Storslått natur på Helgeland vernet som nasJonalpark

Verneplanen for Lomsdal-Visten ble nylig vedtatt av Kongen i statsråd. Det er over tusen kvadratkilometer med variert og tilnærmet urørt natur fra fjord til fjell som nå er vernet. Til tross for at Norge har flere fjorder enn de fleste andre nasjoner, er Lomsdal-Visten bare den tredje nasjonalparken som dekker et sammenhengende område fra fjord til fjell.

Verneplanen omfatter Lomsdal-Visten nasjonalpark (ca. 1102 km2) og Strauman landskapsvernområde (ca. 32 km2) i Brønnøy, Grane, Vefsn og Vevelstad kommuner i Nordland fylke.

Landskapet her er storslått og dramatisk med trange elvedaler og storforma juv samt høyfjellsplatåer og tinder. Området har stor geologisk variasjon og omfatter blant annet flere spesielle grotter. Her finnes svært viktige og verdifulle naturtyper som kalkskog, bekkekløfter og rik edellauvskog.

Det er registrert 44 truete og sårbare arter i verneområdene, blant annet store forekomster av sjeldne og sårbare rovfuglarter, samt svaner, lomer, spetter og flere arter av lav og sopp. Dyrelivet er for øvrig representativt for Helgeland. Her finnes også unik vassdragsnatur med fem varig vernete vassdrag. Det er også registrert opptil 9000 år gamle kulturminner i området.

Arbeidet med verneplanen har pågått siden 2003, og vært organisert som et partnerskap mellom Fylkesmannen i Nordland og Nordland fylkeskommune. Den lokale prosessen har vært både grundig og god. Departementet har i sluttbehandlingen av saken hatt nært samarbeid med kommuner og grunneierlag. – Dette har vært avgjørende for å finne fram til løsninger som gjør at både vernemydighetene og næringsinteressene kan si seg fornøyd med resultatet, sier Erik Solheim.

Lomsdal-Visten er Norges 30. nasjonalpark. (MD)

Klynger seg sammen mot krisen

Næringsklynger blir stadig viktigere i nærings- og innovasjons- politikken. I Norge er det nå 12 næringsmiljøer over hele landet tildelt status som Norwegian Centres of Expertise. Det er SIVA, Forskningrådet og Innovasjon Norge som har utviklet programmet for NCE. Målet er å støtte norske næringsklynger som har store muligheter for vekst.

  • I en tid hvor alle fort kan få nok med sitt, har klyngen en administrasjon som kan bidra til å ta tak i felles problemstillinger. Det kan dreie seg om å ta vare på viktig kjernekompetanse, eller det kan være å bruke ledig kapasitet på tvers av bedrifts- grensene i innovasjonsprosjekter. En annen rolle kan være å lage et felles talerør utad, sier seniorrådgiver Per Stensland i Innovasjon Norge.

Samarbeid mellom kunnskapsaktører

Noe av det som kjennetegner en klynge, er at det er utviklet gode relasjoner mellom bedrifter, kunnskapsaktører og regionale myndigheter over tid. Da kan det også være lettere å snu seg rundt, mener Stensland. – I en moden klynge er det utviklet sosial kapital mellom bedriftene. Det er lettere å jobbe sammen om løsninger når tilliten er der allerede.

Robust

Ikke alle NCE-klyngene er like hardt rammet av finanskrisen. Men på Raufoss har de fått kjenne nedgangstidene på kroppen. Industriklyngen har vokst fram gjennom 100 år med norsk industrihistorie. I dag består den av rundt 40 bedrifter og sysselsetter opp mot 4 000 ansatte.

  • Når eksportandelen vår er 85 prosent og en stor del av sel- skapene retter seg mot den internasjonale bilindustrien, sier det seg selv at vi er utsatt. Volumet på det vi leverer til bilindustrien har en nedgang på mellom 40 og 60 prosent på kort tid, sier prosjektleder Sverre Narvesen i NCE Raufoss.

Ingen konkurser, men vanskelige tider

Ingen selskaper på Raufoss har gått over ende som en følge av finanskrisen, men det er noen som sliter. Fra 1. september 2008 og frem til i dag er det blitt 650 færre ansatte. Likevel er Narvesen optimist. Som en del av den robuste «lettmetalls- klyngen» NCE Raufoss, mener han industribedriftene på Toten står sterkere rustet til å møte utfordringene som et turbulent globalt marked gir dem. – Det er tøffe tider, men jeg er optimist av natur. Dessuten er vår virksomhet basert på høy kompetanse innenfor lettvektsmetaller som aluminium og kompositt. I en tid der både bilindustrien og andre må tenke mer og mer på miljøvennlige løsninger, mener vi at våre selskaper sitter på en rekke fremtidsrettede løsninger, sier Narvesen.

Forskning og utvikling

NCE Raufoss har hatt status som NCE-klynge i tre år. I denne pe- rioden har NCE Raufoss blant annet lagt stor vekt på å få stablet på beina et oppegående forskningsselskap som alle bedriftene i klyngen kan dra nytte av. Resultatet er SINTEF Raufoss Manufacturing, et selskap som raskt har utviklet seg til å bli et av landets største og le- dende forskningsmiljø innenfor vareproduksjon. Forsknings- bedriften har vokst frem av det gamle forskningsmiljøet fra Raufoss ASA-perioden.

Norwegian Center of Expertice (NCE)

NCE Raufoss er et av 12 industrimiljøer i Norge som har fått statussom Norwegian Center of Expertise (NCE). De andre miljøene er:

NCE Maritime på Møre

NCE Microsystems i Vestfold

NCE Systems Engineering i Kongsberg

NCE Ekspertsenter Undervannsteknologi i Hordaland og Instru- menteringsklyngen i Trøndelag

NCE Oslo Cancer Cluster

NCE Havbruk i Nordland

NCE Culinology, Rogaland

NCE Energy and Emissions Trading (Halden)

NCE Tourism – Fjord Norway

NCE NODE (Norwegian offshore & Drilling Engineering) i Agder

Fra 30 til 80 ansatte

  • Nå støtter det felles forskningsselskapet opp om alle bedriftene i klyngen. Vi har gått fra å være 30 til 80 ansatte, og kompetansen er høy. Vi har mennesker som gir oss avanserte løsninger for morgendagen, og ressursene vi sitter på, brukes av selskaper i klynga så vel som bedrifter og selskaper andre steder i landet og i utlandet, sier Narvesen.

Forskningsselskapet er viktig

Sverre Narvesen mener forskningsselskapet er et viktig verktøy når de skal holde på attraktiv arbeidskraft i regionen. – Vi har blant annet flyttet høykompetent ledig arbeidskraft over til forskningsselskapet. På den måten har vi lykkes med å holde på verdifull kompetanse på Raufoss. Lykkes vi ikke med slike ordninger, risikerer vi å miste dem for alltid, mener Narvesen.

Viktige omdømmebyggere

Per Stensland i Innovasjon Norge er enig med Narvesen i at NCE’ene spiller en viktig rolle i å bygge attraktive regioner med et dynamisk næringsliv. – Her har NCE Raufoss vært gode. Vi oppfatter klyngeadministrasjonen som profesjonell, og flink til å profilere industrimiljøet på Raufoss utad, sier Stensland. Han peker på at utdanningssamarbeidet som Raufoss-klynga har fått til med Høgskolen på Gjøvik og med NTNU, har vært vellykket. – Dessuten har de vært flinke til å skaffe forskningsmidler som kommer hele Raufossmiljøet til gode, sier Stensland.

Viktig verktøy – større potensial

Men selv om mye fungerer godt, mener likevel Sverre Narvesen i NCE Raufoss i at det ligger et uforløst potensial i NCE-klyngene. – Her har vi utviklet noe som fungerer svært godt, men som kan utnyttes i enda større grad. Norge er per dags dato ikke flinke nok til å utnytte det potensialet som for eksempel ligger i forskningsmiljøet på Raufoss. Det er i de utfordrende tidene vi har størst behov for å satse tungt på utvikling.

(Regionalnytt/KRD)

Trippel uttelling i byggeprosJekt i Froland

  • Sosial boligbygging, hus med høy energikvalitet og opplæring av framtidens håndverkere i et og samme prosjekt gir trippel uttelling, sier kommunal- og regionalminister Magnhild Meltveit Kleppa etter å ha besøkt passivhusprosjektet på Blakstad vgs. i Froland kommune.

Prosjektet innebærer at elever på Blakstad videregående skole skal bygge fire små passivhus til vanskeligstilte på oppdrag fra Froland kommune. Boligene skal i tillegg til den lave energibruken ha universell utforming, gode utomhusløsninger og nyskapende arkitektur. Dermed får morgendagens håndverkere kunnskap om morgendagens byggekrav.

    • Med det strengeste forslaget, kan vi etter 10 år årlig spare CO2 tilsvarende det årlige utslippet fra over to millioner biler gitt gjennomsnittlig årlig kjørelengde på 14.000 km, sier Kleppa.

      Prosjektet på Blakstad i Froland er et samarbeid mellom Husbanken, Froland kommune, Blakstad videregående skole og Universitetet i Agder. (Husbanken)

    NasJonal database for byggkvalitet

    Med læringsverktøyet Nasjonal database for byggkvalitet vil SINTEF Byggforsk gjøre norsk byggenæring klok av skade.

    • Det er fullt mulig å redusere omfanget av byggskader i Norge. En nasjonal satsing på reduksjon av byggskader kan gi samfunns- økonomiske besparelser i mil- liardklassen, sier forskningssjef Kim Robert Lisø i SINTEF Byggforsk.

    En av byggenæringens hovedutfordringer er å ta i bruk eksis- terende kunnskap. Kommunikasjon og kunnskapsutveksling er sentrale stikkord for å oppnå en effektiv og god byggeprosess. Mangel på tilrettelagt kunnskap, opplæring og dårlig kommunikasjon kan imidlertid skape problemer ved samordning av arbeidsoppgaver i en byggeprosess.

    Skal overvåke

    Prosjektet Klok av skade! – Nasjonal database for byggkvalitet er en del av Byggekostnadsprogrammet (se www.byggekostnader.no) og har som hovedmål å etablere et system for kontinuerlig overvåkning av byggkvalitet i Norge. Gjennom systematisk og målrettet formidling av næringens og SINTEF Byggforsks samlede kunnskap og erfaringer skal byggenæringen nå lære av tidligere feil.

    Prosjektet har som mål å bidra til høyere kvalitet og økt produktivitet gjennom systematisk registrering og måling av feil, mangler og skader, og gjennom analysering og rapportering til byggenæring, myndigheter og samfunn – og planlegges ferdigstilt i løpet av året.

    Databasen skal gjennom frivillig, systematisk registrering og måling av feil og mangler skape et godt grunnlag for å utarbeide tiltak som kan øke kvaliteten på bygg og anlegg. NS 8430 «Overtakelse av bygg og anlegg» er revidert som del av prosjektet. NS 8439 er blitt en praktisk standard som bygger på mange års erfaring med overtakelser.

    Standard Norge og Standard- komiteen har lagt ned et betydelig arbeid i utformingen av blankettene, for å gjøre disse til bruksdokumenter som mange kan ha stor nytte av i overtakel- sesprosessen. Alle blankettene er tilgjengelige både elektronisk og på papir. De elektroniske ver- sjonene er samkjørt med Nasjonal database for byggkvalitet, slik at det på frivillig grunnlag er mulig å registrere opplysninger i databasen.

    Dersom man registrerer opplysninger i databasen, vil man blant annet få tilgang til å ta ut rapporter som gir informasjon om byggskader, blant annet høy- frekvente byggfeil. Det vil gi mulighet til sammenligning av ulike prosjekter innenfor egen virksomhet, eller benchmarking i forhold til andre virksomheter i næringen.

    • En nær kobling mellom databasen og SINTEF Byggforsks veletablerte kunnskapssystemer – Byggforskserien og Bygge- bransjens våtromsnorm, vil kunne bidra til reell erfaringstilbakeføring i byggeprosjekter, sier Kim Robert Lisø.

    «Rikets tilstand»

    Nasjonal database for byggkvalitet vil gi mulighet for en årlig gjennomgang av basens hovedresultater, som grunnlag for utgivelse av «Rikets tilstand» – en grundig analyse og presentasjon av status for byggkvalitetsregistrering i Norge.

    Læringsverktøyet vil samle, systematisere og standardisere data fra ulike informasjonskilder som representerer samspillet med de ulike aktørene i næringen (historiske data, pågående og fremtidige registreringer). De mest sentrale er:

    Næringens egne erfaringer (standardiserte protokoller fra overtakelses- og garantibefaringer).

    Tilstandsrapporter eller boligsalgsrapporter.

    SINTEF Byggforsks byggskadearkiv (mer enn 5 000 skadesaker som representerer næringens egne dyrekjøpte erfaringer gjennom flere tiår).

    Tryggere bolighandel

    Takstlovutvalget har nylig utredet og fremmet forslag om tiltak som kan gjøre bolighandel tryggere for forbrukerne. Utvalget går inn for flere lovendringer som skal bidra til økt bruk av tilstandsrapporter ved salg av boliger.

    Nasjonal database for byggkvalitet skal inkludere erfaringsdata fra eventuell kommende obligatorisk tilstandsrapportering ved boligsalg og eventuelle andre merkeordninger.

    Tilstandsrapportene kan forankres direkte til kravdatabasen i metoden Byggsertifisering. Rapportene skal legges inn i anonymisert form i Nasjonal database for byggkvalitet. Dette er en garanti for godt samspill med store deler av næringen.

    En demo-versjon er tilgjengelig på: http://www.byggkvalitet.no/ php/frontpage.php, og via Byg- gekostnadsprogrammets nettsider. (SINTEF)

    Landet delt i sJu forskningsregioner

    Forvaltning av forskningsfond blir en ny fylkeskommunal oppgave fra nyttår, og fylkespolitikerne er blitt enige om at sju regioner er et passe antall. Regionene er Nord-Norge, Midt-Norge, Vestlandet, Innlandet, Osloregionen, Oslofjorden og Agder. Innen hver region skal det velges en vertskommune, og dette skal fylkeskommunene i gang med nå.

    Fondet er på 6 milliarder kroner, og det er avkastningen som skal brukes til forskning. I dagens marked er ikke det mye. Da ord- ningen ble planlagt, trodde man at det ville bli rundt 300 millioner i året. For 2010 blir det 219 millioner kroner fordelt på 19 fylker.

    Forskningsmiljøene har vært skeptiske til at fylkeskommunene skal ha denne oppgaven. Forskerne frykter at fylkespolitikerne vil prøve å styre det faglige innholdet, at forskningen blir fragmentert, og at administrasjo- nen blir dyr.

    De regionale forskningsfon- dene skal brukes til å utvikle næringslivet, men også offentlig sektor. Forskning på innovasjon og omstilling i kommuner og fylkeskommuner kan få støtte.

    (Kommunal Rapport)

    – aktuelle møter høsten 2009:

    Medlemmer og andre interesserte er velkommen til å delta i diskusjon eller bare lytte. For mer informasjon om foreningen og aktiviteten i de enkelte lokalavdelingene, se www.nfbb.org

    BoBy Oslo:Møtene holdes i Polyteknisk Forening (Håndverkeren), Rosenkrantz gt. 7

    Tirsdag 6. oktober kl. 19.30Hva slags byutviklingsmål må til for å nå Oslos klimamål?

    Innledere: Tore Leite (klimakoordinator, Byrådsavdeling for miljø og samferdsel), Ellen de Vibe (direktør, Plan- og bygningsetaten), Bernt Reitan Jenssen (adm.direktør, Ruter AS).

    Tirsdag 20. oktober kl. 19.30Breivoll/Alnabru – fra bomstasjon til urbant knutepunkt?

    Innledere: Målfrid Nyrnes (leder Groruddalsenheten, Plan-og bygningsetaten), Truls Angell (analysesjef, Ruter AS),Dag Svendsen (Eiendomsspar/Breivollgruppen)

    Tirsdag 3. november kl. 19.30Regionalt plansamarbeid i Oslo og Akershus – keiserens nye klær?

    Innledere: Terje Kaldager (rådgiver, Miljøverndepartementet), Anne Kristin Vie (byrådssekretær, Byrådsavdelingen for finans og utvikling), Anita Orlund (ordfører i Skedsmo kommune)

    Tirsdag 1. desember kl. 19.30Kan det skapes sosialt liv gjennom arkitektur og byforming?

    Vi inviterer en bruker av byrommene og professor Terje Wessel fra Universitetet i Oslo til en samtale om disse spørsmålene?

    BoBy Trondheim:Møtene finner sted i møterom Kobberkis, 5. etasjei Erling Skakkes gate 14

    Torsdag 15. oktober kl. 12.00 – 13.00Logistikkterminal – stadig nærmereInnleder: Raymond Siiri (prosjektleder, Jernbaneverket)

    Torsdag 19. november kl. 12.00 – 13.00Lade – bydel i forandringInnleder: Per Knudsen (sivilarkitekt)

    Torsdag 17. desember kl. 12.00 – 13.00Brøset – framtidas bydelInnleder: Are Risto Øyasæter (prosjektleder, Trondheim kommune)

    Høstprogrammet for de øvrige lokalavdelingene var ikke tilgjengelig da bladet gikk i trykken.