Bruken avfylkeskommunensutviklingsmidlerer evaluert

«Harmoni innen vide rammer» er tittelen på sluttrapporten for evalueringen av de regionale utviklingsmidlene som nylig ble lagt fram.

Evalueringen viser at midlene har en positiv effekt. Oxford Research og NIBR har på oppdrag fra KRD gjennomført en evaluering og utviklet et effektindikatorsystem for utviklingsmidlene til fylkeskommunene.

Prosjektet har vært tredelt: Strategisk analyse, case-studier og utvikling av effektindikatorsystem og en pilotmåling.

Dobbelt suksess

I rapportene er det blant annet lagt vekt på følgende:

I 2003 fikk fylkeskommunene ansvar for å forvalte en betydelig andel av midlene innenfor distrikts- og regionalpolitikken. Denne delegeringen framstår ifølge forskerne som en dobbelt suksess. Årsaken til det er at fylkeskommunene tilpasser virkemidlene og bruk av midler til det enkelte fylkets utfordringer, samtidig som midlene brukes i tråd med nasjonale retningslinjer og mål. Evalueringen viser også at de nasjonale målene er vide, og derfor er det store muligheter for reelle prioriteringer regionalt. Midlene innenfor distrikts- og regionalpolitikken som forvaltes av fylkeskommunene, må anses som en «ekstra innsats» for å nå regjeringens mål om likeverdige levekår og bosetting i hele landet. Denne «ekstra innsatsen» må ses i sammenheng med andre virkemidler, som f.eks. trygde- og velferdsordninger, kommuneøkonomi, samferdsels- og utdanningspolitikk.

Case-studie

I case-studien er det studert 12 eksempler. Her kommer det bl.a. fram at prosjektene som rettes mot økt verdiskaping lokalt og regionalt har bidratt til en vesentlig styrking av både enkeltbedrifter og av næringsmiljøet i regio- nen. Case-studiene viser at de regionale aktørene har stor tro40 Plan 2/2009 på at midlene virker, men at det er vanskelig å måle effektene. Prosjektene som er gjennomført er i stor grad avhenging av fi- nansieringen fra fylkeskommunene. Resultatene fra pilotmålingene kan dokumentere at de bedriftsrettede virkemidlene som forvaltes av Innovasjon Norge i vesentlig grad bidrar til sysselsetting og verdiskaping. De til- retteleggende virkemidlene går for eksempel til holdningsska- pende tiltak, kompetansetiltak og samarbeids- og nettverksprosjekter, stedsutvikling og infrastruktur. Disse midlene er det svært vanskelig å si noe helt konkret om. Men pilotmålingen gir sterke indikasjoner på at de særlig bidrar til å styrke regionale næringsmiljøer og kompe- tansen i næringslivet.

Ikke fullstendig bilde

I seminaret 18. februar der rapporten ble lagt fram, ble det understreket at resultatene fra pilotmålingene ikke ennå gir et fullgodt bilde av hvilke resultater som oppnås innenfor distrikts- politikken. Dette skyldes blant annet at det foreløpig er for få respondenter som er spurt, og at det må gjøres et ytterligere utviklingsarbeid knyttet til konkrete indikatorer og metode.

Evalueringen gir mange innspill til videreutvikling av arbeidet med distrikts- og regionalpolitikk. Kommunal- og regionaldepartementet legger opp til en dialog med fylkeskommunene om oppfølgingen av rapportene og videre arbeid med mål- og resultatstyring. (KRD)

Prøver ut svorsksamkommune

3500 svenske og norske innbyggere har fått 23 millioner for å samarbeid i et Interreg-prosjekt. Kanskje kan det ende opp i en svorsk samkommune.

Det er de nordtrønderske kommunene Lierne og Røyrvik på norsk side, og deler av kommunene Krokom og Strømsund på svensk side som nå er i gang med et prosjekt. Til sammen bor det bare 3500 innbyggere i dette området, men det har alltid fungert som ett bo- og arbeidsområde. Nå for tiden er det mest svensker som kommer til Trøndelag for å jobbe i bakerier og i skiferindustrien. Interreg-midler er altså EU-midler som gis til samarbeid over landegrensene.

I en forstudie til samarbeidet ble det diskutert å lage en samkommune av samarbeidet, men det mener ordfører i Lierne, Alf R. Arvasli (Ap), er langt fram.

  • Først skal vi prøve å bygge ned grensen, sier han. Han mener spesielt problemet med ulik arbeidsgiveravgift må harmoniseres. I Norge er avgiften fem prosent, mens den er tretti i Sverige. Rovdyrforvaltningen er et annet område som praktiseres ulikt, og rovdyrplagen har nærmest ryddet ut sauenæringen i Lierne.

På svensk side er de veldig entusiastiske. De håper på økt tilflytting og flere arbeidsplasser. (Kommunal Rapport)

Fortsattdiskriminering påboligmarkedet

  • Det er trist å lese om personer som opplever diskriminering ved leie av bolig, sier kommunal- og regionalminister Magnhild Meltveit Kleppa. En ny NIBR-rapport viser at personer med somalisk og irakisk bakgrunn mener at de har vært utsatt for slik diskriminering.

Norsk institutt for by- og regionsforskning (NIBR) har undersøkt erfaringene til fire etniske minoritetsgrupper angående det å leie bolig i Norge. Leiere med bosnisk og chilensk bakgrunn har i liten grad opplevd diskriminering. – Det er veldig bra, sier Kleppa. Leiesøkere med somalisk og irakisk bakgrunn derimot oppgir at de har opplevd slik diskriminering. Tilsvarende funn er også gjort i tidligere undersøkelser.

Økt kompetanse og endrete holdninger blant små og store utleiere er nødvendig for å avkrefte negative myter om utleie til etniske minoriteter, hevder NIBR. I tillegg påpeker NIBR behovet for flere og et mer variert tilbud av utleieboliger. Husholdninger med somalisk og chilensk opprinnelse er ofte store husholdninger, mens utleietilbudet ofte består av mindre enheter.

  • Dette er problemstillinger vi skal ta tak i, sier Kleppa. Hus- banken skal sammen med andre aktører jobbe med å bryte ned negative myter om det å leie ut boliger til slike grupper.

  • I år legger vi til rette for at det skal bygges 3 000 nye husbankfinansierte utleieboliger. Dette skal bidra til et mer variert tilbud av ulike boligtyper og boligstørrelse som passer for flere leiesøkende, også personer med minoritets bakgrunn, sier statsråd Magnhild Meltveit Kleppa, som også vil bedre informa- sjonstiltakene om dette. (KRD)

–Samspill mellomby og omlandny rapportmed eksemplerfra Europa

Det slovenske departementet for miljø og regional planlegging har publisert en rapport som ser nærmere på samspillet mellom byer og regioner/omland.

Samspill er et nøkkelord i distrikts- og regionalpolitikk. Samspill foregår på tvers av sektorer, administrative grenser, beslutningsnivå. I et samarbeid går lokale aktører med ulike interesser går sammen for å nå felles mål.

Gir anbefalinger

Rapporten kommer med anbefalinger om hvordan man kan få til regional utvikling på tvers av sektorer og i samarbeid mellom alle relevante parter. Gjennom 15 case-studier fra ti bidragsytere presenterer rapporten ulike eksempler på samspill. To norske eksempler er med i rapporten; Nisjelandet, som er et utvalg av kunst- og kulturprosjekter over hele landet, og SIVAs distribuerte inkubatorer.

I norsk distrikts- og regionalpolitikk er det et mål at folk skal ha reell frihet til å bosette seg der de ønsker. Tidligere var arbeidsplasser den avgjørende faktoren for hvor folk valgte å bo. Dette er fremdeles viktig, men også gode bosteder, tilgang på tjenester, steds- og miljøfaktorer er med på å påvirke valg av bosted.

Gjensidig avhengighet

Alle steder kan ikke dekke alle ønsker. Dette gjør at de ulike delene av landet er avhengige av hverandre. Dette var utgangspunkt for de norske casene. Andre case peker på behovet for samordning og koordinering for eksempel i utviklingen av transportsystem, klusterpolitikk og ulike områdeplaner.

Nøkkelen til et godt samspill er, ifølge rapporten, blant annet vitale partnerskap, felles visjoner, et sterkt lederskap og politisk forankring. Videre peker rapporten på betydningen av gode rammebetingelser, for eksempel gjennom ulike styringsdokumenter eller tilgang til plattformer for dialog mellom relevante aktører. Her har nasjonalt og europeisk nivå en viktig rolle å spille.

Skal fremme balansertutvikling

Rapporten inngår som en del av arbeidet med oppfølgingen av EUs Territorielle Agenda. Den territorielle agendaen ble vedtatt på et uformelt ministermøte i EU om planlegging og regional utvikling i mai 2007, hvor også Norge deltok. Agendaen gir i korte trekk uttrykk for ambisjo- nene til ministrene om å fremme en balansert territoriell utvikling av EU og en bedre utnyttelse regionale fortrinn. Arbeidet berø- rer flere punkter som er viktige for norsk distrikts- og regionalpolitikk, som en bedre regionalt tilpasset politikk, samordning og regionale utviklingstrekk. (KRD)

Ny nettportalmed råd omklimatilpasning

Faren for flom og skred øker når klimaet endrer seg. Det må kommunene ta hensyn til når de planlegger veier, bygg og anlegg. Nettportalen Klimatilpasning Norge på regjeringens hjemmeside skal gi samordnet og tilrettelagt informasjon om klimatilpasning til kommuner, bedrifter og andre som har behov for det.

  • Uansett hvor godt vi lykkes med utslippskutt vil klimaet

endre seg mye dette århundret. Dette får praktiske konsekvenser også i Norge. Det er tid for at kommuner og bedrifter og andre berørte skaffer seg nødvendig kunnskap om hvordan vi best kan tilpasse samfunnet til et annet klima i framtiden, sier miljø- og utviklingsministerErik Solheim.

Undersøkelser som Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap har utført viser at det er et stort behov for informasjon og økt kunnskap på området. Til nå har det vært vanskelig å finne informasjon om hvordan man kan komme i gang. Det vil bli litt lettere når regjeringen lanserer nettportalen Klimatilpasning Norge.

Gradvise endringer

Det er lett å forstå at kommuner som har opplevd et ødeleggende jordskred vil unngå at det skjer igjen. Da blir klimaendringene satt på dagsorden. Det er mange steder en klar sammenheng mellom klima og risikoen for jordskred. Stormer, nedbør, flom, snøskred og tørke påvirkes av klimaendringene.

Men klimaendringene handler også om de mer gradvise end- ringene som ikke like lett får oppmerksomhet. For at vi skal stå bedre rustet i møte med klimaendringene trengs kunnskap. Framsynte kommuner og bedrifter planlegger for et annet klima i framtiden ved å ta grep i dag.

Helhetlig informasjon

Klimatilpasning Norge er en portal som enkelt leder deg videre til aktuelt stoff om klimatilpasning på ulike fagområder. Her får du mulighet til å danne deg et bedre bilde av hva klimatilpasning er og få mer kunnskap om det som er mest aktuelt for din situasjon. Klimaendringene vil arte seg ulikt om du bor på landet eller i byen, i nord eller i sør. Derfor er portalen delt inn i fylker, så du kan finne informasjon som er spesielt aktuell i din landsdel.

Kulturlandskap: 20 utvalgte landskap pekt ut

Regjeringen har pekt ut 20 utvalgte kulturlandskap i jordbruket som skal gis en særskilt skjøtsel og forvaltning.

Hvert fylke får sitt landskapssmykke å ta vare på i samarbeid med kommuner og grunneiere. Til sammen gir disse landskapene et nasjonalt tverrsnitt av kulturlandskap i jordbruket med store biologiske og kulturhistoriske verdier.

Biologisk mangfold

  • Den Europeiske landskapskonvensjonen, som Norge har sluttet seg til, har til formål å fremme vern og forvaltning også av landskap. Den omhandler hele spekteret av landskapet fra de særlig verdifulle landskapene til landskap i forfall, sier miljø- og utviklingsminister Erik Solheim. – Disse landskapene er leveområder for mange planter og dyr. De inneholder særegne og svært artsrike naturtyper. Å stanse tap av biologisk mangfold innebærer at vi må ta vare på slike jordbrukslandskap, poengterer Solheim.

Gammelsætre i Lindalen blir Møre og Romsdal sitt landskapssmykke. (Foto: Silje Reisz, Møre og Romsdal fylke)

Utsyn gir innsyn

  • Jordbrukslandskap med både kulturhistoriske og biologiske verdier er viktige fordi de er kilder til kunnskap og opplevelse. De avspeiler historien og forteller oss om hvordan menneskene har levd og høstet av naturens ressurser. God skjøtsel av disse landskapene gir bokstavelig talt utsyn, samtidig som det gir innsyn i vår felles natur- og kulturarv, sier landbruks- og matminister Lars Peder Brekk.

Utstillingsvinduer

De utvalgte landskapene utgjør et eksklusivt utvalg som vil fungere som nasjonale referanseområder og «utstillingsvinduer» der frivillig, langsiktig skjøtsel og vedlikehold av områdene er en forutsetning. Det er avsatt til sammen 8,0 millioner kroner over Miljøverndepartementets og Landbruks- og matdepartementets budsjetter til særskilt oppfølging av de utvalgte områdene i 2009.

Mange involvert

Til grunn for utvelgelsen ligger et grundig arbeid med en samlet anbefaling fra Sta- tens landbruksforvaltning, Direktoratet for naturforvaltning og Riksantikvaren. Regionale og lokale myndigheter, landbrukets organisasjoner og Sametinget har vært involvert i arbeidet. En viktig del av arbeidet har vært å sikre en god prosess i forhold til berørte grunneiere og kommuner. (MD)

De 20 områdene er:

Østfold, Aremark Akershus, Nannestad Oslo

1. Bøensætre og plasser

2. Lyshaug og Nordre Eik

3. Nordmarksplasser

Hedmark, Os Oppland, Vågå

4. Vangrøftdalen - Kjurrudalen

5. Nordherad

Buskerud, Hole og Ringerike

6. Steinsletta

Vestfold, Nøtterøy og Tjøme

7. Skjærgården Tjøme-Nøtterøy

Telemark, Kragerø

8. Jomfruland og Stråholmen

Aust-Agder, Valle

9. Rygnestad

Vest-Agder, Farsund

10. Vest-Lista

Rogaland, Rennesøy

11. Hodne-Vikevåg, Helland-Bø og Førsvoll

Hordaland, Kvinnherad

12. Gjuvslandslia

Sogn og Fjordane, Leikanger

13. Grinde-Engjasete

Sogn og Fjordane, Selje

14. Hoddevik-Liset

Møre og Romsdal, Sunndal

15. Fjellgardane og seterdalane i Øvre Sunndal

Sør-Trøndelag, Midtre Gauldal

16. Seterdalane i Budalen

Nord-Trøndelag, Leka

17. Skei og Skeisnesset

Nordland, Sørfold

18. Engan/Ørnes-Kjelvik

Troms, Kåfjord

19. Skarfvaggi/Skardalen

Finnmark, Vadsø

20. Makkenes

Tunet på Bøensætre i Aremark representerer Østfold. (Foto: Turid Rikheim, Utmarksavdelingen for Akershus og Østfold)

Nettportalen byr på mange gode eksempler fra de kommunene som har startet med klimatilpasning. Man vil også kunne gå direkte til offentlige etaters og direktoraters nettsider for å finne informasjon om deres arbeid med klimatilpasning. I tillegg presenteres aktuelle nyheter fra forskningen.

Portalen er i første omgang utviklet med tanke på samfunnsplanleggere og beslutningstakere i kommuner og fylker, men vil være nyttig for alle. Det er lagt vekt på at informasjonen skal være lett tilgjengelig og interessant for alle som er opptatt av hva klimaendringene vil bety for det norske samfunnet. (MD)

Organisering avbustadsosialt arbeidi norske kommunar

Ein ny forskingsrapport frå NOVA har sett nærmare på korleis kommunane organiserer arbeidet med dei bustadsosiale verkemidla: bustøtte, startlån, bustadtilskot, kommunale utleigebustader og bustadsosiale oppfølgingstenestar for dei vanskelegstilte på bustadmark- naden.

Rapporten bekreftar at det er store forskjellar mellom kommunane når det gjeld korleis dei organiserer arbeidet. Det store bilete viser likevel at arbeidet er fordelt på fleire aktørar i kommunen, noko som gjer det utfordrande å drive arbeidet heilskapleg. Dette er ei utfordring mange kommunar er bevisste på, og mange har også funne metodar for samordning som ser ut til å fungera bra.

  • Mi oppmoding til kommunane er at dei nyttar den erfaringa og kunnskapen som no finst til å gjennomgå si eiga organisering. Har den strategiske og den operasjonelle delen av kommunen ei felles forståing av arbeidet med å sikra at òg vanskelegstilte bur trygt og godt? Berre då kan ressursane nyttast mest mogleg effektivt, seiar kommunal- og regionalminister Magnhild Meltveit Kleppa. (KRD)

Plan 2/2009 41