Bygdegutter – bedre enn sitt rykte?

Bygdas unge menn: en studie av bygdemenns forhandlinger om og utforming av «rurale maskuliniteter». Forfatter: Linda Marie Bye

Avhandlingen til Linda Marie Bye (2010) viser at dagens bygde- menn langt på vei konstruerer rurale maskuliniteter gjennom en interesse for jakt, friluftsliv, biler og snøscootere. Samtidig finnes det en viss fleksibilitet.

Avhandlingen retter søkelyset mot de utfordringene og proses- sene som bygdas unge menn står overfor i forhandlinger om og utforming av rurale maskuline identiteter. Det legges vekt på å forstå hvordan de kan være som «menn» innenfor bygde- konteksten, og hvordan de utformer og forhandler fram rurale maskuliniteter i forhold til jevn- aldrende menn og kvinner, og de som kommer «utenfra». Teoretisk legger prosjektet seg i skjæ- ringspunktet mellom studier av kjønn og rurale endringsprosesser, spesielt med henblikk på manns- og maskulinitetsforsk- ningen.

Avhandlingen bygger på en kvalitativ studie av ei jord- og skogsbygd i Midt-Norge, og baserer seg i all hovedsak på individuelle dybdeintervjuer med de unge menn som er vokst opp og bosatt i bygda. Inkludert i stu- dien er også en deltakende observasjonsstudie av bygdas jaktkultur.

Studien viser at området er et sted for menn med praktisk kunnskap. Bygdemannen må kunne mestre naturen og maski- nene, og konstruerer langt på vei rurale maskuliniteter gjennom sin interesse for jakt, friluftsliv, biler og snøscootere. Til tross for at den rurale maskulinitetsutfor- mingen er preget av mange seige og tradisjonsbundne oppfatninger om hvordan menn kan være som «kjønn» på bygda i dag, ser man også at det finnes en viss fleksibilitet med hensyn til hvordan menn kan utforme sin maskulinitet. Dagens bygde- menn utformer nye og alternative maskuliniteter i forhold til arbeidsliv, farsrolle, jakt- og motorinteresse. De er ikke frem- med for å ta seg en jobb innenfor omsorgsektoren, de konstruerer seg selv som nærværende fedre og involverer sine kjærester i jakta og snøscooterkjøringa.

De unge mennenes identitetsprosjekt kan videre sies å ta utgangspunkt i sentrum/periferi- debatten. Ved å kontrastere seg i forhold til byen og «det urbane» gjenreiser bygdemannen sin maskuline identitet og stolthet. Deres bostedsvalg må først og fremst betraktes som et livsstilsvalg da de har valgt nærheten til naturen og viltet framfor høy inntekt og status. For bygdas unge menn handler bostedsvalg om å leve «det gode livet» på bygda og om å ha fleksibilitet i hverdagen til å dyrke sine hobbyer. Med andre ord kan vi si at fritida fremstår som viktigere enn arbeidet i konstruksjonen av rural maskulinitet. (Norges forskningsråd)

En grønnere identitet for Groruddalen?

– Å lage en ny, grønn infrastruktur i dalbunnen i Groruddalen, vil ikke bare forbedre luftkvaliteten og rense jord og vann; det kan også være viktig for å skape stedsidentitet, sier Anders Hus Folkedal og Jacob Hedegaard Petersen.

Noen av de største utfordringene i Groruddalen er forårsaket av veitrafikk, høyspenningsledninger og avfallshåndtering. Hvordan kan det å rense jord, vann og luft bidra til å skape en ny stedsidentitet hos befolkningen i Groruddalen? 17. juni inviterte Husbankens frokostseminar tidligere studenter fra Arkitektur- og designhøyskolen i Oslo (AHO) til å presentere oppgaver der de forsleslår løsninger av Grorud- dalens miljøutfordringer. Sammen med Geir Nummedal har landskapsarkitekt Anders Folkedal skrevet diplomoppga- ven Systemic Reclamation, om en funksjonell, grønn infrastruktur i Groruddalen.

Deres metode har blant annet vært å være «landscape detectives». Detektivarbeidet har bestått i å kartlegge de landskapsmessige forutsetningene for dalen; demografiske forhold, logistikk, støynivå, vannstruktur, industri, infrastruktur, klima og forurensing. Sammen med Amund Schweder har arkitekt Jacob Hedegaard Petersen lagt fram en skisse til et gigantisk gjenbruksmarked i Groruddalen, som følger tankegangen bak kretsløpsurbanisme.

Produsere mindre avfall

I Groruddalen er det flere plasser for avfallshåndtering. Dette medfører trafikkbelastning og dårlig luft. Heller enn å eksportere stasjonene ut av dalen, vil de to arkitektene redusere avfalls- produksjonen ved å forlenge brukstiden for hver ressurs. – Ut fra et miljøperspektiv er det viktig at anleggene er plassert nær stedene der avfallproduksjonen skjer, sier Hedegaard Petersen. Det kan en få til ved å lage stasjoner der avfall av ulike slag repareres eller redesignes for å kunne selges på nytt.

Å øke interaksjonen mellom byen og avfallshåndteringen er et av grepene i prosjektet. – Det er ingen i dag som er begeistret for avfallsindustrien. Vi ønsker å gjøre noe for å øke kontakten mellom verdener som i dag ikke kommuniserer med hverandre. Gjenbrukssenter blir et alternativt kjøpesenteret med gjenbruk som tema, som inviterer til direkte handel og til læring, sier Petersen. Grønne forbindelser på tvers av dalen og en ny T-bane-linje som kan transportere avfall om natta, er andre grep som foreslås i prosjektet.

– Det er en enorm verdi i å redusere transportkostnadene, som burde være interessant for private aktører, sier Jacob Hedegaard Petersen.

Vannrensende park

Renseterrasser langs Alnaelven, en vannrensende park under E6 og rensing av forurenset grunn ved hjelp av spesialisert vegetasjon, er noen av de sentrale grepene i løsningen som duoen bak «Landscape detectives» foreslår for Groruddalen.

Anders Hus Folkedal ser for seg at store forurensete arealer kan frigjøres ved hjelp av planter som tar opp ulike miljøgifter fra grunnen, og deretter brennes slik at forurensningen forsvinner. – På denne måten kan båndlagte områder som ikke brukes til noe produktivt i dag, aktiviseres og tilføre positive verdier i form av nye arealer klare til bruk, sier han. Prosessen med å endre landskapet vil også kunne inkludere befolkningen og gi innsikt i renseprosessene. – For eksempel kan en planteskole lokalt i dalen brukes som utgangspunkt for forskning, og samtidig bli et møtested for folk, avslutter Folkedal. (Husbanken)

Nye byggJereglar frå 1. Juli 2010

Frå 1. juli gjeld ny plan- og bygningslov og nye byggjeforskrifter. Det blir mellom anna nye krav til radonsperre, energiforsyning og tilgjenge for alle. Nytt er også at ein kan få inntil 400.000 kroner i gebyr for å bryte byggjereglane.

– Byggjefeil kostar samfunnet og innbyggjarane fleire milliardar kroner kvart år. Dei nye reglane skjerpar krava til kvalitet på både bygg og byggjeprosessen. Nye bygg skal til dømes ha meir klima- og miljøvenlege løysingar og vere tilpassa folk i alle aldrar og livssituasjonar, seier kommunal- og regionalminister Liv Signe Navarsete.

Viktige endringar frå 1. juli:

Gebyr for regelbrot

Kommunane får eit nytt sanksjonsmiddel overfor dei som ikkje følgjer lover og reglar, og kan påleggje gebyr på inntil 400.000 kroner. Samstundes vert straffane auka, slik at dei verste lovbrota kan gje fengsel i to år eller høge bøter. Bygging for nær nabogrense, dårleg sikring ved grunnarbeidet, bygging utan å søkje og bruk av loft som bustad utan løyve er døme på kva som kan gje gebyr.

Obligatorisk med radonsperre

Det blir obligatorisk med radonsperre i nye bygningar der menneske oppheld seg. Det vil mellom anna gjelde nye skular, barnehagar, kontorbygg og bustader. Radon er vanlegaste årsaka til lungekreft etter røyking. Kvart år medverkar radon til at om lag 300 døyr av lungekreft i Noreg. For ein einebustad på 100 m² kostar ei radonsperre om lag 17 000 kroner.

Krav om ferdigattest gjev auka tryggleik for forbrukaren

Viss du byggjer, byggjer på eller kjøper ein heilt ny bustad, skal du ha ferdigattest som syner at bygget er sett opp i tråd med byggjeløyvet og byggjereglane. Med den nye plan- og bygningslova, kan kommunen påleggje at feil og manglar rettast i 5 år etter at ferdigattest er gjeve. Slik vil føretaka kunne haldast ansvarlege for byggjefeil i opp til 5 år.

Strengare krav til energiforsyning

Det blir forbod mot å installere oljekjel i alle nye bygg. Samstundes blir det krav om at minimum 60 prosent av oppvarmingsbehovet i bygg som er større enn 500 m2 må dekkjast med anna enn elektrisitet, olje og gass (fossile brensel). Dei nye krava opnar for visse unnatak. Det gjeld mellom anna der naturforhold gjer det praktisk umuleg å oppfylle krava, eller i bustader med særleg lågt varmebehov.

Nye heiskrav

Det blir obligatorisk å montere heis i alle nye arbeids- og publikumsbygg som har to eller fleire etasjar og i nye bustadblokker som har tre eller fleire etasjar. I bygg som er tre etasjar eller høgare, skal heisen ha plass til ei sjukebåre. Dei nye heiskrava gjeld ikkje for einebustader, rekkjehus og andre småhus.

Tilgjenge for rullestol på bad

Dei nye byggjereglane krev at alle nye bustader skal ha minst eitt bad med toalett som er til- gjengeleg for rullestol. Då må badet ha ein storleik på minimum 4 m2. (KRD)

Beregner milJørisiko for EUs transportpolitikk

ESPON har tilgjengeliggjort nye kart over ulike scenarioer for forurensing i Europa basert på ulike transportpolitiske veivalg.

Reduksjon av klimagassutslipp er en sentral målsetting for EU-kommisjonen. EUs 2020-strategi fastslår det såkalte 20-20-20-målet:

  • EUs klimagassutslipp skal reduseres med minst 20 % fra 1990-nivå

  • 20 % av EUs energiforbruk skal komme fra fornybare ressurser

  • Energibruken skal reduseres med 20 % i forhold til anslått nivå

Klimascenarier på kart

ESPON 2013-programmet tar mål av seg til å levere dokumentasjon inn mot EUs 2020-strategi, også i forhold til kunnskap om regionale aspekter i de overordnede strategiene om smart, bærekraftig og inkluderende vekst. Programmet har nå framskaffet kartmateriale som viser europeiske regioner som påføres klimakostnader ved gjennomføring av ulike transportpolitiske scenarier.

Det er TIPTAP-prosjektet (Territorial Impact Package for Transport and Agricultural Policies) som har utarbeidet kartmaterialet. Flaggene på kartet gir politikerne viktig informasjon om hvor risikoen for store klimagassutslipp kan forventes. Kar- tene viser at beslutninger innen transportpolitikk kan påvirke en rekke regioner. (interreg.no)

Fire nye næringsklynger i Arenaprogrammet

16. juni 2010 fikk fire lovende klynger status som Arenaprosjekt av statssekretær i Kommunal- og regionaldepartementet, Hege Solbakken.

Arenaprogrammets mål er å øke verdiskapingen i regionale næ- ringsmiljøer. Dette er miljøer med konsentrasjon av bedrifter innen samme bransje eller verdikjede, som sammen kan danne et velutviklet kompetansemiljø.

De fire nye Arenaprosjektene er kultur -og medieklyngen Arena Magica i Østfold, helseturisme klynga i Valdres, reiselivsklynga Usus i Agder og til slutt frukt - og bærklynga i Sogn og Fjordane.

Sterk interesse for næringsklynger

Det har vært en økende internasjonal oppmerksomhet rundt næringsklynger de siste årene. I Norge vokser det frem sterke og nyskapende klynger i stadig flere sektorer. Regjeringen har i 2010 bevilget 40 millioner kroner til Arenaprogrammet, som driftes av Innovasjon Norge, og av disse får hver klynge i gjennomsnitt nesten 2 millioner kroner i året.

Stor bredde

Bredden i dagens 19 Arenaklynger er større enn noen gang. Klyngene består av næringer som blant annet; IKT, helse, miljø- teknologi, vindkraft, reiseliv, kultur- og opplevelse, mat og fritidsbåter. – Vi trenger flere bein å stå på i framtida. Vi er derfor avhengige av flere nyskapende næringer. Regjeringen vil derfor fortsette å legge til rette for utvikling av sterke regionale næringsklynger i hele landet. De fire nye Arenaprosjektene er alle spennende og nyskapende klynger med stort potensial for videre vekst og utvikling, sier statssekretær i Kommunal- og regionaldepartementet, Hege Solbakken. (KRD)

Liv Signe Navarsete lanserer 35 Bulyst-prosJekt

Kommunal- og regionaldepartementet har valt ut 31 prosjekt i 17 fylke som til saman får tildelt nesten 32 millionar kroner gjennom regjeringa si ekstrasatsing på Bulyst.

Regjeringa vil at alle i Noreg skal ha høve til å bu der dei ønskjer. Den nye Bulyst-satsinga skal utvikle endå meir attraktive lokalsamfunn over heile landet.

– Det har vore eit krevjande arbeid å plukke ut dei beste av heile 260 søknader. Søknads- bunken vitnar om at det er eit stort engasjement i heile landet, seier kommunal- og regionalminister Liv Signe Navarsete.

Søknader for 200 millioner

Det kom inn søknader for i overkant av 200 millionar kroner. Tema som omdømme, kulturbasert stad- og næringsutvikling samt prosjekt for å skaffe bustader går att i mange søknader. Andre tema er tenester, arbeid og medverknad.

I utveljinga av Bulyst-prosjekt har KRD lagt særleg vekt på kvalitet, forankring, nytenking og samarbeid. Viktige målgrupper er ungdom, kvinner og innvandrarar. Også fylkeskommunane har spelt ei viktig rolle i handsaminga av søknader.

– Regjeringa har arbeidd med ulike prosjekt for å skape attraktive lokalsamfunn og bulyst sidan me lanserte Distriktsløftet i 2005. Me har lært kor viktig det er at utviklingsarbeidet er godt forankra, og at fleire aktørar samarbeider. Dette legg me stor vekt på i Bulyst-satsinga, seier Navarsete. (KRD)

Nordiske sykkelbyer

11 nordiske kommuner har gått sammen om å arbeide systematisk og målrettet med å fremme bruken av sykkelen som transportmiddel. I Kristiansand skal man doble sykkeltrafikken innen 2020.

Målet er å redusere antallet korte bilturer og dermed begrense CO2-utslippet, samt fremme en sunnere livsstil blant innbyggerne. Prosjektet heter «Nordiske Sykkelbyer» og består av Frederikshavn (lead partner), Randers, Viborg, Silkeborg i Danmark, Kristiansand (ATP-prosjek-tet) og Sandefjord i Norge, samt Varberg, Mölndal, Svenljunga, Mariestad og Tranemo i Sverige.

Formålet med prosjektet er at de 11 nordiske byer ved å samle inn og dele kunnskap og erfaringer med å fremme sykkeltrafikk blir bedre rustet til å fremme bruken av sykkel som transportmiddel lokalt.

Sykkelstrategi, planer og aktiviteter

I løpet av prosjektet skal alle 11 kommuner utarbeide lokale sykkelstrategier, sykkelhandlingsplaner og sykkelregnskaper samt utvikle og gjennomføre en lang rekke kampanjer og aktiviteter med fokus på transport til jobben, barns transport til skole, trafikksikkerhet og trygghet, samt det syklistvennlige byrom. Erfaringene fra de 11 kommuner skal til slutt samles i en rekke anbefalinger om hvordan man fremmer sykkeltrafikk i Norden, The Nordic Way.

I Kristiansand vedtok man i juni en ambisiøs sykkelstrategi fram til 2017 med følgende hovedpunkter:

– Sykkeltrafikken i Kristian- sandsregionen dobles innen 2020. Dette tilsvarer ti prosent årlig økning i sykkeltrafikken.

– Sykkeltrafikken skal utgjøre minst ni prosent av alle reiser i 2013, og minst ti prosent i 2017 og nærmere 11 prosent i 2020.

– Sammenhengende sykkelveinett innen 2017: Innen Kristiansand kommune samt mellom Kristiansand og sentrum i Vennesla, Songdalen og Søgne. Sentrale sykkelveier i Birkeland og Lillesand sentrum.

– 80 prosent av barn og unge skal gå eller sykle til og fra sko- len.

Det sentrale i prosjektet er utover den systematiske og målrettede fremgangsmåte, at både de lokale politikere og innbyggerne skal involveres direkte, så prosjektet forankres lokalt.

Prosjektet som startet i 2009 og går over 3 år, er støttet av Interreg IVA Kattegat-Skagerak-programmet (interreg.no)