100 millionar til frå- flyttingskommunar

For å sikre at velferdstilbodet vert oppretthalde også i kommunar med fråflytting støttar Kommunal- og regionaldepartementet kommunar med nedgang i folketalet og som taper på oppdatering av befolkningstala med tilsaman 100 millionar kroner over to år.

Mange kommunar slit med frå- flytting og stadig aukande utfordringar i tenesteytinga grunna endring i befolkningsstrukturen. Inntektssystemet for kommunane vert kvart år oppdatert når dei nye befolkningstala frå 1. januar inneverande år er klare. Ei slik oppdatering midt i året kan føre til relativt store endringar i rammetilskotet til kommunane. Endringane er vanskelege å forutsjå for kommunane, og kan føre til problem i enkelte kommunar. Departementet gir i 2007 og 2008 tilsaman 100 millionar kroner i ekstraordinære skjønnstilskot til dei kommunane som har dei største utfordringane på dette området.

I 2007 får kommunar som har nedgang i folketalet, og som taper meir enn 135 kroner per innbygger på oppdateringa av befolkningstal kompensert det dei taper utover grensa på 135 kroner per innbyggar. I alt 79 kommunar vil få kompensasjon frå departementet i 2007. I tillegg har fylkesmannen i Hedmark gitt 1,9 millionar og fylkesmannen i Nordland 12 millionar kroner i skjønsmidlar til vanskelegstilte kommunar i deira fylke. Pengane for neste år vert også fordelt slik at dei kommunane som kjem dårlegast ut får kompensasjon.(KRD)

Kommunal- og regionaldeparte- mentet støtter nytt «Flytthit»- prosjekt

Regionrådet for Fjellregionen starter nytt treårig «Flytthit»- prosjekt. Prosjektet får nærmere tre millioner kroner over tre år. Målet er å få unge familier til å flytte til regionen.

«Flytthit» er et pilotprosjekt i et samarbeid mellom kommunene Røros, Tynset, Alvdal, Rendalen, Folldal, Os, Tolga og Holtålen Sør-Trøndelag og Hedmark. Målgruppa for prosjektet er alle som ser verdien av å flytte til en av disse kommunene.

– Jeg er imponert over det Fjellregionen har fått til så langt, og med et nytt prosjekt er jeg overbevist om at flere familier vil flytte til regionen. Det disse kommunene gjør er et godt eksempel på en moderne distriktspolitikk hvor man viser frem alle mulighetene og slik gir unge familier valgfrihet til å bosette seg på bygda, sier kommunal- og regionalminister Åslaug Haga.

Det nye prosjekt som starter i år har som mål å stimulere til innflytting i regionen. Spesielt viktig er det å få yngre aldersgrupper til å flytte inn i regionen. Denne gangen er det en regional markedsstrategi som skal være det viktigste en skal jobbe med.

Det skal etableres en «start her»-kampanje rettet mot unge gründere. Det skal være lett å starte egen bedrift. Kampanjen skal rettes mot sentrale gründermiljøer, høgskoler, universiteter og være nasjonal.

Fjellregionen vil jobbe spesielt for å få nederlendere til å komme til fjellregionen å slå seg ned. Tilbakeflyttere er også en viktig målgruppe. Kampanjen skal henvende seg til småbarnforeldre som har familiebakgrunn fra regionen eller som har vokst opp i en av kommunene som er med i prosjektet. Gjestearbeidere eller utenlandsk arbeidskraft finnes det mye av i Norge. Kampanjen vil jobbe for at disse kan bosetter seg i regionen, og at de flytter dit med sine familier.

Hesteinteresse kan også være en tilflyttingsgrunn. Kampanjen vil vurdere om dette kan være en avgjørende faktor for familier som er på leit etter steder der en kan dyrke sine hesteinteresser. Tilrettelegging for hestehold kan være utslagsgivende for enkelte som er på leit etter å flytte til et nytt sted.

Innflyttingsprosjektet LØFT i Fjellregionen startet i 2002, og fikk etter hvert navnet Flytthit. Fra 2004 – 2006 ble prosjektet «Første klasse» gjennomført. Den førte til at over 200 familier tok kontakt. 25 familier flyttet til regionen som en direkte følge av kampanjen. Begge prosjektene var godt tilrettelagt for innflytting og det ble ført en massiv markedsføring av fordelene med å bo og vokse opp i denne fjellregionen.

Suksesskriterier har vært oppbygging av en god infrastruktur omkring nettsted og vertskapsfunksjoner. Kommu- nen, arbeidsgivere og regionen har stått samlet og ytt sitt beste for å ta mot innflytterne.

Fjellregionen vil vise vei i Norge og i Norden når det gjelder positiv markedsføring. Det vil bli lagt vekt på å øke stolthet og felles identitet i befolkningen, og arbeide for bedriftsetableringer, og skaffe kvalifisert arbeidskraft. Prosjektet vil gi nasjonal oppmerksomhet og det være en god pådriver til regional utvikling.(KRD)

Tre nye ekspertsentre (NCE) er lansert

Næringsklyngen for havbruk i Nordland, mat- og gastronomimiljøet i Rogaland og Oslos kompetansemiljø for kreft (Oslo Cancer Cluster) har fått status som Norwegian Centre of Expertise(NCE).

Kommunal- og regionalminister Åslaug Haga og nærings- og handelsminister Dag Terje An- dersen har gitt tre internasjonalt orienterte næringsklynger status som norske ekspertsentre. Oslo besitter verdensledende forskningsmiljøer innen kreftforskning, som stadig utvikler ny teknologi, nye produkter og nye bedrifter. En videreutvikling av det tette samarbeidet mellom forskningsmiljøer og næringsliv kan gi verdiskaping på mange områder. Kreft er den alvorlige sykdommen som vokser sterkest, og behovet for forskning på området er stort. Samtidig er det nødvendig å bruke forskningsre- sultatene i nye produkter og ny teknologi med nye muligheter både for pasienter, behandlingsinstitusjoner og høyteknologisk næringsliv.

Kjernen i havbruksklyngen i Nordland består av aktører innenfor oppdrett av laks og torsk, samt leverandører av teknologi, fôr og kompetanse, nasjonalt og internasjonalt. Havbruksnæringen omsatte i 2006 for 4,5 milliarder kroner, med en eksportandel på om lag på 95 prosent. Klyngen står for en viktig satsing i nordområdene og vil være viktig for Norge som en fremtidig stor leverandør av sunne, smakfulle og ikke minst lønnsomme marine produkter til det globale markedet.

NCE Culinology består av bedrifter og forskningsmiljø innen landbruk og marin sektor i Sta-vanger- og Rogalandsregionen. Klyngen har som mål å styrke kunnskapen og nyskapingen innen gastronomi og kulinarisk differensiering og slik heve ver- diskapingen i norsk matproduksjon. Norge har unike muligheter for å produsere sunn og smakfull mat, og det er også et verdifullt bidrag til å videreutvikle Norge som reisemål.

De tre klyngene vil motta inntil fem millioner kroner årlig for å styrke utviklingsarbeidet.

SIVA, Forskningsrådet og Innovasjon Norge står bak NCE-programmet. Den statlige finan- sieringsrammen er i år på 52 millioner kroner, noe som utgjør inntil 50 prosent av programmets totalbudsjett. Det skal til sammen etableres minst ti slike sentre innen utgangen av 2010. Programmet tilbyr bedriftene faglig og finansiell støtte til utviklingsprosesser.

– Jeg er stolt over at vi har næringsmiljøer i Norge som er ledende internasjonalt på sine områder. Disse miljøene kan utvikles til motorer for næringsutvikling. Gjennom NCE- programmet kan vi styrke de klyngene som allerede er ledende internasjonalt og hjelpe fram flere miljøer, sier kommunal- og regionalminister Åslaug Haga.

Næringsmiljøene som blir pekt ut som ekspertsentre skal bestå av bedrifter som er internasjonalt orienterte og har stort potensial for videre vekst basert på innovasjon, økt samarbeid, internasjonalisering, forskning og utvikling. Disse miljøene kan utvikles til motorer for regional og nasjonal næringsutvikling.(KRD)

Husbanken lanserer en elektronisk database for gode boligprosjekter

Husbanken, kommunene, byg- gebransjen, arkitekter m.fl. har et stort behov for eksempler på gode boligprosjekter. I denne databasen finner du eksempler på en rekke boligprosjekter. Du kan også legge inn boligprosjekter selv.

Databasen ønsker å rette søkelyset mot prosjekter med spesielle kvaliteter i tråd med Hus- bankens re satsingsområder: – Byggeskikk og bokvalitet – Miljøvennlig boligbygging – Universell utforming. Disse er i databasen delt inn i underpunkter.

I tillegg finner du harde fakta som adresse, tiltakshaver, arkitekt, antall boliger, utnyttelse, byggeår, mm. Ved å krysskoble søkeord kan du for eksempel finne fram til prosjekter med de kvaliteter du er på jakt etter, spesielle steder i landet, bygget innenfor en bestemt tidsperiode.

Databasen er ny og antall prosjekter er nå begrenset, mens intensjonen er at dette skal bli, etter noen år, den databasen der du finner det som er av interessante boligprosjekter i Norge. Alt fra eneboliger til større bokk- og byboligprosjekter er med.

Hva er et godt boligprosjekt? Enhver utbygger eller arkitekt kan legge inn «sine» prosjekter i databasen. Beskrivelse av viktige kvaliteter følger den mal databasen er bygget opp over. Dette sendes så elektronisk til det aktuelle avdelingskontor i Husbanken. Her blir hvert prosjekt vurdert før det slipper inn i databasen. Husbanken vil god- kjenne alle prosjekter som har en alminnelig og akseptabel standard. Det er dermed ikke sagt at prosjektet har forbilledlige kvaliteter. Et «akseptabelt» prosjekt uten spesielle kvaliteter vil være å finne i databasen, men vil ikke bli markert dersom du søker på spesielle kvaliteter.

For gode prosjekter/forbilder vil Husbanken markere hvilke kvaliteter som skal være søkbare. Det vil si at noen prosjekter for eksempel bare vil dukke opp ved søk på god arkitektur eller

for eksempel miljøvennlig boligbygging, mens andre forhold ved prosjektet ikke er av spesiell interesse. Hvilke kvaliteter som er spesielt ved et prosjekt vil derfor variere. I presentasjonen av hvert enkelt prosjekt vil du finne et smilemerke for de kvaliteter som er fremhevet. Beskrivelsen er den som innsender selv har utformet, eventuelt med en kom- mentar fra Husbanken.

Rettigheter _Husbanken forutsetter at alle opplysningene som legges inn kan benyttes fritt, også illustrasjonene. Dersom noen ønsker høyoppløslige bilder for videre presentasjon må dette hentes hos den aktuelle tiltakshaver/arkitekt. (Husbanken)

Byenes rolle i regionalpolitikken

Å se byer og distrikter i sam- menheng er god regional- og distriktspolitikk. Dette konstaterer en nordisk arbeidsgruppe i rapporten «The role of urban areas in regional development - European and Nordic perspectives» (2006).

Høsten 2005 ble en nordisk arbeidsgruppe nedsatt etter initiativ fra den nordiske embets- mannsgruppen for regionalpolitikk. Mandatet var meget bredt, og gruppen valgte å ta utgangspunkt i en felles beskrivelse og sammenligning av bystrukturen og bysystemet i de fem nordiske landene. Gruppen ga deretter en kort beskrivelse av hovedstadsområdenes, stor- byenes og de små- og mellomstore byenes nåværende stilling innenfor regionalpolitikken til Sverige, Finland, Danmark, Island og Norge.

Arbeidsgruppen konkluderer med at regionalpolitikken fullt og helt må integrere både transnasjonale, interregionale og intraregionale perspektiver. Rollen og utviklingspotensialet til både store og mindre byregioner må forstås bedre. Gjennom mer systematisk og empirisk basert forskning kan en differensiert politikk utvikles tilpasset ulike byregioners størrelse og forutsetninger.

Hovedlinjene i politikken skulle også karakteriseres. Men hvordan skal «by- og regionalpolitikk» fortolkes? Dette ble en utfordring. De fem nordiske landene hadde ulik forståelse av formuleringen. Det var likevel stor enighet om at både innovasjonspolitikk og fysisk planlegging er helt sentralt.

En del av gruppens mandat var å se på den territorielt orienterte bypolitikk i et europeisk perspektiv. Rapporten omhandler derfor ulike avsnitt om byenes stilling innenfor EUs regionalpolitikk med vektlegging av ESPON I og II, Rotterdam-prosessen og EUs Territorial Agenda, som nylig ble presentert i Leipzig. Rapporten ender med en serie anbefalinger. Små og mellomstore byers rolle vektlegges i særlig grad. Rapportens budskap er klar: Hver by har sin historie og fortrinn. Regionalpolitikk rettet mot byer må differensieres i henhold til det aktuelle urbane området og byenes størrelse og funksjon.(KRD)

Støtte til Skeiv Ungdom i distriktene

Kommunal- og regionalminister Åslaug Haga støtter organisasjo- nen Skeiv Ungdom med 300.000 kroner i arbeidet med å bedre forholdene til unge homofile i distriktene. Dette skal brukes til informasjonsarbeid, ungdomskonferanse, festival og rusforebygging i homomiljø.

Kommunal- og regionaldeparte- mentet støttet i sommer organi- sasjonen Skeiv Ungdom med 100.000 kroner til finansiering av festivalen Jafnader - Nordic Queer Youth Festival 2007. Festivalen ble holdt på Sund folkehøgskole i Nord -Trøndelag 16. til 22. juli. Festivalen hadde fokus på hvordan det er å vokse opp på mindre steder og i bygder og samtidig kjenne seg annerledes. Hensikten med festivalen var å gi deltakerne en følelse av samhold og trygghet.

– Festivalen og ikke minst det informasjons- og holdningsarbeidet som Skeiv Ungdom driver er meget viktig, mener kommunal- og regionalminister Åslaug Haga. Det er ikke så mange aktører som setter tydelig fokus på hvordan det er å vokse opp på mindre steder og samtidig kjenne seg annerledes, sier Haga.

Et tilskudd på 200.000 kroner til Skeiv Ungdom gis til videre informasjonsarbeid og, telefon- tjeneste for ungdom, utvikling av nettsider og informasjonspakker for ungdom, arbeid knyttet til skolen, samt seminarer om holdninger til seksualitet blant samisk ungdom.

– Et sentralt mål for denne regjeringen er at alle steder i landet er åpne og inkluderende, slik at også ungdom som bryter normer skal kunne bosette seg hvor de vil. Frihet til valg av bosted er overordnet i regjeringens distrikts- og regionalpolitikk. Derfor går vi inn med ytterligere 200.000 kroner til Skeiv Ungdoms ulike informasjons- og formidlingsoppgaver, sier kommunal– og regionalminister Åslaug Haga. (KRD)

Det er din feil!

Husbanken og Statens bygningstekniske etat startar landsomfattande informasjonskampanje om universell utforming av bustader. Startskotet gjekk under opninga av Bygg Reis Deg nyleg, ved statsråd Åslaug Haga. Målet for kampanjen er å skape kunnskap om, identifikasjon med og etterspurnad etter universell utforming i bustader, bygningar og uteområde.

For å vekkje folk og nå fram i media har ein valt å dramatisere poenget om at det ikkje finnes dårlige menneske, berre dårlege løysingar. Kampanjen spelar ikkje på funksjonshemma som offer for høge tersklar og smale dører, men tar utgangspunkt i hindringar folk flest opplever i kvardagen.

www.dinfeil.no

Det sentrale elementet i kampanjen er nettsida www.dinfeil. no. Her kan du teste korleis bustaden din skårar på sentrale område innan universell utforming og få praktisk informasjon om universell utforming ved kjøp, bygging eller utbetring av bustaden. Rom for rom kan du få konkret informasjon om kva kvalitetar som gjer ein bustad funksjonell og brukbar for alle. I tillegg kan du sjå reklamefilmane frå kampanjen og vinne premiar ved å laste ned videoar eller bilde av dårlege løysingar som irriterer deg i kvardagen.

Annonsar og reklamefilm

I kampanjen er det lagt opp til en mediemiks som består av annonsar i magasin og aviser, bannerannonsar på web og reklamefilm på kino. I tillegg planlegg vi ein del nyskapande aktivitetar i statleg samanheng, ved bruk av postkampanjar, bruk av ulike sosiale media som myspace. com, youtube.com og facebook. com.

Infopakke til kommunane

Husbanken Region vest har laga ein internettpresentasjon i tekst og bilde om universell utforming. Den blir sendt ut til alle kommunane i landet i løpet av dei næraste vekene. (Husbanken)

Norsk vinner i AESOPs artikkelkonkurranse

Professor Tore Sager ved NTNU har blitt tildelt Association of European Schools of planning (AESOP) sin pris for beste publiserte artikkel i plantidskrift i 2006. Artikkelen heiter The Logic of Critical Communicative planning: Transaction Cost Alteration, og er trykt i Planning Theory 2006; 5 side 223-254. Sager tar i denne artikkel utgangspunkt i at kommunikative planleggarar ofte blir kritisert for å mangle strategiar for å hanskast med skeive maktrelasjonar og gjer det klart at kritisk kommunikativ planleggingsteori har strategiar for å handtere slike problem.

Alle planleggingstidsskrift i verda blir invitert til å sende inn sine beste publiserte artiklar til ein komité i AESOP som så tildeler prisen til den dei finn aller best. Dette er difor ein pris som heng svært høgt og som viser at Tore Sager er i verdenseliten innanfor planleggingsfaget.(Roar Amdam)

Kompetansesenter for distriktsutvikling til Steinkjer, Sogndal og Alstadhaug

Regjeringen har besluttet at det skal etableres et kompetanse- senter for distriktsutvikling i Steinkjer, Sogndal og Alstahaug. Bakgrunnen for opprettelsen er et ønske om å styrke kompetanseoppbygging og erfaringsoverføring innenfor distrikts- og regionalpolitikken.

– Kompetansesenteret er en nyskaping og skal være både kunnskapsbase og støttespiller for helhetlig lokalsamfunnsutvikling i distriktsområdene, sier kommunal- og regionalminister Åslaug Haga.

– Stedene er vurdert ut fra retningslinjene for lokalisering av statlige arbeidsplasser. Regjeringen har etter en helhetlig vurdering kommet fram til at en delt løsning vil være best, sier statsråden. Det er en fordel å kunne dra nytte av flere eksisterende fagmiljøer for å møte forskjellige utfordringer i ulike deler av landet. En delt løsning gir større nærhet til ulike typer utfordringer i distriktene. Denne løsningen vil også utnytte mulighetene i nettverksbaserte løsninger og da- gens informasjons- og kommu- nikasjonsteknologi.

Det vil bli opprettet om lag 20 arbeidsplasser ved senteret og arbeidsdelingen mellom de tre avdelingene vil bli avklart som en del av etableringsprosessen.

Steinkjer, Sogndal og Alstadhaug er valgt ut fra en helhetlig faglig vurdering i forhold til krite- riene i retningslinjene. Det er blant annet lagt vekt på robusthet i forhold til rekruttering til kompetansesenteret, eksisterende høgskole-, FoU- og utviklingsmiljøer, gode kommunikasjonsforhold samt lokal betydning av nye kompetansearbeidsplasser.

I alt 46 steder meldte interesse for å huse kompetansesenteret. (KRD)