Kulturminneåret 2009 er rettet mot et bredt publikum for å øke bevisstheten om kulturminner, med vekt på kulturminnene vi har rundt oss i dagliglivet. Markeringen skal være en manifestasjon av mangfoldet på kulturminneområdet, den skal gi grunnlag for utviklingen av kulturminneforvaltningen og ny debatt. Får vi dette til?

Ved å velge «dagliglivets kulturminner» som tema, åpner vi opp slusene for kreativitet rundt definerin- gen av hva som er minneverdig for oss alle. Temaet innbyr alle til å være med å utforske kulturminnebegrepet. Alle har et dagligliv. Men målsettingen om at kulturminneåret 2009 skal være en manifestasjon av mangfoldet uttrykker også et politisk ønske om å demokratisere kulturarven. Ikke alle har hittil fått ivaretatt sin historie gjennom for eksempel fredning og vern av kulturminner. Det å bruke det nasjonale verneapparatet for å verne bygninger fra dagliglivet er dermed et reelt utslag av en politikk som handler om å utvide kulturminnebegrepet i retning av større bredde. Når Riksantikvaren freder en hoppbakke, en skole, eller et urinal, brukes fellesskapets vernemyndigheter til vern av fellesskapets hverdagshistorie. Når Kulturminneåret 2009 som temporært prosjekt leker med kulturminnebegrepet i prosjektet «Ukens kulturminne» bruker kulturhistorikere sin kompetanse til å utvide rammen ytterligere, også for de immaterielle kulturminnene. Dette har vakt interesse. 0g debatt.

Kulturminnebegrepet

Det vanskeligste er å forsøke å fange inn en slags felles oppfatning av hva et kulturminne er. Noen mener det er selvsagt og griper til en umiddelbar og intuitiv oppfatning av ordet, og har deltatt ivrig i leken rundt hva som er minneverdig, hva som betyr noe for oss, hva som sier noe om vår tid og hverdag og som forteller neste generasjon noe vesentlig.

P4 er et eksempel på en mediekanal som ved flere anledninger i løpet av året har brukt Kulturminne- året 2009 som utgangspunkt for å invitere sine lyttere til å foreslå kulturminner: Er hockeysveisen et kulturminne? Er røykegardinen på fly et kulturminne? Ja, sier P4, de sier noe om en tid, om en mote, om en smak, om en identitet. P4 har 1,4 millioner lyttere hver dag, og er dermed en god indikasjon på hva som rører seg med hensyn til en slik umiddelbar oppfatning av ordet kulturminne.

Noen mener begrepet «kulturminne» underforstått refererer til faste kulturminner, det vil si bygninger, kulturlandskap eller fartøy. Fokuset er på de fredete bygningene som forfaller, de verneverdige bygningene som ikke oppnår tilstrekkelig beskyttelse, og på de bevaringsverdige kulturmiljøene som gjennom reguleringsvedtak gjøres til gjenstand for utbygninger og endringer som skader dem. Utfor- dringene knyttet til tap og vedlikeholdsnivå er nedfelt i resultatmålene i stortingsmeldingen Leve med kulturminner (St. meld. Nr. 16 2004-2005), og vurdert av Riksrevisjonen i Riksrevisjonens undersøking av korleis Miljøverndepartementet varetek det nasjonale ansvaret sitt for freda og verneverdige bygningar (Dokument nr. 3:9 (2008–2009).

Men hva er et kulturminne? Kulturminneloven har en definisjon som tar utgangspunkt i det stedlige, og loven søker å beskytte kulturhistorisk eller arkitektonisk verdifulle lokaliteter. I Kulturminne-

året 2009 har vi også lagt til grunn at Norge ratifiserte UNESC0-konvensjonen av 2003 om immateriell kulturarv. De to, «kulturminner» og «immateriell arv», utløser ulike former for forvaltningsinitiert ivaretakelse. Kulturminner kan vernes. Immateriell kulturarv kan beskyttes. Kulturminneåret 2009 har som oppgave å løfte frem både kulturminnestoff og kulturarvstoff, gjennom kulturhistoriske formidlingsprosjekter.

Innenfor kulturminne- og kulturarvfeltet tar diskusjonene om hva som er verdifullt å ta vare på ulike retninger.

Lov om kulturminner er grunnlaget for de kategorier for kartlegging og forvaltning av kulturminner vernemyndigheter på både sentralt og lokalt nivå bruker for å være operative. Det skilles mellom fredete, vedtaksfredete og bevaringsregulerte kulturminner, eller de som er viktig som del av en helhet, eller de som bare er en del av alt det andre. Kultur- minnene sorteres og gis vernestatus etter hvilken kategori de plasseres i. 0g det er i dette pragmatiske feltet politikkutformingen ligger. Det er dette feltet det nasjonale verneapparatet ved kulturminneavde- lingen i Miljøverndepartementet (MD), Riksantikvaren og fylkeskonservatorer arbeider innenfor. Her er det underforstått at et kulturminne er et fast kulturminne, og at eventuelle immaterielle minner utgjør en type koloritt til det faste minnet, for å gi lokaliteten mening.

dagligliv. no er ett av ni nasjonale prosjekter i Kulturminneåret 2009. Her kan publikum sende inn bilder av hjemmet sitt eller andre gjenstander som har betydning for den enkelte. (Foto: dagligliv.no)

Innenfor bygningsvernet handler definisjons-

Utdrag fra Lov om kulturminner §2

Med kulturminner menes alle spor etter menneskelig virksomhet i vårt fysiske miljø, herunder lokaliteter det knytter seg historiske hendelser, tro eller tradisjon til. Med kulturmiljøer menes områder hvor kulturminner inn- går som del av en større helhet eller sammenheng. Etter denne lov er det kulturhistorisk eller arkitektonisk verdi- fulle kulturminner og kulturmiljøer som kan vernes.

UNESCO-konvensJonen om immateriell kulturarv

fra 2003 skal sikre respekt for og øke bevisstheten om den immaterielle kulturarvens betydning. Målet er å beskytte muntlige tradisjoner og uttrykk, utøvende kunst, sosiale skikker, ritualer og høytidsfester, kunnskap og praksis om naturen og universet, og kunnskap om tradi- sjonelt håndverk.

makten derfor om å sørge for at man bruker verneapparatet riktig i forhold til føringer om å verne et representativt, eller bredt utvalg kulturminner, og å sikre at utvalget er relevant for ettertiden.

I Kulturminneåret 2009 har det vist seg at det praktiseres en bruk av ordet kulturminne sommer går i retning av det kulturarvbegrepet som UNESC0-konvensjonen bruker. Representanter for medie og konsumsamfunnet ønsker for eksempelå videreføre verdifulle symboler fra denne kulturen som kulturminner til glede og nytte for neste generasjon. Dette er kulturmønstre som finner sitt uttrykk for eksempel i eteren eller på nettet, det er ikke håndfast, medierommet representerer ikke noe fysisk, men symbolene er likevel sterke og menings- dannende for mange over tid. De oppleves som kulturminner, og kalles derfor for kulturminner. I dette immaterielle feltet diskuteres kulturminner mer ut i fra om et minne er relevant for en periode, en kontekst, en gruppe eller ikke.

Kulturminneåret 2009 har med andre ord avdekket to hovedretninger i hvordan ordet «kulturminne» forstås, med en dyp kløft i mellom: den umiddelbare, som minner mer om betydningen som ligger i kulturarvbegrepet i UNESC0-konvensjonen, og den som er forankret i etablert frednings- og vernepraksis.

Dagligliv forener

Det er ikke nødvendigvis noen motsetning mellom for eksempel å være engasjert i å redusere tapet av faste kulturminner på den ene side og å være entusiastisk i forhold til innsamling av minner fra et bredt spekter av mennesker. Fokuset på dagliglivets kulturminner kan forene, noe vi har forsøkt å vise i formidlingsprosjektene våre. Vi ser en økning av artikler med kulturhistorisk innhold i vid forstand i alle typer medier dette året. Det kan være verdt å tenke over en eventuell sammenheng mellom dette og valg av tema.

Det demokratiske ved valg av folks dagligliv som kilde å hente minner fra i Kulturminneåret 2009 øker sannsynligheten for at dette utvalget av minner som løftes frem oppleves som relevant hos mange. Man er på en måte i utgangspunktet sikret at mange vil kunne være interessert i dette. 0g da er det viktig å smi mens jernet er varmt, for hva har Kulturminneåret 2009 ønsket å bruke denne inte- ressen hos publikum til?

Vi har ønsket å bruke temaet dagliglivet til å øke bevisstheten om at vi vi hører til, ikke bare et sted, men også bakover i tid. Den bevisste satsingen på dagliglivet som minneproduserende felt river nemlig vekk sløret mellom minners status som tilhørende en svunnen tid, og vår levende opplevelse av en nåtid. Dagliglivet som tema åpner for kulturminner som folk husker selv, eller har et aktivt personlig

Kulturminnequiz i Kristiansand. (Foto: Ulle Heli/Kulturminneåret 2009)

Hvilken del av dette motivet er et kulturminne – kirkedøren eller ytringen? (Foto: dagligliv.no)

forhold til. Dermed opprettes veldig raskt en meningsfylt sammenheng mellom oss i dag og bakover i tid. Dette igjen leder naturlig til en økt bevisstgjøring av verdien rundt fortid, kulturminner og betydningen av vern.

Men det aller viktigste er at temaet dagliglivets kulturminner bygger ned skillet mellom publikums interessefelt og kulturminnevernets arbeidsfelt og slipper inn nye tanker og nye minner, som i sin tur bidrar til å gi arbeidet med kulturminnevern økt legitimitet overfor politiske myndigheter.

To oppdragsgivere

Kulturminneåret 2009 er initiert av Miljøverndepartementet og har dette samt Kultur- og kirkedepartementet som oppdragsgivere. De to departementene har forvaltningsansvar for ulike fagområder, men de har et felles ønske om å oppnå noe i kraft av å øke opinionens bevissthet om verdien av kulturminner og å skape et godt grunnlag for kulturminneforvaltningen i fremtiden.

Det at Kulturminneåret 2009 har to departe- menter som sammen er oppdragsgivere gjør at denne diskusjonen om hva et kulturminne er naturlig kommer opp. Året er kalt Kulturminneåret 2009 og ikke for eksempel Kulturhistorieåret 2009, noe som har bidratt til at kulturminnebegrepet har strukket seg i mange nye retninger.

Politiseringen av feltet «kulturminner» knytter seg imidlertid naturlig opp til de eksisterende utfordringene knyttet til vern og ivaretakelse av minneverdige bygninger og kulturlandskap. Det

er i arbeidet med de tunge, kostnadskrevende og langvarige planleggingsprosessene at målene for kulturminnevernet som virkelig gir uttelling på sikt, ligger. Kulturminneåret 2009 har sparket i gang en diskusjon, og en kollektiv kreativ prosess rundt et begreps betydning, men hele sekto- ren må ta et ansvar for å løfte dette et hakk videre inn i det politiske arbeidet med å sørge for at fortiden lever videre i vårt alles dagligliv også fremover.

Et kulturminne er ikke statisk, oppfatningen av hva som er et kulturminne er ikke statisk, politikken er ikke statisk, handlingsrommet er ikke statisk, og opplevelsen av hva som er verdt å minnes for å overlevere til ettertiden endrer seg fra generasjon til generasjon. Ved å gjøre kulturminner til noe man snakker om, bryr seg om, har omsorg for, spøker med, er engasjert i og besøker, bidrar Kulturminneåret 2009 til å løfte frem et politisk felt som i konkurranse med andre store politiske felt ofte nedprioriteres.

Kulturminneåret 2009

har løftet frem dagliglivets kulturminner gjennom 9 sentrale formidlingsprosjekter. I tillegg er det til en hver tid opp mot 1200 aktiviteter å delta på over hele landet i form av utstillinger, spel, billøp, kulturkvelder, konserter, seminarer, vandringer og nettaktiviteter. Klikk dere inn på www.kulturminneaaret2009.no, for en oversikt , diskusjoner, kalender, oppslagstavle og deltakelse i de digitale prosjektene.

Statlig, fylkeskommunalt, kommunalt og frivillig nivå skal nå møtes til diskusjon av det langvarige og målrettede arbeidet med kulturminner i Tromsø på Kulturminneåret 2009 sitt veien-videre-seminar den 26. og 27. november 2009. PLANs lesere er hjertelig velkomne til å delta!

Kulturminneåret 2009 bruker «Dorulldamen» som profilbilde på facebook. (Foto: Ulla Heli/Kulturminneåret 2009)