«Ung må verden være», skrev Nordahl Grieg i 1938. PLAN gjør dik- terens ord til sine og vier dette nummeret til temaet «neste generasjon», dagens barn og unge.

For et par tiår siden var vi bekymret for at de lave fødselstallenei Norge ville føre til nedgang i folketallet og til en svært gammel befolkning.(Noen husker kanskje bil-stickerne som var å få kjøpt på dentiden, med teksten «Uten barna stopper Norge!»). Denne bekymringen erimidlertid gradvis blitt mindre, takket være en fruktbarhet som fra slut-ten av 1980-tallet har vist en svakt stigende tendens og som plassererNorge høyt oppe på den europeiske fødselsstatistikken, og en innvandringsom siden 1970-tallet har gitt et stort netto tilskudd til folketallet.

I dag er både forskere og politikere mer bekymret for den skjeve regionale fordelingen av barn og unge, og konsekvensene av denne. Mens høy fruktbarhet tidligere holdt barnetallet oppe på bygdene, til tross for stor utflytting til byene, er både barnebefolkningen og den unge voksen- befolkningen i dag sterk konsentrert til storbyene og deres nærmeste omland.

Vår nye kommunal- og regionalminister Magnhild Meltveit Kleppa gjør her i bladet rede for regjeringens satsing på barn og unge i distrikts- og regionalpolitikken. Et hovedmål for denne politikken er å gi folk reell valgmulighet til å bo der de selv ønsker. Her har regjeringen fått viktige innspill fra Bolystrådet, som har bestått av unge ressurspersoner og «ildsjeler», unge folkevalgte og representanter for ungdomsorganisasjonene. Statsråden gir konkrete eksempler på tiltak som er satt i verk og som kan være med på å utvikle det mangfold av kvaliteter som norske bygder trenger for å bli mer attraktive som bosteder for unge mennesker.

Forsker Kjetil Sørlie fra NIBR tror imidlertid at det vil kreves kraftigere endringer i flyttestrømmene enn noen sinne, hvis målet om å få flere unge til å bo i distriktene virkelig skal nås. Sørlie har sett nærmere på «barnesentraliseringen» gjennom den siste generasjonen, som han frykter vil øke ytterligere gjennom neste generasjon. Han er også bekymret for hvilke sosio-kulturelle konsekvenser det kan få at befolkningens røtter urbaniseres.

Men det er ikke bare bygde-Norge som preges av forgubbing. Planleggeryrket trenger også nytt og ungt blod. PLAN har snakket med Tina Skarheim og Grete Kathrine Jacobsen fra Forum for Kommunale Planleggere for å høre hva som kan gjøres for å få flere unge til å utdanne seg innen planrelevante fag eller å velge planlegging som yrkesvei. Beggeer opptatt av at vi må komme rundt den bøygen som selve begrepet planlegging representerer for mange unge, som noe gammelmodig, innsnevrende og begrensende. I stedet vi må klare å kommunisere hvilke muligheter for kreativitet og samfunnsforandring som planlegging tross alt kan skape.

Også PLAN kan trenge foryngelse. Når vi tidligere i år utlyste en skrivekonkurranse under overskriften «Planleggingens utfordringer

– morgendagens løsninger» i samarbeid med Stiftelsen Asplan Viak, var det nettopp for å få en bredere kontaktflate mot nye og unge miljøer. De tre vinnerbidragene, som for øvrig er svært ulike med hensyn til tema og litterær sjanger, presenteres i dette nummeret, og vi håper de vil inspirere andre unge til å la sine stemmer bli hørt gjennom bladet.

Jens Fredrik Nystad Redaktør