Vakre Vegers Pris: Slemmestadveien og Risøy bru er landets flotteste

Vakre Vegers Pris for 2008 er tildelt Slemmestadveien gjennom Vollen i Asker og Risøy bru i Haugesund. I tillegg er Nasjonale turistveger tildelt en pris for sitt banebrytende arbeid.

«Vegdirektørens pris for vakre veger» – som prisen offisielt heter – er en prestisjetung hederspris for veganlegg med gode estetiske kvaliteter tilpasset om- givelsen. Nytt av året er prisen for anlegg som fremhever seg når det gjelder drift og vedlikehold.

Slemmestadveien

– Fra å være et lite tettsted tungt belastet av gjennomgangstrafikk, har man med faglig forankring, estetisk sans og respekt for omgivelsene og stedets historie klart å gjenskape et idyllisk strandsted ved Oslofjorden, heter det i juryens vurdering av rv.165 Slemmestadveien i Asker.

Enkelhet og renhet er det som preger denne veien, både i utforming og materialbruk. Slemmestadveien er blitt en veg som framhever stedet. Vegen følger nå sin opprinnelige trasé fra 1800 tallet. Den elegante linjefø- ringen fremheves av de vakre natursteinsmurene.

Vinnerprosjektet er et forbilledlig eksempel på hvordan en høyt trafikkert veg kan planlegges og bygges på stedets premisser, og hvordan man har klart å ivareta hensyn til miljø, trafikksikkerhet og fremkommelighet for alle trafikantgrupper.

Risøy bru

– Rehabiliteringen av rv. 47 Ris- øy bru i Haugesund sikrer dette monumentet for framtida – et byggverk som er ingeniørkunst av ypperste klasse og et identi- tetsskapende element for byen, mener juryen i sin begrunnelse.

Risøy bru er et landemerke i Haugesund der den svinger seg i en elegant form fra bysiden, og hever seg høyt over Smedasundet før den kommer ned på Ris- øya.

Rehabiliteringen har på en respektfull og ydmyk måte tatt hensyn til bruas opprinnelige utforming – både i behandlingen av de enkelte detaljer og i behandlingen av de store flatene.

Nasjonale turistveger

Nasjonale turistveger byr på arkitektur som vekker nasjonal og internasjonal oppmerksomhet. Juryen mener prosjektet har skapt anlegg som styrker opple- velsen av ulike landskap. Det er laget funksjonelle, vakre og varige løsninger.

Juryen er av den oppfatning at prosjektet er banebrytende. Gjennom prosjektet er det opparbeidet kunnskap og erfaring. Det har blitt en kilde til inspirasjon – også utenfor samferdsels- sektoren.

Hederlig omtale

Sprangereidkanalen ved Lindesnes og prosjektet Opne landskap i Sogn og Fjordane har fått hederlig omtale fra Vakre vegers pris-juryen.

– På Lindesnes har et stykke Norgeshistorie gjenoppstått. Sprangereidkanalen viser at det er mulig å få gjennomført en idé som i utgangspunktet lett kunne bli sett på som en utopi, mener juryen om Sprangereidkanalen.

Nå ligger kanalen og gangstier der – det vakre vannspeilet er igjen blitt en ferdselsåre som knytter hav, sjø og sted sammen og gir muligheter til ferdsel på og langs kanalen. Det åpnes for en vakker reise til fots eller med båt.

– Utsiktsrydding er et stikkord for arbeidet mot gjengroing i Sogn og Fjordane, mener juryen om Opne landskap i Sogn og Fjordane – og det er ikke bare i dette fylket de vegfarende har mistet utsikten til vann, fjorder og fjell.

Kulturlandskaper gror igjen og de vakre blomsterengene forsvinner. Opne landskap åpner kulturlandskapet, og er et eksempel til etterfølgelse for skjøtsel av arealene langs vegene. Prosjektet ivaretar den vakre reisen. (Statens vegvesen)

Nytt samarbeid om tettstadutvikling

Kommunal- og regionaldepartementet, Miljøverndepartementet, Husbanken, Norsk Form og Vegdirektoratet presenterte Forum for tettstadutvikling under lands- konferansen for stadutvikling i Bodø 1.–3. september.

Forum for tettstadutvikling er eit samarbeidsorgan for statlege aktørar som arbeider med stadutvikling og utvikling av attraktive stader. Forumet har jamnlege koordineringsmøte og presenterte seg for under årets landskonferanse i stadutvikling, som i år hadde namnet «Flere kokker, litt søl, mange muligheter.»

– Det er nok første gongen de har sett statlege aktørar samla innan arbeid med stadutvikling på denne måten, sa seniorrådgjevar Kristin Omholdt Jensen frå Miljøvernepartementet då ho introduserte forumet.

Ny portal om stadutvikling

Den nye nettportalen for stadutviklingsarbeid, www.stedsutvikling.no vart presentert for konferansedeltakarane og fekk god mottaking. Portalen blir til- gjeneleg i nær framtid, fortalte seniorrådgjevar i Miljvøern- departementet, Jon Låte.

Attraktivitetsbarometer

Kvar folk faktisk flyttar er indika- toren for kva folk opplever som attraktivt. Det er ein føresetnad for Attraktivitetsbarometeret som NHO har utarbeidd i samarbeid med Telemarksforsking. Forskar Knut Vareide presenterte metode og resultat av forskinga på konferansen.

Frå Richard Florida til Asker og Rognan

Historia om korleis Asker sentrum er forvandla på ein måte som gjorde at folkelivet yrar og Asker kommune fekk Bymiljøprisen i 2007 var blant godbitane på konferansen. Eit lydhøyrt publikum fekk også Professor ved Universitetet i Tromsø, Nils Aarsether, som gav konferansedeltakarane ei innføring i Richard Florida sine teoriar og forsking om framveksten av «den kreative klassen» og om vekstbyar i framtida. Aarsether gav i tillegg sine eigne refleksjonar om Florida tilpassa nordisk forhold, og la vekt på godt utvikla sosial kapital og sterkt organisasjonsliv i Norden. Eit eksempel på kreativitet på små stader i Noreg fekk konferansedeltakarane med avslutningsføredraget på konferansen: Saltdal kommune har tilsett sin eigen optimist. Han heiter Sverre Brevik. (MD)

Ny rikspolitisk bestemmelse om kjøpesentre

Ved kongelig resolusjon av 27. juni 2008 har regjeringen fastsatt forskrift om rikspolitisk bestemmelse for kjøpesentre. Bestemmelsen gjelder for hele landet med unntak av områder hvor det i godkjente fylkesplaner og fylkesdelplaner er tillatt å etablere kjøpesentre.

I forskriften fastlegges at kjøpesentre bare kan etableres eller utvides i samsvar med retningslinjer i godkjente fylkesplaner eller fylkesdelplaner. I områder som ikke omfattes av godkjente fylkesplaner eller fylkesdelplaner vil kjøpesentre større enn 3000 m

bruksareal ikke være tillatt før godkjent plan foreligger.

Den rikspolitiske bestemmelsen for kjøpesentre skal sikre bedre oppfølging av fylkenes retningslinjer. Bestemmelsen fastsetter med juridisk bindende virkning at godkjente fylkesplaner og fylkesdelplaner skal legges til grunn for kommunenes planlegging. Nye byggetillatelser eller rammetillatelser kan ikke gis i strid med den rikspolitiske bestemmelsen. Fylkesmannen får myndighet til å håndheve bestemmelsen.

Forskriften har en varighet på inntil 10 år, eller inntil den avløses av regional planbestemmelse i henhold til § 8-5 i plan- delen av ny plan- og bygningslov (lov av 27. juni 2008 nr. 71).

Formålet med bestemmelsen :

  • å sikre en sterkere regional samordning av kjøpesenter- politikken

  • å styrke eksisterende by- og tettstedssentre

  • å unngå en utvikling som fører til byspredning og bil- avhengighet

  • å bidra til miljøvennlige transportvalg

  • å begrense klimagassutslip- pene

Undersøkelser utført av Transportøkonomisk Institutt (TØI) viser at enkelte kjøpesentre utenfor byene har en bilandel på over 95 %, mens kjøpesentre med sentral plassering i byen har bilandeler helt ned til 20 %. Større kjøpesentre må derfor lokaliseres nær kollektivknutepunkter og sentralt i byene og tettstedene våre, slik at flere får kortere avstand og flere kan reise miljø- vennlig. Redusert bruk av personbil er nødvendig for å nå klimamålene. (MD)

Ny rapport om kultur som motor

Alle stader kan utviklast positivt ved å bruka kultur som motor. Det er ein hovudbodskap i ein rapport frå Agderforsking frå seminarrekka «Kultur som motor» våren 2008.

Våren 2008 arrangerte Kommunal- og regionaldepartementet seminar i høvesvis Lillehammer, Verdal og Vadsø, som tematiserte korleis kultur fungerer som motor for både stad- og næ- ringsutvikling. Utgangspunktet for seminara var påstanden om at vi har kome til eit punkt der ein ikkje lenger treng å leggja all energi i å påvisa ein samanheng mellom kultur og næring og stadutvikling. Fokuset bør heller rettast mot korleis ein kan utvikla samanhengar slik at ein får ein mest mogleg langsiktig og god effekt.

Alle kan utviklast med kultur

Trænafestivalen i Nordland, den vesle Audunbakkenfestivalen i Odalen og kunst- og kultursamarbeidet Den Gylne Omveg på Inderøy var blant suksesshistoriane som vart presenterte på konferansane. Agderforsking peikar på felles kriterium for suksess i prosjekta. At kulturaktørane må vera med i næ- ringsutviklinga, at kulturbasert næringsutvikling er blant kriteria Agderforsking peikar på. Det gjeld å ta utgangspunkt i noko som alt finst, og å bygge på det unike og særprega. Å kjempe for det umoglege og det utenkelege er eit anna tips det er greidd nærare ut om i rapporten. Ikkje minst påpeiker forfattarane kor viktig det er å forankra og samarbeida og ikkje gje opp. (KRD)

100.000 tek Nabotåget

Det totale talet på reisande med det såkalla Nabotåget mellom Trondheim og Østersund er no oppe i cirka 100.000. I år er det etablert korrespondanse med Sundsvall. Nabotåget har fått viktig støtte gjennom Interreg 111 A.

Norges Statsbaner (NSB) og Länstrafikken i Jämtland innleia togsamarbeidet sommaren 2002. Prosjektet «Nabo-pendelen» til drygt 60 millionar kroner vart finansiert gjennom Interreg 111A-pro-grammet Nordens Grønne Belte. Med stor støtte regionalt i Trøndelag, la også NSB millionar på bordet for å etablera eit direkte togsamband mellom Trondheim og Østersund. Sidan er prosjektet vidareført med ei total ramme på rundt 50 millionar kroner. Målet var at reisande kunne koma seg frå Trondheim til Østersund med toget på om lag 4 timar. I år er det også etablert korrespondanse til Sundsvall.

  • Prosjektet har vorte ein ubetinga suksess. Me har no cirka 70.000 reisande mellom Noreg og Sverige, men om me tek med lokalt reisande i Sverige, er talet på om lag 100.000, seier Arne Folde, strekningsansvarleg for lokaltog i Trøndelag.

  • Støtte frå Interreg var avgjerande for at dette prosjektet kom i hamn, fortel Per Vidar Berntsen i Nord-Trøndelag fylkeskommune. (www.interreg.no)

Drammen får europeisk pris

Drammen kommune er tildelt en europeisk pris for sin byutvikling. Den er plukket ut blant 20 inn- sendte bidrag.

Drammens ordfører Tore Opdal Hansen (H) og hans kollegaer mottok nylig en pris for byutvikling fra organisasjonen The European Council of Spatial Planners (ECTP). Prisen ble delt ut på Dublin Castle i den irske hoved- staden, og det er den syvende gangen noen får denne prisen.

  • ECTP deler ut fire priser annethvert år. De andre kategori- ene er regionprosjekt, deltakelse i planlegging og energi og klima- hensyn i planlegging, forteller kommunalråd Petter Wiberg i Bergen kommune, som sitter i juryen.

  • ECTP er nok mer kjent ute i Europa enn her i Norge. Vi jobber med å gjøre det mer kjent og få flere kommuner til å sende inn bidrag, sier Wiberg.

Det er første gang en norsk kommune sender inn bidrag til denne konkurransen, og selvføl- gelig første gang noen norsk kommune får prisen.

ECTP ble grunnlagt i 1985, og er en paraplyorganisasjon for 26 profesjonelle byplanorganisasjoner fra 24 land. I Norge er Forum for Kommunale Planleggere medlem. Organisasjonen er opptatt av bærekraftig utvikling av urbane områder, og setter byplanleggere i kontakt med hverandre.

Drammen har de senere årene snudd byens image trill rundt. Ved å satse på elvepromenader og badeplasser, boligbygging langs elva og et flott bibliotek og høyskolesenter i et nedlagt industriområde, er Drammen blitt en riktig trivelig by. (Kommunal Rapport)

Kraftig styrking av bustøtta

Regjeringa vil styrkje bustøtta med 1 milliard kronar. Om lag 50.000 nye mottakarar vil då få støtte. Dette går fram av forslaget til statsbudsjett for 2009 som blei lagt fram nylig. – Satsinga er eit stort løft i kampen mot fattigdom, som eg er stolt over å kunne leggja fram, seier kommunal- og regionalminister Magnhild Meltveit Kleppa.

Mange fattige kan ikkje få bustøtte i dag på grunn av strenge reglar. Etter framlegget skal alle, unntatt studentar og militære, kunne få bustøtte viss dei fyller krava til behovsprøving. Om lag 10.000 fleire barnefamiliar og 40.000 aleinebuande og par utan barn vil då kome inn under ordninga, i tillegg til dei 100.000 som får bustøtte i dag.

Framlegget gir enklare reglar for ordninga. Kravet om at søkjar må vere trygda eller ha barn blir tilrådd fjerna. Krava til bustaden blir tilrådd forenkla og moderniserte slik at òg dei som bur i bustader utan eige kjøkken og soverom kan få støtte. Kravet til finansiering av bustaden i Husbanken blir fjerna for alle. Bustøtta vil stå fram som ei langt enklare og meir brukarvennlig ordning.

Omlegginga av bustøtta vil gi eit betre tilbod for dei vanskelegstilte på bustadmarknaden. Fleire bustadlause vil kunne kome inn i eigen bustad. – Styrkinga vil være til stor hjelp for unge og andre med svak økonomi som skal etablere seg i eigen bustad. Dei som slit med høge husleiger og høge renter på bustadlåna vil òg kunne få det lettare. Alle har krav påein trygg og god bustad, seier Kleppa.

Regjeringa vil om kort tid leggje fram ein eigen stortingsproposisjon med framlegg om nye reglar for bustøtta. (KRD)