Vekst i omsetning og økt kapasitet er et sentralt mål for mange foretak, men også et viktig mål for samfunnet for å sikre sysselsetning og utvikling. I vår undersøkelse av hurtigvoksende foretak har vi blant annet sett nærmere på betydningen av nærområdet foretakene befinner seg i, samt hvor de henter viktig informasjon og kunnskap fra.

Myndigheter verden over ønsker å sikre sin nasjon en langsiktig god økonomisk utvikling. Noen virkemidler har vært tilrettelegging for innovasjon, nye kunnskapsbaserte arbeidsplasser og økt effektivitet i næringslivet. Entreprenører og særlig hurtigvoksende foretak, blir her sett på som sentrale aktører (Birch, 1987; 0ECD, 2002; Europe-Innova, 2006).

Hurtigvoksende foretak er ofte unge, små- eller mellomstore, og de skaper mange arbeidsplasser på kort tid. De finnes i de fleste regioner og sektorer og sees på som viktige aktører i restruktureringen av lokale og nasjonale næringsstrukturer. Selv om slike foretak gjerne blir fremstilt som nye, dynamiske og fremtidsrettede foretak, er det lite vi faktisk vet om disse og prosessene rundt hurtig vekst (Bastesen & Vatne 2009).

Hvem er disse hurtigvoksende foretakene?

I Dagens Næringslivs årlige kåringer av gaseller blir hurtigvoksende foretak definert som et foretak som minst har doblet omsetningen over fire år1. Etter å ha rensket utvalget2, fant vi totalt 94.473 aktive foretak i Norge i 2006, av dem 3.595 foretak eller 3,8 % som kvalifiserte som hurtigvoksende foretak for perioden 2003–2006.

En kan umiddelbart tenke seg at foretak er større og vokser hurtigere fordi de befinner seg i nye, høyteknologiske eller kunnskapsintensive næringer. Sammenligner vi med totalpopulasjonen er det imidlertid lite som tyder på at de er overrepresentert i slike næringer. Hurtigvoksende foretak er repre- sentert i de fleste næringer, fra primærnæringer til industriproduksjon, bygg og anlegg, varehandel og tjenesteytende næringer.

Ser vi på lokalisering, følger de hurtigvoksende foretakene stort sett samme mønster som totalpopulasjonen, men de er overrepresentert i storbyregioner utenfor hovedstaden og i noen grad også i mindre byregioner (se tabell 1). Det er også færre hurtigvoksende foretak i periferien enn hva den eksis- terende foretakspopulasjonen skulle tilsi. Et overraskende trekk er at hovedstadsregionen relativt sett ikke genererer flere vekstforetak (Vatne 2009).

En forklaring synes å være at veksten i norsk økonomi har kommet mange landsdeler til gode. Spesielt har Rogaland mange og en stigende andel vekstforetak som andel av fylkets foretakspopulasjon. Møre og Romsdal, Sør-Trøndelag, Vest-Agder, Buskerud og Vestfold er også fylker med større andeler vekstforetak (Vatne 2009).

Betydningen av nærområde

I en pågående studie har vi spurt et mindre utvalg3 av hurtigvoksende foretak hvilke betydning ulike forhold ved nærmiljøet4 har hatt for bedriftens vekst. Figur 1 viser at tilgangen til kvalifisert arbeidskraft er det viktigste forholdet ved nærmiljøet. Deretter listes kunder i nærområdet som nest viktigst, så tilgangen til forretningsmessige tjenester og kostnadsnivået for arbeidskraft og areal/lokaler. Ikke overraskende vurderes offentlige støtteordninger, regionens naturressurser og kommunens tilrettelegging for økonomisk aktivitet som minst viktig.

Generelt er tilgang til kunder i regionen viktigere enn at det finnes underleverandører lokalt. Dette skulle tilsi at mange hurtigvoksende foretak er opptatt av å betjene lokale markeder. Dette avspeiles også i at mange av de hurtigvoksende foretakene opererer i tjenestesektoren der kunderelasjoner er spesielt viktig og utstrakte leverandørnettverk sjeldne. Tilgang til spesifikk kompetanse er også

Tabell 1. Regional fordeling av vekstforetak etter sentralitet, relatert til totalpopulasjonen av foretak og folke- mengde, 2006.

viktig og avspeiles i den betydningen foretakene legger i tilgang til kvalifisert arbeidskraft. Tilgang til lokale forretningstjenester, reflekterer et behov for kunnskapstilførsel på lokalt nivå. Dette gjelder ikke minst i spørsmål om finansiering og økonomisk styring av foretaket, men også ved kunnskapsoverføring av teknologisk eller strategisk betydning. På et noe lavere nivå sier vekstforetakene at ulike kvaliteter ved nærmiljøets infrastruktur er viktig for den ekspansjonen de har opplevd.

Foretak som befinner seg i periferien mener at kostnadsnivået for arbeidskraft/lokaler, støtteordninger for å drive næringsvirksomhet, kommunens tilrettelegging for økonomisk aktivitet, naturressurser, og bo-, skole- fritidsmuligheter for deres ansatte er langt viktigere enn for virksomheter som befinner seg i hovedstadsregionen. En forklaring kan være at den offentlige tilretteleggingen enten er mer omfattende, mer effektiv og virker bedre i mer perifere strøk enn i sentrale strøk, alternativt at handlingsvalgene for virksomhetene er større i sentrale strøk, og at de dermed er mindre avhengig av offentlig tilrettelegging. Dette kan medføre at kon- kurransen om kvalifisert arbeidskraft er avhengig av kollektive goder som hele tiden må skapes i periferien, mens slike goder blir tatt for gitt i sentrale strøk og dermed tillegges mindre vekt. En annen forklaring kan være at det er svært forskjellige foretak som er lokalisert i periferien og i de mest sentrale regioner. Hurtig vekst i sentrale strøk gjenspeiles primært i tjenesteproduksjon eller kunn- skapsintensiv industriproduksjon der det offentlige ikke sees på som en viktig aktør, mens vekstforetak i periferien i langt større utstrekning er tilknyttet primær- og industrinæringene der offentlige reguleringer og virkemiddelbruk er vanlig.

Lokale kunder er svært viktig for vekstforetak i bygg og anlegg samt tjenesteproduksjon, men er i mindre grad viktig for primærnæringene. Dette er ikke særlig overraskende siden bygg og anlegg og tjenesteproduksjon i første rekke betjener sitt lokale område, mens primærnæringer som fiskeri/oppdrett leverer til kunder lengre unna.

En interessant tendens finner vi om vi ser på foretakenes størrelse5. De fleste forhold i figur 1 er vurdert som viktigere blant større foretak, enn blant små. Jo større lønnskostnadene og rimeligvis flere ansatte de har, desto viktigere er nærmiljøet for virksomheten. En kan dermed tenke seg at hurtigvoksende foretak med mange ansatte er mer «låst» til sin geografiske plassering og dermed har vanskeligere for å omlokalisere enn mindre foretak. Nærmiljøet blir derfor viktigere å forholde seg til enn for mindre foretak. Jo større foretaket er, i desto mindre grad vurderer det å flytte virksomheten til en annen region.

For «tilgangen til forretningsmessige tjenester» og «kostnadsnivået for arbeidskraft og lokaler» er ten- densen motsatt, – viktigst for små, og mindre viktig for store foretak. Årsaken kan være at større foretak i høyere grad enn mindre har kompetanse og kapasitet på slike tjenester internt, mens mindre vekstforetak må bygge opp en slik kapasitet gjennom ekstern tilførsel av kompetanse på finansiering, markedsføring, IKT osv. Mindre virksomheter er også mer sårbare i forhold til kostnader til lønn og lokaler.

Kunnskaps- og informasjonstilgang

Foretak er ikke isolerte, lukkede organisasjoner som genererer all sin kunnskap internt, men åpne systemer

Figur 1. Forhold ved nærmiljøet som er vurdert som viktige for foretaket under hurtig vekst (2003–2006). Gjennomsnittsverdier på en skala fra 1 – 5: 1 = ikke viktig, 5 = svært viktig.

som henter mye informasjon og kunnskap fra omgivelsene. Både teori og empiriske studier viser at evnen til å hente inn informasjon og kunnskap utenfra og ta dette i bruk, er viktig for foretakets evner til nyskaping og vekst (Cohen & Levinthal 1990). Et neste spørsmål vi kan stille er derfor: Hvor henter vekstforetakene kunnskap og informasjon fra?

Figur 2 viser at foretakene generelt sett mener at impulser fra andre er ganske viktig for virksom- hetens hurtige vekst, og at uformell samhandling og tillit er like viktig når kunnskap skal deles. Uformell samhandling og utvikling av tillit krever tett kommunikasjon og er enklere å håndtere dersom man er samlokalisert med relasjonspartneren. En kunne derfor tenke seg at i mer perifere regioner vil foretakene måtte forholde seg til andre aktører over større avstander og at nærområdet dermed var mindre viktig som arena for kunnskapsutvikling og informasjonsinnhenting. Tilsvarende vil foretak i storbyer ha tilgang til mange aktører og ulike informasjonskilder lokalt. Nærregionen skulle derfor være viktigere for disse. Vi kan også tenke oss at produsenter i periferien vil være fokusert mot standardisert produksjon der kompleks kunnskapsdeling ikke er viktig, mens foretak i storbyregionene i høyere grad vil være innovasjonsdrevet og kunn- skapsorientert. I det første tilfellet vil det være lettere å formalisere transaksjoner og kjøpe tjenester i markedet, mens en i det andre tilfellet er mer avhengig av tillitsbasert kommunikasjon.

I våre data finner vi en motsatt effekt6. Vekstforetak både i perifere regioner og småstedsregioner vurderer uformell samhandling og tillit som viktigere når kunnskap deles enn i de andre regionene, og foretak i hovedstadsområdet vurderer viktigheten av slike forhold lavest av alle. En forklaring kan være at det generelt er tettere bånd og større avhengigheter i småsamfunn enn i storsamfunn. Foretak fra hovedstadsområdet vurderer de fleste påstandene fra figur 2 som mindre viktige enn vekstforetak i de andre regionene. Unntaket er for «viktigheten av impulser fra nye aktører» der alle foretak gir om lag samme skår, samt spørsmålene om «innhenting av kunnskaper/informasjon og impulser fra andre land», der hovedstadsregionen gir høyest skår. Foretak i perifere regioner svarer at de henter svært lite kunnskap og impulser fra andre land. Våre data antyder at for virksomheter i de fleste regionene er nærområdet og andre deler av landet en viktig kilde til informasjon og kunnskap, mens virksomheter i hovedstadsområdet i større grad henter kunnskap, informasjon og nyttige impulser i utlandet.

Figur 2. Viktigheten av nærområdet, andre deler av landet og andre land i forhold til kunnskap- og informasjonsinnhenting. Gjennomsnittsverdier på en skala fra 1 – 5: 1 = i liten grad, 5 = i svært stor grad.

Ser vi næringene under ett, ser det ut til at primærnæringene i stor grad henter kunnskap og informasjon fra nærområdet og andre deler av landet, industriproduksjon i størst grad fra andre deler av landet, mens tjenesteprodusenter i større grad enn de andre henter kunnskaper, informasjon og impulser fra utlandet. Bygg og anlegg rapporterer at de i mindre grad enn andre næringer henter slikt utenfor foretaket, men når de henter dette er det primært i andre deler av landet og i nærområdet.

Deler vi foretakene inn etter hvorvidt de er tek- nologibasert og kunnskapsintensive, finner vi at de næringer som er rangert som medium- eller høyteknologiske/kunnskapsintensive, i større grad enn andre henter inn kunnskap fra utlandet. For viktigheten av nærområdet og resten av landet er det derimot ikke noen forskjell mellom lav- og høyteknologiske foretak. Vi finner heller ingen store variasjoner om vi kontrollerer for størrelse.

Kilder til informasjon og kunnskap

Vi har også spurt foretakene om å rangere hvor viktig ulike kunnskapkilder er for vekstprosessen, se tabell 2.

I figur 1 ble lokale kunder framhevet som viktig for foretakenes vekst. I tabell 2 er kunder generelt rangert som den viktigste kilden til informasjon og kunnskap om markeder og innspill av nye ideer. Kundepleie er også det foretakene bruker mest tid på. Leverandører er derimot den viktigste informa- sjonskilden for teknisk kunnskap. Samarbeidspartnere og konkurrenter er også viktige, og viser at det er de aktørene som foretakene er i jevnlig interaksjon med, som er deres primære kilder til informasjon og kunnskap. For respondenter som er med i flerbedriftsforetak, er andre enheter i grupperingen viktige kilder til kunnskap. Foretakene er også aktivt ute og søker ny informasjon for å holde seg oppdaterte via tidsskrifter, publikasjoner, Internett og ved å delta på konferanser, messer og utstillinger. Rangeringen i tabell 2 samsvarer godt med flere andre undersøkelser.

Måler vi denne fordelingen mot foretakets lokalisering, finner vi ikke noen særlige forskjeller. Måler vi mot næring og størrelse, finner vi derimot noen variasjoner. Kunder og konferanser/møter/ messer er viktigere for både tjenesteprodusenter og primærnæringene enn for de andre næringene. Vi kan tenke oss at for både tjenesteprodusenter og primærnæringene (i hovedsak fiskeoppdrett) er det

Tabell 2. Rangering av i hvilken grad disse aktører/ kilder har bidratt med viktig informasjon og kunnskap for foretakene.

spesielt viktig å ha direkte kontakt ute i markedet. Industri og bygg/anlegg kan være mer avhengig av generelle svinginger i økonomien, og har dermed mindre mulighet for å påvirke etterspørselen etter sine produkter. Primærnæringene rapporterer også at de i større grad får nyttig informasjon og kunnskap fra offentlige institusjoner inkludert forsk-nings-/utdanningsinstitusjoner enn andre. Dette henger sannsynligvis sammen med en gjennomregulert sektor med høy grad av korporatisme.

Sammenligner vi mot størrelse på foretakene, finner vi at kunder, konsulenter og offentlige institusjoner er viktigere for de største foretakene enn for de minste. Større foretak samt foretak innen primærnæringene synes i det hele å ha størst grad av nyttige relasjoner med offentlige institusjoner.

Vekst og lokalmiljø

Hurtigvoksende foretak står bak mange av de nye arbeidsplassene som skapes. De makter også å vokse i nedgangstider, noe som gjør dem spesielt attraktive for offentlig politikk. Selv om det er en tendens til sentral lokalisering av slike foretak, er de relativt jevnt fordelt over landets regioner og de er derfor viktige også i et regionalpolitisk perspektiv.

Foretak som vokser fort har sannsynligvis gjort noen trekk som samsvarer med vellykket entre- prenørskap og god forretningsdrift. De kan være spesielt effektive i sin produksjon, i å kontrollere unike produkter, ha sjelden god innsikt i kunders behov og en fleksibilitet som kan tilpasses disse. Gode strategiske valg kan også ha medført at foretaket er tilstede i markeder som ekspanderer raskt.

Foretak som ekspanderer hurtig gjennomgår store endringer som krever tilførsel av nye ressurser og ny kompetanse. Viktige deler av disse ressur- sene, spesielt kunnskapsressurser, blir tilført gjennom foretaksnettverk og samhandling med eksterne parter. I teorier om næringsklynger, innovasjonssystemer eller kunnskapsøkonomi blir det gjerne fremhevet at utvikling av relasjoner primært er til for å tilføre ressurser til foretaket. Nærhet mellom partene og næringsmiljøets beskaffenhet blir også framhevet som viktig. Vår analyse bekrefter at nærmiljøet har en viktig funksjon som kunnskapsbase, men hurtigvoksende foretak kopler seg også i utstrakt grad opp mot nasjonale kilder.

Nærmiljøet er det viktigste markedet for over halvparten av vårt utvalg, primært fordi foretaket finner sine viktigste kunder der. Selv om kundene ikke finnes lokalt, fremheves foretakets evne til å «lese» kunders spesifikke og varierende behov og tilpasse produksjonen og produktene til disse, som den viktigste årsaken til hurtig vekst. I debatten om innovasjon og innovasjonssystemer har vi en tendens til å «glemme» nyskapende organisasjons- endringer og nye tilpasninger til markedssiden til fordel for fokus mot teknologisk kunnskap og produksjonsrelaterte forhold. Vår analyse viser at orga-nisasjons- og tjenesteinnovasjon er viktig og at dette krever tette bånd mellom produsent og kunde, – bånd som ofte krever samlokalisering.

Vi har også vist at det er få foretak som kopler seg opp mot utenlandske kunnskapsbaser og at disse i så tilfelle gjerne er lokalisert i hovedstadsregionen. Dataene antyder at hurtigvoksende foretak i denne regionen også anser nærmiljøet sitt som mindre viktig enn det foretak i andre regioner rapporterer. Dette er et overraskende resultat. Vi har antydet at en årsak kan være at tjenesteprodusenter i kunnskapsintensive næringer er overrepresentert i 0sloregionen og at disse har en «brohode»-funksjon som «importør» av informasjon og kunnskap fra utenlandske kilder for videre distribusjon til et nasjonalt marked. Dermed er de i mindre grad integrert i et lokalt marked, men fungerer som en nasjonal node. Dette sammenfaller med teorier om romlig spredning av kunnskap, der hovedstadsregioner generelt blir sett på som en forløper i «import» og anvendelse av ny kunnskap og en viktig node for videre spredning av denne kunnskapen til andre deler av landet. Mer forskning kreves midlertidig for å bekrefte en slik påstand.

Litteratur:

Bastesen, J. & Vatne, E. 2009, The Geography of Rapid-growth Firms. Exploring the Role and Location of Entrepreneurial Ventures. SNF working paper 41/09. Bergen: Samfunns- og næringslivsforskning (SNF).

Birch, D. L. (1987). Job Creation in America, New York: Free Press.

Cohen, W.M. and Levinthal, D.A. (1990), Absorptive Capacity: A New Perspective on Learning and Innovation. Administrative Science Quarterly, 35, 128-152.

OECD. (2002). High-Growth SMEs and Employment. Paris: OECD.

Europe-Innova. (2006). Gazelles. Scoping Paper. www.europe-innova.org.

Vatne, E. 2009, Gassellers liv og virke. Hurtigvoksende foretaks rolle i norske regioner. SNF-rapport 20/09, Bergen. Samfunns og næringslivsforskning (SNF).

Noter:

1 Foretaket må ha en omsetning på minst en million kroner første året, et positivt samlet driftsresultat og ingen negativ vekst.

2 Foretak med næringskode ISIC 65, 67, 75 og 85 ble fjernet fra utvalget, samt foretak med null i utgifter til lønn og sosiale kostnader for å luke vekk tomme investeringsselskap og lignende.

3 Omsetning > 10.mill. N=323.

4 Definert som en times kjøretid fra viktigste lokalitet.

5 Målt med størrelse på foretakets lønns- og sosiale kostnader.6 Kjikvadrat målt mellom fire regioner mot hovedstadsregionen for påstand a) til j).