By & Havn I/S og Københavns Kommune inviterte verdens arkitekter og planleggere til storkonkurranse om bærekraftig byutvikling av Nordhavnen. Danskene vant, men vi har lært.

I et fallende eiendomsmarked legger By & Havn og Københavns Kommune planer for utvikling av en ny bydel på de gamle havnearealene på Nordhavnen. Kommunen vil stå for de overordnede rammer med utvikling av «struktur- og lokalplaner» (tilsva- rende kommunedelplan/områderegulering), mens By & Havn står ansvarlig for gjennomføring av den internasjonale idékonkurransen, og vil stå for den praktiske gjennomføring av byutviklingen. Utad fremstår de som et koordinert team med hensyn til ambisjoner og strategi for videre utvikling.

Ambisjonene er høye både når det gjelder tallet på innbyggere, arbeidsplasser og profil på den nye bydelen. Ut i fra en målsetning om 40.000 arbeidsplasser, 40.000 innbyggere og 40.000 sykler tegnes et bilde av en sammensatt bydel som både skal utvikles og fungere i tråd med fremtidens miljø- standard og bærekraftprinsipper.

Fagmiljøer fra hele verden ble invitert til en åpen byplan- og arkitekturkonkurranse som skulle vise hvordan disse målsetningene kunne nås ved hjelp av planleggingsstrategier og fysisk form.

Det handler om respekt og seriøsitet

Det generelle inntrykket var en profesjonelt gjennomført konkurranse med en sterk, men også kompleks byvisjon og en solid dokumentert og velpresentert jurybedømning.

Som deltaker velger man å investere penger, tid og krefter på en stor oppgave med meget usikkert utfall, og da er det vesentlig at man har tiltro til en utbyders seriøsitet. I så måte var dette et inspirerende møte.

Det omfattende arbeidet som er lagt ned fra arrangørens side; i prosess før og etter konkurransen, i bredden og dybden i konkurransematerialet og i formidling til publikum gjennom folkemøter og informative, oppdaterte internettsider, uttrykker en grunnleggende respekt ikke bare ovenfor for deltakere og innbyggere, men også for det komplekse samspillet mellom offentlige interesser og privat økonomi som byutvikling handler om.

På tross av alle gode erfaringer gir likevel resultatene av hele prosessen, i ettertid, også grunnlag for å stille noen spørsmål om hvor åpen og visjonær konkurransen egentlig var.

Bærekraftig byutvikling på dansk – en balansemellom fremtidsvisjoner og nåtidspragmatisme

Idékonkurransen for Nordhavnen føyer seg inn i en rekke av nylig avholdte konkurranser i Danmark som har fokus på miljø og bærekraft i byutviklingen. I visjonene for den nye bydelen på Nordhavnen er ambisjonene klare og bygger opp under en satsning på miljø og bærekraft som allerede kan leses i den generelle bypolitikken for København.

Klimasatsning: Som vertskap for den internasjonale miljøkonferansen COP15 i 2009 er København tydelig i sine klimavisjoner og -ambisjoner om å bli verdens førende Miljømetropol. På hjemmesiden til Københavns Kommune får man enkel tilgang, ikke bare til mål og visjoner, men også til listen over konkrete tiltak som skal iverksettes innenfor blant annet byutvikling og trafikk.

Sykkelby: København har ambisjoner om at innen 2015 skal 50 % av alle københavnere bruke sykkel i den daglige transporten til og fra studier og arbeid. De har et forsprang på mange andre byer ved allerede å være etablert som syklenes by, i dag tar én av tre sykkel til arbeid eller skole. Enda viktigere er kanskje ambisjonen om at innen den tid skal også 80 % av alle som sykler føle seg trygge i tra- fikken. Det setter krav til tilrettelegging.

Bæredyktig by: Selv om miljø og CO2-nøytralitet står i sentrum, skal en bærekraftig byutvikling også handle om sosial og økonomisk bæredyktighet. Københavns visjoner om fremtidens bærekraftige by favner det hele: «en miljøvennlig by, en levende by, en by ved vannet, en by for alle, en dynamisk by og en by med grønn trafikk».

By & Havns vision for Nordhavnen

Nordhavnen ligger sentralt lokalisert i København, bare 10 minutter på sykkel fra Kongens Nytorg. Med et areal på 200 ha skal Nordhavnen gi plass til 40.000 boliger og 40.000 arbeidsplasser. (Foto: By & Havn)

Fremtidens bæredygtige by

Nordhavnen skal udvikles til en levende og attraktiv by, baseret på bæredygtighed såvel miljømæssigt, socialt som økonomisk. En by, hvor hensynet til miljø, mennesker og byliv er sat i centrum. Nordhavnens fantastiske beliggenhed giver unikke rammer for at udfylde denne vision. Og udviklin- gen skal netop tage afsæt i det lokale, i stedet, dets potentialer og kvaliteter og dets unikke beliggenhed. Visionen indeholder seks centrale temaer: en miljøvenlig by

  • Fokus på vedvarende energi og nye energiformer

  • Optimal ressourceudnyttelse og genanvendelse af ressourcer

  • Miljøvenlige transportformer

  • Levende og mangfoldig bynatur, både på land og vand

  • En bæredygtig by- og bebyggelsesstruktur

en levende by

  • Intenst byliv med mangfoldige typer aktiviteter

  • Tilbud om oplevelser på og ved vand

  • Et bredt udbud af butikker, kultur og idræt

  • Byrum, der inviterer til oplevelser, begejstring og udfoldelse for alle

en by for alle

  • Varierede boligtyper i alle prisniveauer, så også københavnere uden høje indkomster kan bo ud til vandet

  • Integreret blanding af boliger og erhverv

  • Mangfoldighed, der sikrer plads til alle – også udsatte befolkningsgrupper

  • En venlig by, som både beboere og besøgende har en følelse af er deres

  • Dialog med borgere og kommende brugere om byudviklingen

en by ved vandet

  • Boliger og udadvendte aktiviteter langs vandet

  • Offentligt tilgængelige havnefronter, kajarealer og kyststrækninger

  • Bystrande, havnebade og idræt på og ved vand

en dynamisk by

  • Et rigt udvalg af institutioner, indkøbsmuligheder og oplevelsestilbud

  • Grundlag for nye arbejdspladser og initiativer

  • Attraktive miljøer for vidensarbejdere og studerende

  • Realisering af København som markant international vidensby

en by med grøn trafik

  • Cykler og kollektiv trafik som det naturlige valg

  • Et enkelt vejnet og en effektiv kollektiv trafik

  • Et fintmasket net af komfortable cykel- og gangforbindelser

  • Udvikling af byområderne med udgangspunkt i fodgængere og cyklisters behov

Kan man ta dette alvorlig? Mange store ord om satsning på miljø og gode hensikter, om levende byer og et sosialt mangfold holder ikke i lengden. Erfaring tilsier at for å engasjere til innsats er det behov for mer enn ord. Svulstigheten og de mange fromme ønsker er ikke fraværende i dette konkurranseprogrammet, og det gjenstår ennå å se hvordan resultatene fra konkurransen utvikles i møte med en tøff økonomisk hverdag.

Gjennomføring av konkurransen: – invitasjon tilengasjement

Høsten 2007 ble københavnere invitert til de første debattmøtene om utvikling av Nordhavnen, i regi av kommunen. Selve den åpne internasjonale plan- og designkonkurransen ble utlyst 27. mai 2008. I løpet av sommeren var flere hundre fagfolk fra hele verden i gang med å dikte den optimale bærekraftige by, og i slutten av september kom 180 bidrag inn til Udviklingsselskabet By & Havn i København.

Som utenlandsk deltaker var, foruten et meget utdypende og fyldig konkurransemateriell, hjemme- sidene viktige kilder til informasjon. Både Københavns Kommune, By & Havn og Nordhavnens egen hjemmeside inneholdt tydelig og praktisk informasjon om konkurransens faser, linker til en rekke andre viktige bakgrunnsdata som tidligere analyser, fagrapporter o.l. Disse sidene var også linket til hverandre. Alt konkurransemateriell, inkludert artik- lene, var skrevet både på dansk og engelsk.

Innlevering var i slutten av september, og i desember ble alle de anonymiserte bidragene stilt ut i tomme pakkhus ute på Nordhavnen. Utstillingen var åpen for alle, godt besøkt og debattert med engasjement i mediene. Tankene vandret tilbake til konkurranseutstillingen for ny Opera i Bjørvika i en nedlagt hangar på Fornebu og til utstillingen av bidragene til Fillipstad der publikum kunne stemme på bidragene de likte best.

Etter en periode med lukkede jurymøter, ble utstillingen gjenåpnet med de premierte bidragene plassert sentralt og der alle bidragene nå hadde navngitt forfatter. Debatten endret fokus fra forventning vedrørende visjonene for Nordhavnen til diskusjon og tolkning av juryens bedømmelse og hva dette sier om realitetene rundt visjonsrealisering; går man for det radikale eller velger man det trygge og tradisjonelle?

Nordhavnens hjemmeside fortsetter å invitere til debatt, og det har også vært invitert til åpne møter med vinnerne av arkitektkonkurransen for å diskutere videre utvikling. Debatten om vinneforslagene handler om hvorvidt en plan kan «løse alt», hva bærekraftig byutvikling egentlig er, «riktig» lesning og tolkning av konkurransematerialet, om bilfiendtlighet egentlig er bærekraftig osv. Ulike og viktige debatter i planleggingens tidlige fase.

Det ligger store utfordringer i å arrangere internasjonale arkitektur- og byplankonkurranser. Konkurransegrunnlaget skal være informativt nok til at utenlandske deltakere får tilstrekkelig kunnskap og forståelse for situasjonen til at de kan konkurrere med lokale krefter. I tillegg skal programmet og krav til innlevert materiale være så tydelig at alle deltakerne får en nødvendig forståelse av hva og hvilke premisser det vil gis bedømning ut i fra.

Det er en balansegang mellom formidling av store visjoner som skal begeistre og inspirere, uten å fremstå som useriøse og urealistiske, og formidling av konkrete og pragmatiske krav som skal sikre en økonomisk og praktisk gjennomførbarhet, uten å fremstå som ullen og visjonsløs.

Langt på vei ble denne balansekunsten håndtert med profesjonalitet, både med hensyn til konkurransens faglige oppbygging, og i den praktiske gjennomføringen. Forholdet mellom grunneiers økonomiske og kommunens sosiale interesser virket balansert og man fikk inntrykk av en samlet koalisjon med felles mål.

Juryens avgjørelse: – åpen konkurranse?

Juryen besto av en dommerkomité ledet av direktø- ren for By & Havn med representanter for både By & Havn og Københavns Kommune, blant annet Borgermester Ritt Bjerregaard. I tillegg hadde Akademisk arkitektforening utnevnt en fagjury med danske arkitekter og landskapsarkitekter og en norsk arkitekt, Stein Halvorsen.

Juryens dommerbetetenkning ble presentert i en egen bok, der alle de premierte og innkjøpte bidragene ble grundig omtalt. Denne gir innsikt i de ulike bidragenes innhold, i tolkningen av dem, og i det problematiske med å formidle juryens vurdering på en etterrettelig måte. Det er uunngåelig, etter å ha lest dommeruttalelsen, ikke å sitte igjen med en følelse av at bidragene, til tross for et grundig juryarbeid, har blitt vurdert ut ifra ulike kriterier. Enkelte sterkt kritiserte bidrag har for eksempel fått en høyere rangering enn prosjekter som er blitt rosende omtalt. Man fornemmer diskusjonen mellom jurymedlemmene, og ser kontu- rene av en slags «forhandling» rundt enkeltes favoritter.

Hva som til sist har betydning for utfallet av juryering kan man spekulere i, men det var tankevekkende, sett i lys av den åpne invitasjon og den brede internasjonale deltakelsen, å se resultatet av konkurransen:

Det kom bidrag fra i alt 36 ulike land, men de premierte kom alle fra skandinaviske land, med overvekt fra Danmark. Totalt 31 bidrag var fra Danmark og forholdsmessig selvfølgelig sterkest representert. Etter første runde var det tre førstepriser, to fra København og ett fra Tromsø. To andrepriser, ett fra Stockholm og ett fra København. To tredjepriser, ett fra København og ett fra Oslo. Vi må til listen over innkjøp for å finne de første ikke-skandina-viske bidrag, to fra London og ett fra Montreal.

Tatt i betraktning at vertslandet er Danmark, er det naturlig at danskene både på grunn av antall bidrag og kulturelle faktorer, er representert blant de premierte. Men kan andre faktorer en ren kvalitet ha vært medvirkende faktorer? Kan et vanskelig marked for lokale arkitekter, proteksjonistiske tendenser i det politiske miljø og det praktiske ved en lokal sammarbeidspartner i et stor og langvarig utviklingsprosjekt ha spilt noen rolle? Alene en dansk vinner gir ikke grunnlag for å trekke slike konklusjoner, men antallet danske premierte og juryens utelukkende danske representasjon gjør likevel at man kan lure på hvor åpen konkurransen egentlig var?

Hva er en god plan?

Det snakkes mye i konkurranseprogrammet for Nordhavnen om behov for en klar strategi som gir fleksibilitet og robusthet i byutviklingen. De siste par års kraftige nedgang i det danske eiendomsmarkedet, og særlig boligmarkedet, har naturligvis satt en støkk både i planmyndigheter og eiendomsutviklere og tydeliggjort behovet for en plan som kan utvikles i ulike etapper uten at stedet fremstår som uferdig. Vektleggingen av dette kan nok sees i sammenheng med erfaringer fra forrige store by-utvidelse, Øresta- den. Nesten 15 år etter at planen var ferdig, er store deler av bydelen bygget ut, men blir av mange kritisert for å virke øde og monoton. Mens det for Øre- staden var metro, kultur- og forskningsrettede programmer som skulle drive utviklingen, og der boligene har vært utviklet med tanke på det unge, velstående segmentet, har det i Nordhavnen vært bærekraft og sosialt mangfold som har vært buzz- wordene. I forkant av begge prosjektene har det vært gode intensjoner, om enn preget av ulike tidsånder.

Hvordan sikres intensjonene i en god plan? Er det i styrkeforholdet mellom offentlig ansvarlighet og private drivkrefter man finner svaret, eller er det mer i prosessen og mindre i selve planen?

De tre vinnerne etter første runde i Nordhavnen hadde ulike svar på akkurat dette. Mens de to danske prosjektene la opp til en «tradisjonell» planstrategi, der planen definerer de fysiske strukturer, satset det norske vinnerbidraget på en prosessbasert planstrategi, der viktige offentlige strukturer defineres, men der fremtidens fysiske omgivelser defineres suksessivt med utviklingen. Denne tankemåten erkjenner at vi ikke vet hva fremtidens samfunn trenger, men er samtidig mer krevende for planleggere og utviklere som ønsker forutsigbarhet. Til syvende og sist var det den mer tradisjonelle planen som seiret i Nordhavnen.

Norske erfaringer: – noe vi kan lære?

I norsk sammenheng er det nærliggende å tenke på Fornebu. Også her var det visjoner og ambisjoner både med hensyn til miljø og sosialt mangfold.

Også her ble det gjennomført en åpen internasjonal konkurranse. Problemer med gjennomføring av planen skyldes ikke mangelen på visjoner og faglige utredninger, men en sviktende realitetsvurdering av de politiske avhengigheter og økonomiske premisser for en eiendomsutvikling med mange aktører.

Norges største og mest ambisiøse byutviklingsprosjekt i dag er Fjordbyen i Oslo. I Fjordbyen er det gjennomført konkurranser og det har vært invitert til dialog gjennom charetter (i 2004). Det finnes visjoner om utvikling av «en fremtidsrettet byutvikling med bolig, rekreasjon og næring på en slik måte at byen åpnes mot fjorden». Kommunikasjonen og oppfølgingen om det overordnede grepet for Fjordbyen forsvinner imidlertid når konkurranser og planer gjennomføres med ulike konkurransetekniske premisser (åpne, delvis åpne, lukkede, prekvalifiserte), med forskjellige oppdragsgivere, og med ofte uklare faglige ambisjoner. Styrkeforholdet mellom allmennhetens interesser, ivaretatt av plan- og bygningseta- ten og politikerne, og grunneiere og utbyggeres økonomiske interesser og behov, fremstår utad som skjevere enn det man opplever den som i Danmark. Debatten er tilspisset; diskusjoner om tetthet og uenighet om utbyggingstakt koker ofte ned til polariserte uttalelser om urealisme fra ett ståsted til at det er «penga som rår» fra motpartens ståsted.

Det er mange kritiske røster også til de siste års byutvikling i Københavns gamle havnearealer; kri- tikken går delvis på at det er tatt for stort hensyn til utbyggeres profitt på bekostning av det gode byliv. Men med Nordhavnen-konkurransen kan det virke som danske planmyndigheter har erkjent de økonomiske realitetene i byutviklingen, mens utbyggere og grunneiere erkjenner behovet for en byutvikling som også dyrker allmennhetens interesser og det sosiale mangfold.

Så gjenstår det å se om vektleggingen av strategi, fleksibilitet og robusthet bare er ord fra en svingende pendel, om konkurransedeltakerne i Nordhavnen i hovedsak var motivert til å lage et slags ’Anti-Øre- staden’, eller om København nå faktisk er på sporet av en pragmatisk planpraksis som både lar seg gjennomføre og lar seg gjennomføre godt.

Uavhengig av spørsmål og kritiske kommentarer som naturlig hører hjemme i denne type prosesser, har møtet med dansk planlegging vært svært interessant og lærerikt. Vi er samtidig overbevist om at profesjo- naliteten rundt gjennomføringen av idékonkurransen og den påfølgende åpne prosessen gir københavnerne et godt utgangspunkt for videre planlegging og utvikling av Nordhavnen. Nøkkelen ligger i kombinasjonen av troverdighet i konkurransegrunnlaget, klare visjoner om den bærekraftige fremtidsbyen og samtidig åpne dialoger, med en grunnleggende respekt for kompleksiteten i strategisk byutvikling.

Kilder til mer informasjon:

http://www.nord- havnen.dk/ http://www.byoghavn.dk/ http://www.kk.dk/