Interessen for framtiden, og ønsket om å kunne forutse og påvirke den, er et grunnleggende trekk ved mennesket og kan spores langt tilbake i tid – fra oraklet i Delfi, via 1800-tallets utopister, til dagens systematiske framtidsstudier og -forskning.

De første ansatsene til mer systematiske og vitenskapelige analyser av framtiden ble gjort av det amerikanske forsvaret under annen verdenskrig. Men det var 1960- og 1970-tallets politiske, sosiale og teknologiske omveltninger, i kombinasjon med voksende miljøproblemer, overbefolkning og større økonomiske ulikheter i verden, som skapte behovet for en langsiktig samfunnsplanlegging og langsiktige analyser

Framtidsstudier er ingen egen disiplin, men et tverrfaglig arbeidsfelt der folk med svært ulike yrkeskvalifikasjoner deltar, blant annet historikere, statsvitere, sosiologer, matematikere, statistikere, teknologer og flere.

På samme vis er det mange forskjellige metoder som nyttes i analyser av framtiden. Blant de mer kjente og mest brukte er prognoser, scenarier, foresight, ekspertråd eller ekspertpaneler, trendframskrivning og backcasting. I tillegg kommer litterære eller kunstneriske framtidsskildringer – optimistiske så vel som dystopier – i bøker, filmer og for eksempel i dataspill.

Temaet for dette nummeret av PLAN er nettopp framtiden og framtids- analysen. Vi har blant annet snakket med Jørgen Randers, som har vært sentral i dette miljøet helt siden han tidlig på 1970-tallet deltok i den berømte – og omdiskuterte – Limits to Growth-studien. Og vi ser nærmere på bruken av så vel scenarier som foresight og paradigmeanalyse.

Spørsmål om hvordan framtiden blir kan naturligvis aldri ha noen helt entydige svar. Men økt kunnskap om mulige utviklingstendenser gjør oss bedre i stand til å møte og påvirke framtiden.

Uten denne kunnskapen går det lett slik den amerikanske humoristen Arnold H. Glasow uttrykte det: «Problemet med framtiden er at den kommer alltid før vi er skikkelig forberedt».

Jens Fredrik Nystad Redaktør