteren Stein Rokkan, som brukte det i sine historiske analyser av statsdannelsen i Norge og andre land i Europa (Rokkan 1967, Rokkan og Valen 1964, Rokkan og Urwin 1983, Hagtvet (red.) 1992). Det er knyttet til geografi eller region, men viser også til forskjeller i kontroll over de politiske insitusjonene, og kulturelle motsetninger mellom en urban internasjonalt orientert elite og den lokal- orienterte utkantbefolkningen.

I Norge har lekmannskristendom, avholdssak og målsak utgjort periferiens «motkulturer». Over tid har oppslutningen om disse blitt gradvis svekket. Samtidig har den politiske sentrum-periferi-motset-ningen kommet i bakgrunnen for konflikter mellom sosiale klasser og næringsgrupper som fulgte etter den industrielle revolusjonen. Dette har bidratt til å utjevne de partipolitiske forskjellene mellom regionene. I tillegg har utbyggingen av velferdsstaten med like ytelser og massemedier som dekker hele befolkningen utvilsomt hatt en kulturelt homogeni- serende effekt (Bjørklund 1999).

Konklusjonen har derfor vært at forskjellene mellom sentrum og periferi gradvis er i ferd med å viskes ut. EF/EU-debattene forut for folkeavstem- ningene i 1972 og 1994 fikk riktignok de gamle motsetningene til å blomstre opp igjen, men bare forbigående (Gleditsch og Hellevik 1977, Jenssen og Valen (red.) 1995, Bjørklund 1999).

Spørsmålet som reises i denne artikkelen er om det forsatt finnes kulturelle forskjeller mellom sentrum og periferi i Norge i dag, og hva disse eventuelt består i. Dette blir gjort ved hjelp av den omfattende kartleggingen av verdioppfatninger fra prosjektet Norsk Monitor siden 1985 (se egen ramme). Monitor gir et bredere bilde av kulturelt særpreg enn det en vanligvis finner i politiske analyser, med mål for 25 ulike verdimotsetninger og en sammenfattende oversikt i form av tre grunnleggende verdidimensjoner.

Sentrum og periferi blir definert ut fra to ulike aspekter ved en persons bosted, hvor det ligger geografisk (regioner) og hvor urbanisert det er (by-land). For det siste foreligger opplysninger om oppvekststed i tillegg til bosted. For urbaniseringsgrad defineres større byer utenom Oslo som del av sentrum, i motsetning til i regionsperspektivet, der Oslofjordområ- det utgjør sentrum. Et spørsmål blir hva som betyr mest for kulturen, bostedets geografiske nærhet til hovedstaden eller grad av bymessighet.

Hva er verdier?

Verdier defineres i Monitor som et individs oppfatninger om grunnleggende mål i tilværelsen, og oppfatninger om hvordan det er riktig å gå fram for å

nå disse målene. Verdibatteriet består av 64 spørsmål som brukes til å lage 25 verdiindekser. På hver indeks plasseres respondentene i forhold til to verdimotpoler (se egen ramme). For noen analyseformål deles verdiindeksen inn i tre deler, slik at nøyaktig en fjerdedel av de intervjuede faller på hver sin ytterkant av skalaen. Dette er en relativ definisjon av hva det vil si å ha en verdi, nemlig å tilhøre den fjerdedelen av befolkningen som har de mest ekstreme skårene på indeksen. Det betyr at det er vanskelig å si hvor sterkt ulike verdier står i befolkningen i en absolutt forstand. Derimot kan en undersøke hvordan fordelingen på verdiindeksen endrer seg, altså i hvilken retning verdiutviklingen går. En kan også fastslå hvordan oppslutningen om en verdi varierer mellom grupper, som mellom by og land eller ulike regioner.

Verdidimensjoner

Det er klare mønstre for hvilke verdier som opptrer hos samme individer. Dette går fram når en beregner korrelasjonskoeffisienter for alle par av verdiindekser. De uttrykker graden av nærhet eller avstand mellom indeksene. En oversikt over korre- lasjonskoeffisientene kan sammenliknes med en tabell som viser avstanden mellom par av byer. Informasjonen i en slik tabell kan også framstilles ved hjelp av et todimensjonalt kart med byene inntegnet, som gjør det enklere å se hvordan byene er plassert i forhold til hverandre.

I Monitor brukes dimensjonsanalyse til å lage et tilsvarende kart for avstand mellom verdier. Faktor- analysen plasserer verdier som er beslektet, i den forstand at de ofte opptrer sammen hos individer, nær hverandre. Verdier som er motsetninger, det vil si sjelden finnes hos samme individ, plasseres langt fra hverandre.

For respondentene beregnes plasseringen på verdidimensjonene ut fra hvilke skårer de har på verdiindeksene. Tanken er at plasseringen som et individ har på de grunnleggende verdidimensjonene, ligger bak og påvirker dets oppfatning om de enkelte verdiene. Det er denne påvirkningen som skaper mønsteret for sammenheng mellom verdier. Verdidimensjonene gir et oversiktsbilde over de viktigste kulturelle motsetningene i den norske befolkningen.

Verdikartene viser plasseringen for de femti verdimotpolene i forhold til de to kulturelle dimensjonene som er viktigst ifølge faktoranalysen (figur 1–3). Den loddrette aksen er den som får best fram forskjellene som ifølge Monitor eksisterer i nord- menns verdioppfatninger, den vannrette er den nest viktigste motsetningen. Plasseringen til en verdi i kartet tilsvarer gjennomsnittsplasseringen på dimensjonene for den fjerdedelen av befolkningen som har verdien.

Ut fra hvilke verdier som befinner seg høyt opp og langt nede på den loddrette aksen, er denne dimensjonen blitt kalt moderne versus tradisjonell verdiorientering. En moderne verdiorientering (oppe) preges av åpenhet for endring og toleranse for mangfold, og sans for det nye i tida. I en tradisjonell orientering (nede) ligger et ønske om stabilitet og trygghet, om at ting skal forbli slik de alltid har vært, og sans for tradisjoner og etablerte institusjoner. Det er viktig å ikke skille seg ut, og å følge hevdvunnen skikk og bruk. Her ville en forvente at verdioppfatningene i periferien har et mer tradisjonelt preg enn de vi finner i sentrum.

Personer kan være likt plassert på aksen fra det tradisjonelle til det moderne, men likevel være meget forskjellige når det gjelder mange verdioppfatninger. Den skillelinjen som best uttrykker disse forskjellene går mellom en materialistisk og en idealistisk orientering, som ytterpunktene på den vannrette aksen er blitt døpt.

De som befinner seg på den materialistiske siden (til venstre) legger vekt på det ytre, både i betydningen materielle vilkår og omgivelsenes oppfatninger. En er opptatt av eiendeler og økonomisk vekst, og prioriterer egne behov. På den idealistiske siden (til høyre) lytter en mer til sin indre stemme, og vektlegger åndelige verdier og utvikling av egne evner. En er opptatt av nærhet, omsorg, miljø og helse. Siden motkulturene i periferien springer ut av ikke-materielle interesser, ville en kunne vente at verdioppfatningene i periferien ligger lengre i idealistisk retning enn sentrums.

Den tredje viktigste dimensjonen som kommer ut av faktoranalysen, er blitt døpt radikal versus kon servativ. Den har nemlig politiske verdier som ytterpunkter. Disse befinner seg i sentrum av kartet for de to første dimensjonen, men langt fra hverandre på den tredje (som ikke er vist i artikkelen). De som foretrekker offentlige løsninger, likhet og miljøvern, ligger langt ute på den radikale siden, og de som heller vil ha private løsninger, ulikhet i belønninger og økonomisk vekst, ligger langt ute på den konservative. På radikal side finner vi også verdiene anti-autoritet, likestilling, toleranse, individualitet, altruisme og anti-status, og ute på konservativ side disse verdienes motpoler. Den tredje dimensjonen omfatter altså noe mer enn den tradisjonelle politiske høyre–venstre-motsetningen. Siden landsdelenes partipolitiske særpreg er iferd med å utviskes, ville en ikke vente store sentrum-periferi forskjeller langs denne dimensjonen. Men ut fra periferiens historiske tilknytning til venstresiden i norsk politikk – også mellompartiene sprang ut fra partiet Venstre – kunne en kanskje vente at periferien ligger til venstre for sentrum også på den politiske Monitor-dimensjonen.

Figur 1. Regionale forskjeller i verdiorientering, sammenliknet med forskjeller knyttet til alder og utdanning.

Figur 2. Forskjeller i verdiorientering avhengig av urbaniseringsgrad for oppvekssted og bosted.

Sentrum-periferi forskjeller i verdisyn

Forskjeller mellom sentrum og periferi kan vises på ulike måter i Monitor. Tyngdepunktkartet, som viser gjennomsnittet for plasseringen til medlemmene av ulike grupper på verdidimensjonene, gir et overblikk over hovedtendenser (figur 1 og 2). Sosiografen gir et mer nyansert bilde i form av gruppens andeler innenfor segmenter i planet for de to første dimensjonene. Dette er en form for tabell der planet for eksempel er delt inn i 3 · 3 = 9 ruter, med en niendedel av befolkningen i hver rute (figur 3). Endelig kan en få et detaljert portrett av en gruppe i verdiprofilkartet, der forekomsten av de 50 verdiene blant gruppens medlemmer sammenliknes med befolkningsgjennomsnittet på 25 prosent (figur 3).

Figur 1 viser forskjellen i plassering på Monitors to første dimensjoner mellom innbyggerne i ulike regioner. Vi får en trekant med Oslofjordområdet lengst oppe i moderne retning, øvrige Østland nede i tradisjonell og materialistisk retning, og Agder lengst nede i tradisjonell og idealistisk retning, med Vestlandet som nær nabo. Mønsteret samsvarer med populære forestillinger om landsdelenes særpreg. Det viktigste poenget er likevel at avstandene mellom landsdelene er små. Vi får langt større forskjeller om vi i stedet sammenlikner eldre og yngre. Også gjennomsnittet for personer med lav og høy utdanning ligger lengre fra hverandre enn noen av regionene (også vist i figur 1).

De kulturelle forskjellene blir klart større når vi i stedet for geografi ser på det andre aspektet ved sentrum-periferi begrepet, urbaniseringsgrad. Figur 2 viser dette både i forhold til oppvekssted og til nåværende bosted, begge deler basert på respondentens egen vurdering av bostedet. Forskjellene følger et klart mønster: Jo mer urbant, desto mer moderne og – til en viss grad – mer idealistisk plassering på verdidimensjonene. Avstanden mellom ytterpunktene er noe mindre for oppvekssted enn for nåværende bosted. Dette avspeiler at flytting er påvirket av verdipreferanser. En moderne verdiorientering øker sjansen for å flytte til tettere befolkede områder.

Her ligger nok også forklaringen på et spesielt mønster for sentrum og ytre områder i storbyer i figur 2. De som vokste opp i ytre deler eller forsteder til storbyer ligger lengst i moderne retning. Men for nåværende bosted ligger sentrum høyest. Dette kan kalles «Grünerløkka-effekten». Kafélivet frister de unge og hippe til å forlate foreldrehjemmet i for- stedene til fordel for storbysentrum.

Figur 3 viser den detaljerte verdiprofilen til den mest moderne gruppen i figur 2, personer bosatt sentralt i storbyer. Naturlig nok skiller den seg mest ut fra gjennomsnittet for befolkningen som helhet (med forekomst 25 prosent) for verdiparet urbanrural. Videre skårer sentrumsboerne langt over gjennomsnittet for verdiene likestilling, toleranse og anti-autoritet, og også høyt på verdier som individualitet, selvrealisering og miljøvern, og skiller seg ut som lite religiøse og lite patriotiske.

Sosiografen til venstre viser at storbyboernes andel, som er 11,3 prosent av hele utvalget, varierer fra 23,8 til 3,5 prosent innenfor de ni kulturelle segmentene. Variasjonen følger i særlig grad moderne-tradisjonell dimensjonen, samtidig som forekomsten er marginalt høyere ytterst på idealistisk enn på materialistisk side.

Den relative betydningen av sentrum-periferi

Bostedets relativt beskjedne betydning for verdi- dannelsen kommer tydelig fram når vi undersøker hvor mye region og urbaniseringsgrad forklarer av variasjonen i individers plassering på de tre verdidimensjonene

sammenliknet med andre sosiale kjennetegn. Forskjellene er størst mellom alders- og stillingsgrupper for moderne-tradisjonell dimensjonen, mellom kjønnene og utdanningsgrupper for materialisme-idealisme dimensjonen, og mellom bransje- og utdanningsgrupper for den politiske dimensjonen.

Region og urbaniseringsgrad har stort sett lavere forklaringskraft enn de andre sosiale egenskapene i tabell 1. Unntaket er forskjellene mellom by og land i forhold til en moderne versus tradisjonell verdiorientering. Men relativt til de andre sosiale kjenne- tegnene er betydningen for verdisynet av om et individ bor sentralt eller perifert beskjeden.

Svekkes sentrum-periferi forskjellene?

Figur 4 viser hvordan forskjellen mellom storbyer og bygder (spredtbygde strøk) har utviklet seg mellom 1985 og 2009 i forhold til de tre verdidimensjonene. (Siden respondentens egen vurdering av bostedstype først kom med i 2007, brukes her en inndeling basert på SSBs klassifisering av spredtbygde strøk og med storby definert som byer med mer enn 50.000 innbyggere i 2007.)

Storbyboere har i hele tidsrommet en klart mer moderne verdiorientering enn de som bor i spredtbygde strøk. De er også såvidt litt mer idealistisk orientert. For den tredje, politiske dimensjonen, varierer det hvor vi finner flest konservativ eller radikale innbyggere, men forskjellene er uansett meget små. Ingen av de tre utviklingskurvene gir grunnlag for å hevde at de kulturelle forskjellene er blitt mindre mellom 1985 og 2009. Bildet av stabilitet gjelder også utviklingen for regionene (ikke vist).

Tabell 1. Ulike sosiale kjennetegns forklaringskraft i forhold til verdidimensjonene (Prosent forklart varians. Norsk Monitor 2007–2009).*

* Bivariate regresjonsanalyser med dummevariabler (antall = antall kategorier - 1).

Figur 3. Verdiprofil og sosiograf for personer som bor sentralt i storby.

For å sette mangelen på utviklingstendens for verdiforskjellene knyttet til bosted i relieff kan vi sammenlikne med mønsteret for kjønn og alder. Forskjellen i skåre mellom kvinner og menn på moderne-tradisjonell dimensjonen gikk ned fra 23 til 10 fra 1985 til 2009, og fra 121 til 70 når vi sammenlikner 15-24 åringer med de som er 60 år eller eldre. Utviklingen har altså omtrent halvert de opprinnelige kjønns- og aldersforskjellene, mens bostedsforskjellene har stått på stedet hvil.

Hva skaper forskjell mellom sentrum og periferi?

Siden andre sosiale kjennetegn betyr mer enn bostedets sentralitet for verdioppfatning, kan en spørre om de forskjellene som eksisterer mellom storbysentre og spredtbygde strøk eller Oslofjord-

området og Sør- og Vestlandet skyldes at befolkningssammensetningen er forskjellig for de andre egenskapene. Spørsmålet kan besvares gjennom en multivariat regresjonsanalyse der en ser om den opprinnelige verdiforskjellen mellom sentrum og periferi blir borte når vi har kontrollerer for (fjerner) betydningen av forskjeller mellom bostedsområdene når det gjelder alder, utdanning og yrkesstilling (kontroll for kjønn og bransje var uten betydning og er derfor utelatt fra tabellen).

Figur 4. Utviklingen over tid for forskjellen mellom personer bosatt i storbyer og personer bosatt i spredtbygde strøk i plassering på verdidimensjonene (Norsk Monitor 1985-2009).

Den opprinnelige forskjellen i gjennomsnittsskåre på moderne-tradisjonell aksen mellom personer bosatt i storbyer og bygder er på 47,5 poeng. Etter hvert som det justeres for forskjeller i befolkningssammensetning når det gjelder region, alder, utdanning og stilling, reduseres denne avstanden til 30,7 poeng. En drøy tredjedel av den opprinnelige avstanden forklares altså av kontroll- variablene, det vil si forskjeller i befolkningens sosiale sammensetning. De to tredelene som står igjen som uforklart forskjell, representerer ifølge denne analysen en direkte effekt av urbaniseringsgrad, hva vi kan kalle en genuin kulturforskjell mellom sentrum og periferi (Bjørklund 1999).

Tabell 2. Kontrollert effekt av urbaniseringsgrad og region på verdidimensjonsplassering (multivariat regresjonsanalyse. Norsk Monitor 2007-2009)*

* I analysen er urbaniseringsgrad (respondentens egen vurdering) omkodet til 6 dummyvariabler, region til 4, alder til 6, utdanning til 3 og stilling til 9.

Den opprinnelige avstanden mellom Oslofjordområdet og Sør- og Vestlandet er langt mindre, 18,3 poeng. En tredjedel av den skyldes variasjoner i tettbygdhet mellom de to regionene, mens de øvrige sosiale egenskapene er uten betydning for den regionale forskjellen i verdiorientering.

Oppsummering

  • Forskjellene mellom sentrum og periferi er liten når det gjelder politiske verdier, litt større i forhold til materialisme-idealisme dimensjonen og størst i forhold til moderne-tradisjonell dimensjonen. Sentrum ligger lengre i moderne og materialistisk retning enn periferien.

  • Av de to aspektene ved en persons bosted betyr urbaniseringsgrad langt mer enn region for verdioppfatningene i forhold til moderne-tradisjonell dimensjonen. Derimot betyr region litt mer enn urbaniseringsgrad i forhold til de to øvrige dimensjonene, der sentrum-periferi-forskjellene uansett er små.

  • En vesentlig del av forskjellen mellom regioner langs moderne-tradisjonell dimensjonen forklares av ulikheter i botetthet.

  • Også andre forskjeller i befolkningens sosiale sammensetning bidrar til de kulturelle sentrum-periferi-forskjellene, men mer enn halvparten er en uforklart («genuin») forskjell.

  • Den kulturelle avstanden mellom sentrum og periferi har ikke avtatt de siste to-tre tiårene.

  • Sentralt-perifert bosted betyr gjennomgående mindre for kulturforskjeller enn andre sosiale kjennetegn.

Referanser:

Barstad, Anders og Ottar Hellevik (2004): På vei mot det gode samfunn? Om forholdet mellom ønsket og faktisk samfunnsutvikling. Statistiske analayser nr. 64, Oslo: Statistisk sentralbyrå.

Bjørklund, Tor (1999). Periferi mot sentrum: landsomfattende folkeavstemninger i Norge. Oslo: Institutt for statsvitenskap, Det samfunnsvitenskapelige fakultet, Universitetet i Oslo (doktorgradsavhandling).

Gleditsch, Nils Petter og Ottar Hellevik (1977). Kampen om EF. Oslo: Pax.

Hagtvet, Bernt (red.) (1992) Politikk mellom økonomi og kultur. Stein Rokkan som politisk sosiolog og forskningsinspirator. Oslo: ad Notam Gyldendal.

Hellevik, Ottar (1996). Nordmenn og det gode liv. Norsk Monitor 1985-1995. Oslo: Universitetsforlaget.

Hellevik, Ottar (2002). «Forskning på verdier: Eksempler fra kvantitativ samfunnsforskning», i Kai Ingolf Johannnessen og Ulla Schmidt (red.). Verdier – flerfaglige perspektiver. Trondheim: Tapir Akademisk Forlag.

Hellevik, Ottar (2008). Jakten på den norske lykken. Norsk Monitor 1985-2007. Oslo: Universitetsforlaget.

Jenssen, Anders Todal og Henry Valen (red.) (1995). Brussel midt imot. Folkeavstemningen om EU. Oslo: ad Notam Gyldendal.

Rokkan, Stein (1967). «Geography, Religion and Social Class. Crosscutting Cleavages in Norwegian Politics», i Seymour Martin Lipset og Stein Rokkan (red.). Party Systems and Voter Alignments. New York: Free Press.

Rokkan, Stein and Derek W. Urwin (1983). Economy, Territory, Identity: Politics of West European Peripheries. London : Sage.

Rokkan, Stein and Henry Valen (1964). «Regional Contrasts in Norwegian Politics», i Erik Allardt og Yrjö Lit- tunen (red.). Cleavages, Ideologies and Party Systems. Helsinki: The Westmark Society.

Norsk Monitor

Norsk Monitor er en serie spørreundersøkelser som er gjennomført annenhver høst av Synovate (som tidligere het MMI) siden 1985. Utvalgene er representative for den norske befolkningen 15 år eller eldre. Størrelsen har økt fra drøyt 2200 respondenter det første året til rundt 4000 i de siste rundene. Materialet inneholder nærmere 3000 opplysninger om hver respondent. De fleste spørsmålene inngår i et selvutfyllingsskjema. Rekrutteringen av deltakere til prosjektet og presentasjonen av de innle- dende spørsmålene skjer gjennom et intervju, som før 1997 var et besøksintervju, og som fra 1997 har foregått på telefon.

Undersøkelsen er en såkalt omnibusundersøkelse, der en rekke oppdragsgivere er med. Hoveddelen av spørsmålene er en kartlegging av forhold av felles interesse, mens hver kunde kan stille noen spørsmål som skal belyse forhold av spesiell interesse for dem. De viktigste kundegruppene har vært det offentlige (departementer og andre statlige organer), forskningsinstitutter, medier (aviser, radio- og fjernsynsselskaper, ukeblader), forlag og bokklubber, bank og forsikring, organisasjoner og partier, og dessuten ulike virksomheter innenfor andre bransjer i næringslivet.

Noe av det mest verdifulle med dette materialet er seriene med resultater for de samme spørsmålene stilt gjennom en rekke år. Monitor er ikke en panelundersø- kelse der det samme utvalget intervjues på flere tidspunkter, men en serie med ulike utvalg som intervjues én gang hver. Resultatene viser hvilke endringer som finner sted for befolkningen som helhet. Fordi samme opplegg følges fra undersøkelse til undersøkelse reduseres faren for at utviklingsmønstre skyldes metodeeffekter.

Et hovedformål med Monitor er å kartlegge befolkningens verdioppfatninger, hva som oppfattes som grunnleggende mål for tilværelsen og riktige midler til å realisere disse målene. Ved hjelp av 64 spørsmål plasseres de intervjuede på 25 indekser som hver måler en verdimotsetning, som for eksempel vekst versus vern eller individualitet versus konformitet. En analyse av hvilke verdier som gjerne opptrer sammen har avdekket3 hoveddimensjoner som skiller mellom ulike nordmenns verdioppfatninger: moderne versus tradisjonell, materialistisk versus idealistisk og radikal versus konservativ. Både enkeltverdiene og verdidimensjonene kan brukes til å beskrive hva som kjennetegner ulike grupper i befolkningen, slik det blir gitt eksempler på i denne artikkelen.

Mer utførlige beskrivelser av Norsk Monitor og verdianalyse er gitt i Barstad og Hellevik (2004), Hellevik (1996), Hellevik (2002) og Hellevik (2008).