Økt satsing på energi- og klimaplaner i kommunene

Miljø- og utviklingsminister Erik Solheim og adm. direktør Eli Arnstad i Enova presenterte nylig en ny veileder som viser hvordan kommunene kan jobbe fram helhetlige energi- og klimaplaner. I dag har kun 67 kommuner planer som tar for seg energi og klima.– Kommunene er en sentral aktør i det nasjonale klimaarbeidet og det er et positivt tegn at ytterligere 81 kommuner alt har vedtatt å utarbeide energi- og klimaplaner. Jeg vil oppfordre resten av kommunene til å komme i gang med dette så snart som mulig, sier miljø- og utviklingsminister Erik Solheim.

– Enova har bredt og sam- mensatt tilbud til kommunene. Vi har både økonomisk støtte, energifaglig kurs og en svartjeneste tilgjengelig for kommunene. Enova ønsker at ordførere, rådmenn og driftsansvarlige i kommunene melder seg på kur- sene vi skal holde rundt om i landet i tiden fremover, sier Arnstad, som viser til at kursdatoer er lagt ut på Enovas hjemmeside.

Kommuneveilederen er en del av Regjeringens økte satsing på energi- og klimaarbeid i kommunene. Den kan bl.a. brukes i oppfølging av programmene Livskraftige kommuner som Kommunenes Sentralforbund samarbeider med Miljøverndepartementet om, og Grønne energikommuner i regi av Kommunal- og regionaldepartementet. Veilederen gir svar på både hvorfor og hvordan kommunene bør gå frem i arbeidet med å lage energi- og klimaplaner. Veilederne ble sendt ut forrige uke til ordførere, rådmenn og driftsansvarlige i samtlige kommuner i landet.

På tide med flere kommunale energi- og klimaplaner Kartleggingen, som Enova fikk gjennomført i september/oktober, viser at 67 kommuner har planer som tar for seg energi og klima. 81 kommuner har gjort vedtak om å utarbeide planer, men 283 kommuner har verken utarbeidet eller vedtatt å lage energi- og klimaplaner.

– Norske kommuner er forskjellige på mange områder, og de verken kan eller skal ha samme rollen i klimaarbeidet, men det er likevel viktig at alle får utarbeidet planer som legger rammer for hva som skal gjøres i nettopp deres kommune, understreker Solheim. (MD)

Bybane i Kristiansand?

Det må bygges en bybane fra Vågsbygd til Sørlandsparken, mener avtroppende Kristian-sand-ordfører Jan Oddvar Skisland (KrF). Byen er i ferd med å kveles av trafikk og eksos, og en bybane vil være redningen, sier han til Fædrelandsvennen.

Skisland tror banen vil koste mellom 2 og 5 milliarder kroner og ber bystyret snarest gå i gang. Påtroppende ordfører Per Sigurd Sørensen (H) sier ideeen er spennende. Han vil se om en slik bane er realistisk. (Kommunal Rapport)

Norge med i URBACT II – et internasjonalt nettverksprogram for byutvikling

URBACT II er et nettverksprogram for utveksling av erfaringer og læring knyttet til byutvikling. Programmet skal bidra til at deltagerne utarbeider strategier for byutvikling som kan implementeres lokalt/regionalt. Norge går for første gang inn i programmet for perioden 2007–2013.

Byer/regioner/land og universiteter/forskningsinstitusjoner kan delta i programmet som har to hovedprioriteringer: «byer som motor for økonomisk vekst og økt sysselsetting» og «attraktive byer». De tematiske nettverkene vil bestå av ca. 10 byer fra minst tre forskjellige land. Det forventes etablert til sammen 40 slike nettverk i løpet av programperio- den.

Programmet forventes god- kjent av EU-kommisjonen enten i juli eller september. Første utlys- ningsrunde vil sannsynligvis komme i oktober i år.

URBACT II er en del av EUs territorielle samarbeid (Interreg). Programmet har et budsjett på om lag 69 millioner euro. Kommunal- og regionaldepartementet vil bidra med totalt 350 000 euro i perioden 2007–2013. I tillegg kommer finansiering fra regionalt nivå. (interreg.no)

Hammerfest og Harstad får rugekasser for ny industri

Selskapet for industrivekst (SIVA) og Statoil er enige om at det etableres en regional industriinkubator i Hammerfest og eni Harstad. De to selskapene går dermed sammen om å etablere et tilrettelagt miljø for industrigründere, ferske bedrifter og prosjekter i Hammerfest og i Harstad.

– Jeg er svært glad for at Statoil sammen med SIVA tar et aktivt ansvar for å bidra til utvikling av nordnorsk leverandørindustri, sier kommunal- og regionalminister Åslaug Haga. Hun håper etableringene av industriinkuba- torene i Hammerfest og Harstad vil være viktige bidrag til å oppnå regionale ringvirkninger i Nord-Norge av petroleumsaktiviteten utenfor kysten.

Inkubatorene skal bidra til utvikling av vekstkraftige bedrifter

og stimulere til knoppskyting og innovasjon basert på industrivirksomhet som alt finnes på et sted. En industriinkubator har en sterk tilknytning til en morbedrift.

Formålet med de to nye inku- batorene i Hammerfest og Harstad er å bruke dem som et verktøy for videreutviklingen av en konkurransedyktig nordnorsk leverandørindustri rettet mot olje- og gassvirksomhet. In- dustriinkubatorene skal samarbeide tett med Statoils øvrige virksomhet i Nord-Norge og bruke selskapets nasjonale og internasjonale organisasjon til større kommersialiseringsoppgaver. De vil også samarbeide med regionale inkubatorer, kunnskapsparker, undervisningsinstitusjoner og såkorn/ venturefond.

Inkubatoren i Hammerfest skal etter planen etableres gjennom omdanning av selskapet ProBa-rents i Hammerfest. Inkubatoren i Harstad skal etableres gjennom omdanning av Kunnskapsparken i Harstad. (KRD)

Kommunal- og regionaldeparte- mentet vil gi 43 millioner kroner til Groruddals- satsingen i 2008

I januar 2007 inngikk Oslo kommune og staten en intensjonsavtale om et langsiktig samarbeid i Groruddalen. Begge parter skulle bidra med 50 millioner kroner i ekstra midler. Arbeidet innen de fire programområder er i full gang, og resultatene begynner å vise seg. I 2008 vil regje- ringen øke bevilgningen til over 100 millioner kr. Av disse statlige midlene er 43 millioner kr. foreslått benyttet over Kommunal- og regionaldepartementets program for Bolig-, by- og stedsutvikling. Midlene skal disponeres av Husbanken. De settes inn i arbeidet med å få fram en lokalt forankret områdesatsing i hver av de fire bydelene. Midlene kan benyttes til møtesteder og til bolig- og nærmiljøtiltak.

(KRD)

Hederspris til fengselsprosjekt

– Mange fanger løslates hvert år til et liv på gata. I halvannet år har TOG-avdelingen i Oslo fengsel prøvd ut nye metoder for å sikre at alle får et godt botilbud når de løslates. For dette arbeidet ble de belønnet med Statens tiltakspris for bostedsløse 2007.

– En god og trygg bolig må være på plass for å kunne starte på et liv uten kriminalitet, sa statsråd Magnhild Meltveit Kleppa da hun 12. november overrakte Statens tiltakspris for bostedsløse til vinnerprosjektet, som er et samarbeidsprosjekt mellom Oslo Fengsel og Oslo friomsorgskontor.

– Dette er en kjempe inspirasjon i det videre arbeidet. Jeg er stolt av å ha fått prisen, og stolt over det arbeidet som Kriminal- omsorgen gjør i dagliglivet, sa Hege Kongerud, prosjektleder og ansatt i Oslo friomsorgskontor, da hun mottok årets Tiltakspris for bostedsløse av Kommunal- og regionalminister Magnhild Meltveit Kleppa.

Fengsling og bostedsløshet henger sammen

TOG (Tiltak overfor gjengangere) er en egen avdeling i Oslo fengsel bestående av 10 ansatte og 15 insatte. Lovbrytere som begår mange og hyppige lovbrudd kan søke seg hit. Hovedhensikten med TOG-avdelingen er at den dømte skal greie seg ute etter endt soning – uten kriminalitet. En egnet bolig er en forutsetning for å klare å leve et kriminalitetsfritt liv. Dermed kom prosjektet «bosetting av prøveløslatte» i gang 1. april 2006.

– For å få bosatt tidligere insatte, og gi de en mulighet til å beholde boligen, har vi så langt erfart at det viktigste vi kan gjøre er å først kartlegge den domfeltes utfordringer knyttet til å bo. Dernest å følge de opp aktivt de første ukene i frihet, sier Hege Kongerud. Prosjektet kan vise til svært god måloppnåelse så langt: 100 prosent av de insatte på TOG-avdelingen har fått et tilbud om bolig ved løslatelse.

(Husbanken)

Europamester i energibygging

Norsk byggenæring skal i løpet av 10 år bli best i Europa på å bygge energieffektive- og miljø- vennlige bygg.

Dette er den langsiktige målset- tingen for Lavenergiprogrammet for bygg og anlegg. Bak står mektige aktører innen byggenæringen som Byggenæringens Landsforening (BNL), arkitekt- bedriftene i Norge, ENOVA, NVE, Statens bygningstekniske etat, Husbanken og Statsbygg.

Storforbruker

Byggenæringen står i dag for 40 prosent av energiforbruket og over 60 prosent av elektrisitetsforbruket i Norge. Ved hjelp av ny lovgivning skal energibruken i nybygg reduseres med 25 prosent fra 2009. Lavenergiprogrammet vil kunne inngå som et sentralt element i regjeringens energi- og næringspolitiske satsing.

– Dette er et banebrytende arbeid for energieffektivisering. Programmet er et viktig og nød- vendig tiltak for å skape trøkk i byggenæringen for å få redusert energibruken i bygg. Det blir en kjempeoppgave også å nå alle de små bedriftene som utgjør så stor del av næringen, sier BNL-sjef Sverre A. Larssen som er overbevist om at programmet ville få stor oppmerksomhet ute blant bedriftene.

Helhetlig strategi

Energieffektivisering og omlegging til miljøvennlig energi i bygg og anlegg skal skje ved en helhetlig strategi. Denne skal bidra til å få frem kunnskap samt utvikle kompetanse hos hele byggenæringen. Videre skal kunn- skapen implementeres på en systematisk måte i næringen og utdanningsinstitusjonene. Og endelig skal det utvikles og tas i bruk ny teknologi samt utvikles bedre produkter.

Fremdrift

Lavenergiprogrammet skal de to første årene konsentrere seg om å utrede alternative muligheter for energiomlegging og igangsette piloter og forbildeprosjekter for å oppfylle de nye lovpålagte kravene til energibruk samt starte implementeringen av energimerkeordningen i eksisterende bygg.

I perioden 2010–2013 skal det utvikles og dokumenteres ytterligere forbedringer ut over TEK 07 samtidig som alternative anbefalte løsninger for energiomlegging skal være en del av den systematiske etter- og vide- reutdanningen.

Ser vi lenger frem i tid til perioden 2014–2017, vil en stor andel av nybyggingen utgjøres av såkalte passivhus som er svært energigjerrige samtidig som energimerkeordningen fungerer i markedet. (bygg.no)

BLEST – nytt program for stedsutvikling

Regjeringen ønsker å styrke sat- singen på å utvikle attraktive steder og bomiljøer, og har etablert et nytt program for stedsutvikling gjennom Husbanken. Programmet heter Blest, som er en forkortelse for Bolyst og en- gasjement i småbyer og tettsteder. Husbanken har ansvar for arbeidet med byggeskikk, stedsforming og stedsutvikling. En del av midlene i Blest skal brukes til konkrete stedsutviklingsprosjekter.

– Omgivelsene påvirker oss. Det gjelder både det fysiske miljøet og møteplasser for sosial kontakt. Tanken bak Blest er å sette stedsutvikling på dagsorden gjennom å vise fram gode eksempler, få fram og å spre kunnskap og erfaring, sier kommunal- og regionalminister Magnhild Meltveit Kleppa.

Aktiv bruk av Husbanken sitt kompetansetilskudd innen byggeskikk og stedsforming er et annet viktig tiltak for å utvikle mer attraktive steder. Husbanken er engasjert i mange forskjellige prosjekter rundt omkring i Norge. Husbanken har som et eksempel på dette satt i gang et eget forsøksprogram om boligforsyning i små lokalsamfunn, der det blir gjennomført stedsanalyser. Kommunal- og regio- naldepartementet har støttet en arkitektkonkurranse om moderne boløsninger på bygda. Også her har Husbanken vært involvert. (KRD)

Satser på framtidens byer

Miljøverndepartementet vil i 2008 satse på klima- og miljø- vennlig byutvikling gjennom et program for Framtidens byer. Regjeringen foreslår 11,7 millioner kroner til tiltak for å redusere byenes klimagassutslipp og samtidig bygge opp under den gode byen med bedre miljø, helse og sosialt liv.

– Folk flest bor i byer, derfor er en satsing på å redusere klimagassutslipp viktig særlig i byene. Om lag 20 prosent av Norges CO2-utslipp kommer fra kilder der kommunene har innvirkning på virkemidlene. Derfor er det veldig viktig for å få ned våre nasjonale utslipp at byene fører en offensiv klimapolitikk, sa daværende miljøvernminister Helen Bjørnøy da forslaget ble lagt fram i oktober.

Målgruppen er de største byene som vil bli invitert til et politisk og faglig samarbeid i løpet av 2007. Et program for utviklingsarbeidet skal lages i samarbeid med de aktuelle byene, Samferdselsdepartementet, Kommunal- og regional- departementet og Olje- og energidepartementet. Målet erå etablere et forpliktende samarbeid mellom byene og staten for å utvikle klimavennlige byer. Miljøverndepartementet skal koordinere arbeidet. Utslipp fra transport er hovedproblemet i byene. Samordnete tiltak innen areal- og transportplanlegging vil derfor være en hovedsatsing, blant annet gjennom samlete strategier for hele byregionen. Andre tema vil være oppvarming av bygg og stasjonær energi, samt utslipp fra avfall og forbruk. Både lokalt næringsliv og befolkning må trekkes inn i arbeidet sammen med kommunene og staten. (MD)