Bygge- og anleggsnæringen representerer en viktig del av samfunnsutviklingen. Plan- og bygningsloven gir rammer og forutsetninger for næringens virksomhet, følgelig er næringen også opptatt av å påvirke loven. Foreningen PBL-2000 har hatt som siktemål å påvirke til forenkling av og et mer forutsigbart plan- og bygningslovverk.

Da det ved inngangen til tusenårsskiftet var nedsatt to lovutvalg for revisjon av loven, fant enkelte representanter for næringen at nå var tiden inne til å engasjere seg for alvor. Jon Holt var en drivende kraft i dette arbeidet. Som muligens enkelte fortsatt husker var han leder for nettopp et lovutvalg som så på den samme loven tilbake på slutten av 1980-tallet (N0U 1987:33 Nytt hovedgrep på plan- og bygningslovgivningen).

Engasjementet skulle ha en bred og åpen form hvor man tilstrevet dialog og samarbeid med fagmiljøer, kommuner og ikke minst departementene. Dette førte i år 2000 til stiftelsen av «Foreningen PBL-2000». De opprinnelige stifterne var AF Ragnar Evensen, NCC Eiendom AS, AS Selvaagbygg, Backe Prosjekt AS, Veidekke ASA, Selmer ASA og Holt eiendom AS. Gjennom årene har nye kommet til og noen falt fra. Medlemmene bidro økonomisk til et beskjedent sekretariat og til faglige utredninger. Men i tillegg til næringen selv fikk man også med seg assosierte medlemmer som Byggforsk, Statens bygningstekniske etat og Husbanken. Undertegnede har fungert som faglig rådgiver, sammen med en rekke andre fagfolk.

PBL-2000s målsetting

Målsettingen for foreningen finnes i § 3 i vedtek- tene og lyder:

«Foreningens formål er gjennom samarbeid og tilrettelegging av nødvendige faglige og finansielle ressurser, å definere og gjennomføre utredninger med siktemål å påvirke til forenkling av og et mer forutsigbart plan- og bygningslovverk, inklusiv forskrifter og vedtekter og bruk av dette.

En helt vesentlig del av denne påvirkningen besto i systematisk å gi faglig begrunnete uttalelser til høringene som lovutvalgene hadde, samt uttalelser og brev til både departementer og relevante stortingskomiteer. Men i tillegg ønsket man konstruktiv dialog med offentlige planleggere og beslutningsfattere. Det skjedde gjennom bl.a. «Kommuneforum» og årlige åpne seminarer.

Kommuneforum, faglig arbeid og seminarer

Foreningens ønske om aktiv kontakt med kommuner førte til opprettelsen av «Kommuneforum» med representanter fra en del kommuner i 0slo-området. Dette forumet var helt frittstående, og kunne diskutere faglige utfordringer av felles interesse med PBL-2000. Foreningen engasjerte også fagfolk til studier og utredninger, og maktet å komme i konstruktivt inngrep med departementene, slik at felles finansiering kunne oppnås for noen av utrednin- gene. Foreningen kan vise til ca. 30 ulike arbeider på sin internettside, www.pbl2000.no

Hvert år fra 2001 arrangerte foreningen et gratis dagsseminar med faglig program tilknyttet lov- utviklingen, med innledere fra inn- og utland. Foreningen maktet å få politisk og administrativ ledelse i departementer og kommuner til å møte frem til frisk meningsutveksling seg imellom og med private og offentlige planleggere. 0fte bygde man programmet opp omkring egne studier og utredninger. De som deltok på seminarene fikk dagsaktuelle innføringer, og de ga positive tilbakemeldinger.

Hva har PBL-2000 vært opptatt av?

Går man gjennom publikasjonene fra foreningen, inkludert sluttrapporten som oppsummerer hoved- poeng i foreningens virke, så finner man fire gjennomskjærende forhold foreningen er opptatt av i hele lovverket, nemlig de fire F’ene:

      Det ligger i sakens natur at næringen ser disse fire forholdene i lys av sin avhengighet til det til enhver tid rådende marked, og til det offentliges krav og behandling av så vel plan- som byggesak. Men det er samtidig interessant å se at PBL-2000 også tar inn over seg det offentliges behov for og rett til å definere rammer og mål for samfunnsutviklingen. Det viktige er hvordan slike rammer og mål koordineres og bekjentgjøres fra offentlig side, og tydeliggjøres gjennom plan- og byggesakene.

      Sluttrapporten konsentrerer seg om følgende tema:

      • Forutberegnelighet og fleksibilitet

      • Effektivisering og innsparinger

      • Utbyggingsavtaler

      • Effektiv integrasjon av miljøhensyn

      • Nye plantyper

      • Bytransformasjon og urbant jordskifte

      • Lokal byggesaksrett

      • Tidsfrister

      Men den oppsummerer samtidig hvordan den nye plan- og bygningsloven fanger opp de forhold foreningen har vært opptatt av og øvd innflytelse på. Samlet sett er foreningen godt tilfreds med sine resultater.

      Ny plan- og bygningslov og PBL-2000

      PBL-2000 har vært en pådriver i å få lovverket mer i pakt med den rolleendring som har pågått i lengre tid mellom det offentlige og private aktører i plan- og byggesaksprosessene. Den nye loven vil på flere måter ta hensyn til nettopp dette. Strukturen (plan- delen) er forbedret, det offentlige skal klarere koordinere seg på alle nivåer og informasjonen skal fremkomme samlet i kommunene.

      Kommunedelplan opprettholdes som egnet hand- lingsinstrument, og reguleringen gis to prinsipielle løsninger knyttet til hver av partene. I praksis kan man nå operere med bare to plannivåer, og man kan behandle plan- og byggesak parallelt. Utbyggere er imidlertid ikke begeistret for foreldelses- fristen for private planer – fordi vedtatte planer gir deres lånere (bankene) større sikkerhet, og dermed også lånemuligheter.

      I planprosessen er oppstartskonferanse nå kommet inn og gir grunnlag for god startdialog. Men utbyggere skulle ønske seg en mer trinnvis planutvikling som både ville spare ressurser og hele tiden kunne ivareta endringer i markedsforhold – og i politiske ønsker og mål. For større prosjekter ville det i slike prosesser, sett fra utbyggers ståsted, være en fordel om kommunen kunne fremstå mer samlet både sektorielt og også politisk med tidligst mulig engasjement. At tidsfrister er videreført som virkemiddel i prosessene anser PBL-2000 som viktig, og begrensninger i klageadgangen vurderes positivt.

      Figur fra Prosjekt PBL-2000, sluttrapport (2009).

      Verktøyet «urbant jordskifte» er nå introdusert til bruk særlig i byomforming. Det burde kunne gi muligheter, men hittil har vi ingen erfaring. PBL-2000 var meget aktivt med i utforming av både lovtekst og veileder for virkemidlet. På samme måte var foreningen meget aktiv i å påvirke bestemmelsene om utbyggingsavtaler og begrensningen som forskriften satte (altså mot å inkludere sosial infrastruktur).

      PBL-2000 har også levert klare synspunkter på byggesaksdelen, slik det fremgår av sluttrapporten. Disse har bl.a. vært knyttet til mer forpliktende forhåndskonferanser, opprettholdelse av midlertidige brukstillatelser, og særlig et nytt kontrollregime med sterk argumentasjon for styrket utdanning. Et interessant eksperiment ble forberedt i Asker kommune med «lokal klagenemnd i byggesaker», men nådde ikke politisk gehør til sist, i det politikerne ønsket selv å håndtere byggesaksklager.

      PBL-2000 opphører, men forhåpentlig lever initiativet videre

      Tross verdens økonomiske krisetilstander, så vil rolle- endringen mellom offentlig planmyndigheter og grunneiere/utbyggere bestå. Markedet har for lengst festet seg i samfunnsutviklingen, og endres ikke ved økt offentlig innsats på tradisjonelle offentlige områ- der – se bare på boligbyggingen. Men partene er gjensidig avhengige for planlegging og plangjennomføring. Derfor vil behovet for dialog og gjensidig forståelse være helt avgjørende for en fornuftig kommunal utvikling og samfunnsbygging.

      PBL-2000 er et eksempel på forening og nettverksbygging som utfolder seg under «governance» i kommunal planlegging og gjennomføring. Det er viktig at næringen selv innser betydningen av slike arenaer for samhandling og dermed slutter opp om en videreføring. Men det er minst like viktig at undervisningsinstitusjoner og offentlige planleggere fortsetter å søke kompetanse hos private aktører samtidig som det arbeides for tydeligst mulig forklaring av offentlige rammer og mål, alt for gjensidig påvirkning og bedre praktiske resultater.