Notodden vil hente nye ideer i Europa

Sammen med byer i Østerrike, Romania, Italia og Spania setter Notodden demografisk endring på dagsorden.

Notodden er første norske kommune i URBACT II, som er et europeisk nettverksprogram for utveksling av erfaringer og læring knyttet til byutvikling. Programmet skal hjelpe deltagerne til å lage egne strategier innenfor bestemte tema. Notodden bringer europeiske erfaringer og ideer inn i lokal samfunnsutvikling. Gjennom URBACT-prosjektet OP-ACT setter Notodden demografisk endring på dagsorden, blant annet sammen med byer i Østerrike, Romania, Italia og Spania.

Bjørn Frode Moen, internasjonal rådgiver i Notodden kommune, har store forventninger forventinger til deltagelsen i URBACT II.

Hva handler prosjektet OP-ACT om?

– OP-ACT (OPtions for ACTions) skal utforske mulige tiltak for å snu negativ befolkningsutvikling i små og mellomstore byer i Europa, sier Bjørn Frode Moen. – For Notoddens del handler det om å få nye innspill til våre strategier for lokal utvikling som er forskjellige og utfyllende fra det vi gjør i dag. Notodden har spesielle utfordringer knyttet til befolkningsprofil og trygdeytelser. I prosjektet vil vi drøfte behovet for strukturelle endringer i lokalsamfunnet med vekt på stedsutvikling og attraktivitet.

Hvordan skal dere jobbe i prosjektet?

– URBACT II blir en ny internasjonal læringsarena for våre politikere og toppledere. OP-ACT har utnevnt en ekspert som skal bistå vårt arbeid både lokalt og internasjonalt. I tillegg vil vi etablere en lokal arbeidsgruppe i Notodden. – Gruppen skal bidra til å gi innhold til begrepet governance, eller samstyring.– Både i norsk og europeisk sammenheng er det et ønske å vektlegge innbyggerressursen gjennom nettverksstyring på områder man tradisjonelt har

hatt hierarkisk styring gjennom offentlige institusjoner, sier Bjørn Frode Moen.

Hva kan Notodden kommune få igjen ved å jobbe internasjonalt?

– Vincent van Gogh sa at utvikling er summen av de små tin- gene vi setter sammen. For vår del er URBACT II en slik del, om enn ikke så liten. Notodden kommune har valgt å ha en internasjonal rådgiver i hel stilling. Vi trenger å heve blikket, få nye perspektiver på utvikling av Notodden i et Europa som stadig mer er en integrert del av vår hverdag, framhever Bjørn Frode Moen.

– I tillegg til OP-ACT er vi med i forskningsprosjektet PURR innenfor ESPON. Vi samarbeider også med flere norske og europeiske aktører i Trans in Form i Østersjøprogrammet. Dette er alle prosjekt som på ulike måter sø- ker å belyse vårt politiske oppdrag: Hvordan kan vi bli mer attraktive for folk og næring? (KRD)

40 veger fredet

Riksantikvaren fredet rett før jul 40 veger i statlig eie. Vegene er et utvalg veganlegg fra ulike tidsperioder. Samlet representerer de en svært viktig del av veg- historien.

– Vegene blir fredet for å ivareta en viktig del av vår felles samferdselshistorie. De viser ingeniørkunst og ulike tekniske løsninger i ulike perioder, uttaler riksantikvar Jørn Holme.

– Når vi freder også nyere vegstrekninger som Atlanterhavs- vegen, gjør vi det for å sette et kvalitetsstempel på det ypperste av norsk vegkunst, sier Holme.

Hensikten med og omfanget av vernet er ulikt fra veg til veg. Det er utarbeidet forvaltningsplaner for alle de fredete vegene. Forvaltningsplanene angir hva som er tillatt å gjøre og ikke. De har vært på høring hos berørte kommuner og fylkeskommuner, og det er ingen uenighet om vegene som fredes.

Trafikksikkerheten er ivaretatt

– Halvparten av vegene som nå blir fredet er nedlagt og blir ved fredningen bevart for ettertiden, sier seniorrådgiver Liv Marit Rui i Statens vegvesen. – Den andre halvparten, som utgjør ca 140 km, er i drift. Fredningen sørger for en styrt utvikling av disse vegene og går ikke på bekostning av trafikksikkerheten. Trafikksikkerhetsaspektet er ivaretatt i forvaltningsplanene, forklarer Liv Marit Rui.

Skilt og informasjonstavler

Det vil etter hvert bli satt opp skilt og informasjonstavler ved de fredete vegene. Fredning av vegene er et ledd i oppfølgingen av Statens vegvesens nasjonale verneplan for veger, bruer og vegrelaterte kulturminner, som ble utarbeidet på oppdrag fra Samferdselsdepartementet og var ferdig i 2002. (Statens vegvesen)

Statens tiltakspris mot bostedsløshet

Prosjektet FRI i regi av Kirkens Bymisjon Drammen er tildelt Statens tiltakspris mot bostedsløshet 2009. Jubileumshefte publiseres i forbindelse med markeringen.

Prises for tett oppfølging av tidligere innsatte

Prosjektet FRI skal bidra til at løslatte fra fengsel får bolig, et sosialt nettverk og hjelp til å bli boende. Per i dag har FRI 43 deltakere, og siden oppstarten i 2006 er det bare fire stykker som har gått ut av prosjektet. Nå utvides satsingen til også å omfatte unge som er i faresonen for å utvikle kriminell atferd.

– Det er god og viktig førebygging at prosjektet no utvidast til å omfatte unge som er i faresona for å utvikle kriminell åtferd, sier kommunal- og regionalminister Liv Signe Navarsete.

Lykkes med oppfølging

Ny forskning fra Statistisk sentralbyrå viser at hele 25 prosent av tidligere innsatte i norske fengsler blir fengslet på nytt i løpet av de første fire årene etter soning. Resultatene fra FRI viser at godt ettervern kan endre denne statistikken.

– FRI lykkes fordi vi vektlegger tett oppfølging av deltakerne, og fordi vi har ansatte og frivillige med erfaring fra soning i fengsel, med rusproblematikk og kriminalitet, sier Jon Ivar Windstad, daglig leder Kirkens Bymisjon Drammen.

Starter innenfor

I FRI starter forberedelsene til livet utenfor murene innenfor murene. Etter soning flytter deltakerne inn i bofellesskap eller de får oppfølging i vanlig bolig. Ved hjelp av et stort antall frivillige dannes det et nettverk rundt den løslatte. Nettopp bolig og sosialt fellesskap danner sammen med støtte til arbeid og utdanning pilarer i satsingen.

– Det viktigste som skjer gjennom FRI er imidlertid en ansvarliggjøring av deltakerne til å bli aktører i livene sine og ta egne, gode valg. Jeg er stolt av at det i dag er 43 personer som veiledes gjennom FRI, sier Anders Steen, avdelingsleder i FRI.

(Husbanken)

Brett samarbeid om inkludering i Distrikts-Norge

Kommunal- og regiondeparte- mentet og Distriktssentret skal sammen med utlendingsmyndighetene se på hva som skal til for at innflyttere, og spesielt innflyttere fra utlandet, skal trives og blir værende i kommuner i Distrikts-Norge.

Innvandrere utgjør et stort po- tensiale for bosetting i mindre kommuner i Norge. To tredjedeler av økning i folketallet i Norge de seneste årene består av innvandrere, men disse gruppene bosetter seg mest i storbyregionene.

Skal vise frem praktiske eksempel

Det er viktig å fremme kunnskap om hvilke faktorer som må til for å inkludere tilflyttere og legge til rette for at tilflytterne blir boende utenfor storbyregionene. I dette arbeidet vil de gode praktiske eksemplene fra kommuner som lykkes i å skape åpne og inklu- derende lokalsamfunn å rekruttere og beholde utenlandske arbeidstakere blant innvandrere og bosatte flyktninger stå sentralt. Før jul 2009 bestilte Distriktssentret en kunnskapsstudie om tilflytting til småsteder og dist- riktene. Studien er utført av Dag Jørun Lønning fra Nordlandsforskning og Håvard Teigen fra Høgskolen i Lillehammer. I stu- dien vises det til at kommunale tilflyttingsprosjekt i liten grad har fokusert på innvandrere fra land utenfor Europa og bosatte flyktninger som en ressurs i arbeidet med økt tilflytting.

Samarbeid om inkluderingsarbeid

Distriktssentret vil sammen med utlendingsmyndighetene (Barne-, likestillings- og inkluderings- departementet, Utlendingsdirektoratet og Integrerings- og mangfoldsdirektoratet) bidra med å synliggjøre at tilflyttere utgjør en ressurs som lokalsamfunn bør ta imot og inkludere på en god måte. Dette vil vi gjøre ved å innhente og systematisere den kunnskap som finnes på inkluderingsfeltet og ved å fremme gode eksempler fra kommuner til inspirasjon for andre. I det nye bolystprogrammet til Kommunal- og regionaldepartementet, vil inkluderingsarbeid dessuten være ett av flere tema.

(KRD)

Vil gi hytteeiere gradert stemmerett

Professor Harald Baldersheim foreslår å gi stemmerett til hytteeiere i kommunevalgene – men ikke på like fot med kommunens egne innbyggere.

Baldersheim har forsket på lokaldemokrati siden 1970-tallet og har ledet en rekke nasjonale forskningsprosjekter om kom- munene. Nå foreslår professoren ved Universitetet i Oslo at hytteeiere fra andre kommuner skal få stemmerett.

– Kommunene må tenke nytt dersom de ønsker å involvere dagens innbyggere, hvor folk har økte interesser på tvers av kom- munegrensene, sier Baldersheim til Kommunal Rapport. Profes- soren legger til grunn at mange nordmenn har barn og eldre foreldre som befinner seg i andre kommuner, og at hytteeiere tilbringer

stadig mer av fritiden sin i andre kommuner enn den de har stemmerett i.

– Også utenom eiendoms- skatten legger disse menneske igjen mye penger i hyttekommu- nene, og da burde de få en viss innflytelse, sier professoren.

Baldersheim mener det finnes gode måter å organisere stemmerett på når det gjelder hytteeiere.

– For eksempel kan hytteeiernes stemmer telle 10 eller 20 prosent av de fastboendes. Nye muligheter for elektronisk stemmegivning gjør det enkelt å skille mellom hytteeiere og andre innbyggere, sier Baldersheim. Han mener det i tillegg er aktuelt å nedsette særlige rådslagskanaler eller nemder med representasjon for hytteeiere og andre som ikke bor i kommunen.

(Kommunal Rapport)

Forvaltnings- reformen blir gJennomført 1. Januar 2010

Fra årsskiftet blir forvaltnings- reformen gjennomført. Dette innebærer at fylkeskommunene og Oslo kommune får ansvar for en rekke nye oppgaver og funksjoner.

– Det er de folkevalgte regionalt som får overordna ansvar for de nye oppgavene. Derfor er dette ei demokratireform, sier kommunal- og regionalminister Liv Signe Navarsete. (KRD)

Rutebussar – betre tilgJengeleg for alle reisande

Alle nye bussar skal ha plass for rullestol. Bussane skal elles ha anten låggolv og rampe, eller vera utstyrt med heiseordningar. Dette er nokre av krava i ei ny forskrift om universell utforming av køyretøy som vert nytta i rutedrift med buss. Forskrifta omfattar ekspressbussar og såkalla «forstadsbussar» (bussar i klasse II og III). For bybussar (bussar i klasse I) gjeld det frå før eigne reglar.

Samferdselsdepartementet har 3. desember 2009 fastsett for-skrifta som skal gjelde frå1. januar 2010. Forskrifta gjeld for bussar som er innkjøpte etter denne datoen. Krav om at bussane skal ha mellom anna høgtalar, elektronisk tavle og utstyr for automatisk varsling av haldeplassar, er òg ein del av den nye forskrifta. – Den nye forskrifta er med på å gjera kollektivtran- sporten meir tilgjengeleg for alle. I tillegg til forskrifter og krav om utforming av bussar, tog, sporvogner, T-bane, ferjer og rutebilar, kjem arbeidet med å gjera haldeplassar, stasjonar og knutepunkt for kollektivtran- sporten meir tilgjengeleg. Dette er eitt viktig steg i den store og gradvise omlegginga til eit meir tilgjengeleg transportsystem, seier statssekretær Erik Lahnstein i Samferdselsdepartementet.

Fremtidshuset bruker ikke strøm

Fremtidshuset er så tett at det varmes opp av kroppen, tv-en og sola. I Bodø bygges landets første kataloghus med passivhusstandard. Men det skal bli mange flere.

Det var med stor interesse kommunal- og regionalminister Liv Signe Navarsete (Sp) tok en titt på passivhuset fra Mesterhus Norge da hun besøkte Bodø i januar 2010. Passivhuset Karita er det aller første kataloghuset med passivhusstandard som bygges i landet.

Miljøvennlige boliger

– Vi trenger noen som går foran! Det er fantastisk at det nå går an å velge passivhus, sier statsråden. Regjeringa har en ambisjon om at alle nye bygg skal være passivhus allerede i 2020 for å redusere klimagassutslippene.

Minimere varmetap

Vegger, tak og gulv bygges mye tykkere enn vanlig for å gi plass til flere ekstra lag med isolasjon. Passivhuset er kvadratisk i formen og over 70 prosent av vinduene er sørvendt. Alt dette bidrar til å minimere varmetap. Dermed trenger ikke huset aktive energikilder til oppvarming – derav betegnelsen passivhus.

– Jeg blir optimist av å være her. Nå må vi jobbe mot utdanningsinstitusjonene for å få dette inn i læreplanen, sier Navarsete.

Velger en passivhus, bidrar en til å redde kloden. I tillegg får en billigere strømregninger, god luftkvalitet og jevn innetemperatur med på kjøpet. Boligbygging som tar hensyn til miljøet kan dessuten få gunstig finansiering i Husbanken.

Håper på økte tilskudd

Passivhus koster litt mer enn tradisjonelle boliger. Derfor mener byggebransjen at det er van- skelig å få publikum til å velge passivhus. Nå håper byggebransjen at myndighetene ikke skal overlate hele miljøregninga til rike idealister. – Vi må ha økte økonomiske incitamenter. Vi håper regjeringa øker tilskuddene til de som vil bygge passivhus, så dette ikke blir en umulig oppgave, sier kjedeleder i Mesterhus Norge, Raymond Myrland.

Navarsete viser til at Kommunal- og regionaldepartementet nå jobber med en handlingsplan som inneholder forslag til tidsplan for opptrapping av energikravene for nye bygg og forslag til hvordan energibruken i eksisterende bygg kan reduseres vesentlig. – Kan vi kombinere det som er bra for miljøet med det som er bra for lommeboka med det som er bra for den enkelte, så har vi ikke bare en vinn-vinn-situasjon, men en vinn-vinn-vinn-situasjon, sier Navarsete. Navarsete ser også for seg et fremtidshus som ikke bare bruker lite energi, men som produserer energi. (Husbanken)

NY STANDARD: Myndighetene ønsker at alle nye hus skal være passivhus om ti år. Mesterhus Norge bygger det første kataloghuset med passivhusstandard i Norge.

Drosjetransport

Reglane i forskrifta skal elles gjerast gjeldande for drosjer– i dei tilfella der det i utlysinga av drosjeløyvet er teke inn krav for transport av personar med nedsett funksjonsevne. Dette omfattar både bilar som køyrer innanfor rammene av eit vanleg drosjeløyve og bilar med såkalla «utvida drosjeløyve». (SD)

Ny lov om Husbanken

1. januar 2010 trådte den nye Husbankloven i kraft. Husbankens politisk oppnevnte styrer (hovedstyre og regionstyrer) er avviklet, slik at Husbanken nå er et ordinært forvaltningsorgan som styres direkte av Kommunal- og regionaldepartementet.

Den nye loven innebærer ikke endringer i Husbankens rolle eller de økonomiske ordninger etaten forvalter.

I dagligtale har Husbanken lenge kun vært omtalt som Husbanken, selv om det formelle navnet har vært Den norske stats Husbank. Navnet er med den nye loven formelt endret til Husbanken. (Husbanken)