Regjeringen har lagt opp til en sterk økning i satsingen på energisparing og miljøvennlig energiproduksjon. Men hvor mye kan det bygges ut av ny fornybar energi i Norge? Og hvordan kan vi stimuleres til å ta i bruk miljøvennlige oppvarmingsløsninger og bli mer energibevisste? PLAN spør avdelingsdirektør Dag Rune Stensaas i Enova.

Enova ble etablert for å fremme en miljøvennlig omlegging av energibruk og energiproduksjon i Norge. – Hva innebærer dette konkret?

Enova skal bidra til energieffektivisering og ny miljøvennlig energi som samlet skal tilsvare minimum 12 TWh årlig innen utgangen av 2010, ifølge avtalen vi har med Olje- og energidepartementet. Av dette skal vindkraft stå for 3 TWh, varmekraft, det vil si utbygging av fjernvarme og nærvarme, for 4 TWh, mens årlig energisparing skal utgjøre 5 TWh i løpet av denne perioden.

Når det gjelder produksjonen av ny energi dreier det seg i stor grad om anlegg og investeringer som i dag ikke er kommersielt lønnsomme, og Enovas rolle er å få fortgang i prosjektene ved å «løfte» dem til lønnsomhet. Med hensyn til bruk av energi er målsettingen vår blant annet å få byggenæringen til å bygge mer energieffektivt og med mindre energiforbruk enn det som følger av byggeforskriftene. Også dette vil medføre en merkostnad, og deler av denne merkostnaden kan Enova gå inn å støtte. Hvor store er egentlig tallene dere opererer med for energieffektivisering og ny miljøvennlig energi i forhold til dagens produksjon og forbruk av elektrisk kraft?

Litt avhengig av værforholdene produserer vi årlig 120–125 TWh elektrisk kraft i Norge. Det vi skal bidra til å få realisert innen 2010 i form av energisparing og ny miljøvennlig kraft utgjør altså rundt 10 prosent av vår totale el-produksjon, en ganske betydelig andel. Vi regner med å passere 10 TWh ved utgangen av inneværende år, men det er viktig å presisere at mye av dette dreier seg om ny vindkraft eller fjernvarme som ennå ikke er bygget ut. Slike prosjekter tar jo lang tid å realisere fra vår støtte blir gitt tidlig i prosessen, før bygging tar til. Så 10 TWh er resultatet vi får når disse prosjektene er sluttført. Ellers skal vi nå forhandle med departe- mentet om en ny avtale med nye mål som vi skal arbeide for fram mot 2020.

Dere gir støtte til fornybar energi som i dag ikke er lønnsom. Men kan virkelig utnytting av energikilder som vindkraft eller bølgekraft oppnå bedriftsøkonomisk lønnsomhet?

Hele ideen med Enova er at vi skal bidra til varige markedsendringer i energisektoren, slik at støtten vår på et eller annet tidspunkt blir overflødig. Vi gir investeringsstøtte til utbygging av vindkraft, som langt fra er noen lønnsom handelsvare i dag, selv om varen finnes på markedet og teknologien er forholdsvis utviklet. Samtidig støtter vi teknologiutvik- lingen når det gjelder såkalte havmøller og bølgekraft, der det er langt igjen før det blir snakk om noen produksjon. Derimot støtter vi ikke videre utbygging av vannkraft, med unntak av såkalte

småkraftverk, selv om denne kraften er fornybar. Det er fordi den er lønnsom å bygge ut.

Dag Rune Stensaas i Enova. (Foto: Jens Fr. Nystad)

Spørsmålet om utbyggingen av ny fornybar energi i Norge kan bli lønnsom, må ses i sammenheng med utviklingen av energiprisene. Jeg tror vi i Norge kommer til å måtte forholde oss mer og mer til internasjonale energipriser som i liten grad gjenspeiler de lave produksjonskostnadene på vannkraft i vårt land, men i stedet produksjon av dyr og for- rurensende kullkraft, C02-kvoter osv. Samtidig vil norske kraftprodusenter i enda større grad enn nå kunne ta del i en internasjonal handel med energi. Alt dette kan være med på å gjøre fornybar kraft mer lønnsom å produsere.

Hvilke former for fornybar energi satser Enova mest på?

Fram til i dag er det vindkraft som har mottatt mest investeringsstøtte. Vi gir også støtte til produksjon av termisk energi, fjernvarme basert på blant annet avfall og biomasse. Ellers innfører vi neste år en rettighetsbasert støtte, som regnes ut i fra antall KWt man produserer, altså en slags driftsstøtte. Denne vil kunne gis både til vindkraft og små vannkraftverk.

Hvor stort er potensialet for fornybar energi i Norge, hvis vi ser bort fra vannkraften?

Her er det nødvendig å skille mellom teknisk potensiale, det som rent teknisk lar seg bygge ut av kraft, og økonomisk potensiale, det som er lønnsomt rent markedsmessig å bygge, og som langt på vei vil være avhengig av kraftprisen. Det er mye vind og det er mye bølger i Norge, men derfra til å drive butikk er det et godt stykke. I praksis vil det ikke være ressurstilgangen, men faktorer som miljø- hensyn, nettbegrensninger og finansiering som vil begrense tilgangen på ny fornybar kraft.

Når det gjelder vindkraft har vi i dag bygget ut en kapasitet i Norge på 274 MW, med en årlig produksjon på 0,8 TWh – under én prosent av vår totale el-produksjon – men dette skal vi som nevnt mer enn tredoble fram til 2010. Innen 2020 er det beregnet et realiserbart potensial for vindkraft på ca. 10 TWh, og det er realistiske estimater på mer enn 20 TWh innen 2050. I tillegg er det under utvikling teknologi som er tilpasset store havdyp, og således kan det bli mulig å bygge ut en kapasitet på mange hundre TWh vindenergi i form av fly- tende havmøller langs norskekysten i perioden fram til 2050.

For å gå over til bruken av energi: De nye energi- kravene i byggeforskriftene, som ble innført tidligere i år, skal redusere energiforbruket i bygninger med

Enova SF

  • Statsforetak eid av Olje- og energidepartementet

  • Stiftet 22. juni 2001 for å fremme en miljøvennlig omlegging av energibruk og energiproduksjon i Norge.

  • Operativ drift fra 1. januar 2002

  • Kontor i Trondheim

  • Forvalter Energifondet etter oppdragsavtale – ca. 700 millioner kroner pr. år

  • Økte rammer fra 2007/2008

  • Ca. 1500 millioner kroner fra 2010

25 prosent, blant annet ved hjelp av bedre isolasjon og ventilasjon med varmegjenvinning. Dette høres jo flott ut!

Ja, det gjør det, forsåvidt. Men jeg vil minne om hva som skjedde etter 1997, da det også ble innført nye krav i byggeforskriftene med sikte på å redusere energibruken i bygninger, den gangen med 20 prosent.

Og slik gikk det ikke ....?

Nei, forbruket økte snarere med 20 prosent. I hvert fall tyder våre tall her i Enova på det, og vi får jevnlig rapportering om energibruk fra ca. 3.000 bygg rundt om i landet, både offentlige og private. Tallene viser dessuten av det er byggene som er ført opp etter 1997, etter at forskriftene trådte i kraft, som bruker aller mest energi.

Har dette sammenheng med den utstrakte bruken av glass i fasadene på nye kontorbygg?

Ja, det er en viktig årsak. For vi ser av tallene våre at mye av økningen i energibruk er knyttet til kjø- ling og ventilasjon, noe som selvfølgelig har direkte sammenheng med dagens «glass-arkitektur». Selv om vi etter hvert har fått gode vindusglass, er ikke det beste glasset annet enn en elendig isolert yttervegg. Vi i Enova er ikke i mot bruk av glass, men glass må brukes på en smart måte. Gitt behovet for bærekraftig energibruk burde det være en utfordring for arkitektstanden å utvikle en ny og kreativ arkitektur med bruk av mindre glassflater enn glasshusene som nå er på moten. Vi vet at Norske Arkitekters Landsforbund er opptatt av dette, og mange arkitekter har også deltatt på kursserien om energibruk som vi har kjørt de siste årene i samarbeid med NAL, men foreløpig har ikke interessen gitt veldig konkrete resultater.

Det kan høres ut som om du er litt skeptisk til om de nye forskriftene vil redusere bruken av energi med 25 prosent ...

Enova støtter sterkt skjerpelsen i byggeforskriftene. Mitt poeng er at slike reduksjoner i energibruk ikke kommer av seg selv. De nye forskriftene er et viktig steg, men det er behov for kompetanseheving i byggenæringen på dette området hvis vi skal få til noe, noe også næringen selv er opptatt av. Sammen med blant annet Byggenæringens Landsforening, Statens bygningstekniske etat og Husbanken har vi etablert noe vi kaller for Lavenergiprogrammet for bygg og anlegg, som over en tiårsperiode tar sikte på å heve kompetansen i hele byggenæringen.

Jeg tror resepten for å lykkes med energisparing i byggenæringen vil være en mix av gode forskrifter, finansielle virkemidler og kompetanseheving. Men også eierskap og organisering av byggeproses- sen ser ut til å ha betydning for energibruken. Byg- gene som bruker klart mest energi ifølge vår statistikk er privateide kontorbygg, og veldig mange av disse er satt opp gjennom en totalentreprise, der den som finansierer byggingen ikke selv skal bruke bygget når det står ferdig, men leie det ut eller selge det videre. Da har man kun fokus på investeringskostnad, som skal være så lav som mulig, og lite fokus på framtidig driftskostnad, for den skal man likevel ikke ta selv. Og i et opphetet marked som vi har hatt i de siste årene, med stor etterspørsel etter lokaler, så har det meste bare dreid seg om å få byggene opp fortest mulig.

De som kommer best ut i vår statistikk er de offentlige byggene. Det ser ut som om kommunene, fylkeskommunene og staten er bedre bestillere enn private utbyggere, i hvert fall når det gjelder energibruk. Noe som vel kan ha sammenheng med at de skal bruke byggene selv.

I løpet av 2008/2009 innføres en ordning med energiattest, som skal legges fram ved kjøp og utleie av alle bygninger, også boliger. Hva innebærer ordningen, og hvordan kan det påvirke energiforbruket?

Dette er et tiltak myndighetene vil innføre for å stimulere etterspørselen etter energieffektive løsninger i boliger og andre bygg. Energiattesten skal vise hvor mye energi bygget bruker, hvilken type energi det er snakk om, osv. Tanken bak er at de som skal kjøpe eller leie boligen eller bygget vil sette en pris på energiattesten, og at det for selger vil være en merverdi å ha en god attest.

Er noe tilsvarende prøvd ut i andre land?

En liknende ordning har på frivillig basis vært prøvd ut i Danmark, og erfaringene herfra er vel litt blandete. Blant annet har eiendomsmeglerne i liten

grad brukt energiattestene, og dermed har ikke kjøperne og leietakerne fått ordentlig kjennskap til den informasjon som attestene inneholder. Hos oss blir imidlertid ordningen lovpålagt, det blir altså et krav om at energiattesten legges fram ved kjøp eller leie. Boliger blir ellers den første byggkategori som omfattes av ordningen, fra og med sommeren 2008.

Én ting er å redusere behovet for energi i bygnings- massen, ved hjelp av ulike tekniske løsninger. Men hva med areal- og energiplanleggingen ute i kommunene. Det må vel ligge en mulighet for energisparing også der?

Hvis Norge skal kunne nå sine klimamål må kommunene spille en sentral rolle. De fleste norske kommuner har drevet med energiøkonomisering når det gjelder egen bygningsmasse. Derimot er det bare et fåtall av kommunene som til nå har tatt noe strategisk grep i forhold til energibruk og energiforsyning i hele sin kommune. Dette er noe som politikerne og toppadministrasjonen i kommunene må ta hånd om, som må løftes opp på et strategisk nivå. Det er ikke tilstrekkelig at driftsansvarlige lenger nede i systemet jobber med energisparing.

Har kommunene i dag god nok kompetanse på energisiden? De kommunale miljøvernlederne er blitt borte, og kommunale kraftselskaper er privatisert ...

Vi har nok erfart at kunnskapen kan være noe mangelfull, særlig i små kommuner. Men samtidig finnes det kommuner som har fått til en hel del, både når det gjelder egen bygningsmasse og energiinfrastruktur. Felles for dem er at de har satt i gang arbeidet med å lage en overordnet energi- og klimaplan som en del av kommunens planverk, politisk behandlet og politisk forankret. Flere av disse kommunene kommer nå til Enova med søknader om investeringsstøtte til fjernvarme- eller nærvarmeanlegg og ulike effektiviseringstiltak, men da som ledd i en helhetlig plan.

Støtter dere også selve planarbeidet?

Ja, kommunene kan få støtte til arbeidet med å lage en energi- og klimaplan. De med over 50.000 innbyggere kan få opptil 300.000 kroner i støtte, mens øvrige kommuner kan få inntil 100.000 kroner. Vi arrangerer også kurs for kommunene i klima- og energiplanlegging.

En annen dimensjon er bosettingsmønsteret vårt, som er forholdsvis spredt og dermed også energi- krevende. Når pingvinene i Antarktis skal holde varmen og spare energi, står det tett i tett sammen.

Er det slik også vi skal drive energisparing, ved å bygge tettere og mer konsentrert?

Enkelte investeringer, som for eksempel utbygging av fjernvarme, krever opplagt en forholdsvis konsentrert bygningsmasse for å være lønnsom. Det går ikke an å betjene grisgrendte områder med slike anlegg, da ville infrastrukturen bli altfor dyr. Men det norske bosettingsmønsteret, med spredt bebyggelse, har jo mange kvaliteter som vi ønsker å opprettholde. I spredtbygde strøk kan det være aktuelt å satse på passivhus og lavenergiboliger, altså hus der isolasjonen er så god at oppvarmingsbehovet reduseres til et minimum.

Er dette virkelig mulig i vårt harde vinterklima?

Ja, selv i vårt land går det an å bygge boliger med svært lavt oppvarmingsbehov. Jeg kan som eksempel nevne de 56 leilighetene i Husby Amfi i Stjørdal kommune der det årlige oppvarmingsbehovet i snitt er nede i 18–20 kWh pr. kvadratmeter, takket være god isolasjon, solrik orientering av vinduer, balansert ventilasjonsanlegg og varmegjenvinning på gråvann.

Jeg ser for meg en framtid der byene og de større tettstedene i økende grad forsynes med energi fra fjernvarmeanlegg. Når det gjelder mer grisgrendte deler av landet vårt, der vi av forskjellige grunner ønsker at det skal bo folk, vil strømsparende tiltak på mer individuell basis kunne gi gode løsninger. Derfor vil jeg svare på spørsmålet ditt om vi skal satse på tett eller spredt bosetting av hensyn til energi- og klimamålene, med å si som Ole Brumm: «Ja takk, begge deler».