Regiondebatt i Sverige

Dagens 21 län i Sverige bør erstattes med seks til ni regioner. Det foreslår Ansvarskommitèen som nylig har avgitt sin innstilling.

I Sverige er det nå lagt frem SOU (tilsvarende norsk NOU) med forslag om en regionreform med 6–9 store regioner og en samordning av alle regionale statlige etater innenfor de samme grensene. De nye regionkommunene skal erstatte dagens 21 landsting. De skal overta ansvaret både for helse- og sykehustil-bud, og lede og samordne det regionale utviklingsarbeidet.

For å forberede reformen skal det velges tre prosessledere som skal støtte arbeidet med inndelingsreformen i søndre, mellomste og nordre Sverige. Hvis det går som utvalget foreslår kan første trinn i den nye organisasjonen innføres ved valget i 2010 og den nye geografiske inndelingen senest ved valget i 2014. (KRD)

Tettstadutvikling: Suldal blir pilotkommune

Suldal kommune er blitt ein av pilotkommunane i regjeringa sitt nye program for tettstadutvikling. Kommunen er no i gang med å planlegge korleis dei kan bevare og vidareutvikle kommunesenteret og tettstaden Sand, der Husbanken har løyvd 1 million kroner til arbeidet.

Tidlegare var byar og større tettstader mest prioritert innan stadsutvikling, medan ein no også satsar på mindre senter. I følgje statsråd Åslaug Haga er det for mange stygge stader omkring på bygdene. Suldal kommune har alt gjort mykje for å vidareutvikle kommunesenteret, mellom anna gjennom handlingsplanen Ny Giv, der dei særleg legg vekt på heilskapleg planlegging med utgangspunkt i kunst, kultur og næ-ring. Kommunen har også tilsett ein eigen konsulent, som har den spenstige tittelen «kunstlos og tettstadsforedlar».

SJØKONTAKT: Gjennom bygging av gangsti langs sjøen og nenn- sam plassering av nye sen- trumsbygg mellom verneverdige gamle hus kan Sand tettstad bli ein endå meir attraktiv tettstad.

– Kommunesenteret har eit stort potensiale med omsyn til å vidareutvikle den kompakte og attraktive tettstaden ved sjøkanten, seier seniorarkitekt Oddvar Rørtveit i Husbanken. Ei av pilotkommunen sine utfordringar er å ta gode grep i den fysiske utforminga og unngå den utbyggingsfeilen mange andre tettstader har gjort, nemleg å vende seg vekk frå sjøen, understrekar han. I tillegg til sjølve utforminga og plasseringa av nye bygg er det her som andre stader ei stor utfordring å finne gode og varige parkeringsløysingar, som gjer sentrum til ein trivelegare tettstad for både fastbuande og tilreisande. Funksjonelle tettstader skal også vere universelt utforma både ute og inne, slik at dei er lett tilgjengelege for alle. (Husbanken)

Strandsone- politikken virker

Nye tall fra Statistisk sentralbyrå viser at antall dispensasjoner for nye bygg i strandsonen gikk ned fra 2005 til 2006. – Dette viser at vår skjerpede strandsonepolitikk virker, sier miljøvernminister Helen Bjørnøy.

De foreløpige Kostra-tallene fra Statistisk sentralbyrå som ble lagt fram nylig, viser at antall dispensasjoner for nye bygg i strandsonen langs sjø gikk ned fra ca. 1000 i 2005 til ca. 700 i 2006. Reduksjonen skyldes at antallet søknader har gått ned, men også at andelen innvilgede søknader har gått noe ned – fra 72 prosent i 2005 til 69 prosent i 2006.

– Regjeringen har som mål å stanse nedbyggingen av strandsonen, og tallene tyder på at utviklingen går i riktig retning. Likevel er dispensasjonstallet fortsatt for høyt i flere områder. Derfor er det viktig at dispensasjonspraksisen i kommunene følges nøye framover, slik at uheldig nedbygging av strandsonen unngås, sier miljøvernminister Helen Bjørnøy.

Plan- og bygningsloven gir et generelt forbud mot all utbygging i 100-metersbeltet langs sjøen (utenom i tettbygde strøk). Unntaket er dersom det er godkjent utbygging i kommuneplan eller reguleringsplan. Antall byggetillatelser i tråd med slike planer har også gått betydelig ned, fra 1740 i 2005 til 1230 i 2006.

Miljøvernministeren har tidligere varslet at de også ønsker en mer restriktiv holdning til nybygging i 100-metersbeltet langs innsjøer og vassdrag. De foreløpige Kostra-tallene viser at det også her har vært en nedgang i tallet på nybygg. Mange kommuner har allerede innført et byggeforbud langs innsjøer og vassdrag i sin kommuneplan. (MD)

Forvaltnings- reformen – prosess for inndelings- spørsmålet

I stortingsmeldingen «Regionale fortrinn – regional framtid» presenterer regjeringen oppgavene til de nye regionene. Fylkeskommunene får nå ansvar for å legge opp til gode prosesser regionalt i arbeidet med inndeling av regionene.

– Vi legger opp til en bred prosess rundt inndelingsspørsmålet, sier kommunal- og regionalminister Åslaug Haga.

Fylkeskommunene inviteres til å fatte vedtak om forslag til inndeling i to omganger – et foreløpig vedtak innen 30. juni neste år og et endelig vedtak innen 1. desember.

Dette innebærer at fylkes-kommunene må komme raskt i gang med disse prosessene slik at alle involverte får tid til å ta stilling til grenseinndelingen.

– Vi vil spesielt legge vekt på at kommunene involveres og får tid til å ta stilling til inndeling og eventuelt egen tilhørighet, sier Åslaug Haga.

I stortingsmeldingen presenteres tre modeller for oppgaver og geografisk inndeling av det regionale nivået. Regjeringen har ikke tatt stilling til alternativene, men tilrår at to av disse modellene vurderes i den videre prosessen, en modell med mange regioner og en modell med få regioner. Den geografiske inndelingen vil til en viss grad legge føringer for omfanget av regionenes nye oppgaver.

Regjeringen skal – etter å ha fått innspill fra alle involverte – legge fram forslag for Stortinget om den framtidige regionale inndelingen våren 2008. Reformen skal gjennomføres fra 1. januar 2010. (KRD)

Lofoten vil søke verdensarvstatus

De 6 kommunene i Lofoten har nå bestemt seg for videreføre arbeidet med å ferdigstille en søknad til Unesco om verdensarvstatus. En slik status er det høyeste internasjonale kvalitetsstempel et område kan få. Det er kun områder som kan dokumentere kultur- eller naturfaglige kvaliteter i særklasse kombinert med god forvaltning som kan komme på denne listen.

– Jeg synes det er veldig positivt at Lofotkommune er blitt enige om å satse på å få området innskrevet på Unescos verdensarvliste. Lofoten er et spektaku-lært landskap med enestående natur- og kulturverdier, og det vil være et viktig bidrag fra Norge dersom dette unike området kommer på denne prestisjetunge listen. Det er helt avgjørende at prosessen har en lokal oppslutning, sier miljøvernminister Helen Bjørnøy.

Internasjonalt er Lofoten, i likhet med de vestnorske fjordene, kjent som viktig norsk og nordisk landskap. En nominasjon av Lofoten til verdensarvlisten vil basere seg på både områdets natur- og kulturverdier. Med dette vil Norge støtte opp under Unescos globale strategi om å bedre fordelingen mellom kultur-og naturarv på listen. I dag er verdensarvlisten overrepresentert i forhold til kulturarvområder i Europa.

I 2004 fikk Direktoratet for naturforvaltning og Riksantikvaren i oppdrag fra Miljøverndepartementet å utrede grunnlaget for en verdensarvsøknad. Eksperter fra ICOMOS (International Council on Monuments and Sites) og IUCN (The World Conservation Union) har gjennomført en rådgivende befaring, og deres vurdering er at området er interessant å utrede videre for å avklare om det vil kunne oppfylle de strenge kriteriene i Unescos verdensarvkonvensjon. Avgrensing av området og nødvendig restriksjonsnivå vil være viktige tema i det videre utredningsarbeidet.

De kommunene som har bestemt seg for å søke er Røst, Værøy, Moskenes, Flakstad, Vestvågøy og Vågan. Kommunene har nå gitt sin tilslutning til å videreføre arbeidet med å ferdigstille en søknad til Unesco.

Det er Unescos verdensarvkomité som behandler søknadene og Norge vil ta sikte på å fremme en søknad tidlig i 2010. Behandlingen i Unesco tar 1 _ år og består blant annet evaluering av området ved ekspertbesøk. Søknaden vil derfor først kunne bli behandlet av verdensarvkomiteen sommeren 2011. (MD)

Høyre vil ha nye oppgaver til kommunene

Høyre vil overføre ansvaret for de fleste av fylkeskommunenes oppgaver til kommunene. Likevel skal kommuner ikke slås sammen med tvang.

Det er konklusjonen etter at Høyres stortingsgruppe har behandlet regionmeldingen. Blant oppgavene Høyre vil overføre til kommunene er videregående opplæring, de fleste fylkesveiene, deler av kollektivtransporten og flere av oppgavene som i dag ligger hos fylkesmannen.

– Lokalt selvstyre og lokaldemokrati må bli mer enn bare

tomme ord. Det er kommunene som utgjør fundamentet i det lokale folkestyret. De representerer nærhet, tilhørighet og mulighet for innflytelse for befolkningen, sier kommunalpolitisk talsmann Bent Høie.

Han legger ikke skjul på at Høyre fortsatt ønsker færre og større kommuner. Likevel avviser han at partiets forslag til oppgavefordeling forutsetter større kommuner. Han mener tvert imot at kommunene selv må finne samarbeidsløsninger som gjør at de kan løse de nye oppgavene. (Kommunal Rapport)

Kvalitets- kommunene er valgt ut

29 kommuner ble nylig valgt ut til første pulje i det treårige kvalitetskommuneprogrammet som er et samarbeid mellom staten, arbeidstakerorganisasjonene og KS. Kommunene skal arbeide med utviklingen av kvalitet i mø-tet med innbyggeren i pleie- og omsorgsektoren og oppvekstsektoren. De 29 kommer i tillegg til de 12 kommunene som i januar i år startet arbeidet med å redusere sykefraværet.

– Programmet skal bidra til økt kvalitet i omsorg- og oppvekstsektorene og redusere sykefra-været i kommunene. Omstillingen skal være en del av den daglige driften, og ikke skippertak. Det skal være et nært samarbeid mellom ledelse, organisasjoner og medarbeidere. Det er de som har «skoen» på, som skal finne gode løsninger, sier kommunal- og regionalminister Åslaug Haga. Programmet bygger på samarbeidsavtalen mellom Regjeringen, KS, og arbeidstakersammenslutningene UNIO, YS-K, Akademikerne og LO-K fra oktober i fjor.

Invitasjon om å delta i kvalitetskommunearbeidet ble sendt landets kommuner før jul i fjor, med søknadsfrist 15. februar i år. Over 60 kommuner søkte innen fristen. Det vil bli nye opptak senere i år, og neste år. Det er et mål at halvparten av landets kommuner skal delta i kvalitetskommunearbeidet. Deltakerkommunene vil arbeide sammen i nettverk og få faglig bistand.

– Kommunene fikk 18 milliarder kroner mer i 2006 og 2007. Og de rapporterer tilbake at det stort sett er gode økonomiske resultater. Vi er opptatt av at disse pengene skal komme innbyggerne til gode i form av bedre kvalitet og flere kommunale tjenester. Vi forventer resultater – folk skal merke forskjell, sier Haga.

De 29 første kommunene er: Alta, Brønnøy, Farsund, Fjell, Grue, Halden, Hammerfest, Her-øy i Møre og Romsdal, Horten, Innherred samkommune, Lørenskog, Molde, Moss, bydelene Alna og Bjerke i Oslo, Rana, Rendalen, Rissa, Sogndal, Songdalen, Sola, Steinkjer, Sveio, Sø-rum, Tingvoll, Øksnes, Øyer, Åsnes, Ås.

De 12 kommunene som i januar i år startet prosjektarbeidet med å få redusert sykefraværet er Mandal, Nøtterøy, Notodden, Nesodden, Ullensaker, Ringerike, Lillehammer, Nord-Aurdal, Vaksdal, Kristiansund, Tana, og Fredrikstad. (KRD)

Invitasjon til konkurranse om Verdens Habitat priser 2007

The Building and Social Housing Fondation i England inviterer til deltakelse i den årlige konkurransen om Verdens Habitat priser. De to prisene ble etablert i 1985 som en del av bidraget til FNs bolignødsår.

Prisene deles ut hvert år i forbindelse med FNs markering av verdens Habitatdag, – den første mandagen i oktober måned. Prisene går til prosjekter som kan bidra til praktiske løsninger på boligproblemer, én til prosjekter i «nord» og én til prosjekter i «sør». I tillegg til internasjonal anerkjennelse av arbeidet deles det også ut 10.000,- pund i premie. For å spre kunnskap om prosjektet gis det også støtte til internasjonalt studiebesøk.

Fristen for påmelding er satt til 1. juni 2007. (KRD)

Røros vil ha boplikt

Røros vil innføre boplikt for å hindre at stadig flere hus og leiligheter i sentrum tas i bruk som rene fritidsboliger.

– Vi har lenge hatt en ordning med boplikt for hus og leliligheter som allerede har vært brukt som hel-årsbolig i sentrum, men unntak av boliger som har gått i arv. Men fram til i dag har det ikke vært mulig å forhindre at nyoppførte boliger blir tatt i bruk som fritidsboliger, sier ordfører Jon Helge Andersen (Ap) til Adresseavisen.

Bulystrådet vil lage ny nettstad og styrke norsk arkitektur

Ein nettstad der du kan finne di bygd kan bli eitt av fleire tiltak for å betre biletet av Bygde-Noreg dersom Bulystrådet får det som det vil.

Ikkje alle passar til å bu i bygd. Det gjeld å nå dei som eignar seg. Det er eitt utgangspunkt når Bulystrådet no lanserer ideen om ein ny nettstad for å marknads-føre Bygde-Noreg betre. Forslaget vart lansert for kommunal-og regionalminister Åslaug Haga og Regjeringsutvalet for distrikts- og regionalpolitikk 1. mars.

Er du eit bygdemenneske? Kva er verst? Kalde golv eller naboens tramping i golvet? Kvar vil du bu? I villa 45 minutt frå næraste by eller 2 rom sentralt? Kva vil du velje? Ski på veggen eller ski på trikken? Dette er blant spørsmåla imagebyggings-gruppa har lansert i forslaget til den nye nettportalen. Blant dei andre framlegga for nettstaden er søk etter bygda som passar for deg og Bygdas store hakkespettbok, med oppskrifter for livet i Bygde-Noreg. Bulystrådet strekar under at det er ein føresetnad med kvalitet i alle ledd.

Betre marknadsføring

Det er image-gruppa i Bulystrå-det som har utarbeidd ideen om ein ny nettstad. Denne gruppa gjer også framlegg om ein merkevareskule for norske kommunar. Dei er generelt altfor dårlege til å marknadsføre seg, meiner image-gruppa, som viser til ein del slagord for kommunane, som dei meiner er lite spennande.

Ungdom må vere med, og arkitektur er viktig – Bulystrådet har også ei eiga gruppe for stadutvikling. Blant hovudbodskapane til gruppa er at ungdom må få større medverknad i planprosessar. Plan- og bygningslova føreset at ungdom skal involverast i slike prosessar, men lova vert ikkje følgt godt nok, påpeikte gruppa overfor Regjeringsutvalget for distrikts- og regional- politikk. Ein hovudbodskap var også krav om god arkitektur i norske stadutviklingsprosjekt. Arkitektur er verken mote, luksus eller kosmetikk, meiner stadutviklingsgruppa i Bulystrå-det, som etterlyser endå sterkare arkitektfagleg kompetanse og meir konkurranse om arkitektoppdrag.

Raske tog, Ung tiltakslyst og nye fiskekvotar

Også næringsgruppa i Bulystrå-det presenterte sine tilrådingar til statsråden og Regjeringsutvalet for distrikts- og regionalpolitikk 1. mars. Gruppa meiner det er vanskeleg for unge å starte med fiske og landbruk og etterlyser tiltak på dette feltet. Gruppa meiner eit høghastigheitsnett vil vere gunstig og knytte by og land betre saman. Å gjere prosjektet Ung Tiltakslyst i Nord-Trøndelag til eit nasjonalt tiltak er også prioritert av nærings-gruppa. Gruppa ville gjerne ha møte både med nærings- og handelsdepartementet og samferdsledepartementet. (KRD)