Husbanken har siden 2003 jobbet med lavenergiboliger og passiv energidesign. Det er nå over 10.000 boliger som er under planlegging, bygging eller er ferdigstilt med passiv energidesign, både lavenergiboliger og passivhus. Interessen for boliger som krever liten oppvarming er stadig økende. Mens enkelte fortsatt lar seg stoppe av prislappen.

Hva er passiv energidesign, og hvorfor er det så viktig? Den viktigste grunnen til høyt energiforbruk i en bolig er stort varmetap. Passiv energidesign har til hensikt å minske dette varmetapet gjennom ulike tiltak på bygningskroppen. Passiv energidesign kan planlegges i 5 trinn, hvor første trinn handler om å redusere varmetapet ved tiltak på bygningskroppen og hvor man først i trinn 5 velger energikilde (se figur 1). Passiv energidesign har en mengde fordeler som mange boligkjøpere ikke er klar over når de skal vurdere verdien av den ekstra investeringen det medfører å velge en miljøvennlig bolig.

Fordeler og ulemper

I håndboken fra SINTEF Byggforsk «Energi-effektive boliger for fremtiden», 2006, er det omtalt både fordeler og ulemper ved lavenergiboliger og passivhus som det er nyttig å være klar over:

  • Bedre kvalitet: Bygningskropp, vindtetting og utforming av detaljer vil normalt bli bedre prosjektert og utførelsen bedre kvalitetssikret enn på vanlige hus. Dette vil med stor sannsynlighet føre til et bygg med høyere kvalitet og mindre feil.

  • Bedre komfort: Vinduer med høye overflatetemperaturer fører til at problemer med kaldstråling og kaldras fra vinduer blir eliminert. Sammen med høye overflatetemperaturer på vegger, himling og gulv fører dette til at strålingstemperatu-

  1. Redusere varmetapet fra boligen mest mulig – arealeffektivitet, ekstra isolasjon og balansert ventilasjon.

  2. Redusere elektrisitetsforbruket til lys og utstyr – energieffektive hvitevarer og belysning.

  3. Utnytt solenergi – utnytt passiv solenergi, solskjerming og eventuelt solfangeranlegg til oppvarming av tappevann.

  4. Vis og kontroller energibruken – enkel og lettforståelig tilbakemelding til beboerne på deres energiforbruk.

  5. Velg effektiv energiforsyning – velg den energi- kilden som er mest energieffektiv. For eksempel fjernvarme i byene og biobrensel i distriktene.

Figur 1. Kyotopyramiden

ren blir betydelig høyere enn i et vanlig hus, og lufttemperaturen kan senkes uten at det går utover termisk komfort. All forsking viser at lavere lufttemperatur fører til mindre klager på inneklimaet og at luften oppleves som friskere.

      Noen ulemper, eller mer presist, utfordringer kan være:

      • Økt investering: I bedre bygningskropp, ventilasjonsanlegg, og eventuelle styringssystemer og fornybar energiforsyning. Samtidig vil behovet for oppvarmingsinstallasjoner bli redusert. Erfaringer så langt er at ekstra byggekostnader ligger i området 0 - 10 %. I leilighetsprosjekter der man kan planlegge passivhusstandard fra starten av, og man sammenligner med en standardløsning med vannbåren gulvvarme og balansert ventilasjon som mange utbyggere bruker, vil ekstrakostnader og besparelser kunne nulle hverandre ut. Sammenligner man en enebolig bygget etter minimumskrav i forskriftene og samme bolig med passivhus-standard, vil ekstrakostnadene kunne bli noe høyere.

      • Krav til håndverksutførelse: Både lavenergiboliger og passivhus krever utbyggere, planleggere, entreprenører, byggmestere og håndverkere med forståelse for kritiske løsninger i lavenergibyggeri, slik som tetthet, kuldebroer, tilpassede tekniske installasjoner, m.m. På den andre side vil det, slik man nå ser i Mellom-Europa, kunne bli et kvalitetsmerke for entreprenører, byggemestere og boligprodusenter å bygge og levere passivhus.

      • Arkitektoniske rammebetingelser: Lavenergiboliger og særlig Passivhus gir noe strammere rammer for arkitektonisk utforming enn normale bygg, både når det gjelder kompakthet (ytterflate/volum-forhold), energieffektiv planløsning, orientering og fasadeutforming, vindu/glassbruk, materialbruk, osv. Men hvis man bare får fram disse rammebetingelsene tidlig i planleggings- prosessen vil dette av mange arkitekter eller planleggere ses på som en utfordring og ikke et stort problem.

      Begrepsavklaring

      Det har etter hvert blitt mange begreper å forholde seg innenfor dette området, Husbanken startet i 2003 sin satsing på lavenergiboliger, som her ble definert som boliger med energiforbruk på under 100 kWh/m2 år og et oppvarmingsbehov mindre enn 30 kWh/m2 år. Lavenergiboliger begynner etter hvert å bli et velkjent begrep i byggebransjen.

      Passivhus er en tysk standard etablert og definert av Passivhaus Institut i Darmstadt, Tyskland. Dette instituttet sertifiserer både hus og komponenter. Ett av kriteriene for passivhus er at oppvarmingsbehovet ikke overskrider 15 kwh/m2 per år. Typisk årlig forbruk til oppvarming for nye boliger i dag er 80 kWh/m2 (i Oslo-klima). Totalt energibehov per år i et passivhus er ca. 65kwh/m2 per år.

      Passivhus+ er hus der både energibehovet er redusert maksimalt samt at det velges miljøvennlige og effektive energiforsyningssystemer. Passivhus+ er i realiteten selvforsynt med strøm. Her vil oppvarmingsbehovet ligge på ca. 10 kWh/m2år, dette er en reduksjon på 87% i forhold til dagens forskriftskrav. (SINTEF Byggforsk: «Energieffektive boliger for framtiden», 2006).

      Svanemerkede hus ble lansert i januar i år, med Mesterhus Norge og Skanska bolig som de første lisensinnehavere på Svanemerket bolig. Husbanken og Stiftelsen Miljø- merking har en samarbeidsavtale for å fremme salget av svanemerkede boliger. En svanemerket bolig har 30 til 50 prosent lavere energiforbruk enn envanlig nybygd bolig, men har i tillegg krav i forhold til miljøvennlig materialbruk, kontrollert byggeprosess og godt vedlikehold.

      Kostnader og inntjening

      Ekstra investeringskostnader for et passivhus er i størrelsesorden 400–1.100 kroner/m2. For en rekkehusleilighet på 100 m2, må man da ut med 40–110.000 kroner ekstra. Med sparte energikostnader på rundt 8.500 kr/år, vil ekstrainvesteringen være tilbakebetalt i løpet av 4–11 år. Et viktig poeng med passivhus er imidlertid at de samlede månedlige utgiftene til energi, renter og avdrag på

      boliglånet vil være lavere enn for en tilsvarende bolig bygget etter alminnelig nybyggstandard.

      Polarskipet Fram, verdens første passivhus

      Nansen skrev følgende om skipet i boka Fram over Polhavet: «Tak, gulv og vegger bestod av mange lag, så de ble tykke og varmeisolerende. Innerst inne mot det varme rommet ble det overalt lagt linoleum, som skulle hindre den fuktige kahyttluften fra å komme ut i siden og der avsette vann, som i tilfelle snart ville fryse til is. Skipssidene ble dekket med tjæret filt, deretter korkfyll, granpanel, et tykt filtlag, lufttett linoleum og tilslutt enda et panel. Taket (under dekk over salong og kahytter) hadde følgende lag: luft, filt, granpanel, linoleum, (renhårsfyll, granpanel, linoleum, luft, granpanel.) Når vi regner med dekksplankene, var tykkelsen alt i alt omtrent 40 cm. (På gulvet i salongen ble det ovenpå dekksplankene lagt et tykt lag med korkfyll, der over et tykt tregulv og så øverst linoleum.) For å motvirke kulden ble også skylightet bl.a. beskyttet ved tre ruter innenfor hverandre.»

      FIGUR 2: Fram innefrosset i isen i 1893.

      Rammebetingelser og verktøy

      Rammebetingelsene og verktøy for miljøvennlig boligbygging har endret seg de siste årene. Nye regelverk og standarder har akkurat kommet og flere er på vei. Nye energikrav i Tekniske forskrifter til plan- og bygningsloven (TEK) er på plass fra1. februar 2007, med en overgangsordning fram til 1. august 2009. De nye kravene vil redusere det totale energibehovet i nye bygninger med gjennomsnittlig 25 prosent. Skjerpede energikrav i TEK er et viktig miljø- og klimapolitisk tiltak, samtidig som forbrukerne får reduserte energiutgifter.

      Norsk Standard utga i oktober 2007 NS 3031 Beregninger av bygningers energiytelse – Metode og data. Denne standarden skal brukes til beregning av bygningers totale årlige energibehov og energiytelse. Standarden er tenkt å fungere som en referansestandard til den kommende ordningen med energimerking av bygninger.

      Som følge av et EU direktiv fra 2002 om energieffektiviteten i bygninger er det under utarbeidelse en energimerkeordning som skal gjelde i Norge. Det er NVE som har ansvaret for utarbeidelsen, og energimerkeordningen planlegges å tre i kraft for boliger i 2009. Energimerkeordningen vil bestå av en attest med et energimerke og en tiltaksliste, samt opplysninger om oppvarmingssystem, energibærere og miljøforhold. Den kan brukes til å få oversikt over byggets energieffektivitet og som sammenligningsgrunnlag for andre tilsvarende bygg, gamle eller nye.

      Utviklingstrekk

      Lavenergiboliger er ikke noe nytt fenomen. Nansen brukte en «lavenergibåt» når han seilte over Polhavet, og båten var så godt isolert at han vurderte å kaste ut varmeovnen. (Se figur 2). Husbanken har siden starten jobbet med klimatilpasning av boliger, men det er først de senere år at det har vært en stor satsing på passiv energidesign. I Tyskland og Østerrike har passivhus etter hvert fått en stor utbredelse, men andre land som Sveits, Belgia og Nederland følger etter. I Norge og i resten av Norden er interessen for passivhus økende, og mange prosjekter er under planlegging. I Norge er det nå ca. 10.000 lavenergiboliger og passivhus under planlegging, bygging eller ferdigstillelse hvor hovedvekten ligger på lavenergiboliger, men hvor ca. 10 % har passivhus-standard. Dette er alt fra eneboliger til større leilighetsbygg.

      Husbanken har til nå hatt hovedfokuset på nybygg når det gjelder lavenergiboliger og passivhus. Mulighetene for energispasing i eksisterende bebyggelse er imidlertid også stor og Husbanken deltar nå sammen med Enova, SINTEF Byggforsk og en rekke bolig- og industriaktører i samarbeidsprosjektet «EKSBO – Kostnadseffektive energirehabiliteringer for eksisterende boliger». Prosjektet har fått støtte fra Norges Forskningsråd i 4 år og skal gå ut 2009. EKSBOs målsetting er utvikling og mar- kedsgjennombrudd for kostnadseffektive energipakker for eksisterende boliger. I Norge er dette nybrottsarbeid, men enkelte land i Europa har imidlertid holdt på med energieffektiv rehabilitering av boliger i noen år og i for eksempel Tyskland og Østerrike finnes det flere eksempler på hvordan slik rehabilitering kan gjøres. For blant annet å dra nytte av denne kunnskapen deltar EKSBO i det internasjonale IEA-prosjektet Solar Heating & Cooling Programme – Task 37: «Advanced Housing Renovation with Solar & Conservation». Det internasjonale prosjektets overordnede mål er å bidra til å øke energieffektiviteten og bruken av ny fornybar energi i den eksisterende boligmasse.

      Lillehammer og Omegns Boligbyggelag (LOBB) er med i EKSBO og skal i gang med rehabilitering av to borettslag på Lillehammer. Disse boligene skal få redusert energibruk som resultat av rehabiliteringen. Dette er et pilotprosjekt i norsk sammenheng og det handler om å tilpasse nye tekniske løsninger til eksisterende boliger.

      Forarbeidet er allerede i gang i det første borettslaget med kartlegging av beboernes behov, ønsker og problemer knyttet til boligen sin. Brukerbeho- vene er kartlagt gjennom intervjuer, og SINTEF Byggforsk har stått for teknisk gjennomgang av boligene. På bakgrunn av de kartlagte brukerbeho- vene og den tekniske gjennomgangen, vil det bli utviklet tiltakspakker som generalforsamlingen i borettslaget vil ta stilling til.

      Prosjekt

      Eksemplene på boliger med passiv energidesign er etter hvert mange, de strekker seg fra eneboliger til flerleilighetsbygg og har ulike måter å nå målet om mindre varmetap og lavere energibehov.

      NorONE i Sørum kommune sto innflytningsklart i november i år og er det første norske huset som Passivhaus-Institut i Darmstadt, Tyskland (www. passiv.de) PHPP-sertifiserer i Norge. I Tyskland, Østerrike og Sveits er det til nå bygget over 3.000 passivhus. For Husbanken er NorONE et forbildeprosjekt. Husbanken var en sentral støttespiller da pionerprosjektet startet i 2006, med å formidle kontakt mellom husbyggerne og kompetansemiljøer som Byggforsk SINTEF. Husbanken har også bidratt med midler til prosjektet via kompetansetilskudd og grunnlån. Prosjektet har hatt som mål å være selvforsynt med strøm (PassivhusPLUSS) og har et oppvarmingsbehov på kun 14 kWh/m2år.

      Eierne, Harald og Gudrun Ringstad, ble i 2006 kjent med det tyske konseptet Passivhus gjennom Husbanken. Siden har prosjektet NorONE gitt oppdrag til 30 produsenter og tjenesteytere, deriblant Husbanken. NorOne sitt energi- og oppvarmingskonsept tar utgangspunkt i at «Den som trenger energi, bør produsere den selv». Dette reduserer energitransporttapet enormt, man er mindre sårbar for utenforliggende forhold som prisvariasjoner, uregelmessigheter i leveranse/driftsbrudd, bruk av energibærer med stor forurensningsbelastning etc. Ringstads drivkraft har nettopp vært å produsere energi der den skal brukes framfor å få den fraktet fra for eksempel Alta.

      For å redusere varmetapet er byggets vegger dobbelt så tykke som byggeforskriften i Norge krever, og superisolert. Tette passivhusdører ble hentet fra Tyskland, mens vinduene i huset er utviklet av norske NorDAN-vinduer, der også ramme og karm er isolert for å redusere varmetapet til et minimum. Et ventilasjonsanlegg med høyeffektiv varmegjenvinning er også installert. Huset har solcelleanlegg og solfangere. Anlegget kobles til nettet, slik at eventuell overskuddsstrøm kan eksporteres. Det installeres også webbasert energimålingsutstyr i boligen. Flere detaljer kan du lese på byggherrens egen hjemmeside: http://www.norone.info/

      NorONE – Norges første PHPP-sertifiserte passivhus. (Foto: Husbanken)

      Løvåshagen BL er et pilotprosjekt innen miljø og energi, samtidig som det er det første boligprosjektet i Bergen kommune hvor universell utforming er tatt med i reguleringsinstruksene. Av de 80 leilighetene i prosjektet vil 28 bygges med passivhus-standard og 52 med lavenergistandard.

      Samlet bruk av Husbankens virkemidler (lån, kompetansetilskudd og intensjonsavtale) og tidlig samarbeid mellom Bergen kommune, Husbanken og Bybo AS har ført til et av de mest ambisiøse pro- sjektene i landet innenfor miljøvennlig boligbygging.

      Prosjektet består av fire boligblokker med leiligheter mellom 56 og 106 m2. Det vil bli installert solfangere på taket av to av blokkene, som blant annet vil gå til oppvarming av badegulvene i leilighetene med passivhusstandard. Disse leilighetene vil da ha et oppvarmingsbehov på ca. 1/6 av det normale og i tillegg dekke en stor andel av dette behovet med fornybar energi.

      Les mer om prosjektet på http://lovashagen.rediger.no/

      Mer informasjon om passiv energidesign og eksempelprosjekter finner du på Husbankens nettsted www.lavenergiboliger.no

      Løvåshagen Borettslag i Bergen – et pilotprosjekt innen miljø og energi. (Foto: Husbanken)