Denne artikkelen handler om boligønsker blant et representativt utvalg av 50-, 60-, og 70-åringer i Norge. Selv om mange eldre kan tenke seg å bytte bolig dersom endrede boligbehov skulle gjøre det nødvendig, er det få som kan tenke seg å bytte bosted. Sesongflytting vil bli utbredt og er en bosettingsstrategi som ikke gjør det nødvendig å bryte med opprinnelig bosted. Også flytting til Syden kan bli noe mer omfattende blant framtidas eldre.

Pensjonisttilværelsen handler ikke bare om skrøpelighet og hjelpeavhengighet. Heller ikke all boligplanlegging i alderdommen gjør det. I den grad vi planlegger pensjonisttilværelsen, kan planleggingen også handle om å skape muligheter for å realisere eller videreføre verdsatte ferie- og fritidsaktiviteter. Da er særlig den sesongbaserte flyttingen viktig, og fritidsboligen eller hytta som en del av denne. Artikkelen viser hvilke planer aldersgruppene over 50 år har når det gjelder framtidige bolig-, flytte-og fritidsspørsmål.

Enebolig den mest populære boformen

Vi har studert hva slags boligtype de ulike aldersgruppene ønsker seg. Eneboligen er den mest popu-lære boformen. Vel 40 prosent av de tre aldersgruppene ønsker seg enebolig, men det er færre som oppgir at de ønsker enebolig enn de som i dag bor i en enebolig. Rekkehus og hus i kjede/terrassehus er en litt mer attraktiv boligtype enn leilighet. Én av fire ønsker denne boligtypen. Vel 20 prosent ønsker leilighet i blokk eller terrassehus.

Det er ikke store forskjeller mellom de ulike aldersgruppene. De fleste ønsker seg enten en enebolig eller et hus i rekke/kjede. Dette er tilfelle for alle aldersgruppene. Det er en litt høyere andel blant de yngste som ønsker enebolig. Vi finner ikke noen tendens til at de yngste i større grad enn de eldste ønsker seg en leilighet i eldre år. 46 prosent av 50-åringene ønsker enebolig, 23 prosent en leilighet. De tilsvarende tallene for 70-åringene er henholdsvis 42 og 25 prosent. Dette resultatet er noe overraskende, tatt i betraktning den relativt store oppmerksomhet det har vært i mediene på at yngre eldre i dag ønsker å bytte ut eneboligen med en leilighet.

Inntekt er en avgjørende faktor som påvirker ønsket om en leilighet. Flere blant dem med høy inntekt ønsker seg en leilighet sammenlignet med lavinntektsgruppen. 30 prosent av høyinntektsgrup-pen ønsker en leilighet, mens det tilsvarende tallet for lavinntektsgruppen er 14 prosent. Forklaringen må vi regne med har å gjøre med at attraktive og moderne leiligheter som er bygd og markedsført med tanke på disse aldersgruppene, er dyre leiligheter. Leiligheter i lavere prisklasser er mindre attraktive for disse aldersgruppene. Dels må forklaringen også knyttes til at en større andel av høyinntekts-gruppen bor i sentrale strøk. Her er tilbudet av leiligheter større, og muligheten til å få en leilighet med tilfredsstillende kvalitet er derfor bedre.

Flytting fra bolig en mulighet mange vurderer

Våre resultater viser at mange av dem som har deltatt i denne undersøkelsen, er oppmerksom på hvilke boligbehov som alderdommen vil føre med

seg, og mange ønsker å legge til rette for å sikre en best mulig bolig i alderdommen. Mange kan tenke seg å skaffe seg en tilrettelagt bolig ved hjelp av egne midler dersom behovet for dette skulle oppstå. Bofasthet er derfor ikke normen dersom boligbehovene i eldre år skulle endre seg slik at et boligbytte er nødvendig. Våre resultater viser at vel halvparten er positiv til bruk av boligkapitalen til kjøp av en tilpasset bolig. Men våre resultater viser også at mange vil mene de allerede har en boligsituasjon som er godt tilpasset en framtidig situasjon som hjelpetrengende og skrøpelig. Som forventet er konkrete flytteplaner mest utbredt blant de yngste. 15 prosent av 50-åringene har konkrete flytteplaner de nærmeste ti årene, tilsvarende tall for 60- og 70-åringene er henholdsvis 13 og 7 prosent.

Det å forbli bofast har sterk oppslutning blant de eldste, samtidig er det også en viss andel blant denne aldersgruppen som er åpne for at flytting kan bli aktuelt. 51 prosent av de eldste sier at de ikke kommer til å flytte fra nåværende bolig, mens 39 prosent sier at de regner med «å flytte innen ti år eller ikke utelukker å flytte». Høyest andel som ønsker flytting, finner vi blant den høyeste inntektsgruppen, de med høyest utdanning og de yngste. Som forventet finner vi den høyeste andel som ønsker å forbli bofast blant de eldste, de med lavest inntekt og blant enker/enkemenn.

Endring i helsetilstand er det som i størst grad ser ut til å få framtidas eldre til å vurdere og bytte bolig. Men vi ser også at mange 50-åringer knytter flytting til det å bli pensjonist. Over en firedel av 50-åringene mener det å bli pensjonist gjør det aktuelt å flytte. Det å miste sin livsledsager er også noe som vil få svært mange til å gjøre en slik vurdering. Det kanskje mest påfallende resultatet når det gjelder spørsmålet om hvilke livssituasjoner som kan resultere i flytting, er den høye andelen som har svart at de er usikre. Det viser at mange erkjenner at det ikke er godt å si hva som blir følgene av endring i livssituasjonen. I flere tilfelle skiller de eldste seg ut med høy andel som oppgir at de er usikker på om endring i livssituasjonen vil føre til flytting. En årsak til dette er sannsynligvis at deres svar er mer realistiske enn hva som er tilfelle for yngre grupper. Særlig vil dette gjelde spørsmål som har å gjøre med livsfasen som eldre. Situasjonen er nærmere i tid for de eldste og dermed mer realistisk, og både de negative og positive konsekvensene av en eventuell flytting blir nøyere vurdert. Derfor blir også usikkerheten større.

Bostedet har og vil fortsette å ha en sentral betydning for eldre

Våre resultater bekrefter det som mye annen forskning viser, at bostedet har en sentral og grunnleggende betydning for eldre grupper. Selv om mange kan tenke seg å bytte bolig, er ikke det ensbetydende med ønske om å bytte bosted. Våre resultater tyder på at flest ønsker å bo i det boområdet hvor de bor i dag. Dersom flytting skulle være aktuelt, ønsker de fleste å flytte internt i egen kommune. Færre ønsker å flytte over lengre distanser. 50 prosent av 70-åringene kan tenke seg å flytte lokalt, mens bare fem prosent kan tenke seg å flytte over lengre distanser. Bare fire prosent av den eldste gruppen i vårt utvalg kan tenke seg flytting til Syden. Det er ikke bare for eldre grupper at flytting til et sted nær nåværende hjemplass er det som er mest ønskelig. For alle gruppene er flytting nær nåværende bosted det mest aktuelle alternativet.

Også resultatene vi får når vi spør om hva slags sentralitetsstrøk de ønsker å bo i, viser at de fleste ønsker å bo i det bostedsstrøket der de bor i dag. Vår undersøkelse gir ingen støtte til at framtidas eldre ønsker en mer urban livsførsel som storbyen kan tilby. Noen færre ønsker å bo ved en storby enn de som bor der i dag, noen flere enn i dag ønsker å bo i en mindre by og noen færre ønsker å bo på landet. 50-åringene som bor på landet, er mest misfornøyd med bostedet. Lysten til å flytte fra landet og bo mer sentralt stiger med utdanningsgrad. Flere av disse ønsker å flytte til en mindre by. Mest fornøyd er de som bor i en mindre by i dag. Dette er tilfelle for alle aldersgruppene. Få av disse ønskerå endre bosted.

Omfattende sesongbasert flytting

Vår undersøkelse tyder derfor på at mange ønsker å opprettholde tilknytning til sitt nåværende bosted i eldre år, selv om det å forbli i samme bolig ikke nødvendigvis er så viktig. Men det at mange ønsker å vedlikeholde kontakten til bostedet, betyr ikke at ingen form for flytting er aktuelt. Flere av våre resultater viser at fritidsboligen vil spille en sentral rolle blant framtidas pensjonister. Vi kan derfor anta at den sesongbaserte flyttingen vil bli omfattende, og her vil fritidsboligen spille en viktig rolle. Fritidsboligen i Norge er, og ser ut til å bli, atskillig viktigere enn syden-boligen.

En betydelig andel av alle aldersgruppene som har deltatt i undersøkelsen vår, har i dag en fritidsbolig. Andelen er høyest blant de yngste. 53 prosent av 50-åringene har fritidsbolig. Men andelen blant 70-åringene er også høy: hele 46 prosent av disse har fritidsbolig. En medvirkende årsak til at det er en høyere andel blant de yngste som har fritidsbolig, kan være at noen av 70-åringene har hatt fritidsbolig tidligere, men har kvittet seg med denne. Men hovedforklaringen må vi likevel regne med er at stadig flere har fått mulighet til å skaffe seg en fritidsbolig.

Mange av dagens 50-åringer ønsker å kjøpe en fritidsbolig, både blant dem som i dag har fritids-

Foto: Samfoto

bolig, og blant dem som ikke har dette. Dette gjelder for én av ti både av dem som i dag har fritidsbolig, og dem som ikke har det. Resultatene viser at fritidsboligen vil bli brukt langt opp i åra. Få av 70-åringene planlegger å minske bruken av denne. Våre resultater viser også at en betydelig andel av de yngre gruppene planlegger å øke bruken av fritidsboligen fram mot alderdommen. Gitt stadig bedre standard på fritidsboligen, er det derfor rimelig å regne med at den kommer til å spille en sentral rolle for mange i pensjonisttilværelsen. Resultatene gir derfor samlet sett grunn til å tro at hytta i Norge fortsatt vil spille en sentral rolle i pensjonisttilværelsen.

Flytte til Syden?

Samtidig som våre resultater viser at få er innstilt på å flytte til et annet bostedsstrøk, viser også resultatene en tendens til at syden-flyttingen kan bli mer omfattende blant framtidas eldre, og da kanskje særlig den sesongbaserte syden-flyttingen. Fem prosent av utvalget har en fritidsbolig i Syden. Andelen er høyest for de yngste og de eldste.

Det at 70-åringene i større grad enn 60-åringene har fritidsbolig, kan ha å gjøre med at alle 70-åringene er pensjonister, noe som ikke er tilfelle for riktig alle av 60-åringene. Etter pensjonistalder vil det ta en tid før en bestemmer seg for hva en ønsker å gjøre. Mange har kanskje først gjort seg kjent med Syden som feriemål etter pensjonsalderen.

Det kan se ut som dette vil bli annerledes for 50-åringene, siden andelen med fritidsbolig er litt høyere her. Seks prosent av 50-åringene har allerede nå syden-bolig, og vi har sett at hver femte person i denne aldersgruppen ønsker seg denne type flytting. Selv om vi må regne med at tallet vil være lavere blant alle 50-åringer på grunn av underrepresentasjon av lavinntektsgruppen i vår undersøkelse, viser dette at mange tenker på denne muligheten. I hvilken grad aldersgruppen kommer til å realisere disse planene, er ikke godt å si.

Mange av dagens 60- og 70-åringer mener syden-boligen har sine klare begrensning ved skrø-pelighet. 50-åringene er noe mer positiv til bruk av en utenlandsbolig også ved skrøpelighet i alderdommen. Våre resultater gir grunnlag for å spekulere på om dette kan skyldes en noe urealistisk holdning blant de yngste til hvilke hjelpebehov som en tilværelse som skrøpelig kan føre med seg. Endringer i service- og helsetilbud til nordmenn i utlandet og endringer i det norske helsevesenet kan være faktorer som vil påvirke holdningen til å oppholde seg i andre land også ved høy alder og når helseplager oppstår. På den annen side vet vi at når hjelpebehovene øker, vil mange ønske å bo nær familien og opprinnelig hjemsted. Selv om helsetilbudet er godt på feriestedet, kan mange likevel ønske seg tilbake til hjemstedet.

Artikkelen bygger på Fafopublikasjonen «Her vil jeg bo! Boligønsker blant 50-, 60- og 70-åringer i fire lokalområder» (http://www.fafo.no/pub/rapp/512/ index.htm).

Et forhold som kan føre til at flere av framtidas eldre velger å bli permanent i andre land som pensjonist, også som skrøpelig, er det at stadig større grupper opplever en sterkere tilknytning til et aktuelt bosted i Syden. Å opparbeide seg tilknytning vil kreve en tilstedeværelse i Syden som strekker seg over lengre tid. Den gruppen som allerede som 50-åring har en syden-bolig vil kanskje utvikle denne type tilknytning. Flere av disse har allerede startet på en integrasjon og etablering i varmere strøk. Resultatene våre kan derfor oppfattes som en indikasjon på at vi vil komme til å få en økende gruppe blant eldre i varmere land i framtida.

Avslutning

Samlet viser vår undersøkelse at en betydelig andel av de som har deltatt i vår undersøkelse kan tenke seg å bytte bolig, men få kan tenke seg å bytte bosted. Men den sesongbaserte flyttingen vil bli omfattende, og her vil fritidsboligen i Norge spille en viktig rolle. Majoriteten av de eldre vil være bofast i Norge. Tallene kan likevel tyde på at syden-flyttingen blir mer omfattende blant framtidas eldre. Flere av 50-åringene har allerede etablert tilknytning til et sted i varmere land som de ønsker å bygge videre på som pensjonist, og flere av 50-åringene ønsker å investere i fritidsbolig.