Fra Øvrebyen, Kongsvinger. (Foto: Kongsvinger kommune)

Tema for Statens Bymiljøpris var i år «Aktiv bruk av kulturarven i byutviklingen». Kongsvinger får i juryens rapport ros for langsiktig og målrettet byutvikling med strategisk bruk av sine kulturminner.

Bymiljøprisen skal inspirere til en mer bærekraftig by- og tettstedsutvikling, med nytt tema hvert år. Det er i anledning Kulturminneåret at temaet i år er bevaring. Langsiktig byutviklingsperspektiv. Juryen presiserer at særegne og bevaringsverdige bygningsmiljøer eller bevaringstiltak ikke alene er kvalifiserende for Bymiljøprisen. Kongsvinger, som oppsto som handelssted rundt Kongsvinger Festning på 1600-tallet, har relativt få kulturminner. Juryen har imidlertid vektlagt bruk av kulturminner i et langsiktig byutviklingsperspektiv, hvor bymiljøet blir brukt som strategisk verktøy i den overordnede utviklingen av kommunen og regionen.

Utfordet av manglende vekst

Kongsvinger er den eneste østlandsbyen som ikke vokser. Byen er i utgangspunktet delt i to, med ett historisk sentrum knyttet til festningen fra 1600-tallet og ett som senere vokste frem på sør- siden av Glomma, rundt jernbanestasjonen fra 1862. Juryen trekker frem at den strategien som nå foreligger for utvikling av Midtbyen bygger opp under reguleringsplanen fra 1920, som skulle binde de to bydelene sammen. Bygging av videregående skole med bibliotek, kulturscene og park i sentrum markerer starten på satsningen som har som mål at byen skal tiltrekke seg attraktiv og kompetent arbeidskraft og ta del i hovedstadsområdets vekst.

Historien vist i akse

Påpekingen av en visuell akse mellom Festningen og Glomma/ Mølleruinene anses av juryen som et spesielt viktig strategisk grep. Langs denne aksen ligger alle utviklingstrinnene i Kongsvingers historie representert. Ved å sette dem inn i en større sammenheng på denne måten, blir de aktualisert ved at de virker strukturerende og genererende på byutviklingen, mener juryen. Det at elvebreddene aktiviseres som byrom har også spilt inn i vurderingen.

Regionalt perspektiv og bærekraft

«Samtidig med denne «sentrumslokale» planprosessen jobber kommunen med å redefinere byen i forhold til Finnskogen som naturressurs, å bekrefte sin historie som gammel militærby og tyngdepunkt i glåmdalsregionen, og å demonstrere Kongsvingers nærhet og relevans for 0slo-regionen», skriver juryen. «Bærekraftaspektet forsvares ved gjenbruk av bygninger, en fotgjengerbasert byutvikling og ambisjonen om å knytte kollektivknutepunktet tettere til det øvrige sentrumsområdet», heter det i begrunnelsen for at Statens Bymiljøpris 2009 gikk til Kongsvinger.

I juryen satt Ketil Kiran, Elisabeth Seip, Jomar Langeland, Ingerid Helsing Almaas og Per Monsen.