Vet De hva jeg længter efter, det som bare er at le av, det jeg ofret år av livet, for at få om det gikk an. Det jeg tænker på om dagen, det jeg griner for om natten, det er vand!

Vand som rinder, vand som risler, vand om våren, vand om høsten …

Kan De fatte dette mand?

Fra «Norge i våre hjerter» – Nordahl Grieg

Vann er livgivende. Det er selve grunnlaget for alt levende på kloden, oss selv inkludert. Derfor skal vi være takknemmelige for at landet vårt har så rikelig med vann. En stor og økende del av verden er rammet av vannmangel eller mangel på rent drikkevann. Og kampen om vannressursene fører til konflikter både mellom folkegrupper og mellom stater.

Vi har et ansvar for å forvalte vannforekomstene våre på en god måte. Dessverre har ikke dette alltid vært tilfelle, kanskje fordi vi har vært vant til å se på vannressursene i Norge som nærmest uutømmelige. På en måte er det litt paradoksalt at det er EUs vanndirektiv, som også er retningsgivende for norsk vannforvaltning, som krever bedre vanni springen – gjennom krav om forskjellige vannforbedrende tiltak.

Men vann er ikke bare en livsnødvendighet. Vann er også – i ulike former – kilde for næringsvirksomhet, sysselsetting, kraftproduksjon, matauk, rekreasjon og opplevelser. Og vannet er selvfølgelig en viktig transportvei. Alle disse ulike brukerinteressene som knytter seg til vannet, skaper – om ikke en mangel på vann som sådann – så i hvert fall en knapphet på tilgangen til vann- eller sjønære arealer. Konflikter oppstår ikke bare mellom allmennhetens interesser og den private eiendoms- retten, men også mellom ulike næringssektorer.

Derfor er det, som fiskeri- og kystminister Helga Pedersen skriver i dette nummeret av PLAN, viktig at myndighetene legger til rette for en best mulig balanse mellom de ulike interessers anledning til verdiskaping i kystsonen og samtidig sørger for at allmennheten gis gode muligheter til å benytte kysten til rekreasjon og friluftsliv.

Vann er dessuten et viktig middel i by- og landskapsplanleggingen, et nyttig redskap i planleggernes verktøyskrin. Merkelig nok har vi ikke vært spesielt flinke i Norge til å bruke det våte elementet i utformingen av våre bygde omgivelser, sammenliknet med for eksempel Danmark. Kanskje også dét skyldes vår overflod på naturlige vannløp?

Heldigvis ser bevisstheten om vannets kvaliteter i denne sammenheng ut til å øke. Som vi kan fortelle her i bladet skal rørlagte elver igjen frem i dagen i Oslo, i et forsøk på å bøte på fortidens synder. Og selv med små, enkle tiltak er det mulig å få både det industrialiserte jordbrukslandskapet og tettbygde urbane miljøer til å blomstre ved hjelp av åpne bekkefar eller vannløp.

Jens Fredrik Nystad Redaktør