Spørsmål knyttet til sentralisering og dens konsekvenser går inn i diskusjonen om forholdet mellom by og land, mellom det rurale og det urbane. Bygd og by blir ofte beskrevet som motsetninger, og det finnes to sett av dominerende representasjoner av disse motsetningene hvor bygd og by veksler på å bli fremstilt positivt og negativt.

I den ene fortellingen beskrives byen som fremmedgjørende, preget av forurensning, støy, tetthet av folk og biler, stress og kriminalitet, mens bygda fremstilles som preget av sosial nærhet, trygghet, fred og ro og nærhet til natur. I det andre settet av motsetninger blir byen fremstilt som moderne, dynamisk, et sted for nyskaping, frihet og personlig utvikling, mens bygda blir fremstilt som tradisjons- bundet, trangsynt, kjedelig og preget av stagnasjon. Hvordan ulike aktører tenker om by og bygd, har betydning for hvordan de forstår og opplever sentralisering og dens konsekvenser.

Delstudien som denne artikkelen er bygget på, er basert på en litteraturgjennomgang og intervjuer av et lite utvalg personer som bor i kommuner preget av folketallsøkning; et regionsenter og en kommune i omlandet til en storby, og en utkantkommune preget av folketallsnedgang.

Sentralisering og lokale livsbetingelser

Forholdet mellom befolkningssentralisering og lokale rammebetingelser er sammensatt. Det gjør at sentralisering ikke umiddelbart kan oversettes til forhold som har betydning for trivsel i folks hverdagsliv. Det er ikke sentralisering av befolkningeni seg selv som gir konsekvenser, men sentralisering i samspill med andre faktorer og prosesser. Sentralisering av jobber på grunn av endring mot et mer servicedominert samfunn er en viktig faktor. Konse- kvensene er i tillegg avhengig av hvilket geografisk nivå det gjelder, hvor stedene er geografisk lokalisert, kjennetegn ved stedene og sentraliseringens tempo og omfang.

I det daglige livet oppleves konsekvensene av folketallsnedgang eller -økning som ett av mange trekk ved stedet. Derfor kan det være problematisk å skille trekk ved byen og bygda fra konsekvenser av sentralisering ettersom både bygd og by er preget av, og er resultater av sentralisering. Dessuten er det forskjeller mellom byer og mellom distriktskommuner. I tillegg kan det være forskjeller innad i kommunene på grunn av intern sentralisering. De fleste steder skjer folketallsendringer relativ langsomt slik at konsekvensene ikke umiddelbart kan spores i folks hverdagsliv. For å få frem konsekvensene er det nødvendig å sammenligne mellom ulike tidspunkt, og da blir det et spørsmål om hvilket tidsperspektiv man skal ha. Store endringer som gjelder større områder over kort tid er det som skaper størst utfordringer.

Uttynning eller press

Både økning og nedgang i folketall kan påvirke sosiale miljøer og gi seg utslag i problemer med kommunikasjoner, tilgang på boliger, skole, helse- og kulturtilbud, tjenestetilbud, fritidsaktiviteter og arbeid. Det er åpenbare negative konsekvenser når det blir et misforhold mellom folketall og dimensjonering av tilbud, tjenester og aktiviteter i forhold til

Unge på flyttefot fra norsk utkant; her fra Vardø i Finnmark. (Foto: Scanpix)

kommunal økonomi og tilgjengelige personell. Det kan resultere i nedleggelse av tilbud i utkantområder og kødannelser i pressområder. 0pplevelse av tap av sosiale nettverk, skoletilbud, tjenester, fritidstilbud og jobbmuligheter, kan være negativt for folk på steder preget av folketallsnedgang. Imidlertid finner de ofte løsninger og tilpasser seg den nye situasjonen. Folk innretter seg slik at gevinsten oppleves som større enn kostnadene ved å bo der, ellers ville flytting være et bedre alternativ.

Enkelte steder er imidlertid summen av konsekvensene av uttynning på ulike samfunnsområder så store at man kan snakke om forarmede samfunn.

Disse er preget av et uttynnet arbeidsmarked og svak økonomi, uttynning av det sosiale miljøet i tillegg til at de ligger i områder med problemer med tilgjengelighet til service, kultur og arbeid. Imidlertid gjelder dette en liten del av steder preget av folketallsnedgang.

Ulike livsprosjekter

Steder er ikke objektive størrelser, men oppleves forskjellig ut fra den posisjon og situasjon folker i. 0g det er store forskjeller i befolkningen når det gjelder hva slags livsprosjekter de ønsker å utforme. Mennesker velger sted å bo ut fra ulike faktorer; jobbmuligheter, tilhørighet og familietilknytning, fritidsmuligheter og livsstil. Hva som er viktig for folk forandrer seg også over tid, avhengig av livsfase. Hvordan ulike bosteder erfares og oppleves er derfor et resultat av samspill mellom hva slags liv de vil leve og hvordan stedet de bor på kan gi grunnlag for å gjøre det.

Folk forholder seg på ulike måter til stedet de bor på, samtidig som det er ulikheter mellom folk når det gjelder hvilke steder de bruker til utformin- gen av sine liv. Folketallsendringer knyttes til bestemte områder; regioner, kommuner, men folk bruker ulike typer steder til ulike formål i forhold arbeid og hverdagsliv, fritid og ferie. Mange kombinerer derfor bruk av steder preget av både folketallsøkning og -nedgang i utforming av sine livsprosjekter. Dermed spiller også regionale forhold, inkludert kommunikasjonsforhold, inn når det gjelder hvordan folk opplever konsekvenser av folketallsendringer. De minst mobile, på grunn av alder, økonomi og/eller helse, er mest avhengig av lokale forhold i sin hverdag og kan dermed bli mest påvirket av endringer i det lokale tilbudet.

Kategorisering av steder

Hvordan steder blir fremstilt og presentert, kan bidra til stedenes utvikling gjennom måten ulike aktører ser på og forholder seg til stedene. Dette kan også ha betydning for hvordan politikk utformes ut fra forestillinger om hva slags virksomheter som passer på ulike steder. Steder preget av folketalls-

nedgang kan presenteres gjennom elendighetsbeskrivelser av bygdesamfunn som mister skole, butikk, arbeidsplasser og ressurspersoner. Men slike steder kan også presenteres som livskraftige med folk som stiller opp til dugnad og organisasjonsliv.

Steder preget av sentralisering og folketallsvekst kan i noen sammenhenger bli ofre for tilsvarende elendighetsbeskrivelser knyttet til stereotype, negative oppfatninger av byer. Samtidig kan vekst og utvikling gi folk et positivt bilde av stedet. Hvordan steder beskrives, vil ha betydning for den kollektive selvforståelsen for folk som bor på stedet og kan derfor bidra til trivsel på ulike måter.

En fare ved å kategorisere steder ut fra sentralisering og dens negative konsekvenser, er at andre dimensjoner ved stedene blir borte. Slike fremstillinger kan bidra til å vedlikeholde negative stereotype forestillinger om byer og distrikter. Dersom man ønsker å få frem potensialer ved steder preget av folketallsnedgang, blir viktige forhold oversett. Stedenes lokale sosiale og materielle ressurser blir ikke fanget opp dersom man ensidig snakker om steder preget av folketallsnedgang og sentraliseringens ulemper. Pressområder kan også beskrives på tilsvarende negative måter.

Et samspill av forhold

Det som skaper konsekvenser for folks hverdagsliv og har betydning for trivsel, er hvordan folketallsendringer i samspill med andre samfunnsmessige endringer gir seg utslag på lokalt nivå. Dette har sammenheng med hvordan endringene blir forstått og håndtert på ulike nivåer; regionalt, kommunalt og lokalt ut fra de ressursene som er til rådighet. Arbeidsmarkedet, boligmarkedet, velferdstilbud, kulturtilbud og kommunikasjonsforhold er viktige dimensjoner i folk hverdagsliv. Folks trivsel kan imidlertid ikke avleses av strukturelle rammebetingelser, samtidig som rammebetingelsene ikke har direkte sammenheng med folketallsutvikling. Hvordan folketallsendringer påvirker folks trivsel kommer an på hvordan stedet de bor på gir mulighet til å leve det livet de ønsker å leve.