Peter Hartoft-Nielsen skyter med grovt skyts i sin kritikk av artikkelen «Bærekraftig, bæredygtig eller noe helt annet» i PLAN 3-4/2009 og den forskningen som den nevnte artikkelen bygger på. Kritikken rammer imidlertid ikke alltid like godt, og noen ganger skyter han over mål. Hartoft-Nielsen har rett på enkelte punkter, men det rokker ikke ved konklusjonen om at 0sloregionen har gjennomført en mer kompakt og trafikkreduserende byutvikling siden 1990-årene enn det som er tilfellet for Københavnsregionen.

Et hovedpoeng i Hartoft-Nielsens kritikk er at tallene vi har brukt for veksten i byareal i Københavnsregionen ikke stemmer og burde vært sjekket bedre. Hartoft-Nielsen skriver at våre data overvurderer veksten i byareal i Københavnsregionen utenom København og Frederiksberg kommuner med en faktor på 2 til 3. Men også hvis vi tar hensyn til en slik eventuell feil, endrer ikke dette på konklusjonen om at befolkningstettheten innenfor byarealet i Københavnsregionen har gått ned siden 2000, mens det motsatte er tilfelle i 0sloregionen. Hvis vi i tråd med Hartoft-Nielsens anslag reduserer byarealveksten i Københavnsregionen (minus Bornholm) med en faktor 2,5, står vi fortsatt igjen med en reduksjon i befolkningstetthet innenfor Køben- havnsregionens byareal med 4 % i perioden 2000– 2008 (se figur 1). Innenfor Københavns sammenhengende bybebyggelse er nedgangen mindre (1,5 %), men likevel klart forskjellig fra 0slo tettsteds tetthetsøkning (5 % fra 2000–2008 og ytterligere 2 % etter 2008).

Hartoft-Nielsen har rett i at København fortsatt er tettere enn 0slo, både når vi ser på byregionene som helhet, det sammenhengende storbyarealet i hver region, og ikke minst innenfor de sentrale kommunene. København er en større by enn 0slo, og store byer har vanligvis tettere bebyggelse enn små byer. Det er imidlertid ikke helt rettferdig å sammenlikne tettheten innenfor 0slo kommune med tettheten innenfor de sentrale kommunene Frederiksberg og København. De to sistnevnte kommunene har bare 29 % av innbyggertallet i Københavnsregionen slik vi har avgrenset den, mens 0slo kommune har 52 % av innbyggerne i 0sloregionen. 0slo kommune omfatter derfor en betydelig større del av regionens forstadsbebyggelse enn det som er tilfelle for København og Frederiksberg. Hvis vi avgrenser en del av 0slo med til- svarende andel av regionens samlede befolkning som København og Frederiksberg (dvs. bydelene Sentrum, Gamle 0slo, Grünerløkka, Sagene, St. Hanshaugen, Frogner, Nordre Aker, Bjerke og Nordstrand), har befolkningstettheten innenfor disse bydelene økt fra 42,5 personer per hektar byareal i 2000 til 48,2 i 2008. Fortsatt et stykke bak København og Frederiksberg, men ikke så mye som i Hartoft-Nielsens sammenlikning.

Formålet med denne delen av undersøkelsen har imidlertid ikke vært å undersøke hvilken by som er tettest, heller ikke hvilken som utviklet seg tettest i de første 3–4 tiårene etter den andre verdenskrig. Det vi har hatt i fokus, er hvordan byenes arealmessige og infrastrukturelle utvikling har forløpt de siste ca. 15 årene. Hartoft-Nielsen har selvfølgelig rett i at mulighetene for å fortette vanligvis er større

Figur 1: Endring i befolkningstetthet etter år 2000 innenfor Københavns og Oslos sammenhengende byområder og innenfor det samlete byarealet i hver av de to byområdene. Kort- og Matrikelstyrelsens tall for vekst i byarealet i Københavnsregionen er redusert med en faktor på 2,5. Kilder: Statistisk sentralbyrå (2009a, b), Danmarks Statistik (2009) og Kort- og Matrikelstyrelsen (2009).

hvis tettheten i utgangspunktet er moderat. Det er da også nevnt i forskningsrapportene fra de to case-byene som en av flere forklaringsfaktorer bak de to byområdenes ulike utviklingsbaner. Poenget er imidlertid at 0sloregionen har brutt med en byspredningspraksis som dominerte fra 1950-tallet til midt i 1980-årene og i stedet gjennomgått en betydelig fortetting i de senere årene, særlig i de sentrale delene av byen. I Københavnsregionen har bybebyggelsen i større grad fortsatt å bre seg utover, til tross for at København kommune særlig de aller siste årene har fått fart på fortettingen. Det betyr selvsagt ikke at det ikke også har forekommet transportskapende og bilbaserte lokaliseringer i 0sloregionen. Case-rapporten fra 0slo nevner flere slike eksempler, f. eks. etableringen av Postverkets distribusjonssenter og Coca-Colas nye anlegg i Lørenskog. Poenget er imidlertid at denne typen utadrettet byvekst ikke har vært typisk.

Denne forskjellen mellom byområdene avspeiler seg også i trafikkutviklingen. I 12-årsperioden 1995 og 2007 økte biltrafikken i Københavnsregionen med 24 %, mens befolkningsveksten bare var 4,8 % i samme periode. I 0sloregionen økte biltrafikken med 25 % i 13-årsperioden 1992–2005, altså omtrent samme årlige vekst som i København. I 0sloregionen var imidlertid befolkningsveksten i perioden mye større (14,9 %). Målt i forhold til befolkningsutviklingen var det derfor en betydelig lavere trafikkvekst i 0sloregionen enn i Københavnsregionen.

Hartoft-Nielsens omtale av våre vurderinger av Fingerplan 2007 og den tidligere Regionplan 2005 er temmelig misvisende. Vi skriver – både i artikkelen i PLAN og i case-rapporten fra København – at Fingerplan 2007 strammer opp på stasjonsnærhetsprinsippet og legger opp til bedre beskyttelse av de grønne kilene, samt at de nye rekkefølgebestemmel- sene gir bedre muligheter for å begrense klattvis utbygging. Vi verken tror eller har skrevet at det å nevne bærekraftig utvikling som et mål nødvendigvis betyr at en plan fremmer bærekraft-hensyn. Hvorvidt dette begrepet brukes eller ikke kan imidlertid være en (av flere) indikasjoner på hvor stor politisk og faglig oppmerksomhet det har vært omkring dette begrepet.

Både intervjuene vi har gjort, gjennomgangen av artikler i PLAN og Byplan og lesningen av de utvalgte planene og policy-dokumentene peker klart i retning av at det har vært større fokus på bærekraft-begrepet i norsk enn i dansk byplanlegging og planpolitikk. Bærekraftig byutvikling, så vel som kompaktby-idealet, har satt sitt preg på planleggerdiskursen i større grad i Norge enn i Danmark. Denne diskursen har ikke vært avgrenset til 0sloregionen, men har fått fotfeste i alle delene av landet. I denne sammenhengen er det derfor ikke uinteressant å se på hvilke byplanprinsipper planleggere fra byer utenfor hovedstadsregionene forfekter, slik Hartoft-Nielsen ser ut til å mene. Formålet med forskningsprosjektet har for øvrig ikke bare vært å beskrive og forsøke å forklare den faktiske byutviklingen i case-byene, men også å undersøke forskjeller og likhetstrekk i planleggings- diskursene og endringer over tid i disse. For dette siste formålet er det interessant å studere også nyere artikler, selv om vi selvfølgelig ikke tror slike artikler har vært i stand til å virke inn på byutviklingen i perioden vi har undersøkt.

Jeg tviler sterkt på om resultatet av analysene våre ville blitt vesentlig annerledes hvis vi hadde utvidet tidsperioden til å gjelde hele perioden etter at Brundtlandkommisjonens rapport ble offentliggjort i 1987. Allerede i 1989 kom den første norske stortingsmeldingen om bærekraftig utvikling, det foregikk flere store forsknings- og utredningsprosjekter med bærekraftig byutvikling og trafikkreduserende arealbruk som tema, og de første artiklene om slike temaer i Scandinavian Housing and Planning Research (fra årene like før til like etter 1990) var alle norske.

Hartoft-Nielsen skriver at det forskningsmessige grunnlaget for artikkelens konklusjoner ikke lever opp til rimelige kvalitetskrav, og at vi har unnlatt å foreta simpel kvalitetssikring av arealdataene for Københavnsregionen. Jeg skal villig innrømme at det har vært vanskelig å framskaffe disse dataene. I motsetning til Norge, der Statistisk sentralbyrå har en årlig ajourført tettstedsstatistikk som viser arealmessig utbredelse og folketall i alle landets byer og tettsteder, finnes ikke offentlig tilgjengelig statistikk for byarealenes størrelse i Danmark. (Man kunne tolke dette i seg selv som en indikasjon på at det ikke har vært så stort faglig og politisk fokus på arealforbruket til byutvikling i Danmark som i Norge.) Vi forespurte oss først hos Danmarks Statistik for å høre om de kanskje hadde ikke-publiserte bakgrunnsdata om arealutviklingen. Det hadde de ikke. Deretter henvendte vi oss til Kort- og Matrikelstyrelsen. Herfra mottok vi et sett med kart og tabeller som viste utviklingen av bysonearealet i Københavnsregionen gjennom en åtteårsperiode. Disse tabellene viste imidlertid bare størrelsen på de arealene som var lagt ut til byformål i vedtatte planer. 0g siden de fleste av forstadskommunene i Københavnsregionen helt siden 1970 har sittet inne med meget rikelige reserver av bysonearealer, viste oversikten nesten ingen endring i bysoneareal. En kvalitetssjekk fikk oss derfor til å forkaste disse dataene.

Siden vi hadde fått opplyst at By- og Land- skabsstyrelsen hadde laget beregninger av «rest- rommeligheten» (dvs. utlagte, men ikke bebygde bysonearealer) i kommunene i Københavnsregionen og endringer i denne over tid, henvendte vi oss høsten 2008 til Hartoft-Nielsen for å få hjelp til å skaffe pålitelige data om byarealets utvikling. Dessverre fikk vi ikke noe svar på denne henvendelsen. Vi overveide å beregne arealveksten selv på bakgrunn av flyfotografier, men da det viste seg at innkjøp av slike data var meget kostbart, ble denne løsningen forkastet.

Via Aalborg Universitets Geodatabibliotek ble vi sent i prosessen klar over at Kort- og Matrikelstyrelsen har digitale geografiske avgrensninger av danske byer og tettsteder. Avgrensningskriteriene var rimelig godt sammenfallende med den norske tettstedsdefinisjonen, og slike data for Københavnsregionen ble derfor innkjøpt for årene 2000, 2006 og 2008. Hartoft-Nielsen har rett i at vi ikke selv har gått inn og kvalitetssjekket de mange bypolygonene. Som kjøpere av data fra en statlig kartmyndighet tok vi det for gitt at Kort- og Matrikelstyrelsen selv hadde kvalitetssikret disse dataene innen de ble tilbudt som salgsvare. Den informa- sjonen vi mottok via e-post og fra styrelsens hjemmeside pekte riktignok på noen små avvik i forhold til den norske tettstedsdefinisjonen (først og fremst at sommerhusområder inngikk). Det framgikk imidlertid overhodet ikke noe om at sommerhusområder og små bebyggelser med under 200 innbyggere skulle være medregnet i enkelte år og utelatt i andre år.

Siste ord er heldigvis ikke sagt i saken. I disse digitale tider er forskningsrapporten for Køben-havn-caset kun publisert elektronisk og kan løpende oppdateres. Det er også mulig å oppdatere den vitenskapelige artikkelen der vi sammenlikner utviklingen i 0sloregionen, Københavnsregionen og den kinesiske Hangzhou-regionen, før den blir publisert. Jeg vil derfor oppfordre Hartoft-Nielsen til å dele med oss den kunnskapen han og hans kolleger i By- og landskabsstyrelsen har om byarealets faktiske utvikling, slik at vi kan få laget en mer nøyaktig korrigering enn den grove «faktor 2,5»- korrigeringen som figur 1 er basert på.

Referanser:

Statistsk sentralbyrå (2009a): Tabell 04859: Areal og befolkning i tettsteder (T). http://statbank.ssb.no/statistikkbanken/. Oslo: Statistisk sentralbyrå.

Statistsk sentralbyrå (2009b): Tabell 04861: Areal og befolkning i tettsteder (K). http://statbank.ssb.no/statistikkbanken/ Oslo: Statistisk sentralbyrå.

Danmarks Statistik (2009): Befolkningsstatistikk BEF1A07, BEF44 og Befolkningsstatistikk 1901-2008. Copenhagen: Statistics Denmark. København: Danmarks Statistik.

Kort- og matrikelstyrelsen (2009): Bypolygoner 2000, 2006 og 2008. København: Kort- og matrikelstyrelsen.