Geirangerfjorden og Nærøyfjorden – kåret til verdens best forvaltede verdensarvområde

Nylig offentliggjorde et av verdens ledende tidsskrift natur, geografi og reiseliv, National Geographic Traveler Magazine sin kåring av verdens mest besøkte verdensarvsteder etter hvor godt de tar vare på særtrekkene som kvalifiserte dem for Unesco-status. Verdensarvområdet Vestnorsk fjordlandskap som består av Geirangerfjorden og Nærøyfjorden havnet på første-plass på denne listen. Av National Geographic sin rankingliste fremgår det at Norge er et eksempel for resten av verden

i bevaringen av verdensarvstedene.

– Status som verdensarv er det høyeste internasjonale kvalitetsstempel et landskap kan få, og bare områder som kan dokumentere kultur- eller naturfaglige kvaliteter i særklasse, kombinert med god forvaltning, kommer inn på listen. Norge på-tok seg et stort ansvar for å forvalte områdene og sikre disse for ettertiden ved innskriving. Jeg er derfor veldig glad og stolt over at Vestnorsk fjordlandskap er rangert som det best forvaltede verdensarvstedet i verden, sier miljøvernminister Helen Bjørnøy.

Verdensarvstatusen er en stor anerkjennelse til alle som gjennom generasjoner har sett verdien av å bevare et av verdens mest inntrykksterke landskap for etterslekten.

National Geographic Traveler Magazine i samarbeid med National Geographics Center for Sustainable Destinations står bak rangeringen og det er første gang dette gjennomføres.

Også Bryggen i Bergen gjør det meget bra i rangeringen. – Forvaltningen av verdensarvom-rådet Bryggen i Bergen er et resultat av manges utrettelige innsats og vilje til å satse. Både eierne, kommunen og de frivillige lag skal takkes for at forvaltningen i dag er god og målrettet, sier Helen Bjørnøy.

Det er 830 områder på verdens- arvlisten i dag. 150 av de mest besøkte verdensarvstedene er valgt ut for vurdering og besøkt av 491 eksperter over en 5 års periode. Bærekraftig forvaltning er et av kriteriene for vurderingen.

Verdensarvlisten omfatter verdens mest betydningsfulle kultur- og naturarv. Vestnorsk fjordlandskap ble innskrevet på Unescos verdensarvliste i 2005 som Norges første naturområde på listen. Det er de fremstående geologiske verdiene og det enestående vakre landskapet som har ført til innskriving. Bryggen i Bergen ble innskrevet i 1979. (MD)

Reglene om universell utforming plasseres i plan- og bygningsloven

I 2005 ble det fremmet to NOUer med uavhengige forslag til krav om universell utforming av bygninger, anlegg og utearealer. Det ene ble fremmet av Bygningslovutvalget som en del av forslaget til ny bygnings- og gjennomføringsdel til plan- og bygningsloven. Det andre ble fremmet av Syse-utvalget med forslag til regler om universell utforming som en del av en tilgjengelighets-og diskrimineringslov, jf. NOU 2005: 8. Regjeringen har besluttet at reglene om universell uforming av bygninger mv skal plasseres i plan- og bygningsloven. Bakgrunnen for beslutningen er at man gjennom å integrere kravene til universell utforming i byggereglene og byggeprosessen vil unngå at reglene blir sett på som særregler.

Når reglene blir integrert som en del av forutsetningene for tillatelse, blir også kravene underlagt bygningsmyndighetenes søknadsbehandling og tilsyn.

Reglene om ansvar og kontroll vil gjelde tilsvarende. Ansvarlig prosjekterende må utforme tegningsmateriale slik at kravene er oppfylt. Den ansvarlig utførende har ansvar for at det gjennomføres fysisk i tiltaket. De kontrollerende har ansvar for at dette er på plass i utforming og utførelse. Dersom kravene ikke er oppfylt, vil bygningsmyndigheten kunne iverksette sanksjoner etter loven.

Når det gjelder innholdet i kravene har departementet igangsatt en utredning for å få oversikt over hvilke elementer som bør reguleres og hvordan kravene bør utformes. Kostnadene ved lovendringene er også under utredning. (KRD)

Pilotkommuner viser vei for universell utforming

Miljøverndepartementet vil i 2007 satse enda sterkere på tiltak som kan stimulere kommuner til å jobbe med universell utforming. Kommunene skal oppmuntres til å bygge opp kompetanse, innarbeide universell utforming i sin planlegging og ikke minst gjennomføre praktiske tiltak for økt tilgjenglighet.

– Vi må ha med oss kommunene i arbeidet med universell utforming, sier politisk rådgiver Morten Wasstøl i Miljøverndepartementet.

17 kommuner fra Båtsfjord i nord til Kristiansand i sør var tidligere i høst samlet i Kristiansand for å inspirere hverandre. Kristiansand har lenge hatt universell utforming på dagsorden og har erfaringer med praktiske løsninger i drift. Rådet for funksjonshemmede er en sentral medspiller for kommunen i dette arbeidet.

– Disse kommunene er pilotkommuner for arbeid med universell utforming lokalt. Deres erfaringer skal komme alle kommuner til gode, sier Wasstøl. Miljøverndepartementet har ansvar for å koordinere regjeringens arbeid for økt tilgjengelighet for personer med nedsatt funksjonsevne.

– Tilgjengelighet til transport, bygg, uteområder og IKT er grunnleggende for å gi mennesker med nedsatt funksjonsevne muligheter til å delta aktivt i samfunnslivet. Universell utforming, det vil si løsninger som kan brukes av alle, er strategien for å realisere samfunnsmessige mål på dette feltet, sier Wasstøl.

Disse kommunene er pilot- kommuner: Båtsfjord/Berlevåg, Tromsø, Sortland, Verdal, Trondheim, Stord, Time/Klepp, Risør, Porsgrunn, Vestre Toten/Gjøvik, Kongsvinger, Eidskog, Ullensaker. Kristiansand har status som ressurskommune. (MD)

Spiller hverandre gode på tvers av svenskegrensa

Til tross for at de er delt av både riks- og EU-grensen, har fjellsamfunnene Meråker og Åre gjennom dobbeltsidig partnerskapsbygging klart å gi sine innbyggere bedre tjenester. Blant annet får svenske elever sitt skoletilbud i Norge.

De grensesprengende samarbeidsløsningene er kommet i stand gjennom prosjektet «Grensekommune – samarbeid over grensen», et av mange i porteføljen til Interreg IIIA Nordens Grønne Belte-samarbeidet mellom Trøndelag og Jämtland. Kommunesamarbeidet på tvers av nasjonsgrensene anses som et pilotforsøk, og ble startet i 2002 med det mål for øye å skape en plattform for et langvarig grenseoverskridende partnerskap. De styrkede forbindelsene over Kjølen har resultert i en rekke konkrete samarbeids-løsninger som oppleves positivt for innbyggerne.

Elever til Norge

Blant annet får elever fra Storlien nå mulighet til å gå på skole i Meråker. Storlien, det svenske tettstedet som ligger nærmest grensen, har ingen skole. Elevene derfra reiser derfor 30 kilometer for å gå på skole i Ånn, en skole som er truet av nedleggelse. Dersom nedleggingen skulle bli en realitet, ville Storlien-elevene fått en skolereise på hele 55 kilometer.

I stedet får de gå på Meråker skole i Nord-Trøndelag, bare 18 kilometers reise – men et helt land – unna. For mange barnefamilier i Storlien er dette praktisk, fordi også foreldrene har arbeid i Meråker.

– Vi startet med å snakke med barna og foreldrene ved skolen, og fortsatte med politikere og lærere på begge siden av grensen. Denne løsningen vokste gradvis fram gjennom disse fellesdiskusjonene, sier Anne Frengen, norsk prosjektleder for «Grensekommune – samarbeid over grensen». Det grensesprengende kommunesamarbeidet blir også framhevet som et av flere gode eksempler av EUs analyse- og kompetansedelingsprogram Interact.

Kunstig skille

Åres representanter i prosjektet uttrykker også stor tilfredshet med at man har klart å etablere et sterkere samarbeid på tvers av landegrensen. Der mener man at tilbudet det offentlige kan tilby sine innbyggere har blitt både bredere og bedre gjennom samarbeidet med nordtrønderne.

Meråker, Storlien og Åre er alle store vintersportssteder og besøkende reiser gjerne fra sted til sted. Derfor er det heller ikke unaturlig at redningstjenestene på begge sider av grensen har blitt gjenstand for økt samarbeid. En fellesøvelse med personell fra begge sider avdekket imidlertid utfordringer med tanke på ulikt utstyrsnivå. Blant annet kunne man ikke kommunisere med hverandre, fordi man brukte ulikt sambandsutstyr.

Dette problemet er blitt løst gjennom et nytt samarbeidsprosjekt på tvers av riksgrensen – også dette i regi av Interreg IIIA Nordens Grønne Belte.

Lærer av hverandre

Det omfattende samarbeidet har ført til at man i dag også deler kompetanse og erfaringer på tvers av grensen i langt større grad. De positive erfaringene fra pilotsamarbeidet har ført til at Meråker og Åre nå har undertegnet en vennskapsavtale som understøtter videre partnerskap. Flere fellesprosjekter lever da også videre helt på egen hånd.

– Vi initierte dette samarbeidsprosjektet for å skape større utviklingsmuligheter for Meråker. Vi trenger å se over grensen, og endre oppfatningen av at vi er klemt mellom svenskegrensa og Stjørdal. Vi har fått et bedre utgangspunkt for å overleve som et småsamfunn, sier Anne Frengen. (Interreg)

Bolig- og byplanprisen 2006 til Porsgrunn kommune

Norsk forening for bolig- og byplanlegging har tildelt Porsgrunn kommune årets Bolig- og byplanpris for sentrumsplanlegging gjennom arbeidet Kreativ byutvikling Porsgrunn – handlingsperioden 2006-2009 og Strategisk sentrumsutvikling. Prisvinner hedres for både prosess og gjennomført arbeid.

Om årets vinner sier juryen blant annet: – Vi har en vinner som har laget en god overordnet strategisk plan. Ikke bare er den overordnet og prinsipiell. Den er også analytisk god, og den er også svært konkret, full av direkte instruksjoner. Dessuten er den kort. Og på toppen av det hele er den ført i et enkelt og godt språk.

Porsgrunns evne til å vektlegge bærekraftig utvikling og stedskvalitet har fanget juryens oppmerksomhet. I begrunnelsen for tildelingen heter det:

– Vinneren har hatt et gjennomført fokus på bærekraftig utvikling, noe som har gitt gode resultater allerede med finstemt fortetting, bedre fremkommelighet for myke trafikanter og økt boligbygging. Planens dypt motiverte respekt for stedskvalitet ses såvel i bruken av arkitektkonkurranser på viktige tomter, i analysearbeid, og i kommunens planlegging helt ned på gatesteinsnivå. Vi snakker om en by som kanskje ikke er kjent for skjønnhet og estetiske interessante opplevelser, men som har en historisk bygningsmasse med store kvaliteter og en beliggenhet som gjør det mulig å utvikle sitt potensial.

Juryen mener planen er også original i norsk sammenheng «fordi den representerer en oppegående forståelse av hva kultur betyr for byutvikling». Planarbeidet bruker aktivt kulturtiltak og kunstneriske aktiviteter i planleggingen og gjennomføringen av byutviklingstiltak. – Her er ikke kultur glasur på toppen av et teknokratisk planprodukt, men en organisk del av selve arbeidet. Evnen til å bruke byens kunstneriske og kulturelle mangfold og kompetanse er overbevisende, sier juryen, som håper det prisvinnende arbeidet vil være «en inspirator for hele det norske fagmiljøet».

Prisjuryen bestod av Erling Dokk Holm (leder), l.ark. MNLA Alf Haukeland, Susan Brockett, siv.ark. MNAL Jo Ulltveit-Moe og siv.ark. MNAL Marianne Bruvoll. Prisen ble utdelt under Norsk Planmøte i Oslo 21–22. september. (Arkitektnytt)

Vakre vegers pris til Bulandet – Værlandet

Fylkesveg 365 i Askvoll kommune i Sogn og Fjordane er ein av dei vakraste vegane i Noreg. Strekninga Bulandet – Værlandet er 6,7 kilometer lang og seks bruer bind saman dei to grendene Bulandet og Værlandet i dette øyriket langt ute i havet. Dette er den vestlegaste busetnaden i Noreg.

– I eit nake og sårbart landskap har ein med fagleg forankring, estetisk sans og respekt for omgjevnadane bygd ein veg som er eit vakkert møte mellom det menneskeskapte og den storslåtte naturen, heiter det i juryen si grunngjeving.

– Det som pregar denne vegen er det enkle og reine, både i utforming av bruene og materialbruk og forming av vegens sideterreng. Å køyre denne vegen er ei oppleving. Samspelet mellom vegen si lineføring og naturen vitnar om evne til å forstå både landskaps- og vegplanlegging, seier juryleiar Anne Ogner om prisvinnaren.

Eit føredøme

Vegdirektørens pris for vakre veger er ein prestisjetung heiderspris for anlegg med gode estetiske kvalitetar tilpassa omgjevnadane. Det er ein føresetnad at kvalifiserte prisobjekt er heilskapeleg utforma i høve til omgjevnadene, og fungerar godt for sine føremål med tanke på miljø, trafikktryggleik, framkomst og teknologi.

– Denne bygdevegen har skapt eit heilt nytt kvardagsland- skap for dei som bur i området. Dette prosjektet er eit føredøme på korleis ein bygdeveg kan planleggjast og byggjast, seier juryleiar Ogner.

Heidrande omtale

Forståinga av staden er også hovudgrunnen til at juryen gir heidrande omtale til riksveg 161 Kirkeveien i Oslo, på strekninga frå Middelthuns gate til Frogner plass. – Utforminga av gata formidlar overgangen mellom Frognerparken og byen på ein vakker måte. Parken er trekt ut i gata, eller kanskje er det gata som er blitt ein del av parken. Dette er ei gate med mykje trafikk og mange funksjonar. Her har ein teke utfordringane, og lagt til rette for både biltrafikk, trikk, buss, syklistar og gåande – og samtidig klart å gje gata ei enkel og god utforming, heiter det i juryen si grunngjeving. (Statens vegvesen)

Positivt klimatiltak i Asker kommune

– Avtalen mellom Asker kommune, miljøstiftelsen GRIP og bilholdsselskapet LeasePlan om klimanøytralt bilhold er et positivt bidrag til å redusere klimagassutslippene fra transportsektoren. Avtalen viser at det ikke behøver å koste så mye å innføre en slik ordning. Andre kommuner bør lære av Asker kommune, sier miljøvernminister Helen Bjørnøy.

Asker er den første kommuneni landet som gjør sin bilpark helt klimanøytral ved å kjøpe klimakvoter som kompenserer for klimagassutslippene fra kommunens bilpark. Bilparken til kommunen slipper ut 855 tonn CO2 i året. Ved å kjøpe et tilsvarende antall kvoter fra den norske klimakvotebørsen Nordpool, finansierer Asker kommune utslippsreduksjoner andre steder. Det er beregnet at kvotekjøpet vil koste kommunen fem øre per kjørte kilometer.

Ved å pålegge frivillig kvoteplikt på utslippene fra bilparken, vil kommunen få sterkere insentiv til å redusere sine utslipp av klimagasser. Tiltak for å redusere utslippene blir konkretisert gjennom avtalen med LeasePlan om anskaffelse av minst mulig miljøbelastende bilmodeller.

– Regjeringens avgiftsletter på bioetanol og hydrogenbiler oppmuntrer til valg av miljøvennlig drivstoff, og gir dermed ekstra drahjelp til Asker og andre kommuner som vil satse på klimanøytralt bilhold, sier Bjørnøy. (MD)

En nyskapning i Forsknings-Norge:

Forskningssenteret CIENS ble formelt åpnet 9. november i Forskningsparken ved Blindern i Oslo. CIENS er et strategisk forskningssamarbeid mellom selvstendige forskningsinstitutter og Universitetet i Oslo. Senteret er basert på felles faglige strategier og forskningsprogram (CIENS Fagprogram - SACRE), samarbeid om forsknings- og formidlingsoppgaver og samlokalisering av rundt 500 personer i et nytt miljøvennlig bygg i Forskningsparken.

CIENS representerer en ny arena som spenner fra grunnforskning via anvendt forskning til innovasjon og nyskaping innen Forskningsparken ved Universitetet i Oslo. CIENS skal være et ledende nasjonalt og internasjonalt tyngdepunkt for tverr- og flerfaglig forskning om miljø og samfunn.

Kortnavnet CIENS er satt sammen av bokstaver fra det engelske navnet for senteret; Oslo Centre for Interdisciplinary Environmental and Social Research. Det uttales som det engelske ordet Science og gir assosiasjon til vitenskap.

Medlemmene i CIENS- samarbeidet

Ved innflyttingen består CIENS-samarbeidet av åtte medlemmer og ett assosiert medlem. Til sammen rundt 500 medarbeidere fordelt på naturvitenskap, teknologi, samfunnsvitenskap og økonomi arbeider i senteret. CIENS representerer en betydelig kunnskapsressurs, og målet er at senteret skal bidra til å styrke samfunnets evne til å løse de betydelige og komplekse utfordringene i skjæringsfeltet mellom miljø og samfunn.

CICERO Senter for klimaforskning

47 ansatte som alle er lokalisert i CIENS

met.no (Meteorologisk institutt)

470 ansatte, hvorav Forsknings-og utviklingsdivisjonen med 50 ansatte er lokalisert i CIENS

Norsk institutt for by- og regionforskning (NIBR)

82 ansatte som alle er lokalisert i CIENS

Norsk institutt for luftforskning (NILU)

140 ansatte, har fem arbeidsplasser lokalisert i CIENS

Norsk institutt for naturforskning (NINA)

158 ansatte, hvorav 24 ved NINA Oslo er lokalisert i CIENS

Norsk institutt for vannforskning (NIVA)

192 ansatte, hvorav 160 ved Hovedkontoret er lokalisert i CIENS

Transportøkonomisk institutt (TØI)

89 ansatte som alle er lokalisert i CIENS

Universitetet i Oslo (UiO)

30 årsverk i Institutt for geofag, Avdeling for meteorologi og oseanografi er lokalisert i CIENS i tillegg til et stort antall studenter på Bachelor og Master nivå

Assosiert medlem:

Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE)

400 ansatte, disponerer fire arbeidsplasser i CIENS