Etter ett år med spesialhåndverkere i nitidig arbeid, kunne Arendal kommune vise fram et praktbygg sommeren 2006. Kirkebasaren ved Trefoldighetskirken, i hjertet av byen, ble gjenfødt.

Arkitekt Hans Olaf Aanensen og byggeleder Steinar Hesthag er godt fornøyd med resultatet og at gatelivet er på veg tilbake i Friergangen. Foreløpig har 7-Eleven flyttet inn og lagt beslag på en stor del av basarene som gjør gaten lys og levende hele døgnet. Snart vil andre virksomheter følge.

Finansiell kabal

– Det er klart det er et kostbart bygg, men så er det også et kulturhistorisk viktig prosjekt for byen som ikke lar seg måle i penger, sier Aanensen. Opprinnelig kirkebasar kostet 33 000 kroner å bygge. Den splitter nye står anno 2006 og lyser med sine kostnader på nesten 33 millioner kroner. En pristigning på 1000 prosent i løpet av vel 100 år. Det måtte legges en kabal for finansiering, forteller Hesthag. Prosjektet lånte fem millioner kroner fra et annet prosjekt i forprosjektfasen, men de er nå betalt tilbake, forsikrer byggelederen.

Husbankens medvirkning

Den nye statlige ordningen for finansiering av kirke-bygg kom vel med også for Kirkebasaren i Arendal. – Rentekompensasjon fra Husbanken har hatt en helt sentral betydning for at vi har klart å redde et unikt byggverk. Vi har klart å finansiere en gjenoppføring etter alle kunstens regler og i tråd med føringer fra Riksantikvaren. Murerteknisk spesialkompetanse er hentet inn fra Sverige. Slik har vi igjen fått opp Kirkebasaren som en perle i bybildet, sier rådmann i Arendal, Harald Danielsen.

Terrassen var utgangspunktet

Bakgrunnen for at den opprinnelige kirkebasaren ble bygd var møte i representantskapet 24. september 1883. Her ble det bestemt at den nye kirken skulle bygges på Tyholmen hvor den gamle kirketomten lå. Tomtevalget forutsatte en terrasse på østsiden på grunn av terrenget. Terrassen skulle erstatte den tradisjonelle kirkebakken hvor kirkefolket møtes etter gudstjenesten. I byggeprogrammet sto å lese at «Rummet mellom kirkens undermur og bemeldte terrassemur burde utmures med hvælvede rum skikkede for en eller anden benyttelse».

Neste skritt var å lyse ut en arkitektkonkurranse. Vinner ble Christian Fürst (1860–1910). Fürst var utdannet i Tyskland og arbeidet som assistent ved Otzsens arkitektkontor i Berlin på det tidspunkt han vant konkurransen. Han var bare 24 år gammel. Kirken ble oppført med upusset tegl i nygotisk stil og sto ferdig 29. juni 1888.

Basararkitekten Schmüsser

I 1885 hadde byggekomiteen ansatt arkitekt Egon Schmüsser som konduktør (byggeleder). Han var en tidligere medarbeider og studiekamerat av Fürst. I tillegg hadde han en treårig læretid i murerfaget. Ifølge Aanensen er det ingen tvil om at Schmüsser var utførende arkitekt for kirkebasarene. Dette kan vi se gjennom arkivtegningene og lese av prosessen bak arbeidet med detaljene.

Skal man bruke 1880 årenes begreper, har Steinar Hesthag (t.h) vært konduktør for gjenreisningen av kirkebasaren. Arkitekt Hans Olaf Aanensen til venstre. (Foto: Olaug Thortveit)

Børsblandingen

Kirkebasarene i Arendal er unike i Norge fordi det er den eneste basaren som er oppført samtidig med en kirke og som et arkitektonisk element i helhetsbildet. Den andre kirkebasaren, som ligger ved Oslo Domkirke, er oppført ca. 150 år etter kirken, og hovedhensikten var å forbedre de hygieniske forholdene i handelen med kjøtt, fisk og grønnsaker. Meningene i Arendal var delte om denne sammenblandingen, men med denne kirkebasaren løste man problemet med det bratte terrenget og kirken fikk en verdig plass foran hovedinngangen. Prosjektet ble derfor til felles fordel for både kjøpmann og kirke. Bankkrakket i 1886 var en katastrofte for byen og førte til at det ble opprettet et eget aksjeselskap til å ta seg av oppføringen av selve basarbygningen da man fryktet for at disse arbeidene ellers ville blitt innstilt.

Et tvilsomt valg

All teglstein til kirken og kirkebasaren i Arendal var kjøpt i forkant av byggeprosessen. Omkring 400 000 fasadestein kom fra Pommerscher Industrie Verein i Stettin i det som den gang hørte inn under den tyske delstaten Preussen (i dag Szczecin i Polen). I tillegg kom én million bakmurstein fra det lokale Skarpnes Teglverk. Steinene fra Stettin ved Østersjøkysten ble valgt på grunn av prisen, som igjen skyldtes kortere avstand og at alt kunne fraktes sjøvegen direkte til Arendal. Arkitekten anbefalte imidlertid en annen leverandør fra Syd-Tyskland fordi kvaliteten fra Stettin var omdiskutert.

Forfallet

Det skulle da heller ikke gå så mange årene før man måtte i gang med utbedringer. Kvaliteten var ikke god nok. I en periode på ti år fra 1914 pågikk det

Etter at den gamle kirkebasaren ble revet, ble det jobbet kontinuerlig fra september 2005 til mai 2006. En formann og seks murere var i arbeid. (Foto: Ivar Hvattum)

Kirkebasaren har igjen blitt Trefoldighetskirkens smykke. (Foto: Olaug Thortveit)

Selv om pipene ikke er ifunksjon lenger, er de nøyaktige kopier. Granittsteinen under er original. (Foto: Olaug Thortveit)

for eksempel store utskiftninger av fasadestein, og dette fortsatte i perioder gjennom hele 1900-tallet. Også kirkebasarene har hatt et liknende skadeforløp. Her har man i tillegg hatt utfordringen med det flate taket hvor fukt og frost har tært på konstruksjon og fasader i over hundre år. Rundt år 2000 tok forfallet en dramatisk endring da deler av fasaden tok til å helle utover og sprekke opp. Her var ikke mye igjen å redde, men noe måtte gjøres. – Heldigvis tok bystyret den modige beslutningen å gjenoppføre kirkebasaren, forteller Aanensen.

Restaureringen

Gjenoppbyggingen skulle foregå etter antikvariske prinsipper. Et lite parti av det best bevarte skulle stå igjen som dokumentasjon på den originale bygningen. Resten av fasaden skulle gjenoppføres som nøyaktig kopi. Alle mursteinsformater og former skulle kopieres eksakt. Original granittstein i sokkel, trapper, gesims og pillastre skulle demonteres og gjennoppsettes.

Innvendig sto man friere, men hvert basarrom skulle utføres som selvstendig leieobjekt, selvforsynt med balansert ventilasjon, tilkoplingsmulighet for vann og avløp og egen fordelingstavle og elektrisk installasjon. Oppvarmingen skulle være varmekabler i golv. Midt i rekken av basarer måtte man imidlertid ta hensyn til den gamle inngangen med trapp opp til rommet under selve kirken. Den er nå gjenskapt og utstyrt med trappeheis for rullestolbrukere.

Høsten 2004 foretok arkitektfirmaet Drange og Aanensen en antikvarisk registrering av fasader og teglformater. Det var et møysommelig arbeid og endte blant annet opp med en oversikt som viste at det var benyttet 26 ulike formater. Fasadene var ellers oppført i såkalt tynnfugemuring som satte store krav til mursteinens målriktighet og til selve utførelsen av murerarbeidet.

Ny fasadestein

På bakgrunn av tidligere skader var det nødvendig å innhente dokumentasjon på kvalitet og frostbestandighet. Tidkrevende prøveproduksjoner måtte til. Fasadesteinen er levert av firmaet Wienerberger, som igjen er en sammenslutning av 150 europeiske

Alle detaljer er med også inne i basarhallene. Rørene som loser spillvannet ned fra terrassen er laget i kobber. (Foto: Olaug Thortveit)

Hans Olaf Aanensen har vært dypt engasjert i prosjektet både som arkitekt og forfatter. Til våren kommer boka om prosjektet. (Foto: Olaug Thortveit)

Kirketerrassen med utsikt mot Arendal kultur- og rådhus. (Foto: Olaug Thortveit)

teglverk. -Ingen murstein til kirkebasaren er lagervare og alle måtte spesialproduseres, men Wienberger omfatter flere teglverk som kan levere gamle former og håndlagde spesialstein, forteller Aanensen.

Kirkebasaren står på gamle flåter. Hjørnene står på peler. Et parti i midten står på stein. For å ta bevegelsene som kan komme i et slikt bygg ble det murt med kalkmørtel i sin tid. Samme mørtel er nå benyttet i det nyrestaurerte bygget.

Trafo til besvær

I den sydlige delen av kirkebasaren ble det i 1910 satt inn en trafostasjon. Det var i praksis umulig å rive og bygge opp en ny bygning rundt denne. Trafostasjonen ble derfor flyttet på utsiden av kirkebasaren og ligger nå bak kirken. Dette arbeidet krevde mye planlegging og tok relativt lang tid. Når det var gjort ble arbeidet med selve kirkebasaren satt i gang.

Et unikt håndverk

Firmaet Reme AS har hatt hovedansvaret, mens Firmaet Oslo Murerservice AS ble engasjert til den utfordrende oppgaven å kopiere alle detaljer i god gammel murerteknikk. Det viste seg å være et lykkelig valg, ifølge arkitekt Aanensen. Tre norske og tre svenske spesialarbeidere fra et svenskeid firma la en teglsteinskabal de fleste av oss bare kan drømme om. På spørsmål om hva den erfarne arkitekten hadde mest glede av i arbeidet med basarene viser han nettopp til dette. Å få se et gammelt håndverk under utførelse er i seg selv en opplevelse av de sjeldne. Arbeidsredskaper og håndverk er i praksis en uendret tradisjon helt tilbake til middelalderen. Det er heller ikke mange slike murere igjen som har erfaring med denne type teglmuring. Arbeidene startet i august 2005 og i juni i år sto praktbygget ferdig.

Åpnet sommeren 2006

I juli 2006 ble den gjenoppbygde kirkebasaren i Arendal tatt i bruk. Hovedansvarlig for prosjekteringen har vært firmaet Stærk & Co AS, med Jan Lindland som prosjektansvarlig og Toralf Taraldsen som medarbeider. Firmaet A7 ARKITEKTER AS har vært ansvarlig for arkitektarbeidet, med Hans Olaf Aanensen som prosjektansvarlig og Per Christian Aanensen som medarbeider. Arendal kommune har all grunn til å være fornøyd med det vakre byggverket.