Oppgrader til nyeste versjon av Internet eksplorer for best mulig visning av siden. Klikk her for for å skjule denne meldingen
Ikke pålogget
{{session.user.firstName}} {{session.user.lastName}}
Du har tilgang til Idunn gjennom , & {{sessionPartyGroup.name}}
(side 2)
av Jens Fredrik Nystad
(side 4-9)
av Ulla Heli
Kulturminneåret 2009 er rettet mot et bredt publikum for å øke bevisstheten om kulturminner, med vekt på kulturminnene vi har rundt oss i dagliglivet. Markeringen skal være en manifestasjon av mangfoldet ...
(side 10-15)
av Anna-Lena Eriksson
Riksantikvaren vil at kulturminner landet rundt skal besøkes og oppleves av flest mulig. For å oppnå en mer utstrakt bruk må tilgjengeligheten til kulturminnene bli tilrettelagt på en god måte ...
(side 16-23)
av Cornelis Horn Evensen
(side 24-29)
av og Tone Magnussen
Verdiskapingsprogrammet for kulturminner startet i 2006, med en tydelig målsetting om at kulturarven skal brukes som ressurs i samfunnsutviklingen. Artikkelen bygger på en midtveisevaluering av programmet og retter fokus mot hvordan ...
(side 30-35)
av Eivind Helleland
Etter tidlegare generasjonar sine innhogg i strandsitjarmiljøet på Vikøyri i Sogn gjorde Vik kommune vernevedtak i 1984. Artikkelen omtalar historia, ulike større hendingar og til slutt erfaringar med lokalpolitisk verneforvaltning av ...
(side 36-37)
av Ragnhild Skogheim
Kulturminner defineres av kulturminneloven som «spor etter menneskelig virksomhet i vårt fysiske miljø, herunder lokaliteter det knytter seg historiske hendelser, tro eller tradisjon til». Kulturmiljøer er ifølge samme lov «områder ...
(side 38-45)
av Sveinung Krokann Berg og Kari Charlotte Larsen
Kulturarven oppfattes i dag som en formbar og ettertraktet ressurs i mange byutviklingsprosjekter, med transformasjon av nedlagte industriområder til attraktive byområder. Vern gjennom bruk og verdiskaping er sentrale strategier for ...
(side 46-51)
av Jens Fr. Nystad
0slo regner med et utbyggingsbehov i perioden fram til 2020 som hvert år tilsvarer en by på Haugesunds størrelse. En betydelig del av dette behovet skal dekkes i 0slos indre bydeler ...
(side 52-55)
av Marte Lange Vik
Trua på reiseliv som redninga for distrikts-Noreg er aukande. Dei siste tiåra har det blitt gjort store reiselivsfremjande satsingar lokalt og nasjonalt. Gjennom å bruke Geiranger som eksempel, vil ...
(side 56-59)
av Jørn Cruickshank
Regionalforskningen og distriktspolitikken i Norge er opptatt av drivkrefter bak endring på små steder. Denne artikkelen konsentrerer seg i stedet om de mekanismer som blokkerer for utvikling. Med utgangspunkt i ...
(side 60-64)
av Inger Birkeland
I Atrå i Tinn kommune får et nesten utdødd handelssted ved Tinnsjøen nytt liv av skoleelever og lokale ildsjeler. Artikkelen presenterer noen av resultatene av et samarbeid mellom Sigurdsrud grannelag ...
(side 65)
av Julie Sjøwall Oftedal/Arkitektnytt
Tema for Statens Bymiljøpris var i år «Aktiv bruk av kulturarven i byutviklingen». Kongsvinger får i juryens rapport ros for langsiktig og målrettet byutvikling med strategisk bruk av sine kulturminner.
(side 66-67)
(side 68-69)
av Rolf Jensen
Bygge- og anleggsnæringen representerer en viktig del av samfunnsutviklingen. Plan- og bygningsloven gir rammer og forutsetninger for næringens virksomhet, følgelig er næringen også opptatt av å påvirke loven. Foreningen PBL ...
(side 70-72)
av Jens Chr. Hansen
Hvert fjerde år presenterer regjeringen sin melding til Stortinget om regional- og distriktspolitikken. Meldingen kommer noen måneder før stortingsvalget, og blir gjerne drøftet av det avgående Stortinget på et av ...
  • ISSN Online: 1504-3045
  • ISSN Print: 0805-083X
  • DOI:
  • Utgiver: Universitetsforlaget
Idunn bruker informasjonskapsler (cookies). Ved å fortsette å bruke nettsiden godtar du dette. Klikk her for mer informasjon