Ved kongelig resolusjon er fylkesplanen for Oppland blitt godkjent. Det er bra. Vi fikk til og med ros for både det ene og andre. Det er enda bedre.

For en som i årtider har vært opptatt av hva slags posisjon og innretning vårt plandepartement Miljø-verndepartementet har, ikke minst sett i forhold til andre departement, er temainnholdet i brevet interessant.

Brevet er på tre sider. Mesteparten av den første sida er om forholdet mellom oss og staten der Oppland har bedt om ei mer gjensidig forpliktende samhandling. At Miljøverndepartementet og regjeringa ikke er klar for ei slik nyorientering synes vi er synd, men vi kan samtidig forstå at vi alle må avvente forvaltningsreformen.

Deretter følger ei snau side om fylkesplanprosessen vår med hovedstikkordene «Arena og nettverksbygging», «Folkehelsearbeidet», «Tilgjengelighet for alle» og «Ungdommens medvirkning». Så følger ei side om politiske utviklingsmål og veivalg. Her er innholdsoverskriftene «Politikk for Innlandet», «Areal- og ressursbruk» og «Stedsutvikling».

Vi ser altså at alle kommentarene er gode og typiske for Miljøverndepartementets temaportefølje, og da ment som fagdepartement og ikke som det overordnede plandepartementet. Dette betyr samtidig at vi ikke har fått noe tilbakemeldinga på våre tunge kjerneoppgaver som opplæring, samferdsel, kultur og regional utvikling, inkludert tilrettelegging for næringsliv.

Ikke det at det i og for seg gjør noe, for oss i Oppland. Det er mer at det viser hvordan fylkesplangodkjenning fortsatt foregår sentralt med hensyn til hva og hvem som gir slike planer oppmerksomhet. I tillegg understøtter det ei oppfatning om at Miljøverndepartementet fortsatt ikke får lov til og/eller vil spille rollen som Samfunnsplanleggingsdepartementet. Det viser nok også, indirekte, hvor lite andre departementer tar våre fylkesplaner på alvor.

Så kan vi håpe at forvaltningsreform og ny planlov vil endre på dette.